BUHR forklarer gangen i en tarifforhandling (sentralt tariffoppgjør)

XXXX forklarer gangen i en tarifforhandling (sentralt tariffoppgjør)

For å kunne kreve forhandlinger, må tariffavtalen sies opp innen de avtalte frister. Det er vanligvis arbeidstakersiden som sier opp overenskomstene. De fleste tariffavtaler utløper i andre kvartal i partallsår, og forhandles i forbindelse med at de utløper. Det betyr at tariffoppgjør (eller tariffrevisjon) ofte gjennomføres i perioden mars–juni. Dersom en overenskomst ikke blir sagt opp, forlenges den automatisk for ett nytt år.

En oppsigelse av avtalen er helt udramatisk. Det gjøres kun for å oppfylle lovens krav om at

avtalen må være sagt opp for å kunne kreve forhandlinger om endringer.

Forhandlingene innledes med overlevering av krav. Forhandlingene tar gjerne tid, og det krever mye tålmodighet fra partene. Normalt forhandler partene så lenge det finnes håp om å komme frem til en løsning. Konstaterer partene at avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivernes tilbud er for stort, kan en av partene bryte forhandlingene. Det har tradisjonelt vært arbeidstakersiden som har brutt forhandlingene. Et brudd i forhandlingene følges av en plassoppsigelse. Det er en forutsetning for å kunne iverksette arbeidskamp (streik).

Plassoppsigelse er en viktig del av de formelle forberedelsene før arbeidskamp kan iverksettes. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato, tidligst fra tariffavtalens utløp. Plassoppsigelse skal gis med minst 14 dagers varsel. Det betyr ikke at alle de ansatte nødvendigvis tas ut i streik.

Antallet som tas ut i streik vil nesten uten unntak være færre enn det antallet det først er meldt plassoppsigelse for. Endelig varsel om streikeuttaket omtales som plassfratredelse.

Plassfratredelsen begrenser plassoppsigelsen og gis med fire dagers varsel.

Hvis de gjenværende arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en forsvarlig måte under en streik, kan de permitteres.

Dersom forhandlingene brytes, og Riksmekler mottar melding om plassoppsigelse, kan Riksmekler innen to dager nedlegge forbud mot arbeidsstans. Det vil si at det ikke kan iverksettes streik eller lockout før meklingen er gjennomført. Forbudet innebærer at partene plikter å

gjennomføre tvungen mekling etter bestemte frister før streik kan gjennomføres.

Mekling vil si at partene får hjelp av en uavhengig tredjepart, Riksmekleren, for å løse tvisten. Riksmekleren er en statlig meklingsinstitusjon bestående av en Riksmekler og et meklerkorps.

Når Riksmekleren har lagt ned forbud mot arbeidsstans, er partene pliktige til å delta i mekling i minst 10 kalenderdager. Hvis partene ikke har funnet en løsning i denne perioden, kan hver av partene etter 10 dager kreve meklingen avsluttet. Meklingen avsluttes senest fire dager etter at det er fremsatt et slikt krav, og denne fristen er absolutt for mekleren. Dersom meklingen skal forlenges etter midnatt den fjerde dagen, som er mekling på overtid, må partene være enige om det.

Dersom partene etter mekling ikke kommer til enighet, kan mekler fremsette et eget forslag til løsning. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse. Dette vil være det siste forsøket fra mekler, og partene må bestemme seg. Hvis partene ikke blir enige, kan streik iverksettes.

Hvis partene blir enige, avholdes vanligvis avstemming over meklingsresultatet blant medlemmene. Dette kalles uravstemning. Bare unntaksvis blir slike forslag vedtatt over bordet. Dersom meklingsforslaget blir forkastet, kan streik igangsettes med fire dagers varsel.

Mellomoppgjør sendes ikke ut til uravstemning, men vedtas av de respektive hovedorganisasjoners styrende organer.

Streik (arbeidskamp) kan tidligst iverksettes når overenskomstens utløpsdato er passert og de formelle meklingsfristene er utløpt. Streik iverksettes normalt fra arbeidsdagens begynnelse neste morgen. Når det mekles på overtid ut over morgenen, blir streiken normalt igangsatt umiddelbart (så raskt som praktisk mulig), med mindre partene blir enige om et bestemt klokkeslett. Under en streik kan fagforeningen med samme frist (fire dager) varsle opptrapping for deler eller alle av medlemmene omfattet av plassoppsigelsen.

Under en streik er ikke partene pålagt å mekle, men partene kan likevel i fellesskap be om mekling dersom de ønsker det. Riksmekleren og mekleren som har behandlet tvisten kan også kreve at meklingen gjenopptas.

Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motparten med. Retten til å streike er en grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kampmidlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout.

Hvis en streik har vart i en måned, er mekleren forpliktet til å på ny ta kontakt med partene for å prøve å finne en mulighet til å avslutte streiken.

Dersom streiken kan true liv og helse eller vitale samfunnsinteresser, kan Regjeringen gjennom særlov bestemme at tvisten skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Når loven om lønnsnemnd er formelt vedtatt, plikter de streikende å gjenoppta arbeidet. Arbeidet gjenopptas som regel fra tidspunktet Regjeringen har meddelt at den vil fremme et slikt forslag. Ved tvungen lønnsnemnd avgjøres tariffoppgjør i nemndsbehandling, og utover å fastsette et lønnstillegg endres sjelden noe som ikke begge tariffparter er enige om. Saken kan ikke bringes inn for andre organer etter at den har vært behandlet av tvungen lønnsnemnd.

Ovennevnte gjennomgang er basert på bestemmelser i Arbeidstvistloven, hovedavtalebestemmelser og vanlig praksis ved tariff- og lønnsoppgjør.

Andre ord og uttrykk som brukes i og om lønnsforhandlinger:

Arbeidsretten

Spesialdomstol som i hovedsak har til oppgave å avgjøre tolkningstvister og saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner. Arbeidsrettens dommer kan normalt ikke påankes. Retten har syv medlemmer, hvorav tre er fagdommere og fire er oppnevnt etter innstilling fra h.h.v. LO og NHO.

Arbeidstvist

Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).

Dagtidsaksjon også kalt "Dagsing" eller "Gå sakte"

Hjemmel som finnes i enkelte tariffavtaler i privat sektor til å gjennomføre «gå sakte aksjoner» dersom man ikke blir enige i lokale forhandlinger. Det er altså nedsettelse av arbeidstempoet med en forholdsmessig lønnsreduksjon. Hensikten er å fremtvinge endringer i lokal lønnsavtale som er oppsagt og utløpt.

De fire sentrale kriteriene

Siden 1990 har det vært enighet om at de samlede lønnstilleggene skal fastsettes ut fra fire kriterier:

• bedriftens økonomi,

• konkurranseevne,

• produktivitet og

• fremtidsutsikter.

Disse kriteriene forteller – både hver for seg og til sammen – mye om bedriftens lønnsevne. I Industrioverenskomsten er det også et femte kriterium om den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. De fire kriteriene har over tid spredt seg til de fleste andre tariffområdene i privat sektor.

Etterslep

Uttrykker en såkalt mindrelønnsutvikling for en arbeidstakergruppe i forhold til en annen gruppe som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstakerorganisasjonene som begrunnelse for at en gruppe arbeidstakere skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.

Forhandlingsrett

Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner til å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.

Fredsplikt

Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner er både lov- og/eller tariffstridige.

Generelt tillegg

Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

Mål som brukes for å definere hvem som er lavtlønte. I rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) benytter man en definisjon som regner lavlønte som personer med lønn under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO-NHO-området.

Glidning

Glidning er den økningen i faktisk utbetalt lønn som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør. Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene (inkludert lokale tillegg og individuelle lønnstillegg), endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsmessige endringer. Glidning er et tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.

Indeksregulering

Indeksregulering er en avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.

Lavtlønnstillegg

Særskilt tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde.

Lokale forhandlinger

Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Forhandlinger kan gjelde lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til generelle tillegg.

Lønnsdannelse

Prosessen der lønnsnivåer og lønnsutvikling bestemmes gjennom forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, ofte via deres fagforeninger, innenfor rammer satt av både kollektive avtaler og lokale forhold.

Lønnsprofil

Uttrykk for hvordan det generelle tillegget og andre ytelser fordeles blant de ansatte. Innenfor en gitt ramme er det opp til partene hvordan tilleggene skal fordeles for eventuelt å oppnå en spesiell virkning for enkelte grupper ansatte. Det vanligste har vært å snakke om en lavtlønnsprofil. Det innebærer at de som ligger lavest får et relativt høyere tillegg enn de som i utgangspunktet har høy lønn. Den enkleste form for lavtlønnsprofil er å gi et likt kronebeløp til alle.

Overheng

Lønnsendringer gjøres ofte midt i året, ikke ved årsskiftet. Begrepet "overheng" beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i hele kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Dette brukes for å fortelle hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli, dersom det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt og dess større tillegget er. Et stort overheng betyr at rammene for det påfølgende lønnsoppgjøret blir trangere. Dette er et tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.

Protokoll

Protokoll er et dokument som gjengir utfallet av forhandlinger, uansett oppnådd enighet eller ikke. Protokollen skal underskrives av alle parter.

Ramme

Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i

tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende, for eksempel kostnadene ved en ekstra fridag.

Reallønn og kjøpekraft (disponibel inntekt)

Reallønn og kjøpekraft er to forskjellige måter å måle verdien av lønnen på. Reallønn tar bare hensyn til prisene på varer og tjenester, mens kjøpekraft tar også hensyn til skatt og de faste utgiftene.

• Reallønn er lønn justert for prisstigning. Hvis prisene prosentvis har gått opp mer enn lønnen har økt, har man fått lavere reallønn. Hvis lønn har økt mer enn prisene, har man fått høyere reallønn.

