Melk og melkeprodukter Eksempelklausuler

Melk og melkeprodukter. Tabell 2.1 Målpris for avtaleperioden for ku- og geitemelk
Melk og melkeprodukter. Tabell 2.1 Målpris for avtaleperioden for ku- og geitemelk 1) Hvorav 5 øre som kompensasjon for endringer i innfraktordningen. Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk passerer, eller der melk ved direkte viderelevering til annet meieri normalt ville passert basis- meieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av Tine SA og melk som Tine SA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 pst. Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene. For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetn- ingsloven § 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Landbruksdirektoratet som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av føringer fra avtalepartene og etter høring av andre berørte parter. Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Landbruksdirektoratet gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra Tine SA skal Landbruksdirektoratet fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris). For å sikre at uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i Tine (Tine Råvare), jf. egen avtale mellom Landbruksdirektoratet og Tine SA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.
Melk og melkeprodukter. Som grunnlag for prisfastsetting og prisutjevning for melk og melkeprodukter fastsettes følgende produktgrupper og målpriser på råvareverdi nivå: Tabell 2.1.1. Målpriser på råvareverdi nivå. Kroner pr liter anvendt helmelk. 2–a Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare 5,36 0,13 5,49 3–a Søte smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare 3,62 0,18 3,80 4–a Ferske oster unntatt mysoster, dagligvare 4,44 0,18 4,62 5-a Modnede oster og mysoster, dagligvare 3,61 0,13 3,74 6-a Tørrmelk og kasein, dagligvare som 6-b 7-a Geitemelksprodukter, dagligvare 4,07 0,18 4,25 1-b Sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri som 2-b 2-b Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri 2,93 2,93 3-b Søte smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri som 2-b
Melk og melkeprodukter. Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet. Tine BA har markedsreguleringsansvaret.
Melk og melkeprodukter. Som grunnlag for prisfastsetting og prisutjevning for melk og melkeprodukter frem til en ny markedsordning for melk iverksettes fra 01.01.04, fastsettes følgende produktgrupper og målpriser på råvareverdi nivå: Tabell 2.1. Målpriser på råvareverdi nivå. Kroner pr liter anvendt helmelk. 2–a Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare 5,49 0,03 5,52 3–a Søte smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvare 3,80 3,80 4–a Ferske oster unntatt mysoster, dagligvare 4,62 4,62 5-a Modnede oster og mysoster, dagligvare 3,74 3,74 6-a Tørrmelk og kasein, dagligvare som 6-b som 6-b 7-a Geitemelksprodukter, dagligvare 4,25 0,03 4,28 1-b Sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri som 2-b som 2-b 2-b Ikke smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri 2,93 2,93 3-b Søte smakstilsatte flytende melkeprodukter, industri som 2-b som 2-b 4-b Ferske oster unntatt mysoster, industri som 5-b som 5-b 5-b Modnede oster og mysoster, industri 2,85 2,85

Related to Melk og melkeprodukter

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsopplysninger. Konkurransegrunnlaget består av dette dokumentet og følgende vedlegg: Dokument Navn Vedlegg 1 a Mal Søknadsbrev Vedlegg 1b Mal tilbudsbrev Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner Vedlegg 3 Mal forpliktelseserklæring Vedlegg 4 Offentlig innsyn i tilbudene Vedlegg 5 Veiledning for tilbydere ved sladding av tilbud Vedlegg 6 Avtale om innovasjonspartnerskap m/bilag angitt nedenfor: Vedlegg 6 - Bilag 1-11 Bilag til avtale om innovasjonspartnerskap Vedlegg 6 - Bilag 1a Oppdragsgivers behovsbeskrivelse og krav Vedlegg 6 - Bilag 1b Psykisk status presens Vedlegg 6 - Bilag 1c ISBAR Vedlegg 6 - Bilag 2 Partnerens løsningsbeskrivelse Vedlegg 6 - Bilag 3a Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 6 - Bilag 4 Fremdriftsplan Vedlegg 6 - Bilag 5 Test og godkjenning Vedlegg 6 - Bilag 6 Administrative bestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 8 Endringer til avtalen før avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 9 Endringer i avtalen etter avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 10 Lisensvilkår for standardvare og fri programvare Vedlegg 6 - Bilag 11 Avtalevilkår kjøp - opsjon I en konkurranse om innovasjonspartnerskap gjennomføres det først en prekvalifisering av interesserte leverandører (fase 1) før de kvalifiserte leverandører blir invitert til å levere tilbud (fase 2). Datoer vil kunne bli oppdatert i invitasjon til å levere inn tilbud. Oppdragsgiver har lagt opp til følgende aktiviteter og tidsrammer for prosessen: Aktivitet Ansvar Tentative tidspunkt Prekvalifiseringsfasen (fase 1) Oppdragsgiver Kunngjøring av konkurranse sendt til Doffin/Xxx Xxxxxxxxxxxxx Uke 49/50 Frist til å stille spørsmål til kvalifiseringsfasen Leverandør 6.1.2021. kl.12:00 Frist for forespørsel om å bli kvalifisert Leverandør 13.1.2021. kl. 12:00 Vurdering av søknader, evt avvisning. Oppdragsgiver Uke 3 - 2021 Tilbudsfasen (fase 2) Invitasjon til å inngi tilbud sendes ut Oppdragsgiver Uke 4/5 - 2021 (tentativ) Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget Leverandør Uke 8 - 2021 (tentativ) Frist for å levere tilbud Leverandør Uke 9 - 2021 (tentativ) Evaluering/forhandling/ tilbudspresentasjon Leverandør/ Oppdragsgiver Uke 9-17 2021 (tentativ) Frist for å levere endelig tilbud Leverandør Uke 19 2021 (tentativ) Endelig evaluering og innstilling Oppdragsgiver Uke 19-20 2021 (tentativ)

  • Godtgjørelsen 1. Godtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse dager faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag. 2. Godtgjørelse betales også når helligdager og 1. og 17. mai faller innenfor tidsrom hvor arbeidstakeren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans. 3. Under henvisning til par. 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige helligdager. Godtgjørelsen for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidstakere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidstakere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning. 4. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode; for de øvrige bevegelige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes foregående 4. kvartal. Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjørelsen. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen beregningsperiode. 5. Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag. Godtgjørelsen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag. I godtgjørelsen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeidstakeren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren. 6. For unge arbeidstakere og lærlinger, fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidstakere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte. 7. For arbeidstakere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjørelse beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke høytids- eller helligdag faller. 8. For ukelønnede arbeidstakere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjørelse etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai. Merknader: a. I tillegg til den betaling vedkommende arbeidstaker skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidede skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag kr. 49,94. Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl.2200 før vedkommende helligdag til kl. 2200 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag: Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag. Feriegodtgjørelse beregnes av ovennevnte sats, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter. b. Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjørelse for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjørelsen være forholdsvis etter den tid de taper.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse. A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid 2. Til 36,5 timer per uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer per uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer per uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht arbeidsmiljølovens § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav