Vær. Tjenester: Servicepakke-komponenten «Vær» viser gjeldende værsituasjon og prognosen for de neste timene og dagene i form av infografikk i PCM. Prognosen inkluderer temperatur, antall soltimer, sannsynlighet for regn, vindhastighet og værvarsler.
Vær. 7.1 Beskrivelse: Tjenesten viser den nåværende værsituasjonen og værprognosene for de følgende timene og dagene for inneværende posisjon, aktiverte destinasjoner, og lagrede destinasjoner. Værmeldingene består av for eksempel temperatur, timer med sol, sannsynlighet for regn, vindhastighet og luftkvalitet. Funksjonen fungerer med Voice Pilot.
Vær. Været er med på å endre snødekket og kan overbelaste snødekket (Tremper, 2008). Balansen av snødekket påvirkes i stor grad av tre ulike faktorer, disse er nedbør, temperatur og vind (Landrø, 2007). Ifølge Lied og Xxxxxxxxxx (2003) er nedbør den faktoren som har størst påvirkningskraft for skredfaren. “Weather is the mother of all avalanches and when Momma ain’t happy, ain’t nobody happy” (Xxxxxxx, 2008; 97). Kystnære strøk, som eksempelvis Vest-Canada og Vest- Norge, resulterer ofte i et klima med relativt lave temperaturer og store snømengder (XxXxxxx & Xxxxxxxx, 2006). Ved store snøfall belastes snødekket og det blir ustabilt (Xxxxxxxxxx & Lied, 2003). Etter noen dager vil snøen stabilisere seg og skredfaren vil gå ned. Både intensitet, mengde og vekten på snøen er relevant for å vite noe om skredfaren, i tillegg vil temperatur være en sentral faktor for stabiliteten i snødekket (Landrø, 2007). Ved stigende temperaturer øker belastningen på snødekket og man vil ofte se selvutløste skred (Brattlien, 2012). Om våren kan høy temperatur bli ivaretatt over lengre tid, enten av solstråling eller varm luft. Denne prosessen danner smeltevann som synker ned mot underlaget, og våtsnøskred kan forekomme (Xxxxxxxxxx & Lied, 2003). Høy temperatur er altså med på å lage en nedbrytende omvandling av snøkrystallene (Brattlien, 2012). Ved kald temperatur etter snøfall, vil prosessen med stabiliseringen av snødekket ta lengre tid. Kulde og fuktighet vil også være med på oppbygging av snøkrystallene. Som nevnt over, er kantkorn, begerkrystaller og overflaterim hovedårsaken til skredulykker. Disse blir dannet ved at fuktighet fryser fast på snøkrystallene (Brattlien, 2012). Dette er med på å forme de svake lagene. Ifølge Xxxxxxx (2008) begynner vind å transportere ubundet snø med en fart på 5 m/s. Vinden transporterer snø fra losider til lesider (Landrø, 2007). Vindhastighet har betydning for hvor stor andel snø som blir fraktet. Transporteringen av store mengder snø danner skavler. Det vil også legge seg store mengder snø bak konvekse og/eller nede i konkave terrengformasjoner (Tremper, 2008). Vindstyrke, temperatur, snøtype og bratthet er faktorer som bestemmer hvordan transporteringen foregår (Landrø, 2007). Xxxxxxx Xxxxxxx (i Landrø, 2007) hevder at vinden er skredets byggmester. Vinden transporter store mengder snø og snødekket blir belastet hvor snøen faller ned.
Vær. Alle tre informantene følger nøye med på været, tar med seg opplysninger fra værvarselet og lokale kjentfolk. Nysnø, temperatur og vind er med på å endre snødekket, og kan overbelaste snødekket over tid (Fredston & Xxxxxx, 1999; Landrø, 2007; Tremper, 2008). Alle tre informantene forklarte at de legger mye vekt på ferdrådet (planlegging i forkant). Gjennom ferdrådet kan de danne seg et bilde over hva som kommer til å møte dem, og kan gjøre vurderinger ut i fra denne informasjonen. Informantene hevdet det er viktig med en grov ramme for dagen. Informantene forklarte hvordan innholdet i turen blir endret gjennom konstante vurderinger underveis. Ekspertene vil bestandig følge med på vind, temperatur og nedbør underveis på turen. Ved store værendringer vil eksperten raskt se ulike scenarioer som kan oppstå. Tindeveilederen vil gjenkjenne tidligere situasjoner hvor været har vært med på å skape farlige forhold og ha en løsning for det eventuelle problemet. Dette samsvarer med Xxxxxxxx og Xxxxx (2009) sin beskrivelse av intuisjon. Ved store værendringer vil det også være mulig å bli utsatt for kulde og frostskader (Xxxxxxx & Bischoff, 2008). I2 tenker ofte på været i forkant av turen når man befinner seg i rolige omgivelser. Han forklarte videre hvordan et typisk scenario er å havne i situasjoner med værskifte og det kan bli tatt raske dårlige valg, som videre kan føre til ulykke. Ved sterk vind blir det betydelig vanskeligere å ha kommunikasjon med gruppen og økt sjanse for frostskader. Konturene i landskapet blir visket bort av vinden, noe som gjør det vanskelig å orientere seg (Xxxxxxx & Bischoff, 2008). I2 vektlegger: ”Å alltid legge opp til turer hvor man kan få en snill ”escape” hvis været ikke er med oss”. I slike tilfeller kan situasjonsbestemt ledelse knyttes inn. Tindeveilederne har tilegnet seg mye erfaring, de vil dermed oppfatte eventuelle problemer og bruke alle nivåer i SA (Endsley, 2006). Xxxxxxx (2006) sine tre nivå hvor de ser problemet, forstå hva dette er, og forstå hvilke konsekvenser dette medfører. I tillegg fortalte tindeveilederne at rammene for turen gjør det enkelt å ta andre veivalg og har andre muligheter hvis man snur. Vær har mye å si for snødekket (Fredston & Xxxxxx, 1999). ”Å forberede i forkant, hva for vær har det vært, og hva for vær er ventet” (I3). Her knyttes SA3 inn, hvor eksperten ser konsekvensene og klargjør eventuelle løsninger (Endsley, 2006). Vær som endrer seg til det verre kan ha utfordrende konsekvenser. Derfor ha...
Vær. Alle værdata i scenarioet fikk vi fra metrologisk institutt via e-post 18. Februar 2019. Været den aktuelle dagen var avtakende vind på 8 m/s fra sørøst, signifikant bølgehøyde på 1,5-2,5 meter og noe nedbør i form av sludd de sørlige delene av området. Temperaturen var mellom 0,5 og 2,5 grader Celsius. Ellers opphold og god sikt. Videre så tilsier værvarselet at forholdene kommer til å bevare seg de neste to dagene før vinden øker opp til 16 m/s natt til 31. Mai. Isvarselet viser at det var lite eller ingen indikasjon på drivis så langt ut fra land. Derimot så man i 1989 med Xxxxxx Xxxxxx at større isfjell kan drive ut i havet uten at det oppdages eller er meldt på forhånd (Hovden, 2012).