• Kjøpekraft er nettoinntekten etter fratrekk av skatter og de faste utgiftene dine. Økt kjøpekraft betyr at det er mer penger igjen etter skatt og faste utgifter til å kjøpe det man vil.

Rikslønnsnemnda

En fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen med hjemmel i lønnsnemndsloven og tjenestetvistloven. Rikslønnsnemnda brukes som oftest til å avslutte en konflikt ved at Stortinget vedtar en lov om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandler da tvister om hva som skal bli innholdet i en tariffavtale. En kjennelse fra nemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Rikslønnsnemnda kan benyttes både som frivillig lønnsnemnd og ved tvungen lønnsnemnd.

Samordnede oppgjør

Mellomoppgjør kan gjennomføres som samordnede oppgjør. Det vil si at hovedorganisasjonene LO og NHO forhandler alle avtalene under ett (med mulighet for tilpasningsforhandlinger i bransje/forbund). I offentlig sektor er forhandlingene alltid samordnet.

Hovedoppgjør kan også samordnes. De gangene det er vedtatt samordning for hovedoppgjør, har gjerne viktige sosiale reformer også vært en del av oppgjøret. Når de ikke er samordnet, er det forbundsvise forhandlinger. Da stiller de enkelte fagforbundene selv alle krav og det blir forhandlet for hvert enkelt tariffområde, med bransjemotparten.

Sentrale forhandlinger

Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå, altså hovedorganisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Normalt er det kun i sentrale forhandlinger at streik er et aktuelt alternativ.

Streikefond/konfliktfond/streikekasse

Streikefond/konfliktfond eller streikekasse er et fond eller avsatte midler hos en fagforening eller arbeidsgiverforening for å dekke tapt inntekt for egne medlemmer under streikeperioden/lockouten.

Tariffavtale

En skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som regulerer lønns- og arbeidsvilkår.

• Hovedavtale

Tariffavtale som inngås mellom arbeidsgiverorganisasjoner og hovedorganisasjoner på arbeidsgiversiden. En hovedavtale inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet, som generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder, og den inngår som del I i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster).

• Overenskomst

En type tariffavtale som gjelder for en bestemt bransje eller sektor, og som inneholder detaljerte bestemmelser om lønn og arbeidsvilkår.

• Horisontale tariffavtaler

Horisontale tariffavtaler er et uttrykk fra privat sektor, som er brukt for å beskrive tariffavtaler som ikke omfatter både arbeidere og funksjonærer. Ofte gjelder de utøvere av et bestemt yrke eller fag er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter.

Forekommer også i særavtaler i offentlig sektor.

• Vertikale tariffavtaler

Vertikale tariffavtaler er et uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere, både arbeidere og funksjonærer i en eller flere virksomheter.

Teknisk Beregningsutvalg (TBU)

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Et statlig utvalg, der de viktigste partene i arbeidslivet er representert, som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer.

Utvalgets oppgave er å legge fram et grundig tallmessig bakgrunnsmateriale foran oppgjøret, for å hindre uenighet mellom partene om økonomiske forhold og gi en best mulig felles forståelse av norsk økonomi. Utvalget presenterer tre rapporter hvert år med viktige tall for lønnsutvikling, økonomisk utvikling osv. En foreløpig rapport kommer normalt i februar, en endelig rapport i mars (NOU) og en oppsummering kommer etter oppgjørene i juni.

Trepartssamarbeidet og «den norske modellen»

I tillegg til organisasjonene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne er det staten som er den tredje

«parten» i det som kalles trepartssamarbeidet. Dette dreier seg om at de tre partene – arbeidsgiverne, arbeidstakere og staten – sammen blir enige om behovene for og utformingen av ny politikk på en rekke områder. Dette er en helt sentral bestanddel av den såkalte norske eller nordiske modellen.

Denne modellen består av tre hovedkomponenter:

• velferdsstaten med sine universelle velferdsytelser

• økonomisk styring med pengepolitikk og finanspolitikk

• et organisert arbeidsliv med en koordinert lønnsdannelse

Det er samspillet mellom disse komponentene som er kjernen i modellen. Samspillet har vært avgjørende for å sikre høy sysselsetting, små forskjeller og et konkurransedyktig næringsliv.

Organiseringen i de andre nordiske landene har mange fellestrekk, og mange kaller derfor modellen for den nordiske modellen.

Ufravikelighetsprinsippet

Bestemmelser i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som partene er bundet av, er ugyldige. I praksis medfører ufravikelighetsprinsippet at arbeidsgiver må anvende tariffavtalen også overfor uorganiserte når disse utfører arbeide som er omfattet av denne.

Årslønnsvekst

Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Årslønnsveksten kan komme av lønnsoverheng fra året før, bidrag fra årets tarifftillegg og/eller lønnsglidning

gjennom året.