JORDBRUKSAVTALE 2015–2016
JORDBRUKSAVTALE 2015–2016
Inngått mellom Staten og Norges Bondelag
22. juni 2015
INNHOLD:
1. INNLEDNING 4
2. PRISBESTEMMELSER 4
2.1 Produkter med målprisregulering 4
2.1.1 Generelle bestemmelser 4
2.1.2 Melk og melkeprodukter 5
2.1.3 Svinekjøtt 6
2.1.4 Korn 6
2.1.5 Grøntsektoren 7
2.2 Produkter med planlagt gjennomsnittlig engrospris (Volummodellen) 7
2.2.1 Generelle bestemmelser 7
2.2.2 Storfekjøtt 8
2.2.3 Sau og lam 8
2.2.4 Egg 8
2.3 Referansepris kylling 8
3. FONDSAVSETNINGER 9
3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) 9
4. TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M 11
5. MARKEDSREGULERING 11
5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer 12
5.1.1 Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket 12
5.2 Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk 12
5.2.1 Omsetning av melkekvoter 12
5.2.2 Tilbud om kjøp av kumelkkvote ved driftsomstilling grunnet rovvilt 12
5.3 Avsetningstiltak m.m 13
5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen 13
5.5 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og potetstivelse 13
6. PRISTILSKUDD 14
6.1 Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd til husdyrproduksjon 14
6.2 Pristilskudd melk 14
6.2.1 Grunntilskudd melk 14
6.2.2 Distriktstilskudd melk 14
6.3 Pristilskudd kjøtt og egg 15
6.3.1 Grunntilskudd kjøtt 15
6.3.2 Distriktstilskudd kjøtt 15
6.3.3 Kvalitetstilskudd storfekjøtt 16
6.3.4 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt – for utbetaling via slakteri 16
6.3.5 Distriktstilskudd egg 16
6.4 Tilskudd til norsk ull 16
6.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon 17
6.5.1 Definisjoner 17
6.5.2 Grunnlag for tilskudd 17
6.5.3 Satser 18
6.6 Frakttilskudd 19
6.7 Prisnedskriving av norsk korn 21
6.8 Tilskudd til norsk matkorn 21
7. PRODUKSJONSTILSKUDD M.V 22
7.1 Generelle bestemmelser 22
7.1.1 Reduksjon i produksjonstilskuddet 22
7.2 Tilskudd til husdyr 22
7.2.1 Satser 23
7.2.2 Øvrige definisjoner av dyreslag 24
7.3 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt 24
7.4 Driftstilskudd til melkeproduksjon 25
7.5 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon 25
7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 26
7.7 Tilskudd til dyr på beite 26
7.8 Areal- og kulturlandskapstilskudd 26
7.8.1 Satser 26
7.8.2 Arealgrunnlag for tilskuddsutmåling 28
7.8.3 Fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak 28
7.9 Tilskudd til økologisk landbruk 30
7.10 Kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt Friskere geiter 32
7.11 Regionale miljøprogram 32
8. UTVIKLINGSTILTAK 33
8.1 Tilskudd til dyreavl m.m. 33
8.2 Tilskudd til frøavl m.m. 34
8.3 Tilskudd rådgivning 34
8.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr 34
8.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak 34
8.6 Tilskudd til fruktlager 35
9. VELFERDSORDNINGER 35
9.1 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid 35
9.2 Tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel mv. 36
9.3 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket 36
9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen 37
9.5 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere 37
10. Driftskostnader 37
VEDLEGG 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret 38
VEDLEGG 2: Soner for distriktstilskudd for melk 39
VEDLEGG 3: Soner for distriktstilskudd for kjøtt 51
1. INNLEDNING
Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hoved- avtalens § 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler.
Denne jordbruksavtalen er inngått mellom staten og Norges Bondelag. Tidspunkt for ikrafttredelse av nye satser, maksimalbeløp mv. per tilskuddsordning er fra 1. januar 2016 om ikke annet er oppgitt. For målpriser gjelder avtalen fra 1. juli 2015. For det samlede bevilgningsnivå, over kap. 1150 og kap. 4150, gjelder avtalen kalenderåret 2016. Det kan imidlertid bestemmes tilpasninger i avsetninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen.
Budsjettmessige konsekvenser av avtalen for 2016 er vist i vedlegg 1.
For overslagsbevilgningene (post 71 og 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de fastsatte satser, faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag justere de avtalte satsene for å holde forbruket innenfor bevilgningen.
Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøtet 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 (1994-95), vedlegg 2). Endringer i import- bestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens § 2-2 og 2-4.
Forskrifter for de enkelte tilskuddsordningene / reguleringer fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter høring med bl.a. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Avtalen gjelder norske produkter med mindre noe annet er særskilt bestemt.
2. PRISBESTEMMELSER
2.1 Produkter med målprisregulering
2.1.1 Generelle bestemmelser
Bestemmelsene i kapittel 2.1.1 gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kapittel 2.1.2–2.1.5.
Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Målprisene er fastsatt for representantvarer av definerte kvaliteter for svinekjøtt, korn, poteter, grønnsaker, frukt og til råvarenivå for ku- og geitemelk, slik det framgår av kapittel 2.1.2–2.1.5.
Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.
Jordbruksorganisasjonene påtar seg ansvaret for å holde gjennomsnittsprisen for de ulike varegruppene på eller under målprisen for avtaleperioden, gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer.
Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Landbruksdirektoratet. Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke overstige målprisen.
Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal Landbruksdirektoratet fastsette en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle
funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene.
Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret som følge av høye priser internasjonalt med null toll på importert vare, skal det ikke fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret.
Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tollnedsettelser, i medhold av forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Ansvarlig markedsregulator for de enkelte sektorene skal rapportere til Landbruksdirektoratet den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, herunder administrering av tollvernet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris.
Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.
2.1.2 Melk og melkeprodukter
Tabell 2.1Målpris for avtaleperioden for ku- og geitemelk
Målpris, kr per liter | ||||
Vare- gruppe | Representantvare | Endret fra | Endring 1.7.15 | Endret til |
Ku- og geitemelk | Melk som oppfyller kravspesifikasjon for rå melk i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer § 4-3, 3. ledd. | 5,20 | 0,08 | 5,28 |
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk passerer, eller der melk ved direkte viderelevering til annet meieri normalt ville passert basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av Tine SA og melk som Tine SA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 pst.
Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene.
For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetningsloven § 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Landbruksdirektoratet som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av føringer fra avtalepartene og etter høring av andre berørte parter. Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Landbruksdirektoratet gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra Tine SA skal Landbruksdirektoratet fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris).
For å sikre at uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i Tine (Tine Råvare), jf. egen avtale mellom Landbruksdirektoratet og Tine SA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.
2.1.3 Svinekjøtt
Tabell 2.2 Målpris for avtaleperioden for svinekjøtt
Målpris, kr per kg | ||||
Vare- gruppe | Representantvare | Endret fra | Endring 1.7.15 | Endret til |
Xxxxxxxxxx | Slaktegris klasse E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg | 31,64 | 0,70 | 32,34 |
Prisgrunnlaget for gris er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Steinkjer, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Øvre prisgrense er målprisen + 10 pst.
Gjennomsnittsprisen for året veies etter ukentlige tilførsler av slaktegris.
2.1.4 Korn
Målprissystemet
Målprisene for korn er produsentpris på mathvete, matrug, bygg til fôr, havre til fôr og oljefrø av basis kvalitet levert til et utvalg mottaksanlegg definert av Landbruksdirektoratet.
Målprisene for korn og oljefrø er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.3 nedenfor:
Tabell 2.3 Basiskvalitetskriterier for noteringsvare¹
Art | Vann- innhold % | Hektolitervekt kg | Fremmede bestanddeler % | Protein ved matkvalitet % | Falltall ved matkvalitet i sekunder |
Hvete | 15 | 79 | ≤ 1,0 | 12,0 | 200 |
Rug | 15 | 72 | ≤ 1,0 | 120 | |
Bygg | 15 | 64 | ≤ 1,0 | ||
Havre | 15 | 53 | ≤ 1,0 | ||
Oljefrø | 8 | ≤ 1,0 |
¹) Andre kvalitetstrekk som reduserer kornets verdi, deriblant floghavre og høyt DON-innhold, skal ikke inngå i noteringsgrunnlaget.
For kornsesongen 2015/2016 er det fastsatt følgende målpriser (tabell 2.4):
Tabell 2.4 Målprisene for korn
Målpriser, kr per kg | |||
Kornslag | Endret fra | Endring 1.7.15 | Xxxxxx til |
Xxxxx, matkorn | 2,98 | 0,10 | 3,08 |
Rug, matkorn | 2,82 | 0,00 | 2,82 |
Xxxx, xxxxxxx | 2,55 | 0,08 | 2,63 |
Havre, fôrkorn | 2,33 | 0,06 | 2,39 |
Oljefrø | 5,48 | 0,08 | 5,56 |
Prisnotering
Prisgrunnlaget for målprisvarene er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpet Agris anlegg i Larvik, Kambo, Drammen og Holmestrand, samt Felleskjøpet Agris anlegg i Trond- heim for bygg, slik disse mottaksanleggene er definert av Landbruksdirektoratet. Noteringspris på disse anleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til mat- og fôrkvalitet for målprisvarene av korn og oljefrø. Prisene noteres hver uke.
Ved notering av ukespris skal produsentprisene på oljefrø og korn for de ulike prisnoteringsanleggene vektes sammen med tilført mengde av de respektive målprisvarene til hvert anlegg den aktuelle uken.
Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler av målprisvarene til mottaksanleggene som tilhører andelseierne i Norske Felleskjøp, samt de mottaksanlegg som har avtale om å være kornkjøper fra produsent.
Øvre prisgrense er til enhver tid definert som målpris + 10 pst. Landbruksdirektoratet gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer.
2.1.5 Grøntsektoren
Bestemmelsen i kapittel 2.1.1 om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren.
2.1.5.1 Poteter
Tabell 2.5 Gjennomsnittlig målpris for matpoteter, kr/kg
Representantvare | Endret fra | Endring 1.7.15 | Endret til |
Poteter klasse 1 over 42 millimeter¹) | 4,24 | 0,15 | 4,39 |
¹) Poteter av kvalitet klasse 1 levert som sams bulkvare til utvalgte pakkerier fra produsent, ikke justert for frakt til Oslo.
Øvre prisgrense er 12 pst. over den til enhver tid gjeldende målpris. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag.
Prisene noteres hver tirsdag.
2.1.5.2 Grønnsaker og frukt
Tabell 2.6 Prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt
Endring 1.7.15 | |
Grønnsaker og frukt | 2,2 % |
Målpriskurver og øvre prisgrenser for de enkelte plantekulturene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag.
Øvre prisgrense er 12 pst. over den til enhver tid gjeldende målpris.
Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter fastsettes av Landbruksdirektoratet, herunder type emballasje, pakningsstørrelse m.m. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse CIF Oslo. Prisene noteres hver tirsdag.
2.2 Produkter med planlagt gjennomsnittlig engrospris (Volummodellen)
2.2.1 Generelle bestemmelser
Markedsregulator Nortura skal fastsette og informere om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Den fastsatte engrosprisen er bindende oppover per halvårsperiode.
Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Øvre prisgrense og definisjonen av representantvarene for hhv. storfekjøtt, kjøtt av sau/lam og egg fastsettes av avtalepartene. Øvre prisgrense er planlagt gjennomsnittlig engrospris + 10 pst., og er fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i perioden 1. april foregående år til 31. mars i året forhandlingene gjennomføres.
Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til planlagt prisløype knyttet til planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsatt av markedsregulator.
Dersom midlertidig overproduksjon har presset innenlandsk prisnivå, kan det tas hensyn til dette ved fastsetting av øvre prisgrenseprosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Ansvarlig markedsregulator skal ukentlig rapportere til Landbruksdirektoratet oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris og øvrig dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
2.2.2 Storfekjøtt
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av storfe ved representantvaren ”ung okse, alle klasser O og R unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+)”, ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Egersund. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler av ung okse.
2.2.3 Sau og lam
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av lam ved representantvaren ”lam, alle klasser O og R unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+), ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler av lam.
2.2.4 Egg
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for representantvaren egg, klasse A over 53 gram, sortert på brett. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Hå. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler.
2.3 Referansepris kylling
For produkter uten markedsreguleringstiltak fastsettes referansepris som grunnlag for administreringen av tollvernet. Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av Landbruksdirektoratet. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 pst. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel, fersk, uoppbundet kylling i vektklassene 1 000 - 1 400 gram i bulkemballasje, oppgitt fra utvalgte slakterier. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.
Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå.
Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av referansepris.
Forskningsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med referansepris.
Noteringsprisen for fjørfekjøtt beregnes på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse rapporterer til Landbruksdirektoratet med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Markedsaktørene skal ukentlig rapportere produsert mengde og engrospris fordelt på ulike vektklasser, som grunnlag for Landbruksdirektoratets beregning av noteringsprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til Landbruksdirektoratet, men
markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at Landbruksdirektoratet kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, uoppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.
Landbruksdirektoratet skal utarbeide prognoser for produksjon og engrossalg av slaktekylling. Markedsaktørene skal rapportere historisk salg til Landbruksdirektoratet, som bruker tallene til utarbeiding av prognosene. Prognosene brukes i forvaltningen av tollvernet og i totalregnskapet for jordbruket, og kan også brukes til andre formål. Landbruksdirektoratet kan offentliggjøre prognosene for å bidra til å balansere kyllingmarkedet.
3. FONDSAVSETNINGER
3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)
For 2016 tilføres fondet 1203,1 mill. kroner. 28,6 mill. kroner av bevilgningen for 2015 overføres til post 70.3 for å bidra til finansiering av prisnedskriving korn. Innvilgningsrammen for tilskudd for 2016 settes til totalt 1 440,5 mill. kroner inkl. prognose for rentestøtteutbetalinger. Tabell 3.1 viser innvilgningsrammen med fordeling for 2015-2016. Under tabellen følger omtale av de enkelte ordningene der det foreligger konkrete føringer eller justeringer av satser.
Tabell 3.1 Oversikt over innvilgningsramme for LUF 2015-2016
Ordning | 2015 | 2016 | Endring 2015-2016 |
Bedriftsrettede midler til investering og utvikling | 528,00 | 548,00 | 20,00 |
Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping | |||
Utrednings- og tilretteleggingsmidler (fylkesvise) | 67,00 | 60,00 | -7,00 |
Omdømmemidler (nasjonale) | 4,00 | 0,00 | -4,00 |
Områderettet innsats1 | 6,00 | 6,00 | 0,00 |
Rekruttering og kompetanse i landbruket2 | 30,00 | 26,00 | -4,00 |
Forskning | 53,00 | 53,00 | 0,00 |
Matmerk | 52,00 | 52,00 | 0,00 |
Utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping | 90,00 | 90,00 | 0,00 |
Bioenergiprogrammet | 60,00 | 67,00 | 7,00 |
Skogbruk | 214,00 | 214,00 | 0,00 |
Friskere geiter- kompensasjonstilskudd3 | 15,00 | 0,00 | -15,00 |
Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift | 1,50 | 1,50 | 0,00 |
Utsiktsrydding | 0,00 | 20,00 | 20,00 |
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)4 | 195,00 | 175,00 | -20,00 |
Investeringsstøtte organisert beitebruk | 9,00 | 9,00 | 0,00 |
Klima- og miljøprogram | 18,00 | 18,00 | 0,00 |
Biogass | 2,00 | 2,00 | 0,00 |
Støtte til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap | 9,00 | 9,00 | 0,00 |
Spesialrådgiving energi veksthusnæringen5 | 1,00 | 0,00 | -1,00 |
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk | 30,00 | 30,00 | 0,00 |
SUM innvilgningsramme | 1 384,50 | 1 380,50 | -4,00 |
Rentestøtte – utbetalinger6 | 62,30 | 60,00 | -2,30 |
SUM innvilgningsramme inkl. utbetalinger rentestøtte | 1 446,80 | 1 440,50 | -6,30 |
1) Avsetningen i 2016 går i sin helhet til satsingen på fjellandbruket.
2) Reduksjon i avsetningen til rekruttering og kompetanse for 2016 skyldes at det i 2015 ble avsatt 4 mill. kroner i engangsbevilgning til en flerårig satsing på rekruttering og gründerskap. Arbeidet igangsettes i 2015. Avsetningen
for 2016 omfatter 20 mill. kroner til fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving, og 6 mill. kroner til KIL.
3) Det avsettes ikke midler til ordningen i 2016 ettersom det står igjen ubenyttede midler for ordningen fra 2014 og det ventes et mindreforbruk på midlene avsatt i 2015.
4) 80 mill. kroner av ordningen er øremerket tilskudd til drenering.
5) Bevilgningen videreføres over avsetningen til Bioenergiprogrammet.
6) Prognose for 2015 er basert på Statusrapport for Landbrukets utviklingsfond 2014.
Bedriftsrettede midler til investering og utvikling (BU-midler)
Støtte til investeringsprosjekter som gir økt matproduksjon prioriteres. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Energihensyn og miljøvennlig teknologi skal inngå i vurderingen av søknader om tilskudd der det er relevant.
Partene er enige om at det gjøres presiseringer i BU-forskriften slik at det åpnes for støtte til enkelte investeringer innen frukt- og bærproduksjon. Departementet vil se på fordelingsmodellen for midlene i etterkant av jordbruksoppgjøret. Eventuelt forslag til ny fordelingsmodell basert på mer objektive kriterier drøftes mellom avtalepartene.
Fra 1. januar 2016 gis det ikke nye tilsagn om rentestøtte. Staten vil utbetale rentestøtte for avtaler om tilsagn gitt før denne datoen. For tilsagn om rentestøtte gitt før 1. januar 2016 er nivået for rentestøtteordningen 50 pst. av "ST4X" (risikofri rente 3 år stat) i foregående kalenderår.
Maksimalsats for rentestøtte er 4 pst.
Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.
Sentrale bygdeutviklingsmidler (BU-midler)
Ordningen med sentrale BU-midler/omdømmemidler til nasjonale tiltak forvaltet av Landbruks- og matdepartementet, avvikles.
Forskning
Midlene skal i større grad prioriteres til å styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til bedre karbonbalanse og redusert klimabelastning, eksempelvis bedre kunnskap om reduserte utslipp av klimagasser fra matproduksjon og jord som lagringsmedium for karbon. Forskning som fremmer mattrygghet, god dyrehelse og god dyrevelferd, er også et prioritert område.
Bioenergiprogrammet
Gjeldende målområder og prioriteringskriterier videreføres.
Skogbruk
Fordelingen av midlene mellom de ulike virkemidlene innen skogbruk gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene i andre halvdel av 2015, der også næringsorganisasjonene i skogbruket deltar.
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Av avsetningen på 175 mill. kroner er 80 mill. kroner forbeholdt tilskudd til drenering. Disse midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene.
Dreneringsordningen utvides til også å omfatte alle planerte arealer. Fra 2016 er bare verneverdige, ikke freda, bygninger omfattet av SMIL-ordningen.
Klima- og miljøprogram
Midlene skal gå til utredningsprosjekter og informasjonstiltak på miljøområdet innenfor temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt kunne implementeres i praktisk jordbruk.
Prosjekter som har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp, kunnskap om klimatilpassing, samt rådgiving og informasjon om klimasmart landbruk på gårdsnivå skal prioriteres i 2016. Norsk landbruksrådgiving tildeles midler til å iverksette Gratis førsteråd for klimatiltak på gårdsnivå.
Fordelingen av midlene mellom de ulike virkemidlene innen programmet gjøres av Landbruksdirektoratet etter drøftinger mellom avtalepartene i andre halvdel av 2015.
Biogass
Tilskuddssatsen heves til 60 kroner per tonn husdyrgjødsel for leveranser fra og med 2015, som utbetales fra 2016.
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk
Satsingen på foregangsfylker videreføres på samme nivå som i 2015.
Innenfor en ramme på 0,5 mill. kroner skal Landbruksdirektoratet kartlegge utfordringer med produksjon og omsetning av økologisk frukt, bær og grønnsaker.
4. TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M.
Tilskuddet omfatter følgende ordninger:
• Erstatning ved avlingssvikt
• Erstatning ved svikt i honningproduksjon
Erstatning ved avlingssvikt gis per vekstgruppe og foretak. Utbetalingene beregnes med grunnlag i en egenrisikoandel på 30 pst. per vekstgruppe. Samme egenrisiko gjelder også ved erstatning i honningproduksjon og for tap av bifolk. For alle delordningene er minsteutbetalingen 5 000 kroner. Maksimal utbetaling for ordningen med avlingssvikt er 750 000 kroner per vekstgruppe. Det skal benyttes den samme definisjonen av vekstgrupper som for produksjonstilskudd.
Tilskudd etter vinterskader på eng
Ordningen avvikles fra 2016. Erstatning ved tap i 2015 utbetales etter gjeldende regelverk.
Erstatning ved tap av bifolk
Ordningen avvikles fra 2016. Erstatning ved tap i 2015 utbetales etter gjeldende regelverk.
5. MARKEDSREGULERING
Markedsreguleringen er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. I situasjoner med overproduksjon kan det være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan oppnås. I slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene, med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet, iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen.
Tiltakene utformes slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig, og at regulering skjer på billigste måte. Herunder forutsetter avtalepartene en nøktern og
kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsregulerings- tiltak.
Tiltakene skal virke konkurransenøytralt mellom samvirkeforetak og andre markedsaktører.
Reguleringseksporten begrenses av WTO-bestemmelsene. Reguleringseksport bør, med unntak for meierisektoren, bare benyttes ved tilfeldige overskudd. Reguleringseksport kan bare unntaksvis benyttes for kjøtt av storfe, sau og lam og for skallegg og heleggprodukter. Det legges videre vekt på at mulighetene for økt markedsrettet eksport utvikles innenfor rammen av WTO- bestemmelsene.
Det gis ikke anledning til å bevilge investeringstilskudd til reguleringsanlegg.
5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer
Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet. Markedsreguleringsansvaret er tillagt:
• TINE SA for melk
• Norske Felleskjøp SA for korn
• Nortura SA for kjøtt og egg
I grøntsektoren omfatter markedsreguleringen epler og poteter, og ansvaret er tillagt Grøntprodu- sentenes Samarbeidsråd. Landbruksdirektoratet skal utarbeide prognoser for produksjon og engrossalg av slaktekylling, jf. kap. 2.3.
5.1.1 Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket
Avtalepartene kan be markedsregulator innen de enkelte sektorene, jf. kap. 5.1, framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent før jordbruksforhandlingene, herunder bl.a.:
• Prisdifferensiering ut fra struktur- og distriktsmessige forhold.
• I hvor stor grad prisdifferensieringen er basert på kostnadsbetingede eller andre hensyn.
• Om prisfastsettingen bygger på tilstrekkelig oppdaterte kostnadskalkyler.
• En vurdering av om prisbetingelsene overfor produsent er transparente.
Om det blir bedt om en slik redegjørelse må den omfatte alle jordbruksråvarer som omfattes av markedsreguleringen, uavhengig av om det fastsettes målpriser eller ikke for råvarene.
5.2 Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk
5.2.1 Omsetning av melkekvoter
Vedtak om inndragning av melkekvoter og prisfastsetting for den sentralt administrerte omsetningsordningen, fastsettes gjennom jordbruksavtalen. Inndragning av melkekvoter finansieres med omsetningsavgift.
Ved omsetningsrunden høsten 2015 vil geitemelkkvote solgt til staten ikke bli solgt ut igjen.
5.2.2 Tilbud om kjøp av kumelkkvote ved driftsomstilling grunnet rovvilt
Totalt inntil 500 000 liter kumelkkvote årlig kan selges til eiere av landbrukseiendom som har fått tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt, til prisen for statlig omsatt kvote. Kvoten hentes ved å utvide den totale kvotemengden.
5.3 Avsetningstiltak m.m.
Tabell 5.1 Avsetningstiltak m.m., mill. kroner
Ordning | Budsjett 2015 | Budsjett 2016 |
Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk | 20,5 | 0,0 |
Avsetningstiltak for hagebruk og potet | 3,9 | 0,0 |
Avsetningstiltak for hagebruk (ny) | - | 24,4 |
SUM | 24,4 | 24,4 |
De to ordningene slås sammen og benevnes Avsetningstiltak for hagebruk. Omsetningsrådet får myndighet til å forvalte den samlede bevilgningen. Ubenyttede midler fra ordningen tilføres Fondet for omsetningsavgift for hagebruk.
5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen
Bevilgningen til underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen mv. økes med 37,5 mill. kroner, fra 189,7 mill. kroner til 227,2 mill. kroner for 2016.
5.5 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og potetstivelse
Tabell 5.2 Prisnedskrivingstilskudd til potetsprit og -stivelse, mill. kroner
Ordning | 2015 | 2016 |
Prisnedskrivingstilskudd potetsprit | 20,0 | 20,0 |
Prisnedskrivingstilskudd potetstivelse | 22,4 | 20,0 |
SUM | 42,4 | 40,0 |
Tabell 5.3 Maksimale satser for prisnedskrivingstilskudd til potetsprit og -stivelse
Produkt | Makssatser 2015 | Endring | Makssatser 2016 |
Prisnedskrivingstilskudd potetsprit | 9,50 kr/l | 0,0 | 9,50 kr/l |
Prisnedskrivingstilskudd potetstivelse | 3,50 kr/kg | 0,0 | 3,50 kr/kg |
Tilskuddet kan utbetales til produsent av rektifisert potetsprit og potetstivelse på grunnlag av solgt mengde potetsprit og potetstivelse inkl. glukose, jf. FOR-2009-04-02-386. Det kan utbetales prisnedskrivingstilskudd til potetstivelse og potetsprit der råvaren er avrens, potet som er regulert ut av matpotetmarkedet, reststivelse og overskuddspotet fra industrien, usolgte poteter i slutten av sesong og poteter fra egne produsenter.
Avrensprisen1 er 45 øre per kg for 2016.
Produsenter av rektifisert potetsprit og potetstivelse som mottar prisnedskrivingstilskudd:
• skal kunngjøre differensiering av avrenspris gjennom sesongen før sesongstart for avrensleveranse
• er ansvarlig for at den fastsatte avrensprisen tas ut (som gjennomsnitt)
• skal bære kostnadene ved en eventuelt høyere gjennomsnittspris enn 45 øre per kg
• skal etterbetale differansen mellom fastsatt avrenspris og faktisk oppnådd pris når gjennomsnittsprisen er lavere enn 45 øre per kg, med et likt ørebeløp per kg for all avrens
Øvrige vilkår fremgår av FOR-2009-04-02-386.
1 Avrensprisen er basert på råvarer som inneholder 16 pst. stivelse. Priskorreksjon etter stivelsesinnhold foretas etter en egen formel som fastsettes av Landbruksdirektoratet.
6. PRISTILSKUDD
6.1 Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd til husdyrproduksjon
Alle foretak med husdyrproduksjon skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i.
Driftssenteret stedfestes som hovedregel til der driftsbygningen med husdyrproduksjonen ligger. Dersom foretaket har husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, skal driftssenteret defineres som driftsbygningen der foretaket har størst andel av sin omsetning på årsbasis. Ved endring av produksjonssted eller produksjon, vil det være den nye situasjonen som er bestemmende for hva som er driftssenter for foretaket. For foretak uten husdyrproduksjon fastsettes driftssenteret ut fra nærmere bestemmelser fastsatt av Landbruksdirektoratet.
6.2 Pristilskudd melk
6.2.1 Grunntilskudd melk
Tabell 6.1 Grunntilskudd geitemelk
Produkt | Sats 2015, kr/l | Endring | Sats 2016, kr/l |
Geitemelk | 3,26 | 0,10 | 3,36 |
6.2.2 Distriktstilskudd melk
Sonene for distriktstilskudd melk er fastsatt i vedlegg 2. Foretak gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som beskrevet i kapittel 6.1.
Tabell 6.2 Distriktstilskudd melk
Soner i henhold til vedlegg 2 | Sats 2015, kr/l | Endring | Sats 2016, kr/l |
A1) | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
B | 0,12 | 0,00 | 0,12 |
C | 0,31 | 0,00 | 0,31 |
D | 0,44 | 0,00 | 0,44 |
E | 0,54 | 0,00 | 0,54 |
F | 0,67 | 0,00 | 0,67 |
G | 0,92 | 0,00 | 0,92 |
H | 1,13 | 0,00 | 1,13 |
I | 1,71 | 0,00 | 1,71 |
J | 1,80 | 0,00 | 1,80 |
1) Omfatter landet utenom sone B-J.
Omsatte lokalt foredlede melkeprodukter regnes om til liter melk nyttet i foredlingsprosessen etter omregningsfaktorer fastsatt i forskrift om kvoteordningen for melk. Mengde liter omregnet melk er grunnlag for beregning av tilskudd.
Det kan gis tilskudd for inntil 1 536 mill. liter melk.
6.3 Pristilskudd kjøtt og egg
6.3.1 Grunntilskudd kjøtt
Tabell 6.3 Grunntilskudd kjøtt
Dyreslag | Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg |
Sau og lam | 3,81 | 0,00 | 3,81 |
Geit | 5,15 | 0,00 | 5,15 |
Det skal ikke gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg.
Ved jordbruksoppgjøret fastsetter Landbruks- og matdepartementet, i samråd med Norges Bondelag, variasjonen i satsene for grunntilskudd kjøtt. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon til avvik fra den fastsatte variasjonen av tilskuddet, herunder ved store endringer i markedet grunnet utbrudd av alvorlige dyresykdommer m.m.
6.3.2 Distriktstilskudd kjøtt
Sonene for distriktstilskudd kjøtt er fastsatt i vedlegg 3. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som beskrevet i kapittel 6.1.
Tabell 6.4 Distriktstilskudd kjøtt
Soner i henhold til vedlegg 3 | Dyreslag | Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg |
1 | Storfe, sau og geit | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
2 | Storfe, sau og geit | 4,55 | 0,00 | 4,55 |
3 | Storfe, sau og geit | 7,35 | 0,00 | 7,35 |
4 | Storfe og geit | 11,30 | 0,00 | 11,30 |
4 | Sau | 13,30 | 0,00 | 13,30 |
4 | Gris | 5,10 | 0,00 | 5,10 |
5 | Storfe og geit | 11,90 | 0,00 | 11,90 |
5 | Sau | 13,80 | 0,00 | 13,80 |
5 | Gris | 5,40 | 0,00 | 5,40 |
Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal | Gris | 1,10 | 0,00 | 1,10 |
Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal | Kylling og kalkun | 0,20 | -0,20 | 0,00 |
For utbetaling av distriktstilskudd med grunnlag i sone 4 og 5, er det et krav at både produsenten og slakteriet har sin beliggenhet i Nord-Norge. Produsenter i Nord-Norge kan likevel motta distrikts- tilskuddet etter satsene i disse sonene, dersom transport av slaktedyr til slakteri i Nord-Norge vil være i strid med Mattilsynets regelverk for transport av levende dyr.
Dersom en produsent har mottatt gris, små- eller storfe fra en sone med lavere tilskuddssats, beregnes distriktstilskuddet ut fra den laveste tilskuddssonen, med mindre tilskuddsmottakeren senere har disponert og fôret fram mottatt gris og småfe i minst to måneder, kalv i minst tre måneder og øvrig storfe i minst seks måneder før slakting.
Det kan gis tilskudd for inntil 186 mill. kg kjøtt.
6.3.3 Kvalitetstilskudd storfekjøtt
Tabell 6.5 Kvalitetstilskudd storfekjøtt
Dyreslag | Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg |
Storfe, kvalitet O og bedre | 3,70 | 0,30 | 4,00 |
Det skal gis kvalitetstilskudd på alt storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategori Ku.
Tilskuddet kan gis for inntil 50,5 mill. kg storfekjøtt.
6.3.4 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt – for utbetaling via slakteri
I 2016 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt både som et produksjonstilskudd med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015, jf. kap. 7.3, og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016. Med grunnlag i prognosert antall lam- og kjeslakt blir samlet utbetaling av tilskuddet på 485,2 mill. kroner i 2016.
Tabell 6.6 Satser tilskudd lammeslakt og kjeslakt for utbetaling via slakteri
Dyreslag | Sats 2016, kr/slakt |
Slakta lam levert til offentlig godkjent slakteri • kvalitet O eller bedre, klassifisert av godkjent klassifisør • levert til mindre slakterier uten bruk av godkjent klassifisør1) | 250 2392) |
Tillegg for økologisk lammeslakt, kvalitet O eller bedre | 20 |
Slakta kje med slaktevekt over 3,5 kg, levert til offentlig godkjent slakteri | 150 |
1) Slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, og som har meldt fra til Landbruksdirektoratet om dette ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar).
2) Tilskuddssatsen er fastsatt på basis av gjennomsnittlig klassifisering for lam slaktet i 2014.
Tilskudd til lamme- og kjeslakt kan maksimalt gis for inntil 1 075 700 lam og kje per år.
6.3.5 Distriktstilskudd egg
Tabell 6.7 Distriktstilskudd for konsumegg fra verpehøner
Område | Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg |
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland | 0,45 | 0,00 | 0,45 |
Nord- og Sør-Trøndelag | 0,22 | -0,22 | 0,00 |
Nordland, Troms og Finnmark | 1,20 | 0,00 | 1,20 |
Foretak gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, jf. kapittel 6.1.
Det kan gis tilskudd for inntil 44 mill. kg konsumegg fra verpehøner.
6.4 Tilskudd til norsk ull
Avtalepartene fastsetter en gjennomsnittlig tilskuddssats for ull levert fra produsent.
Landbruksdirektoratet skal etter forslag fra Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund fastsette hhv. kvalitetsklasser for klassifisering av norsk ull og differensiere den gjennomsnittlige tilskuddssatsen per kg for de ulike ullkvalitetene inkl. skinn. Grunnlaget for tildeling av tilskudd til ull omfatter også ullmengden på ulne skinn og pelsskinn.
Tabell 6.8 Tilskudd til norsk ull
Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg | |
Tilskuddssats norsk ull | 31,60 | 0,00 | 31,60 |
6.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon
Vilkårene for å kunne motta distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker står i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 5.
6.5.1 Definisjoner
• Frukt: Plommer, kirsebær og moreller til konsum og konservesmarkedet. Xxxxx og pærer til konsum og konservesmarkedet, unntatt epler og pærer som nyttes til press.
• Pressfrukt: Xxxxx og pærer som nyttes til press.
• Bær: Jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær til konsum og konservesmarkedet.
• Veksthusgrønnsaker: Tomat, slangeagurk og salat til konsummarkedet (inkl. salat på friland).
• Poteter: Matpotet: rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frembys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking.
• Tilskuddsberettigede områder: Soner for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. kapittel 7.8.1. Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge gis for poteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Dersom foretaket har produksjon av samme vekst på areal i forskjellige soner, gis tilskudd etter den sonen hvor foretaket har størstedelen av sitt tilskuddsberettigede areal av veksten, etter kapittel 7.8.1.
• Omsetningsledd: Fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Landbruksdirektoratet, samt godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Jordbruksforetak kan godkjennes som omsetningsledd for epler/pærer til press etter forskrift om tilskudd til fruktlager og godkjenning av omsetningsledd. Bestemmelsene omfatter både press av egen frukt og epler/pærer fra andre jordbruksforetak.
6.5.2 Grunnlag for tilskudd
Grunnlaget for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Det er en forutsetning for utbetaling at kvantumet i årsoppgave fra omsetningsleddene samsvarer med eller er større enn kvantumet i søknaden.
Foretak som søker om distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og som samlet leverer under følgende minstekvantum, er ikke tilskuddsberettiget:
Tabell 6.9 Minstekvantum distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker
Produkt | Minstekvantum |
Samlet for frukt og pressfrukt | 2 000 kg |
Bær | 1 000 kg |
Samlet for tomat og slangeagurk | 2 000 kg |
Salat | 5 000 stk |
6.5.3 Satser
Tabell 6.10 Distriktstilskudd for produksjon av matpotet i Nord-Norge
Sats 2015, kr/kg | Endring | Sats 2016, kr/kg | |
Matpotet, Nord-Norge | 1,30 | 0,00 | 1,30 |
Tabell 6.11 Satser for distriktstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker1)
Kvantumsgrense per foretak | Sats 2015, kr per kg/stk | Endring | Sats 2016, kr per kg/stk | |
Xxxxx, pærer, plommer, kirsebær | ingen avgrensing | |||
Sone 1 | 1,67 | 0,05 | 1,72 | |
Sone 2-4 | 2,25 | 0,05 | 2,30 | |
Sone 5 | 4,92 | 0,05 | 4,97 | |
Moreller | ||||
Sone 1 | 2,64 | 0,05 | 2,69 | |
Sone 2-4 | 3,20 | 0,05 | 3,25 | |
Sone 5 | 5,90 | 0,05 | 5,95 | |
Pressfrukt | 1,67 | 0,05 | 1,72 | |
Bær | ||||
Sone 1-3 | 1,42 | 0,05 | 1,47 | |
Sone 4-5 | 3,26 | 0,05 | 3,31 | |
Sone 6-7 | 5,37 | 0,05 | 5,42 | |
Tomat | 103 400 kg | |||
Sone 1-3 | 1,35 | 0,05 | 1,40 | |
Sone 4-7 | 2,71 | 0,05 | 2,76 | |
Slangeagurk | 151 800 kg | |||
Sone 1-3 | 0,80 | 0,05 | 0,85 | |
Sone 4-7 | 1,59 | 0,05 | 1,64 | |
Salat | 220 000 stk | |||
Sone 1-3 | 0,50 | 0,05 | 0,55 | |
Sone 4-7 | 0,99 | 0,05 | 1,04 | |
1) For utbetaling i 2016.
6.6 Frakttilskudd
Tabell 6.12 Frakttilskudd, mill. kroner1
Ordning | 2015 | 2016 |
Tilskudd for frakt av slaktedyr | 130,0 | 133,0 |
Frakttilskudd for egg | 8,5 | 8,5 |
Frakttilskudd kraftfôr | 125,0 | 125,0 |
Sonefrakt korn | 66,0 | 66,0 |
SUM | 329,5 | 332,5 |
1) For frakttilskuddene er det fastsatt overslagsbevilgninger, og forbruket over ordningene kan derfor endres i samsvar med endringer i tilskuddsberettiget kvantum.
Tilskudd for frakt av slaktedyr fra produsent utbetales til slakterier godkjent av Mattilsynet. Landbruksdirektoratet fastsetter tilskuddssatser per dyr differensiert per kommune og dyreslag. Satsene beregnes på basis av kostnadene ved transport fra hvert kommunsenter til nærmeste slakteri for hvert dyreslag.
Tabell 6.13 Gjennomsnittlige tilskuddssatser per dyr i 2016 for tilskudd for frakt av slaktedyr for slakterier med hhv. større og mindre årlig slaktekvantum enn 1 500 tonn. Tall i kroner per dyr1)
Sats i kr per dyr 2016 | ||
Produkt | Slakterier med slaktekvantum > 1 500 tonn | Slakterier med slaktekvantum < 1 500 tonn |
Sats per gris | 12,70 | 50,17 |
Sats per småfe | 32,46 | 39,04 |
Sats per storfe | 235,10 | 372,86 |
1) I forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr er tilskuddssatsene fastsatt i kroner per dyr per dyreslag.
Tilskudd for frakt av slaktedyr gis ikke for transport innenfor en null-sone på 50 km rundt hvert slakterianlegg for anlegg med årlig slaktevolum større enn 1 500 tonn. Tilsvarende gis det ikke kompensasjon for ferge- og bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne null- sonen.
Landbruksdirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om tilskudd for frakt av slaktedyr for slakterianlegg med mindre årlig slaktekvantum enn 1 500 tonn.
Fra og med 2016 gis det tilskudd til mobile slakterier. Tilskuddet utmåles med grunnlag i gjennomsnittet av satsene som gis til slakteriene med slaktekvantum mindre enn 1 500 tonn.
Slakterianlegg hvor det kun utføres nødslakt, skal ikke regnes med i vurderingen av hva som er nærmeste anlegg ved levering av dyr til større slakterier.
Ved leieslakt mellom slakterier utmåles tilskuddet ut fra det anlegg som avregner slaktet.
Tilskuddet gis også for frakt av slaktedyr som leieslaktes for retur til produsent.
Tabell 6.14 Tilskuddssatser for frakt av egg fra produsent til nærmeste eggpakkeri. Tall i kroner per kg
Fraktsone1) | km-avstand | Sats 2016, kr/kg |
0 | 0-100 | 0,00 |
1 | 101-150 | 0,08 |
2 | 151-200 | 0,17 |
3 | 201-250 | 0,26 |
4 | 251-300 | 0,35 |
5 | 301-350 | 0,44 |
6 | over 350 | 0,53 |
Kun i Nord-Norge | ||
7 | 351-650 | 0,98 |
8 | 651-950 | 1,52 |
9 | 951-1 250 | 2,06 |
10 | over 1 250 | 2,60 |
1) Som grunnlag for utbetaling av tilskudd fastsetter Landbruksdirektoratet fraktsone for hver enkelt kommune, basert på gjennomsnittlig avstand fra kommunen til nærmeste eggpakkeri som er listeført hos Landbruksdirektoratet.
For strekninger i fraktsone 0-6 med ferge i fraktruta kan tilskuddet utmåles med to ekstra fraktsoner per ferge ut over sonegrunnlaget for frakt uten ferger. Dette tillegget er begrenset til å gjelde for to fergestrekninger innenfor fraktsone 0-6. For strekninger i fraktsone 7-10 med ferge i fraktruta kan det kun gis et tillegg på én fraktsone uavhengig av antall ferger.
Tabell 6.15 Satser for frakt av korn produsert på og fraktet fra Østlandet1) til produksjonsanlegg på følgende steder:
Sats, kr per tonn 2015 | Sats, kr per tonn 2016 | |
Kristiansand | 114 | 114 |
Stavanger og Tau | 121 | 121 |
Vaksdal | 147 | 147 |
Florø | 157 | 157 |
Vestnes | 151 | 151 |
Trondheim | 154 | 154 |
Steinkjer | 168 | 168 |
Balsfjord | 190 | 190 |
1) Fylkene Akershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland.
Tabell 6.16 Satser for frakttilskudd til importert fôrkorn fra Stavanger til produksjonsanlegg på følgende steder:
Sats, kr per tonn 2015 | Sats, kr per tonn 2016 | |
Vaksdal | 5 | 5 |
Florø | 12 | 12 |
Vestnes | 12 | 12 |
Trondheim | 35 | 35 |
Steinkjer | 51 | 51 |
Balsfjord | 81 | 81 |
Tabell 6.17 Sats for frakt av norskprodusert og importert soyamel til fôr
Sats, kr per tonn 2015 | Sats, kr per tonn 2016 | |
Balsfjord | 22 | 22 |
Tabell 6.18 Satser for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle arten
2016 | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Sone, km | 0 - 20 | 21 - 40 | 41 - 60 | 61 - 80 | 81 - 100 | 101-120 | 121-140 | over 140 |
Sats, kr per tonn | 0 | 13 | 25 | 37 | 48 | 59 | 70 | 81 |
Frakttilskudd kraftfôr: Landbruksdirektoratet fastsetter satser fordelt etter kommune.
6.7 Prisnedskriving av norsk korn
Tabell 6.19 Satser for prisnedskriving av norsk korn 2015-2016
Vekst | Sats, øre per kg 1) | ||
Satser 2014-2015 | Endring 1.7. 15 | Satser 2015-2016 | |
Korn | 46,8 | 7,3 | 54,1 |
Økologisk korn | 143,0 | 7,3 | 150,3 |
Oljevekster, lupiner og åkerbønner | 192,0 | 7,3 | 199,3 |
Økologiske oljevekster, lupiner, bønner | 313,0 | 7,3 | 320,3 |
Fôrerter | 85,0 | 7,3 | 92,3 |
Økologiske fôrerter | 150,0 | 7,3 | 157,3 |
1) Beregningsgrunnlag er kvantum med basis vanninnhold (korn 15 % og oljefrø 8 %). Ved vanninnhold over basis omregnes kvantumet til basis vanninnhold. Beregningen foretas på bakgrunn av tilskuddsmottakers innsendte kvalitetsanalyser av representative kornprøver fra hvert enkelt vareparti. Kvalitetsanalysene må tilfredsstille de krav til analysesikkerhet som Landbruksdirektoratet fastsetter.
6.8 Tilskudd til norsk matkorn
Tabell 6.20 Tilskudd til norsk matkorn 2015–20162)
Sats 1. halvår 2015, øre/kg | Endring 1.7.15, øre/kg | Sats 2. halvår 2015 og 2016, øre/kg | |
Norsk matkorn | 26 | 1 | 27 |
2) Beregningsgrunnlag er kvantum norsk korn med basis vanninnhold (korn 15 pst. og oljefrø 8 pst.). Ved vanninnhold over basis omregnes kvantumet til basis vanninnhold
7. PRODUKSJONSTILSKUDD M.V.
7.1 Generelle bestemmelser
Vilkårene for produksjonstilskuddsordningene er regulert i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
Satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan justere satsene innenfor bevilgningen.
Sonedifferensierte tilskudd gis etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, jf. kap. 6.1.
Unntak gjelder for tilskudd til produksjon på jordbruksareal som gis etter den sone arealene er lokalisert i.
Tilskuddssatsene for produksjonstilskudd gjelder for søknadsomgangene per 20. august 2015 og 20. januar 2016.
7.1.1 Reduksjon i produksjonstilskuddet
Fra totalt beregnet produksjonstilskudd skal det trekkes et bunnfradrag på 6 000 kroner per år for hvert foretak. Beløp mindre enn 300 kroner for sum av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, utbetales ikke.
7.2 Tilskudd til husdyr
Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp per søker. For tilskudd som utbetales i 2016, dvs. søknadsomgangene 20. august 2015 og 20. januar 2016, er maksimalbeløpet 560 000 kroner per foretak.
7.2.1 Satser
Tabell 7.1 Foreløpige satser, kroner per dyr mv. per år
Dyreslag m.v. | Søknads- frister7) | Antall dyr | Sats i kr/dyr/år | Maksimalt antall dyr støtteberettiget |
Melkeku1) | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 1-16 17-25 26-50 51+ | 4 028 2 072 1 000 000 | 000 100 |
Ammeku1) | 1-50 51+ | 3 980 800 | ||
Øvrige storfe1) | Alle dyr | 800 | 648 100 | |
Melkegeit og melkesau1) 2) | 0-000 000+ | 1 500 550 | 61 100 | |
Sau/ammegeit over 1 år per 1. jan. | 20. januar 2016 | 1-100 101+ | 1 030 250 | 1 053 300 |
Avlsgris1) 8) - Jæren4) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 1-35 1-35 1-35 | 545 982 695 | 64 800 |
Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg3) - Jæren4) - Landet for øvrig | 20. januar 2016 | 1-1 400 1-1 400 | 14 18 | 1 190 000 |
Verpehøne5) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess1) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Alle fylker | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 1-1 000 1-1 000 1 001-5 000 | 24 10 10 | Verpehøner: 3 623 900 |
Bikube6) | 20. august 2015 | Alle kuber | 400 | |
Hjort over 1 år | Alle dyr | 210 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for hver søknadsomgang.
2) Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.
3) Beregningsgrunnlaget er antall dyr solgt foregående kalenderår.
4) Kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg.
5) For foretak med konsumeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet.
6) Gjelder foretak med driftsomfang på minst 25 kuber, med mindre foretaket mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag.
7) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
8) Inkluderer avlsgris som inngår i satellittbesetninger i purkeringer på registreringsdato.
7.2.2 Øvrige definisjoner av dyreslag.
• Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
• Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av kjøttferasene Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d´Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers. Det samme gjelder Kjøtt- Simmental, såfremt far er renraset Kjøtt-Simmental.
• Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku.
• Melkegeit: Geit som har kjeet og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
• Melkesau: Sau over 1 år som er i melkeproduksjon hvor melken nyttes som råstoff ved lokal foredling.
• Ammegeit: Geit som har kjeet og som ikke er melkegeit.
• Avlsgris: Purke som har griset og råne som er satt inn i avl.
• Slakta gris: Slaktegriser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg.
• Verpehøne: Høne som er minst 20 uker gammel, unntatt livkylling for salg.
• Sau: Sau over 1 år per 1. januar, og som ikke er melkesau.
• Bikube: En dronning og minst sju rammer med påsittende bier.
• Hjort: Xxxxx for kjøttproduksjon og som går i inngjerdet hegn.
7.3 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt
I 2016 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt både som et produksjonstilskudd med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015, og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016, jf. kap. 6.3.4. Med grunnlag i prognosert antall lam- og kjeslakt blir samlet utbetaling av tilskuddet på 485,2 mill. kroner i 2016.
Tabell 7.2 Foreløpige satser, kroner per slakt
Dyreslag mv. | Søknads- frister | Sats i kr/dyr/år |
Slakta lam levert til offentlig godkjent slakteri1) - kvalitet O eller bedre, klassifisert av godkjent klassifisør - levert til mindre slakterier, uten bruk av godkjent klassifisør2) - tillegg for økologisk lam, kvalitet O eller bedre | 20. januar 2016 | 250 2393) 20 |
Slakta kje med slaktevekt over 3,5 kg, levert til offentlig godkjent slakteri 1) | 150 |
1) Beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt foregående kalenderår.
2) Slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, og som har meldt fra til Landbruksdirektoratet ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar).
3) Tilskuddsatsen er fastsatt på basis av gjennomsnittlig klassifisering for lam slaktet i 2014.
Tilskudd til lamme- og kjeslakt kan maksimalt gis for inntil 1 075 700 lam og kje per år.
7.4 Driftstilskudd til melkeproduksjon
Det gis kun ett driftstilskudd til melkeproduksjon per foretak.
Tabell 7.3 Kumelk – foreløpige satser kroner per foretak per år1)
Søknads- frister2) | 5 melkekyr eller mer per foretak, kr/foretak/år | 4 melkekyr per foretak, kr/foretak/år | 3 melkekyr per foretak, kr/foretak/år | 2 melkekyr per foretak, kr/foretak/år | 1 melkeku per foretak, kr/foretak/år | |
Nordland, | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 134 000 | 107 200 | 80 400 | 53 600 | 26 800 |
Troms og | ||||||
Finnmark | ||||||
Jæren 3) | 119 000 | 95 200 | 71 400 | 47 600 | 23 800 | |
Landet for | 000 000 | 000 800 | 75 600 | 50 400 | 25 200 | |
øvrig |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for hver søknadsomgang.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
3) Kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg.
Tabell 7.4 Geitemelk – foreløpige satser kroner per foretak per år1)
Søknadsfrister 2) | Sats per foretak, ved 27 eller flere geiter | Redusert utbetaling per geit når det er færre enn 27 geiter per foretak, kr/geit/år | |
Xxxxxxxxx | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 134 000 | 4 963 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for hver søknadsomgang.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
Foretak med både geite- og kumelkproduksjon får utmålt driftstilskuddet bare med utgangspunkt i antall melkegeiter dersom antallet melkegeiter er 27 eller høyere. Dersom antallet melkegeiter (x) er mindre enn 27, beregnes driftstilskuddet ut fra antall melkegeiter og deretter antall melkekyr.
Tillegget basert på melkekyr avgrenses tilsvarende (27-x)/27 av maksimalt driftstilskudd for kumelk i den aktuelle regionen.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak. Definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2 er gjeldende.
7.5 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
Tabell 7.5 Foreløpige satser kroner per foretak per år1)
Søknadsfrister 2) | Sats per foretak, ved 40 eller flere ammekyr | Sats per ammeku for foretak som har 6 eller flere og færre enn 40 ammekyr | |
Ammeku | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 116 000 | 2 900 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for hver søknadsomgang.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak. Definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2 er gjeldende.
7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser
Tabell 7.6 Foreløpige satser kroner per dyr per år
Bevaringsverdige storferaser 1) | Søknadsfrist 2) | Sats i kr/dyr/år |
Ku3) og Okse4) | 20. januar 2016 | 2 200 |
1) Minst 7/8 av en av rasene sidet trønder- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe eller telemarkfe.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
3) Melkeku eller ammeku som er registrert med kalving i løpet av de siste 15 måneder.
4) 12 måneder eller eldre ved søknad om tilskudd. Tilskudd gis for inntil 2 okser av samme rase per foretak.
7.7 Tilskudd til dyr på beite
Antall uker beiting er det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Bare en mindre andel av daglig grovfôrinntak kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet. For utmarksbeitetilskuddet må hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket skje ved beiting i utmark.
Definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2 er gjeldende. Sports-/hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av et foretak, anses som disponert av foretaket.
Tabell 7.7 Foreløpige satser for beitetilskudd i kroner per dyr for beregning av tilskudd
Dyreslag | Søknadsfrist1) | Intervall | Sats i kr/dyr/år |
Sau, lam, geit, kje og alpakka 2) | 59 | ||
20. august 2015 | Alle dyr | ||
Storfe, hjort, hest og lama2) | 438 |
1) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
2) Krav om minimum 16 uker beiting i sone 1-4, og minimum 12 uker beiting i sone 5-7.
Tabell 7.8 Foreløpige satser for beite i utmark i kroner per dyr for beregning av tilskudd
Dyreslag | Søknadsfrist1) | Intervall | Sats i kr/dyr/år |
Sau, lam, geit og kje 2) | 20. august 2015 | Alle dyr | 141 |
Storfe og hest 2) | 396 |
1) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
2) Krav om minimum 5 uker på utmarksbeite.
7.8 Areal- og kulturlandskapstilskudd
Grunnlaget for beregning av areal- og kulturlandskapstilskudd er det jordbruksareal foretaket disponerer med vekster i vekstgruppene definert i kapittel 7.8.1, punkt a). For beregning av kulturlandskapstilskudd kommer i tillegg areal med grønngjødsling som det gis arealtilskudd til økologisk landbruk for. Det gjelder særskilte beregningsregler for grovfôrareal, se kap.7.8.5.
7.8.1 Satser
Tabell 7.9 Foreløpig sats for kulturlandskapstilskudd, kroner per daa jordbruksareal
Søknadsfrist1) | Sats kr/daa2) | |
Kulturlandskapstilskudd | 20. august 2015 | 186 |
1) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
2) Vekstgrupper på areal som i sum er mindre enn ett daa er ikke tilskuddsberettigede.
Tabell 7.10 Foreløpige satser for arealtilskudd, kroner per daa jordbruksareal
Vekstgruppe | Søknads- frist1) | Sats kr/daa2) i sone | ||||||
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | ||
Grovfôr | 20. august 2015 | 75 | 0 | 110 | 210 | 240 | 286 | |
Korn | 000 | 000 | 000 | |||||
Potet | 80 | 930 | ||||||
Grønnsaker | 550 | 1 550 | ||||||
Frukt | 700 | 1 450 | ||||||
Bær | 1 000 | 1 450 | ||||||
1) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
2) Vekstgrupper på areal som i sum er mindre enn ett daa er ikke tilskuddsberettigede.
Definisjoner av vekstgrupper:
• Grovfôr: Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster
• Korn: Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing
• Potet: Potet
• Grønnsaker: Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve)
• Frukt: Xxxxx, pærer, plommer, moreller, kirsebær, andre fruktarter
• Bær m.m: Jordbær og andre bærarter, planteskoler og blomsterdyrking på friland Soner
Tabell 7.11 Soner for arealtilskudd
Sone | Område | Kommuner |
1 | Østfold | Alle kommuner unntatt Rømskog |
Akershus/Oslo | Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo | |
Hedmark | Hamar, Ringsaker, Løten, Stange | |
Buskerud | Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum | |
Vestfold | ||
2 | Rogaland | Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg |
3 | Østfold | Rømskog |
Akershus | Resten av Akershus | |
Hedmark | Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum | |
Oppland | Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Xxxx, Xxxxxx Land | |
Buskerud | Kongsberg, Ringerike, Modum | |
Telemark | Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome | |
Rogaland | Strand, Bjerkreim, Gjesdal | |
4 | Sør-Trøndelag | Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik |
Nord-Trøndelag | Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik kommune, Snåsa | |
5 | Hedmark | Resten av Hedmark |
Oppland | Resten av Oppland | |
Buskerud | Resten av Buskerud | |
Telemark | Resten av Telemark | |
Aust-Agder | ||
Vest-Agder |
Sone | Område | Kommuner |
Rogaland | Hele fylket unntatt kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal | |
Hordaland | ||
Sogn og Fjordane | ||
Møre og Romsdal | ||
Sør-Trøndelag | Resten av Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | Resten av Nord-Trøndelag | |
6 | Nordland | |
Troms | Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen | |
7 | Troms | Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen |
Finnmark |
7.8.2 Arealgrunnlag for tilskuddsutmåling
Arealet måles og klassifiseres i samsvar med nasjonale standarder for kartdata.
Jordbruksareal er areal som faller inn under kriteriene for:
- Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
- Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
- Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter.
For innmarksbeitearealer skal det gjøres fradrag for sammenhengende arealer som ikke er beiteareal dersom dette arealet utgjør mer enn ett dekar.
Det gis ikke tilskudd for areal som er grunnlag for utbetaling av erstatning etter forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.
7.8.3 Fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak Bestemmelsene gjelder både areal og kulturlandskapstilskudd.
Foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal fastsettes som beskrevet i pkt. 1-4 nedenfor:
1. Tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal:
a. Beregnet areal: Antall husdyr foretaket disponerer multiplisert med faktorene i tabell 7.12.
b. Faktisk areal: Det faktiske innmarksbeitearealet foretaket disponerer.
c. Det minste arealet av 1a og 1b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede innmarksbeiteareal. Dette tallet multipliseres deretter med 0,62 og inngår deretter i beregningen i pkt. 2b.
2. Tilskuddsberettiget grovfôrareal knyttet til foretakets husdyrhold:
a. Beregnet areal: Antall husdyr foretaket disponerer multipliseres med faktorene i tabell 7.13.
2 Kun 60 pst. av innmarksbeitearealet medregnes ved avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket.
b. Faktisk areal: Det faktiske fulldyrka og overflatedyrka grovfôrarealet foretaket disponerer summert med resultatet fra pkt. 1c over.
c. Det minste arealet av 2a og 2b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal knyttet til husdyrhold.
3. Tilskuddsberettiget grovfôrareal knyttet til foretakets salg av grovfôr:
a. Beregnet areal: Solgt grovfôr i kg multiplisert med faktorene i tabell 7. 14.
b. Faktisk areal: Det faktiske fulldyrka og overflatedyrka grovfôrarealet foretaket disponerer.
c. Det minste arealet av 3a og 3b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal knyttet til foretakets salg av grovfôr.
4. Foretakets totale tilskuddsberettigede grovfôrareal framkommer som summen av punktene 2 c og 3 c over. Summen av pkt. 2 c og 3 c kan ikke overstige samlet faktisk areal fastsatt som summen av faktisk fulldyrka areal + faktisk overflatedyrka areal + beregnet innmarksbeiteareal fra pkt. 1c over.
Ved oppstart eller utvidelse av husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter registreringsdato, kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.
Tabell 7.12 Faktorer for maksimalavgrensing av innmarksbeiteareal, daa per dyr
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Hester, alle dyr inkludert hester i pensjon i beitesesongen | 5,5 | 6,0 | 7,5 |
Melkeku og ammeku | 7,0 | 7,5 | 9,0 |
Øvrige storfe, lama, alpakka og esel | 3,0 | 4,0 | 5,0 |
Sauer 1 år og eldre per 1.6 ev. ved beiteslipp og som går minst 5 uker på utmarksbeite | 2,2 | 2,8 | 3,3 |
Sauer 1 år og eldre per 1.6 ev. ved beiteslipp og som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite | 3,7 | 4,2 | 5,0 |
Melkegeiter, ammegeiter og hjort | 2,0 | 2,5 | 3,0 |
Tabell 7.13 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrareal, daa per dyr
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Hester, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen | 12,00 | 13,00 | 15,00 |
Melke- og ammeku | 14,00 | 15,00 | 18,00 |
Øvrige storfe, hjort, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen | 5,00 | 5,50 | 6,50 |
Melkegeiter og ammegeiter | 1,75 | 2,00 | 2,25 |
Sau 1 år og eldre per 1.6 ev. ved beiteslipp og som går minst 5 uker på utmarksbeite | 1,90 | 2,20 | 2,50 |
Avlspurker, struts og kaniner | 0,75 | 1,00 | 1,25 |
Økologisk slaktegris | 0,20 | 0,25 | 0,30 |
Økologisk verpehøne | 0,02 | 0,02 | 0,02 |
Sauer 1 år og eldre per 1.6 ev. ved beiteslipp og som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite | 2,80 | 3,10 | 3,60 |
Sauer 1 år og eldre per 1.6 ev. ved beiteslipp og som beiter på innmark hele sommeren som følge av rovviltsituasjonen. Vurdert av fylkesmannen. | 3,30 | 3,60 | 4,10 |
I særlige tilfeller: Xxxxx xxxxxxxx, unntatt rein | Fastsettes av kommunen | ||
Tabell 7.14 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrareal),2), daa per kg grovfôrsalg
Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 | |
Høy | 1/400 | 1/325 | 1/275 |
Høyensilasje | 1/500 | 1/400 | 1/325 |
Surfôr | 1/1000 | 1/950 | 1/800 |
1) Avhendelse av en spesifisert mengde fôr som er lagringsdyktig, til markedspris gjennomført i perioden 1. juli 2014 til og med 30. juni 2015. Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg, kan perioden 1. juli 2015 til 31. mars 2016 legges til grunn. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal, med unntak for gras til brikkettering.
2) Dersom foretaket foregående år var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet på grunn av flom eller andre forhold utenfor foretakets kontroll, kan kommunen fastsette maksimalt tilskuddsberettiget areal fra grovfôrsalg for foretaket uten at det er solgt grovfôr. Landbruksdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser for denne skjønns- vurderingen.
7.9 Tilskudd til økologisk landbruk
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
Det kan gis tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon.
Tabell 7.15 Foreløpige satser for beregning av tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, hele landet
Dyreslag1) | Søknadsfrist2) | Sats i kr/dyr/år |
Melkeku3) | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 2 800 |
Ammeku3) | 2 000 | |
Øvrige storfe3) | 600 | |
Sau over 1 år per 1. januar | 20. januar 2016 | 450 |
Ammegeit | 200 | |
Melkegeit3) | 20. august 2015 og 20. januar 2016 | 200 |
Avlsgris3) | 402 | |
Slaktegris4) | 20. januar 2016 | 260 |
1) Se definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli, og registreringsdato for søknadsfrist 20. januar er 1. januar.
3) Utbetales med 50 pst. av satsen for hver søknadsomgang.
4) Beregningsgrunnlaget er slaktegriser solgt til slakt, samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, i foregående kalenderår.
Arealtilskudd til økologisk landbruk
Tabell 7.16 Foreløpige satser for beregning av økologisk arealtilskudd
Vekstgrupper1) | Søknadsfrist2) | Sats kr/daa |
Frukt og bær m.m. | 1 275 | |
Grønnsaker5) | 1 275 | |
Poteter 5) | 20. august 2015 | 500 |
Korn 5) | 300 | |
Innmarksbeite3) | 25 | |
Grovfôr 4) 5) | 25 |
1) Se definisjonene av vekstgrupper under kapittel 7.8.1.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
3) Arealet normeres med faktor 0,6
4) Inkludert brakklagt areal
5) Inkludert arealer i 2. karensår
Tabell 7.17 Foreløpige satser for beregning av økologisk arealtilskudd til grønngjødsling
Vekster | Søknadsfrist1) | Sats kr/daa |
Grønngjødsling | 20. august 2015 | 500 |
1) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
Som grønngjødslingsareal regnes arealer der det dyrkes grovfôr- og/ eller grønnfôrvekster, og der alt plantemateriale slås og brukes til grønngjødsling. Plantematerialet skal ikke brukes til fôr eller beites. Dersom grønngjødslingen ikke skal pløyes ned før vinteren, kan arealet likevel høstbeites fra
1. september.
Det gis kulturlandskapstilskudd og arealtilskudd til grønngjødsling av økologiske arealer og arealer i 2. års karens3 med følgende avgrensning:
• Grønngjødsling på økologisk areal: Opp til 1/3 av det økologiske arealet kan være grønngjødsling, forutsatt at 2/3 er økologisk korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.
• Grønngjødslingsareal i 2. års karens: Opp til 1/3 av arealet kan være grønngjødsling i 2. års karens, forutsatt at 2/3 av arealet (også konvensjonelt), er korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.
• Det skal ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år.
Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon til at en større andel av arealet er grønngjødsling av hensyn til et hensiktsmessig vekstskifte, men det skal ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år. Dersom det gis dispensasjon, kan fylkesmannen sette krav om at arealene drives økologisk og innenfor disse vekstgruppene i en gitt periode.
Omleggingstilskudd til økologisk areal
Omleggingstilskuddet er avviklet for arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen 2014. Dette gjelder ikke for arealer som var under omlegging i 2013. Frukt- og bærarealer kan ha tre års omleggingstid. Dette betyr at frukt- og bærarealer som startet omlegging i 2013, og som nå er i 3. års karens, gir grunnlag for omleggingstilskudd og ikke arealtilskudd.
Det er fortsatt et krav om at arealer det er utbetalt omleggingstilskudd for, må drives økologisk minst 3 år etter omlegging.
Arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen 2014 får økologisk arealtilskudd når arealet er i 2. og ev. 3 karensår, se tabell 7.18, og er ikke omfattet av kravet til økologisk drift i minst 3 år.
Tabell 7.18 Foreløpige satser for beregning av omleggingstilskudd
Vekstgrupper1) | Søknadsfrist2) | Sats kr/da |
Frukt og bær m.m. | 20. august 2015 | 250 |
1) Se definisjonene av vekstgrupper under kapittel 7.8.1.
2) Registreringsdato for søknadsfrist 20. august er 31. juli.
3Med xxxxxx menes perioden der produksjonen legges om fra konvensjonell til den er godkjent av Debio som økologisk produksjon.
7.10 Kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt Friskere geiter
Vilkårene for å kunne motta kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter framgår av forskrift 1. juli 2013 nr. 818 om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter.
Kompensasjonstilskudd kan gis til deltakere i prosjektet Friskere geiter for bortfall av aktuelle produksjonstilskudd pga. at deltakerne ikke har tilskuddsberettigede dyr på søknads- tidspunktet.
Kompensasjonstilskuddet beregnes per jordbruksforetak med grunnlag i gjeldende satser for de aktuelle produksjonstilskudd. Antall tilskuddsberettigede dyr kan ikke overstige gjennomsnittlig dyretall for de fire siste søknadsomgangene for produksjonstilskudd før inngåelse av kontrakt med prosjektet.
Kompensasjonstilskuddet omfatter ikke bortfall av areal- og kulturlandskapstilskudd. Deltakerne i prosjektet forutsettes å bruke sitt grovfôrareal til produksjon av fôr til annet eget grovfôrbasert husdyrhold eller kunne dokumentere salg av grovfôr. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i pkt. 7.8.6 om avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal.
For tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er det i pkt. 9.2 fastsatt at grunnlaget for fastsetting av tilskuddet er dyretallet på foretaket per 1. januar i avløseråret. Fylkesmannen kan dispensere fra denne bestemmelsen ved fastsetting av avløsergrunnlaget for geiteholdet for deltakere i prosjektet Friskere geiter. Avløsertilskuddet kan ikke gis på grunnlag av historisk dyretall fra før foretaket ble deltaker i prosjektet. Ved dispensasjon skal dyretallet fra søknad om produksjonstilskudd med telledato per 31. juli i avløseråret legges til grunn.
Landbruksdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om dispensasjonsadgangen etter de to foregående avsnitt.
7.11 Regionale miljøprogram
Fylkesmannen skal utforme ordningene i henhold til nasjonalt miljøprogram, miljøprogrammenyen og de regionale miljøprogrammene for fylkene.
Tabell 7.19 Fylkesvis fordeling av midler i mill. kroner til regionale miljøprogram med utbetaling i 2016
Fylke | Mill. kr |
Østfold | 41,2 |
Oslo/Akershus | 51,0 |
Hedmark | 42,3 |
Oppland | 53,3 |
Buskerud | 22,3 |
Vestfold | 17,2 |
Telemark | 11,4 |
Aust-Agder | 4,2 |
Vest-Agder | 6,4 |
Rogaland | 32,0 |
Hordaland | 20,0 |
Sogn og Fjordane | 23,7 |
Møre og Romsdal | 17,4 |
Sør-Trøndelag | 25,6 |
Nord-Trøndelag | 29,1 |
Nordland | 18,9 |
Troms | 9,3 |
Finnmark | 3,2 |
Sum | 428,5 |
Fylkene tilpasser tiltak og foreløpige tilskuddssatser til fastsatt ramme. Følgende tiltak i RMP-menyen avvikles med virkning fra søknadsåret 2016:
- Tilskudd til lett høstharving
- Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 innen nedbørfelt der vassdraget ikke er prioritert
- Tilskudd til stubb i områder med jordtap (egen ordning i Nordland)
Frigjorte midler fra søknadsåret 2016 som følge av avvikling av tiltakene Tilskudd til lett høstharving og Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 innen nedbørfelt der vassdraget ikke er prioritert, skal disponeres til tiltak som stimulerer til reduserte utslipp til luft og vann.
Partene er enige om at inneværende RMP-periode (2013-2016) forlenges ut 2017.
8. UTVIKLINGSTILTAK
8.1 Tilskudd til dyreavl m.m.
Tabell 8.1Tilskudd til dyreavl m.m., mill. kroner
Ordning | 2015 | 2016 |
Tilskudd til semin | 30,70 | 24,60 |
Tilskudd til veterinærreiser | 40,00 | 46,10 |
Tilskudd til avlsorganisasjoner | 14,20 | 14,20 |
SUM | 84,90 | 84,90 |
Reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk
Tabell 8.2 Satser – reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk
Sats 1.7. – 31.12. 2015 | Sats fra 1.1.2016 | |
Reisetilskudd per km ved bruk av eget fremkomstmiddel | 8,10 kr per km | 9,70 kr per km |
Reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel | 270,00 kr per time | 300,00 kr per time |
Tilskuddstak per km ved bruk av leid skyssbåt1) | 100 kr per km | 100 kr per km |
1) Landbruksdirektoratet skal til jordbruksoppgjøret i 2016 evaluere nivået på tilskuddstaket.
Tilskudd til avlsorganisasjoner
Partene er enige om at følgende organisasjoner kan få støtte over ordningen: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR og Norsk Fjørfelag. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av Reinavlsområdet for den brune bia.
Norsk Fjørfelag kan få støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.
Landbruksdirektoratet fordeler midlene innen utgangen av 2015 etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Direktoratet skal i den forbindelse innhente uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
8.2 Tilskudd til frøavl m.m.
Tabell 8.2 Tilskudd til frøavl m.m., mill. kroner
Ordning | 2015 | 2016 |
Frøavl | 10,02 | 10,02 |
Beredskapslager såkorn | 3,70 | 3,70 |
SUM | 13,72 | 13,72 |
Det kan gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn med en sats på 0,60 kroner per kg innenfor bevilgningen på 3,7 mill. kroner.
8.3 Tilskudd rådgivning
Av bevilgningen på 82,5 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving (NLR), skal minimum 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning og 5,5 mill. til byggteknisk rådgivning. Inntil 2 mill. kroner kan benyttes til prosessen med ny organisasjonsstruktur.
8.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr
Ordningen med tilskudd til pelsdyrfôrlag avvikles fra 2016.
8.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak
Tabell 8.3 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, mill. kroner
Ordning | 2015 | 2016 |
Utvikling av plantemateriale – oppformering – Sagaplant og NMBU | 11,00 | 11,00 |
Utvikling av plantemateriale - Graminor | 22,46 | 22,46 |
Utvikling av plantemateriale - Nordic Public-Private Partnership for Pre-breeding | 1,20 | 1,20 |
Kvalitetstiltak settepotetavl | 7,50 | 7,50 |
Handlingsplan plantevernmidler1) | 9,00 | 9,00 |
SUM | 51,16 | 51,16 |
1) Inkluderer inntil 1,5 mill. kroner til styrking av datagrunnlaget for plantevernmidler i småkulturer.
8.6 Tilskudd til fruktlager
Bevilgningen til tilskudd til fruktlager er 13 mill. kroner for 2016.
9. VELFERDSORDNINGER
9.1 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsing ved ferie og fritid står i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Søknadsfristen er 20. januar året etter at avløsingen har skjedd.
Tilskuddsgrunnlaget fastsettes etter tabell 9.1 ut fra det antall dyr foretaket disponerte
1. januar i avløseråret. Satsene i tabellen gjelder for avløsning i 2015. For slakta griser og griser solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, kyllinger solgt som livdyr og slaktekyllinger, legges antall slaktede dyr og antall solgte livdyr i løpet av året forut for avløseråret til grunn.
For å få utbetalt avløsertilskudd må foretaket ha et tilskuddgrunnlag som kan utløse en utbetaling på minimum 5 000 kroner. Foretaket kan maksimalt få utbetalt 74 200 kroner. Beregnet beløp mindre enn 300 kroner for summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid blir ikke utbetalt.
Ved virksomhetsoverdragelse 1. januar i avløseråret, kan erverver få benytte overdragers tilskuddsgrunnlag for slaktegris ved søknad om utbetaling av avløsertilskudd året etter.
Ved virksomhetsoverdragelser som skjer på andre tidspunkter enn 1. januar i avløseråret kan erverver få benyttet overdragers tilskuddsgrunnlag for alle omsøkte dyreslag. Tilskuddsgrunnlaget blir i så fall fordelt etter det antall måneder foretakene drev virksomheten i avløseråret.
Tabell 9.1 Tilskuddsgrunnlag avløsning i husdyrproduksjon
Dyreslag | Sats6 kr/dyr |
Melkeku | 3 557 |
Ammeku | 982 |
Øvrige storfe | 593 |
Melkegeit og melkesau | 820 |
Sau over 1 år og ammegeit | 514 |
Avlsgris | 1 173 |
Slakta gris1 og gris solgt som livdyr2 med levende vekt på minst 50 kg | 40 |
Verpehøne og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess | 10,3 |
Hest (alle) 3 | 1 173 |
Avlskanin4 | 292 |
Gås, kalkun og and1 | 3,59 |
Kylling og kalkun5 solgt som livdyr2 | 3,59 |
Slaktekylling1 | 0,44 |
Økologiske slaktekylling1 | 1,71 |
Revetispe | 322 |
Minktispe | 94 |
Hjort (alle) | 399 |
1) Dyr slaktet i foregående kalenderår.
2) Dyr solgt i foregående kalenderår. Gjelder ikke kyllinger som blir solgt fra klekkeri til slaktekyllingprodusenter.
3) Inkluderer hester som foretaket har i pensjon i vinterhalvåret.
4) Hunnkanin som har født og som benyttes i kjøtt- eller ullproduksjon.
5) Gjelder bare kalkun på inntil 28 uker.
6) Satsene er foreløpige og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag justere disse innenfor bevilgningen.
Med mindre noe annet fremgår av tabellen over, gjelder definisjonene av dyreslag under kap. 7.2.
9.2 Tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel mv.
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsing sykdom mv. står i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. Maksimal dagsats for tilskuddet er 1 500 kroner.
Tabell 9.2 Tilskuddsgrunnlag for avløsning i honning- og planteproduksjon (ekskl. veksthusproduksjon)
Vekst | Sats i kr per daa2) |
Korn1) | 48 |
Potet1) | 220 |
Frukt og bær1) | 960 |
Grønnsaker og andre planteprodukter1) | 540 |
Bikuber | Sats per bikube |
Bikuber1) | 150 |
1) For foretak med plante- og/eller honningproduksjon gjelder tilskuddsordningen kun i onnetida.
2) Ved registreringsdato for søknadsomgangen 20. august foregående år.
Tabell 9.3 Foretakets maksimale dagsats
Husdyr- og planteprodusenter: | Veksthusprodusenter: | Maksimal dagsats, kr. |
Beregnet tilskuddsgrunnlag, husdyr, jf. tabell 9.1/ Beregnet tilskuddsgrunnlag, planteproduksjon, jf. tabell 9.2 | Veksthusareal1, m2 | |
kr. 5 000 – 12 000 | 285 - 714 m2 | 510 |
kr. 12 001 – 18 000 | 715 - 1071 m2 | 740 |
kr. 18 001 – 24 000 | 1072 - 1429 m2 | 990 |
kr. 24 001 – 30 000 | 1430 - 1786 m2 | 1 240 |
kr. > 30 000 | > 1786 m2 | 1 500 |
1) Oppvarmet areal per 1. mars foregående år
Foretakets tilskudd skal settes til det minste beløpet av følgende to alternativer:
- foretakets dagsats i samsvar med tabell 9.3, eller
- maksimal dagsats (kr 1 500), fratrukket det den personen som avløses kan få i
1. stønader fra NAV ved sykdom, uførhet og fødsel,
2. lønn,
3. alderspensjon, uføretrygd, offentlig og privat tjenestepensjon samt avtalefestet pensjon, og
4. godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste.
Ved gradert sykmelding fra arbeidet i foretaket, gradert uføretrygd og gradert uttak av foreldrepenger reduseres dagsatsen forholdsmessig i samsvar med graderingen. Dette gjelder både foretakets dagsats i samsvar med tabell 9.3 og maksimal dagsats for ordningen.
Det kan bare gis ett tilskudd per virksomhet for samme periode, med mindre fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner at det foreligger særlige forhold. En persons sykdom mv. kan bare gi grunnlag for tilskudd til én virksomhet innenfor samme periode.
Ved utmåling av tilskudd til gjenlevende etter forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. § 7 (tilskot ved dødsfall) fastsettes dagsatsen ut fra tilskuddsgrunnlaget i avdødes foretak i samsvar med tabell 9.3.
9.3 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket
Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen, dekker NAVs kostnader ved økning av sykepengene fra 65 til 100 pst. av sykepengegrunnlaget ved sykdom utover 16 dager. Ordningen gjelder for jord- og skogbrukere som i det foregående kalenderåret hadde en næringsinntekt på minst 8 000 kroner, og der den utgjorde minst 20 pst. av vedkommendes samlede nettoinntekt. Bevilgningen på 88 mill. kroner for ordningen videreføres.
9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen
Avsetningen til landbruksvikarordningen i 2016 framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen, mill. kroner
Ordning | 2015 | 2016 |
Tilskudd til landbruksvikarordningen | 64,0 | 64,0 |
Tilskudd per årsverk landbruksvikarvirksomhet i avløserlagene er 270 200 kroner. Avløserlagene kan bruke inntil 40 000 kroner per årsverk til administrasjon, rekruttering, opplæring mv.
Med avløserlag menes en organisasjon som har som formål å organisere og administrere avløsning innenfor et geografisk område, og som har åpent medlemskap for alle jordbruksforetak i området som har rett på avløsertilskudd. Avløserlaget må være godkjent av fylkesmannen, og være organisert med eget styre og vedtekter.
9.5 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere
Ordningen er regulert i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere.
Satsene er 100 000 kroner for enbrukerpensjon og 160 000 kroner for tobrukerpensjon.
Det er adgang til å motta alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år samtidig med tidligpensjon.
10. DRIFTSKOSTNADER
Til finansiering av administrative kostnader i forbindelse med utvikling av forvaltningssystemer, arbeidsgrupper og evalueringer knyttet til ordninger under jordbruksavtalen avsettes 12,5 mill. kroner i 2016, hvorav 7,5 mill. kroner er knyttet til utvikling av xXxxx og 2,5 mill. kroner til utvikling av Saturn.
Oslo 22. juni 2015
Xxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx
VEDLEGG 1: BUDSJETTOVERSIKT JORDBRUKSOPPGJØRET
Utslag av jordbruksoppgjøret, foreløpig budsjett 2016, mill. kroner
Post | Budsjett 20151) | Endring 2016 | Budsjett 20162) | |
01 | Driftskostnader, utredninger og evalueringer | 12,500 | -12,500 | 0,000 |
21 | Spesielle driftsutgifter (kan overføres) | 0,000 | 12,500 | 12,500 |
50.11 | Tilskudd til LUF | 1 205,653 | -2,600 | 1 203,053 |
50 | Fondsavsetninger | 1 205,653 | -2,600 | 1 203,053 |
70.11 | Avsetningstiltak | 24,400 | 0,000 | 24,400 |
70.12 | Tilskudd til råvareprisordningen mv. | 189,700 | 37,500 | 227,200 |
70.13 | Tilskudd til potetsprit og potetstivelse | 42,400 | -2,400 | 40,000 |
70 | Markedsregulering, kan overføres | 256,500 | 35,100 | 291,600 |
71 | Tilskudd til erstatninger m.m. (overslagsbevilgning) | 49,100 | -6,100 | 43,000 |
73. 11 | Tilskudd til norsk ull | 126,400 | 0,000 | 126,400 |
73.13 | Pristilskudd melk | 589,907 | 1,900 | 591,807 |
73.15 | Pristilskudd kjøtt | 806,200 | 13,100 | 819,300 |
73.16 | Distriktstilskudd egg | 8,100 | -3,000 | 5,100 |
73.17 | Distriktstilskudd på frukt, bær og grønnsaker | 89,100 | 1,900 | 91,000 |
73.18 | Frakttilskudd | 329,500 | 3,000 | 332,500 |
73.19 | Tilskudd til prisnedskriving korn | 502,800 | 70,200 | 573,000 |
73.20 | Tilskudd til matkorn | 48,600 | 1,900 | 50,500 |
73 | Pristilskudd (overslagsbevilgning) | 2 500,607 | 89,000 | 2 589,607 |
74.11 | Driftstilskudd, melkeproduksjon | 1 353,300 | -40,700 | 1 312,600 |
74.14 | Produksjonstilskudd, husdyr | 2 585,210 | 8,400 | 2 593,610 |
74.16 | Beitetilskudd | 788,700 | 14,300 | 803,000 |
74.17 | Areal- og kulturlandskapstilskudd | 3 149,200 | -11,900 | 3 137,300 |
74.19 | Regionale miljøprogram | 436,500 | -8,000 | 428,500 |
74.20 | Tilskudd til økologisk jordbruk | 108,200 | -1,000 | 107,200 |
74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 8 421,110 | -38,900 | 8 382,210 |
77.11 | Tilskudd til dyreavl med mer | 84,900 | 1,600 | 86,500 |
77.12 | Tilskudd til frøavl med mer | 13,720 | 0,000 | 13,720 |
77.13 | Tilskudd til rådgivning | 82,500 | 0,000 | 82,500 |
77.14 | Tilskudd til pelsdyr | 17,800 | -17,800 | 0,000 |
77.15 | Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak | 51,160 | 0,000 | 51,160 |
77.17 | Tilskudd til fruktlager | 13,000 | 0,000 | 13,000 |
77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 263,080 | -16,200 | 246,880 |
78.11 | Tilskudd til avløsning for ferie/fritid | 1 188,919 | -11,200 | 1 177,719 |
78.12 | Tilskudd til avløsning ved sykdom mv | 165,600 | 2,100 | 167,700 |
78.14 | Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket | 88,000 | 0,000 | 88,000 |
78.15 | Tilskudd til landbruksvikarordningen | 64,000 | 0,000 | 64,000 |
78.16 | Tilskudd til tidligpensjonsordning | 91,235 | -6,200 | 85,035 |
78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 597,754 | -15,300 | 1 582,454 |
SUM KAP. 1150 | 14 306,304 | 45,000 | 14 351,304 | |
SUM KAP. 4150 | 30,000 | 0,000 | 30,000 | |
1) Saldert budsjett 2015
2) Før ev. flytting av poster og bevilgninger, samt volum- og konsekvensjusteringer av overslagsbevilgningene
VEDLEGG 2: SONER FOR DISTRIKTSTILSKUDD FOR MELK
Sone A
Omfatter landet utenom sone B – J.
Sone B
Østfold:
Hele fylket.
Akershus:
Hele fylket.
Oslo:
Hele fylket.
Hedmark:
Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Stange, Løten og Hamar kommuner.
Områdene i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Åmot og Ringsaker som ikke er nevnt under sone C og D.
Oppland:
Lunner, Jevnaker, Gran og Østre Toten kommuner.
Områdene i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Lillehammer, Gausdal, Øyer som ikke er nevnt under sone C, D og E.
Buskerud:
Hurum, Røyken, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Flesberg, Modum, Krødsherad, Hole og Flå kommuner.
Områdene i kommunene Kongsberg, Sigdal og Ringerike som ikke er nevnt under sone C og D.
Vestfold:
Hele fylket.
Telemark:
Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome og Sauherad kommuner.
Områdene i kommunene Bø og Notodden som ikke er nevnt under sone C og D.
Rogaland:
Strand kommune.
Av Eigersund kommune: Hele kommunen med unntak av de brukene som er nevnt under sone X. Xxxx og Hjelmeland kommuner: Hele kommunene unntatt brukene som er nevnt i sone C.
Av Bjerkreim kommune: Ørsdalen, Strandgardane langs Ørsdalsvatnet og heiagardane Sundvor, Xxxxxxxxxx, Xxxxxxx, Hatteskaret, Skiftinsholen, Dalen, Xxxxx, Xxxxxxx, Xxxxxxx, Xxxxxxxx og Åsen.
Av Finnøy kommune: Brukene på øyene Finnøy og Talje.
Av Gjesdal kommune: Frafjord og Dirdal samt Rage og Mork. Av Sola kommune: Øya Rott.
Av Rennesøy kommune: Brimse og selve Rennesøya.
Sør-Trøndelag:
Klæbu og Skaun kommuner med unntak av de områdene som er nevnt under sone C.
Av Bjugn, Selbu og Meldal kommuner: Hele kommunene med unntak av områdene nevnt under sone C og D.
Av Malvik kommune: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt under sone C.
Av Melhus kommune: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt under sone C og D.
Av Midtre Gauldal kommune: Brukene i dalbunnen langs Gaula/Fora fra Hage bru til og med Kvernrød/Morset/Singsås stasjon og brukene på begge sider av Sokna til Haukdalsbrua.
Av Orkdal kommune: Brukene i dalbunnen fra fjorden til Meldal grense. Brukene Grøtte 32/1, Solhus 203/1, Ekeli 42/2, Xxxxx Xxxxxx 49/1.
Av Rennebu kommune: Hele kommunen så nær som de områdene som er nevnt under sone C, D og X.
Av Rissa kommune: Hasselvika med unntak av Aarlott 127/1 som er i sone C og brukene i nedre Rissa med følgende avgrensninger: Sagelva, Fossbrua, utløpet av Flytelva i Botn, utløpet av Bergsbekken i Botn, Kammen, Esvikneset, dessuten bruket Flyta 66/1. Bruket Berg 63/13 er i sone C.
Brukene i Stadsbygd med følende avgrensninger: Slakken, Høglia, Blikksåsen, Lyngåsen og Råsålån.
Av Trondheim kommune: Hele kommunen med unntak av området nevnt under sone C. Av Ørland kommune: Hele kommunen unntatt Storfosen og Kråkvåg.
Nord-Trøndelag:
Frosta kommune.
Av Inderøy kommune: Hele kommunen med unntak av tidligere Mosvik kommune. Av Levanger kommune: Hele området med unntak av området nevnt under sone C.
Av Steinkjer kommune: Hele kommunen med unntak av områdene som er nevnt under sone C, D og E.
Av Stjørdal kommune: Hele kommunen med unntak av området som er nevnt under sone C.
Av Verdal kommune: Hele kommunen med unntak av områdene som er nevnt i sone C, D og E.
Sone C
Hedmark:
Av Elverum kommune: Brukene langs fylkesvegen rett øst for denne fra Åmot grense gjennom Julusdalen til den krysser riksvegen til Trysil. Brukene i Sørskogbygda, Nordskogbygda og på strekningen Bråtalia - Sveva. Hernes.
Av Grue kommune: Grue Finnskog øst for linja Bruberget - Hvebergsjøen. Risberget vest for en linje Åsen - Stenrud - Skyrud - Vika samt gnr. 13 bnr. 26.
Av Kongsvinger kommune: Brandval Finnskog øst for linja Hvebergsjøen - Digeren samt bruket Verhaug 23/7.
Av Ringsaker kommune: Brukene over 550 m.o.h.
Av Stor-Elvdal kommune: Hele kommunen unntatt de brukene som er nevnt i sonene D og E. Av Rendalen kommune: Hele kommunen unntatt de brukene som er nevnt i sone D.
Av Våler kommune: Gravberget og Risberget krets.
Av Åmot kommune: Hele kommunen unntatt brukene i Haugedalen og langs Glomma og de distriktene som er nevnt i sone D.
Av Åsnes kommune: Hof - Åsnes Finnskog. Området øst for linja Grautsjøberget - Løvberget - nord for Husubækken - til vei ca. 2 km øst for Vælta - Flisbroen - Sæbuseter - Haukåsen - Heberget ved Vålers grense. Nordre og Søndre Åsa.
Oppland:
Av Etnedal kommune: Områdene nedenfor Lunde bru.
Av Gjøvik kommune: området (brukene) ovenfor og vest for en linje fra Åndalen ved Vestre Totengrense - Xxxxxxxx - Ålstad - Mæhlum - Kolstad - Xxxxxxx - Neråsbakken - Storsveen - Rønningsveen - Xxxxxx Xxx - riksveg 249 til Elvedalen - fylkesvegen til Etnestad nedre - Bjørge - Høyby ved Lillehammers grense. Brukene Brateng gnr. 48/15 og Austdal gnr. 222/1,2.
Av Gausdal kommune: Alle brukene som sokner til Tredjehøgdvegen i Follebu inkludert brukene Valseth gnr. 128 bnr. 5 og Liom gnr. 121 bnr. 1. Alle brukene ovenfor Øverbygdsvegen i Østre Gausdal med unntak av Reistadgardane. Brukene i Svingvoll og omegn, Øygardsgardane nord-øst for Ulva og brukene Hovde gnr. 206 bnr. 1 og Kleva gnr. 208 bnr. 2. Alle brukene ovenfor disse som ikke er nevnt i sone D. Brukene i kretsene Auggedal, Xxxxxxx, Xxxxx og Olstad sør for elva Dørja, og som ikke er nevnt i sone D.
Av Nord-Fron kommune: Hele kommunen med unntak av brukene nevnt under sone D og E.
Av Lillehammer kommune: De brukene som ligger minst 550 m.o.h. og bruket Lille Ulland 108/1. Av Ringebu kommune: Alle brukene som ikke er nevnt under sone D .
Av Øyer kommune: De brukene som ligger minst 550 m.o.h., unntatt gården Nerli som er i sone D. Av Sør-Fron kommune: Hele kommunen med unntak av områdene som er nevnt i sone D og E.
Av Sør-Aurdal kommune: Hele kommunen unntatt de brukene som er nevnt i sone D.
Av Vestre Toten kommune: Området innenfor grensa Eina - Raufoss (langs Hunnselva) - Nyjordet (etter Nysetvegen) - kommunegrensa mot Gjøvik (langs Veltmanåa). Herfra følger en kommunegrensa til Skjellbreia og Hunnselva i Eina sentrum.
Av Nordre Land kommune: Brukene på Austinniåsen, Loengbygda, og Dælibygda. Brukene i tidligere Torpa kommune som ikke er nevnt under sone D.
Av Søndre Land kommune: Landåsbygda, Vestrumsbygda, Bergegarda og brukene på nord- og østsida av riksveg 33 mellom Gjøvik og Nordre Land, Nordre Austbygda og Søndre Austbygda.
Buskerud:
De brukene i fylket som ligger minst 550 m.o.h. og som ellers ikke er nevnt under sone C, D og X. Xxxxxx kommune.
Av Sigdal kommune: Brukene i Eggedal ovenfor Kopseng. Av Ringerike kommune: Hedalen ned til Strypefoss.
Av Kongsberg kommune: Brukene i Mykleområdet og Hoppestul.
Telemark:
Kragerø, Bamble og Drangedal kommuner.
Av Hjartdal kommune: Brukene som ikke er nevnt under sonene D og E. Av Bø kommune: Vatnar skolekrets. Østerliheia.
Aust-Agder:
Tvedestrand, Grimstad, Arendal, Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Lillesand, Risør og Froland kommuner. Områdene i Birkenes, Evje og Hornnes og Iveland kommuner som ikke er nevnt under sone D.
Av Bygland kommune: Hele kommunen med unntak av brukene som er nevnt i D.
Vest-Agder:
Hele fylket unntatt områdene som er nevnt under sone D og X.
Rogaland:
Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Forsand, Sokndal og Kvitsøy kommuner. Av Bjerkreim kommune: Bruket Grøtteland gnr. 21, bnr. 1 og 2.
Av Hjelmeland kommune: Brukene nord for Årdalsfjorden, Mælsosen og Riskedalsvatnet. Av Finnøy kommune: Hele kommunen unntatt brukene på øyane Finnøy og Talje.
Av Lund kommune: Brukene på vestsida av Lundevatnet fra og med Skåland og sørover. Av Gjesdal kommune: Øvre og nedre Maudal. Byrkjedal. Øvstebødal.
Av Suldal kommune: Hele kommunen unntatt de brukene som er nevnt i sone D. Av Eigersund kommune: Brukene Eigelandsdalen 116/12 og Gystøl 119/1.
Hordaland:
Av Etne kommune: Tidligere Etne kommune.
Møre og Romsdal:
Av Surnadal kommune: Brukene i dalbunnen fra kommunegrensa mot Rindal ned til Surnadalsfjorden.
Av Rindal kommune: Brukene i dalbunnen langs elva Surna fra Rindal meieri til kommunegrensa mot Surnadal.
Sør-Trøndelag:
Av Bjugn kommune: Tidligere Jøssund kommune. Den delen av tidligere Stjørna kommune som ikke er nevnt under sone X. Xxxxxxx - Xxxxxx og Brandvikområdet.
Av Midtre Gauldal kommune: Brukene langs Gaula fra og med Xxxxxx/Aunøien/Xxxxxxxxx til Holta. Brukene langs østsida av Sokna/Stavilla fra Haukedalsbrua til Kjøtrød/Lykkja. Brukene på vestsida av Sokna fra Haukedalsbrua til Fossumgrenda med Trøen.
Av Melhus kommune: Tidligere Hølonda kommune, med unntak av brukene nevnt under sone D. Tømmesdalen og Løksmyrene.
Av Meldal kommune: Området langs og nord for Åsskjerva og vest for Orkla med unntak av bruket i Stupelvik som er i sone D. Meldalsskogen med unntak av brukene Litj-Xxxx, Xxxxxx, Stolsmo og Storbuan som er i sone D. Vest for Orkla; grendene Jerpstad, Xxxxxx, Xxxxxxx, Syrstad, Hove, gårdene Xxxxxxxx, Xxxxx, Halsgjerd og Xxxxx. Øst for Orkla; brukene i grendene Hoel, Fikke, Stokke og Lund, samt brukene Berg og Reberg.
Av Malvik kommune: Brukene i Nybrodalen. Mostadmarka.
Av Orkdal kommune: Hele kommunen unntatt områdene nevnt under sone B og D. Brukene i Skjenaldalen; 254/1, 257/6, 255/3, 256/1, 260/3.
Av Rennebu kommune: Skjepphaugen - Røra, nord for Rv 700. Nylia, Nesjan - Meldal grense på vestsida av Orkla.
Av Rissa kommune: Bruket Aarlott 127/1, Berg 63/13. Områdene som ikke er nevnt under sone B og D.
Av Selbu kommune: Selbustrand med brukene i Xxxxx, Xxxxx, Espet/Tømra samt bruket Engan 17/2. Innbygda med brukene nord for Garbergselva fra og med Garberg 36/1 og østover, samt brukene Almå 50/10, Xxxxx 53/1 og Volseth 55/1. Mebonden med bruket Dyrdal 62/1. Øverbygda avgrensa til området Lien - Kyllotrø. Grenda Vikvarvet, med brukene i områdene Samstad, Xxxxx, Xxxxxxxx og Aftret.
Av Skaun kommune: Brukene på Kvernberget, Buvikåsen, Xxxxx, Xxxxxxxx, Åsbygda, Vassbygda, Rekstadåsen, området er avgrensa av Myrindsbekken, fylkesvei 751 og elva Mora, Aunbygda og Østhus. Xxxxx, Xxxxx, Kråkset/Lefstad og Svorkland.
Av Klæbu kommune: Bruket Tangen 35/8.
Av Trondheim kommune: Brattsberg krets og Jonsvatn krets.
Nord-Trøndelag:
Leksvik, Snåsa, Høylandet, Grong og Overhalla kommuner.
Av Verran kommune: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt under sone D. Av Inderøy kommune: Tidligere Mosvik kommune.
Av Levanger kommune: Brukene i Ertsåsen ovenfor Xxxxxxxx samt bureisingsfeltet i Frol skogeiendommer. Buraune, brukene på Åsfjellet og brukene i Markabygd ovenfor Sjåstad.
Av Namsos kommune: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt under sone D.
Av Verdal kommune: Helgådalen ovenfor Ullvika, samt brukene på Hellbakkene og Årstadbakkene. Brukene i Tromsdalen og Xxxx, Xxxxxxxx og Kvernmo.
Av Namdalseid kommune: Hele kommunen så nær som de områdene som er nevnt under sone D.
Av Stjørdal kommune: Vigdenes krets, Åsanfeltet, Beitland og Buland. Ytteråsen og Øvre Langstein krets. Sunndal.
Av Steinkjer kommune: Områdene i dalføret fra Lia i vest til Borgan/Støstad i øst i gamle Kvam kommune. Brukene Vanebo 377/1, Vanebo 377/3, Linåssveet 377/4, Haugtun/Vanebo 377/17, Linåbakken 378/5, Tisløv 378/6, Xxxxxxxx 379/2 og Skei 379/6.
Sone D
Hedmark:
Av Tynset kommune: De områdene som ikke er nevnt under sone E.
Av Alvdal kommune: Hele kommunen unntatt Strålsjøåsen, som er i sone E. Av Stor-Elvdal kommune: Atna krets.
Av Rendalen kommune: Midtskogen, Finnstad, Undsetbrenna og Hanestad. Av Åmot kommune: Osen, Osdalen, Valmen og Slemdal.
Av Elverum kommune: Brukene fra Xxxxxxxxxxx og Ørbekken fram til Trysil grense.
Oppland:
Dovre kommune.
Vågå kommune: Hele kommunen med unntak av områdene Synsteliene, Skårvangen og Øvregardane i Skogbygda.
Sel kommune: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt i sone E.
Lom kommune: Hele kommunen med unntak av Bøverdalen ovenfor Røysheim som er i sone E. Skjåk kommune: Hele kommunen med unntak av Bråtå og Billingsdalen som er i sone E.
Lesja kommune: Hele kommunen med unntak av Rånåbygd som er i sone E.
Av Sør-Fron kommune: Kvarvet, Kile, Øverbygda øvre, Baukholgrenda øvre, Toftegrenda. Hola og Heggelihaugen i Søre Lia.
Av Nord-Fron kommune: Leinebakkene, bruket Ølvstad 000/00, Xxxxxx xxxx. Rustelia langs veien Brattliflata - Klemetsrud og ovenfor.
Av Vang og Vestre og Øystre Slidre kommuner: Hele kommunen med unntak av de brukene som er i sone E.
Av Ringebu kommune: Venabygd krets ned til og med Xxxx xxxx. Risstubben og Vekkom øvre (Stensgrenda). Odlolia. Brekkom krets ned til utstillingsplassen på Flya. Rudrudgrenda og Liagrenda. Brukene Hageødegården 150/9, Bakken 158/2, Korshagen 151/2, Åsen 116/2, Sikle 64/6 og Glimt/Skotte 71/2.
Av Øyer kommune: Gården Nerli.
Av Etnedal kommune: Områdene ovenfor Lunde bru.
Av Nord-Aurdal kommune: Hele kommunen med unntak av Øvrevegen Skrautvål ogSletti gnr. 23 bnr 7.
Av Sør-Aurdal kommune: Reinli med Stavdalen, Hedalen og Leirskogen. Alle bruk over 600 m.o.h
Av Gausdal kommune: Alle bruk som ligger minst 600 m.o.h. i Østre Gausdal solside, Lieshøgda og Øygardane, med tillegg av bruket Løype gnr. 210 bnr. 8. Alle bruk som ligger minst 550 m.o.h. i kretsene Auggedal, Xxxxxxx, Xxxxx og Olstad sør for Dørja, med tillegg av bruket Solset gnr. 51 bnr.
1. Krinsane Nedre og Øvre Svatsum og Olstad vest for elva Dørja.
Av Nordre Land kommune: Nord-Torpa. Vest-Torpa. Skartlibygda og Skinnerlibygda i Aust-Torpa. Åsli krets.
Buskerud:
Hemsedal kommune: De områdene som ikke er nevnt i sone E.
Av Gol kommune: Hele kommunen med unntak av Grønlia som er i sone E.
Av Nore og Uvdal kommune: Hele kommunen med unntak av de områdene som ikke er nevnt i sone E.
Av Nes kommune: Børtnesødegardane, Liagardane, Haugeplassgrenda og Garnås.
Av Ål kommune: Hele kommunen med unntak av Vats, Leveld, Votndalen, Kvinnegardslia som er i sone E.
Telemark:
Nissedal og Fyresdal kommuner.
Av Hjartdal kommune: Hjartdal sokn samt Skårdalsgrenda i Lonar krets og Tjønnåsgrenda. Av Notodden kommune: Gransherad og bruket Årlia.
Av Seljord kommune: Hele kommunen med unntak av Åmotsdal og brukene x Xxxxxxxx og på Seljordsheia.
Av Kviteseid kommune: Hele kommunen med unntak av områdene som er nevnt under sone E.
Aust-Agder:
Valle kommune.
Av Iveland, Birkenes, Evje og Hornnes: Alle bruk over kote 300. Området øst for riksvei 8, nord for riksvei 403 og fylkesveien mellom Iveland og Vatnestrøm, i øst avgrenset mot riksveiene 405 og 42.
Av Bygland kommune: Brukene Xxxxxxxxx gnr. 21/2, Lidtveit gnr. 22/1 og Haugetveit gnr. 23/1 i Åraksbø.
Vest-Agder:
Av Hægebostad kommune: Alle brukene nord for rv. 42 som ligger over 300 m.o.h. og brukene Xxxxxxxxx, Xxxxxxx, Haddeland, Xxxxx, Xxxxxxxxx, Meland og Kvåle som ligger under 300 m.o.h.
Av Kvinesdal kommune: Alle brukene nord for rv. 42 som ligger over 300 m.o.h. og brukene Xxxxxxxxxx, Xxxxxxx og Spillebrokk som ligger under 300 m.o.h.
Av Åseral kommune: Alle brukene nord for rv. 42 som ligger over 300 m.o.h.
Av Sirdal kommune: Alle brukene over 300 m.o.h. som ikke er nevnt under sone X.
Rogaland:
Bokn og Utsira kommuner.
Av Suldal kommune: Brukene fra Våge og innetter. Bruket Kjetilstad gnr. 40 og bruket Xxxxxxxx gnr. 39. Fjellbygda i Erfjord.
Hordaland:
Hele fylket unntatt områdene i Etne kommune som er nevnt under sone C.
Sogn og Fjordane:
Hele fylket.
Møre og Romsdal:
Hele fylket med unntak av de delene av kommunene Surnadal og Rindal som er nevnt under sone C samt brukene på Brøste i Rauma kommune som er i sone E.
Sør-Trøndelag:
Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord, Osen og Agdenes kommuner.
Av Oppdal, Roan og Åfjord kommuner: Hele kommunen med unntak av områdene nevnt i sone E. Av Bjugn kommune: Nord-Stjørna ut til og med Søtvika. Valsøya.
Av Meldal kommune: Brukene Stupelvik, Litj-Xxxx, Xxxxxx, Stolsmo, Storbuan og Agholt 168/1.
Av Orkdal kommune: Området nord/vest for Rove til grensa mot Agdenes. Området nord/vest for Harrang. Gjønnes/Xxxxxxx og Ustjåren. Søvassli, Knubben og Rise.
Av Midtre Gauldal kommune: Hele kommunen unntatt områdene som er nevnt under sone B, C og E. Med brukene 215/1, 217/1, 222/1, 224/9, 229/1 og 26/1 i Gaulas dalside.
Av Holtålen kommune: Hele kommunen unntatt Aunegrenda og gamle Ålen kommune som er i sone E.
Av Tydal kommune: Hele kommunen med unntak av brukene i Stugudalen og på Løvøya. Av Rennebu kommune: Den del av kommunen som ligger ovenfor Skjepphaugen.
Av Rissa kommune: Bergmyran og tilgrensende bruk nord for Alset bru. Xxxxxx, Xxxx og Fiksdal. Brukene Nesli 76/3 og Skimmeli 71/1 i Modalen og brukene i Åsbygda i Stadsbygd, inkludert Johnsli 37/1.
Av Ørland kommune: Storfosna og Kråkvåg.
Av Selbu kommune: Alle brukene i Flora og i Sjøbygda.
Av Melhus kommune: Brukene som ligger i grendene Xxxx, Xxxxxx/Tverrhaugen og Litj-Fuglås.
Nord-Trøndelag:
Fosnes og Flatanger kommuner.
Av Meråker kommune: Hele kommunen med unntak av områder som er nevnt under sone E.
Av Namdalseid kommune: Området nord og vest for Alteskaret. Almlia og Vestre Fjellbygd, Statland.
Av Namsos kommune: Øvre Bangdal, Botnan, Elvalandet og Otterøy.
Av Nærøy kommune: Den delen av kommunen som ligger sør for Sørsalten, vest for linje fra Leirvika i Sørsalten til Kolvereidvågen og områdene nord for Follafjorden.
Av Verdal kommune: Sul.
Av Steinkjer kommune: Gaulstadgrenda.
Av Verran kommune: Krinsane Selet og Fjellet. Brukene Holden 25/15. Almli 79/2 og Almås 79/3. Ørsjødalsfeltet til og med Lyngset. Fjellgardane i Malm.
Sone E
Hedmark:
Os, Trysil, Tolga, Folldal og Engerdal kommuner. Av Alvdal kommune: Strålsjøåsen.
Av Stor-Elvdal kommune: Sollia.
Av Tynset kommune: Kvikne, Kvikneskogen, Fådal og Lonås. Telmo 62/9, Eggmo 62/10 og Fjellstad 62/11. Brydalen.
Oppland:
Av Sør-Fron og Gausdal kommuner: Espedalen.
Av Nord-Fron kommune: Kvikne, Skåbu og Lauvåsfeltet. Av Etnedal kommune: Bruk som ligger 700 m.o.h.
Av Sel kommune: Murudalen, Xxxxxxx Tolstadåsen (inkl. bruket Grindstuen gnr. 276/3), Brukene i Øverbygda i Heidal, og høyereliggende bruk i Otta-området.
Av Lom kommune: Bøverdalen ovenfor Røysheim. Av Skjåk kommune: Bråtå og Billingstad.
Av Lesja kommune: Rånabygd.
Av Vågå kommune: Områdene Synsteliene, Skårvangen og Øvregardane i Skogbygda.
Av Vang kommune: Liagardane (Kjørlien - Austreim). Øvre og nedre Dalen, Vestsida og Høre (øvre N + S).
Av Nord-Aurdal kommune: Øvrebygdsvegen Skrautvål, Steinsetbygda og Sletti gnr. 23 bnr.7.
Av Vestre Slidre kommune: Bruk med innkjøring mellom Finneberg og Magistadkrysset, videre øvrevegen i Røn fram til krysset ved Rudvang og videre øvre veien til Nord-Aurdal grense. Bruk med innkjøring på veien fra Vanggrensakrysset ved Eggebakken. Øyebygda (ned til skarpsvingen). Brukene Høyne gnr. 26/1, Høyne gnr. 26/2 og Krøssengen gnr. 24/3.
Av Øystre Slidre kommune: Lykjegrenda, Liagardane. Brukene langs riksveg 51 ned til Varpet. Bruk som ligger langs veien etter Xxxxxxx skole og Røbølsbygda. Bruk med innkjøring fra veien fra bommen mot Juvika, sørover til krysset mot skiferbruddet og i øvre veien ved Kollstadbygda ned til Rogne Samvirkelag. Bruk med innkjøring på veien fra krysset ved Xxxxxx/Mo mot Øyangen.
Buskerud:
Hol kommune.
Av Gol kommune: Grønlia.
Av Hemsedal kommune: Hemsedal ned til Trøimsåni og Lykja, Ålrust og Eikre. Av Nes kommune: Rukkedalen.
Av Nore og Uvdal kommune: Alle sidedalene og hoveddalføret ovenfor Dokkebergfossen. Av Ål kommune: Vats, Leveld, Votndalen, Kvinnegardslia.
Telemark:
Tinn, Vinje og Tokke kommuner. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn.
Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Xxxxxxxxxx.
Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn samt brukene x Xxxxxxxx og på Seljordsheia.
Aust-Agder:
Bykle kommune.
Vest-Agder:
Av Sirdal kommune: Øvre Sirdal.
Møre og Romsdal:
Av Rauma kommune: Brukene på Brøste.
Sør-Trøndelag:
Røros kommune.
Av Holtålen kommune: Aunegrenda og tidligere Ålen kommune.
Av Roan kommune: Området mellom Langløftet og grensa mot Åfjord. Av Tydal kommune: Brukene i Stugudalen og på Løvøya.
Av Rennebu kommune: Nerskogen til og med Meåsen.
Av Midtre Gauldal kommune: Brukene i dalføra Bua og Endalen, avgrensa fra og med tettstedet Enodden og sørover.
Av Oppdal kommune: Nerskogen, Storlidalen fra og med Stenboeng utover til Storligrenda og Drivdalen ovenfor Isbrekka.
Av Åfjord kommune: Området mellom brua nord for Børmark og grensa mot Roan.
Nord-Trøndelag:
Namsskogan og Vikna kommuner.
Av Nærøy kommune: De områdene av kommunen som ikke er nevnt i sone D inkl. Nærøya.
Av Meråker kommune: Brukene i de avgrensede fjellgrendene Stordalen, Teveldalen og Fersdalen. Av Verdal kommune: Vera.
Av Steinkjer kommune: Lustadgrenda.
Nordland:
Distriktene sør for Polarsirkelen med unntak av de områdene som er nevnt under sone F og G.
Sone F
Nord-Trøndelag:
Xxxxxxx, Xxxx og Lierne kommuner.
Nordland:
Distriktene sør for Vestfjorden og nord for Polarsirkelen med unntak av de områdene som ligger i sone X.
Xxxx, Træna, Lurøy, Xxxxx, Xxxxx og Herøy kommuner.
Av Hattfjelldal kommune: Hele kommunen med unntak av de brukene som er nevnt i sone G. Av Rana kommune: Røssvassdalen ned til Røssvold. Området Langvatnet.
Av Grane kommune: Brukene Stormoen gnr. 81/4 og 81/6.
Av Vefsn kommune: Elsfjord og Drevvatn etter følgende avgrensing: Fra øst langs Kaldåga ned til Ømmervatn - over Ømmervatn - over Helfjellet - ned Mølnbekken til Drevjaelva og videre opp Tveråga, Eiterådalen gnr. 29/1 og Hundåla, Oppland, Husvika og Vestvågan.
Av Brønnøy kommune: Sauren, Velfjorden og Tosen-området. Grensa mot Brønnøy blir satt ved Gåseheia, slik at gnr. 114 Salbu blir med i sone F.
Av Alstahaug kommune: Lauvøylandet krets. Austbø og Mindland. Av Nesna kommune: Hugla, Handnesøy og Tomma.
Av Leirfjord kommune: Sundøy. Vevelstad kommune.
Av Bindal kommune: Xxxxxx, Xxxxxxx og Harangen.
Sone G
Nordland:
Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Hamarøy og Tysfjord kommuner.
Av Rana kommune: Dunderlandsdalen ned til Storforshei, Grønnfjelldalen, Plurdalen ned til Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxx og Bjørnvassli.
Av Grane kommune: Brukene i Fiplingsdalen samt bruket ved Svartvatn og bruket Svenningdal gnr. 55/18.
Av Hattfjelldal kommune: Brukene som ligger i området Røssvatnet inkl. Favnvatnet og Krutådalen.
Av Hemnes kommune: Brukene i Bleikvassli ned til Stabbfossen, Bjerkadalen (5 høytliggende gårder) og 4 bruk i Brygfjelldal.
Av Vefsn kommune: Austerbygda samt brukene 84/1 og 84/6 i Herringbotn, Ravassåsen 93/1.
Troms:
Hele fylket med unntak av de områdene som er nevnt i sone H og I.
Sone H
Troms:
Lyngen, Karlsøy og Storfjord kommuner. Av Balsfjord kommune: Lakselvdalen.
Av Tromsø kommune: Ringvassøy, Reinøy, Rebbenesøy, Sandøya, Musvær, Vengsøy, Ullsfjord/Oldervik/Sørfjord.
Sone I
Troms:
Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner.
Finnmark:
Alta kommune.
Sone J Finnmark:
Hele fylket med unntak av Alta kommune.
VEDLEGG 3: SONER FOR DISTRIKTSTILSKUDD FOR KJØTT
Sone 1
Omfatter landet utenom sone 2 – 5.
Sone 2
Sone 2 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner.
Østfold:
Av Hvaler kommune: De områder av kommunen som ligger øst for Løperen.
Akershus:
Hurdal kommune. |
Av Eidsvoll kommune: Tidligere Feiring herred og brukene øst og nord for Minnesund og ovenfor Tjernsmo. |
Av Nannestad kommune: Området vest og nord for en linje Herstua - Dal - Sjøvold til Hurdalsjøen og brukene nord for riksvei 120 fra Herstua til Borhaug. |
Hedmark:
Kongsvinger, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum kommune. |
Av Ringsaker kommune: Områdene ovenfor 350 m.o.h. og brukene i Brøttum sogn fra og med Freng og oppover. Brukene Ulven gnr. 393/1, Simenstad 138/1, Skyberg 225/1 og Båberg 134/1. |
Av Stange kommune: Hele kommunen med unntak av følgende område som er i sone 1: Området vest for en linje fra Gjøvika nord for Tangen – Sørholte – Uthuskrysset, Maagardskrysset og derfra vest for veien til Løten grense ved Klevfoss. |
Av Løten kommune: Hele kommunen med unntak av følgende område som er i sone 1: Området sør og vest for linje Fv.115 fra Vangs grense til Heimdal og derfra rett sør til Aanestad-krysset, videre veien til Vealund og Brovoll, derfra nord for Svartelva til Romedal grense. |
Av Hamar kommune: Områdene over 350 m.o.h. i tidligere Vang kommune. |
Av Stor-Elvdal, Åmot og Rendalen kommune: De områder som ikke er nevnt under sone 3. |
Oppland:
Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Søndre Land kommune. De områdene i kommunene Skjåk, Lom, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Vågå, Sel, Ringebu, Nordre Land, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal som ikke er nevnt under sone 3. |
Av Østre Toten kommune: Områdene ovenfor 350 m.o.h. og brukene Skjefstad 188/1, Rise 194/1, Xxxx xxxxxx 194/10, Skinstad 198/3, Skinnestad 198/1 i Lensbygda og Olterud 206/2, Xxxxxxxxxx 44/1, Byvegen 202/1 og Ravnsborg 201/7 på Skreia, samt Vestre Garder 189/4 og Kalrustad Vestre 122/1. Bruk som fram til 2002 lå i Vestre Toten kommune. |
Buskerud:
Flå, Krødsherad, Flesberg, Rollag kommune. |
De områdene i kommunene Nes, Gol, Nore og Uvdal som ikke er nevnt under sone 3. |
Av Sigdal kommune: Grenda Grønnhovd, Finnerudskogen, Grenskogen og Håsskogen. Området ovenfor Sandbråten. |
Av Kongsberg kommune: Jondalen, Meheia, Bevergrenda, Raumyr, Mykleområdet og Hoppestul. |
Av Øvre Eiker kommune: Lurdalen. |
Av Ringerike kommune: Ådal ned til Ringen. Soknedalen ned til Bårnås bru. |
Vestfold:
Av Nøtterøy kommune: Øyene Xxxxx og Xxxxxx Xxx.
Telemark:
Hele fylket unntatt de områdene i kommunene Kviteseid, Fyresdal, Seljord og Hjartdal som er nevnt under sone 3.
Aust-Agder:
Hele fylket unntatt Bykle og Valle kommune samt de brukene i Bygland kommune som er nevnt under sone 3.
Vest-Agder:
Hele fylket.
Rogaland:
Eigersund, Haugesund, Sokndal, Lund, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord kommune. |
Av Bjerkreim kommune: Ørsdalen, Strandgardene langs Ørsdalsvatnet og heigardene Sundover, Xxxxxxxxxx, Xxxxxxxxx, Gravdal, Hatteskaret, Skiftingsholen, Dalen, Xxxxx, Xxxxxxx, Xxxxxxx, Xxxxxxxx og Åsen. |
Av Gjesdal kommune: Xxxxxxxx, Xxxxxx samt Mork. Øvre og Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxx og Øvstebødal. |
Av Sola kommune: Rott. |
Av Rennesøy kommune: Brimse. |
Hordaland:
Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3.
Sogn og Fjordane:
Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3.
Møre og Romsdal:
Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3.
Sør-Trøndelag:
Klæbu, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen og Meldal kommune. |
Av Hemne kommune: hele kommunen unntatt bruket som nevnt under sone 3. Av Holtålen, Midtre Gauldal, Selbu og Rennebu kommune: De områdene som ikke er nevnt under sone 3. |
Av Malvik kommune: Mostadmarka og Nybrodalen. |
Av Trondheim kommune: Bratsberg krets og Jonsvatn krets. |
Av Melhus kommune: Området fra og med Xxxxxx og sør for Holem. Området mellom Kvål til og med Røskaft unntatt sidedalene og de flatere terrasser ved Kvål som er i sone 1. Løksmyrene, gnr. 51/2, 50/2 og 13/1. Tidligere Hølonda herred og Tømmesdalen. |
Av Skaun kommune: Området ovenfor følgende grense: Brukene vest for elva Viggja fra grensa mot Orkdal. Fra Helbekken ved Viggja og østover mellom Lien og Engen, langs skogen ned til riksveg 65 mellom Nygården og Tinden. Grena følger så riksveg 65 til Eli- grense, langs veien til fylkesveg 772 til Fossan. Derfra mellom brukene gnr. 148/1 og 151/1 ned til riksveg 709. Videre langs denne til Daløya. Derfra langs Børsaelva til grensa Xxxxxxx 168/3 og videre mellom 168/1 og 168/3 over skogen til elva Meia som den følger nord til sjøen. Derfra går grensa østover langs sjøen til Hammerbekken til Nuvika, videre langs fylkesveg 801 til Snøfugl og videre sørøst til Saltnesberga, som den følger sør om Lykkja 6/5 og ned til elva Vigda. Følger elva videre nedover til Huseby, østover mellom gnr. 10/1 og 14/1 og sør og øst for tunet på Huseby og nord til sjøen. Bruket Østhus. |
Av Orkdal kommune: Hele kommunen unntatt brukene i dalbunnen som er i sone 1. |
Nord-Trøndelag:
Namsos, Leksvik, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna og Nærøy kommune. |
Av Meråker kommune: Hele kommunen unntatt de områder som er nevnt under sone 3. |
Av Stjørdal kommune: Området ovenfor Einang fra og med Skjervdalen. Boråsgrenda samt resten av Forradalen fra og med Fordal bruk i Foradalen. Vassbygda ovenfor Mæla til og med Lundåsen. Øvre Lånke. Vigdenes krets. Åsanfeltet, Beitland og Buland. Ytteråsen og Øvre Langstein krets. Sunndal. |
Av Levanger kommune: Området utenfor Sveberg - Olden - Geirset - Kongshaug - Munkrødstad nedre - Fossen - Mostad - Matbergaunet - Sørmarka - Lund - Sunde øvre - Hojemstjønna - Elgseter - Xxxxxx - Myrvang - langs Stokkavola til Avdal - Spilsetbakken - Brakstad - Hopla - Hamarøy - Furnes - Vestli - samt Slengsgrenda og bruket Vandvik 69/10. Brukene i Ertsåsen ovenfor Xxxxxxxx samt bureisingsbrukene på bureisningsfeltet i Frol skogeiendommer. Buraune, brukene på Åsfjellet og brukene i Markabygda ovenfor Sjåstad. |
Av Frosta kommune: Området innenfor en linje fra Ulviksveet til Fagerheim 42/1, langs Fv. 64 til Romma - Kvamme lille (inkludert Xxxxxxx, Xxxxxx, Kvamvold, Kvamstad og Kvamme lille) - langs Fv. 61 til Fossli + Sørengplassen og Xxxxx – Helland,videre i rett linje til pkt. |
Frosta Statsalmenning - Levanger kommune. Fra dette punkt langs kommunegrensa til Lillevik 53/1. |
Av Verdal kommune: Området utenfor og ovenfor linja Gresset - Augla - Lyngåsen - Jermstad vestre - Brannhaug - Gudding nedre - Skjørdal - Sveberg, unntatt brukene i dalbotten og på elveterrassene vest for Vuku kirke som er i sone 1. Helgådalen overfor Ullvilla, samt brukene på Hellbakkene og Årstadbakkene. Brukene i Romsdalen og Xxxx, Xxxxxxxx og Xxxxxxx, Xxxx og Sul. |
Av Steinkjer kommune: Området i tidligere Kvam og Stod herreder og brukene i tidligere Beitstad herred unntatt Bartnes og Moen kretser, samt brukene i Austlid krets i tidligere Egge herred, samt brukene ovenfor Fossum Brukene i tidligere Ogndalen herred ovenfor Vibe - Oftenåsen. Av tidligere Sparbu herred: Skarpnes krets og brukene ovenfor linja Oftenåsen - Hofstad - Rygg - Svepstad - Rokka - Veiesdalen - Vådalsvatnet samt Trøgstad-grenda. Gaulstadgrenda. |
Av Inderøy kommune: Røflogrenda. Området innenfor en linje fra Skarnsundet til Tittinghalla - veikrysset ved Klepp - rett linje veikrysset til Ulstad til kryssing med vei Lyngstad/Reitensjøen ved Folsanden samt Kjelsås 41/1 og Vollan 21/1. Videre området innenfor en linje fra utløpet av Henjaelva i sjøen - Trondstadbakken - Dalengåsen - Sakshaugberg - Heggåsen - veikrysset Xxxxxx/Rv. 761 - langs Rv. 761 - Gangstad - Korsen - langs Fv. 229 til grensa mellom Hembre/Vikan til sjøen. Bruket Åsvangen 40/2 og bruket Almenningen gnr. 75/1. Tidligere Mosvik kommune. |
Sone 3
Sone 3 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner.
Hedmark:
Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal og Trysil kommune. |
Av Stor-Elvdal kommune: Sollia, Atna krets. |
Av Rendalen kommune: Xxxxxxxxxx, Xxxxxxx, Undsetbrenna og Hanestad. |
Av Åmot kommune: Brukene i Osen-området nord og sør for Nyjord på Oskjølen. |
Oppland:
Dovre, Lesja, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Etnedal kommune. |
Av Skjåk kommune: Bråtå og Billingsdalen. |
Av Lom kommune: Bøverdalen ovenfor Røysheim. |
Av Sel kommune: Murudalen, Xxxxxxxxxx, Xxxxxxx, Tolstadåsen og Rostgrenda. Skogbygda (inkludert bruket X. Xxxxx gnr. 180/4) samt baksia (35 bruk sørvest for elva Sjoa) og Øverbygda i Heidal. Følgende områder i gamle Sel kommune: Selsverket over 400 m.o.h., Rusten, Solhjemslien gnr. 201/2, Liagrenda og Ottadalen over 400 m.o.h. Bruket Grindstuen gnr. 276/3. |
Av Nord-Fron kommune: Skåbu og Tverrbygda, Lauåsfeltet og Kvikne. |
Av Sør-Fron kommune: Espedalen, Kvarvet og Øverbygda. |
Av Gausdal kommune: Xxxxxxxxx, Xxxxxx vest for Dørja og Nedre Svatsum. Øvre Svatsum. |
Av Vågå kommune: Xxxxxxxxx, Xxxxxxxxxx, Øvregardene, Øvre Nordherad, Skogbygda. |
Av Ringebu kommune: Venabygda til Xxxx og Brekkom. Imsdalen. |
Av Nordre Land kommune: Nord-Torpa, Skinnerlibygda, Skartlien og Vest-Torpa. |
Av Nord-Aurdal kommune: Bruk som sokner til veien fra Øystre Slidres grense (Meisdalen) og ned til Døvrekrysset. Områdene Fodnesgrenda, Åbjør, Golsfjellet og Steinsetbygda. Av Sør-Aurdal kommune: Leirskogen. |
Buskerud:
Hemsedal, Ål og Hol kommune. |
Av Gol kommune: Grønlia. |
Av Nes kommune: Rukkedalen, Børtnes-ødegårdene, Garnås, Liagårdene og Haugaplassgrenda. Nes Saueavlslag. |
Av Nore og Uvdal kommune: Alle sidedalene og hoveddalføret overfor Dokkebergfossen. |
Telemark:
Tinn, Vinje og Tokke kommune. |
Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. |
Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn og Svartdal til og med brukene som sokner til Natadalsvegen. Xxxx-gårdene. |
Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Xxxxxxxxxx. |
Av Fyresdal kommune: Kleivgrend, Åslandsgrend, Birtedalen og området Fjellgardane. |
Aust-Agder:
Bykle og Valle kommune. |
Av Bygland kommune: Brukene Nedre Xxxxxxxxx 21/2, Lidtveit 22/1, Lidtveit 22/2, Lidtveit 22/3 og Haugetveit 23/1. |
Hordaland:
Bømlo, Samnanger, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Fedje, Austrheim og Masfjorden kommune. |
Av Odda kommune: Området opp og øst for Skare. |
Av Eidfjord kommune: Øvre Eidfjord. |
Av Vaksdal kommune: Bergsdalen og Øvre Eksingedalen. |
Av Voss kommune: Vossestrand nord og øst for Vinje. Raundalen opp for Klyve, Bordalen opp for Fære/Rio og området vest for Bulken, Helgaset, Hildestveit, Øvre Fenne og Bulko. |
Sogn og Fjordane:
Gulen, Solund, Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje kommune. |
Av Gaular kommune: De områder som tidligere tilhørte Fjaler kommune. |
Av Luster kommune: Veitastrond og Jostedalen. |
Møre og Romsdal:
Vanylven, Sande, Herøy, Sandøy, Midsund, Smøla og Aure kommune. |
Av Volda kommune: Hele sørsida av Voldsfjorden. Austefjordområdet med avgrensing på nordsiden t.o.m. Hjartåbygda. |
Av Ørsta kommune: Tidligere Hjørundfjord kommune med unntak av Bondalen. |
Av Haram kommune: Fjørtoft. |
Av Stranda kommune: Tidligere Synnylven kommune med Geiranger. Fausadal og Liabygda. |
Av Norddal kommune: Brukene Lingås gnr. 2/1,2,6 og Xxxxxx 3/1. Ellers hele kommunen med unntak av Valldal opp til Furneset. |
Av Stordal kommune: Hele kommunen med unntak av strekningen fra Stordal sentrum til Vad bru. |
Av Rauma kommune: Strekningen fra Foss til Oppland grense. |
Av Molde kommune: Sekken. |
Av Nesset kommune: Eikesdal og sidene av Eikesdalsvatnet. |
Av Rindal kommune: Romundstadbygda. Grønlifeltet overfor Grønlia. Fjellet og brukene øst for Halgunset (gnr. 49). Rørdalen. Bruket Fossdal gnr. 62/3. |
Av Sunndal kommune: Brukene Xxxxxxx, Xxxxxx og Svisdal. |
Av Surnadal kommune: Bøverdalen ned til og med Myrholt. |
Av Gjemnes kommune: Osmarka og Brakstadbygda. |
Sør-Trøndelag:
Røros, Tydal og Oppdal kommune. |
Av Hemne kommune: Bruket 162/3 Av Holtålen kommune: Aunegrenda, gården Stor-Olagården og gamle Ålen herred. |
Av Rennebu kommune: Nerskogen og alle bruk ovenfor Skjepphaug. Meås gnr. 152. |
Av Midtre Gauldal kommune: Budalen og Haukas dalføre i Soknedal sør for Økdal og Bjerkenes. |
Av Selbu kommune: Nekåbjørgen og Flora. |
Nord-Trøndelag:
Røyrvik, Lierne, Leka og Namsskogan kommune. |
Av Meråker kommune: Torsbjørkdalen overfor Tømmeråseggen, Xxxxxxxxx x.x.x. Xxxx, Teveldalen t.o.m. Tovmodalen, Bjørkslettet og Fersdalen. |
Sone 4
Sone 4 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner.
Nordland:
Hele fylket.
Troms:
Hele fylket unntatt områdene i sone 5.
Sone 5
Sone 5 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner.
Troms:
Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommune. |
Av Tromsø kommune: Ullsfjord og Aldervik og øyene Vengsøya, Musvær, Risøy og Sandøya. Kommunens del av Rebbenesøy, Ringvassøy og Renøy. |
Av Balsfjord kommune: Lakselvdalen. Tamokdalen. (Tilskuddsgrensa sørover er satt ved kommunegrensa til Målselv, og tilskuddsgrensa nordover er satt nederst i dalen i et område uten bebyggelse.) |
Finnmark:
Hele fylket.