JORDBRUKSAVTALE 2024–2025
JORDBRUKSAVTALE 2024–2025
Inngått mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
INNHOLD:
1. INNLEDNING 4
2. PRISBESTEMMELSER 4
2.1 Produkter med målprisregulering 4
2.1.1 Generelle bestemmelser 4
2.1.2 Melk og melkeprodukter 5
2.1.3 Korn 6
2.1.4 Grøntsektoren 7
2.2 Volummodell kjøtt og egg (planlagt gjennomsnittlig engrospris) 8
2.2.1 Generelle bestemmelser 8
2.2.2 Svinekjøtt 8
2.2.3 Storfekjøtt 8
2.2.4 Sau og lam 8
2.2.5 Konsumegg 9
2.3 Volummodell melk og melkeprodukter (PGE) 9
2.4 Referansepris kylling 9
3. FONDSAVSETNINGER – Landbrukets utviklingsfond 9
Investerings- og bedriftsutviklingsordningen i landbruket (IBU-ordningen) 10
4. TILSKUDD VED PRODUKSJONSSVIKT 11
5. MARKEDSREGULERING 12
5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer 13
5.2 Omsetning av melkekvoter 13
5.3 Tilskudd til markedstiltak i grøntsektoren 13
5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen 14
5.5 Tilskudd til avrensordningen for poteter 14
6. PRISTILSKUDD 14
6.1 Driftssenter 14
6.2 Pristilskudd melk 15
6.2.1 Pristilskudd ku- og geitemelk 15
6.3 Pristilskudd kjøtt 15
6.3.1 Grunntilskudd kjøtt 15
6.3.2 Distriktstilskudd kjøtt 16
6.3.3 Kvalitetstilskudd storfekjøtt 16
6.3.4 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt 17
6.4 Pristilskudd egg 17
6.4.1 Distriktstilskudd konsumegg 17
6.5 Pristilskudd ull og skinn av sau/lam 17
6.6 Pristilskudd grøntsektoren 18
6.6.1 Definisjoner 18
6.6.2 Grunnlag for tilskudd 18
6.6.3 Satser 19
6.7 Frakttilskudd 20
6.7.1 Frakttilskudd slaktedyr 20
6.7.2 Frakttilskudd egg 21
6.7.3 Tilskudd til frakt av kraftfôr og korn 22
6.8 Prisnedskrivingstilskudd korn 23
6.9 Matkorntilskudd 23
7. PRODUKSJONSTILSKUDD M.V 24
7.1 Generelle bestemmelser for produksjonstilskudd 24
7.2 Tilskudd for husdyr 24
7.2.1 Tilskudd for husdyr – satser 25
7.2.2 Definisjoner av dyreslag mv. 26
7.2.3 Tilskudd til små og mellomstore melkebruk 26
7.3 Driftstilskudd til melkeproduksjon 27
7.4 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon 27
7.5 Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser 28
7.6 Tilskudd for dyr på beite 28
7.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd 29
7.7.1 Xxxxxx, definisjoner og soner 29
7.7.2 Arealgrunnlag for tilskuddsutmåling 30
7.7.3 Fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak 30
7.8 Tilskudd til økologisk jordbruk 33
7.9 Tilskudd til regionale miljøprogram 34
8. UTVIKLINGSTILTAK 35
8.1 Tilskudd til dyreavl m.m. 35
8.2 Tilskudd ved veterinærreiser 35
8.3 Tilskudd til frøavl m.m. 35
8.4 Tilskudd rådgivning 36
8.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak 36
8.6 Tilskudd til fellesanlegg for frukt 36
9. VELFERDSORDNINGER 36
9.1 Tilskudd til avløsning 36
9.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m 37
9.3 Tilskudd til sykepengeordningen 39
9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen 39
9.5 Tilskudd til tidligpensjonsordningen 40
10. Driftskostnader 40
1. INNLEDNING
Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hoved- avtalens § 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler.
Denne jordbruksavtalen er inngått mellom staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 25. juni 2024.
For målpriser gjelder avtalen fra 1. juli 2024. For det samlede bevilgningsnivå, over kap.
1150 og kap. 4150, gjelder avtalen kalenderåret 2025, der ikke annet er nevnt. Det kan imidlertid bestemmes tilpasninger i avsetninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen.
For overslagsbevilgningene (post 71 og 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de fastsatte satser, faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende.
Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøtet 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 (1994–95), vedlegg 2). Endringer i import- bestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens § 2-2 og 2-4.
Avtalen gjelder norske produkter med mindre annet er særskilt bestemt. Minstegrensen for beløp som innkreves ved tilbakebetaling av tilskudd er 500 kroner.
2. PRISBESTEMMELSER
2.1 Produkter med målprisregulering
2.1.1 Generelle bestemmelser
Bestemmelsene i kapittel 2.1.1 gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kapittel 2.1.2–2.1.4.
Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Målprisene er fastsatt for representantvarer av definerte kvaliteter for korn, poteter, grønnsaker og frukt for perioden 1. juli 2024 – 30. juni 2025, og til råvarenivå for ku- og geitemelk til og med 31.oktober 2024, slik det framgår av kapittel 2.1.2–2.1.4. Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.
Jordbruksorganisasjonene påtar seg ansvaret for å holde gjennomsnittsprisen for de ulike varegruppene på eller under målprisen for avtaleperioden, gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer. Det følger av primærnæringsunntaket til konkurranseloven at primærprodusenter eller deres organisasjoner kan opptre samordnet dersom det er i samsvar med lover/forskrifter eller jordbruksavtale.
Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Landbruksdirektoratet. Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke overstige målprisen.
Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal Landbruksdirektoratet fastsette en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle
funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene.
Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret som følge av høye priser internasjonalt med null toll på importert vare, skal det ikke fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret.
Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tollnedsettelser, i medhold av forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.
Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Ansvarlig markedsregulator for de enkelte sektorene skal rapportere til Landbruksdirektoratet den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, herunder administrering av tollvernet, jf. forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.
Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris.
Forskningsavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.
2.1.2 Melk og melkeprodukter
Tabell 2.1 Målpris for avtaleperioden for ku- og geitemelk
Varegruppe | Representantvare | Målpris fra 1.7.24 til 31.10.24, kr per liter |
Ku- og geitemelk | Melk som oppfyller kravspesifikasjon for rå melk i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer § 4-3, 3. ledd. | 6,54 |
Målpris på melk avvikles fra og med 1. november 2024 jf. kap 2.3.
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk passerer, eller der melk ved direkte viderelevering til annet meieri normalt ville passert basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av Tine SA og melk som Tine SA selger uforedlet til andre. Øvre prisgrense er målprisen + 5 pst.
Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene.
For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetn- ingsloven § 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Landbruksdirektoratet som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av føringer fra avtalepartene og etter høring av andre berørte parter. Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Landbruksdirektoratet gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra Tine SA skal Landbruksdirektoratet fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris).
For å sikre at uavhengige meieriselskaper og Tines egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i Tine (Norsk melkeråvare), jf. egen avtale mellom Landbruksdirektoratet og Tine SA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.
2.1.3 Korn
Målprissystemet
Målprisene for korn er produsentpris på mathvete, matrug, bygg til fôr og havre til fôr av basis kvalitet levert til et utvalg mottaksanlegg definert av Landbruksdirektoratet. Målpris på oljefrø er suspendert i sesongen 2024–2025.
Målprisene for korn er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.2.
Tabell 2.2 Basiskvalitetskriterier for noteringsvare¹
Art | Vann- innhold % | Hektoliter- vekt kg | Fremmede bestanddeler % | Protein ved matkvalitet % | Falltall ved matkvalitet i sekunder |
Hvete | 15 | 79 | ≤ 1,0 | 12,0 | 200 |
Rug | 15 | 75 | ≤ 1,0 | 120 | |
Bygg | 15 | 64 | ≤ 1,0 | ||
Havre | 15 | 53 | ≤ 1,0 |
1) Andre kvalitetstrekk som reduserer kornets verdi, deriblant floghavre og høyt DON-innhold, skal ikke inngå i noteringsgrunnlaget.
Målprisene for kornsesongen 2024–2025 er fastsatt i henhold til tabell 2.3.
Tabell 2.3 Målprisene for korn 2024–2025
Kornslag | Målpriser fra 1.7.24, kr per kg |
Xxxxx, matkorn | 5,00 |
Rug, matkorn | 4,22 |
Xxxx, fôrkorn | 4,03 |
Havre, fôrkorn | 3,90 |
Prisnotering
Prisgrunnlaget for målprisvarene er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpet Agris anlegg i Larvik, Kambo, Drammen og Holmestrand, samt Felleskjøpet Agris anlegg i Trondheim for bygg, slik disse mottaksanleggene er definert av Landbruksdirektoratet.
Noteringspris på disse anleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til mat- og fôrkvalitet for målprisvarene av korn. Prisene noteres hver uke.
Ved notering av ukespris skal produsentprisene på korn for de ulike prisnoteringsanleggene vektes sammen med tilført mengde av de respektive målprisvarene til hvert anlegg den aktuelle uken.
Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler av målprisvarene til Felleskjøpet Agris mottaksanlegg, samt de mottaksanlegg som har avtale om å være kornkjøper fra produsent.
Øvre prisgrense er målpris +10 pst. Landbruksdirektoratet gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer.
Referansepris på soyamel og oljefrø
Soyamel med 46 prosent proteininnhold er basis referansevare for proteinråvarer til kraftfôr. Referanseprisen på soyamel videreføres på 4,79 kroner per kg fra 1. juli 2024.
Det settes en referansepris på oljefrø med 8 pst. vanninnhold, på 7,58 kroner per kg, som trer i kraft dersom importpris faller under denne fratrukket prisnedskrivingstilskudd og tillagt omsetningskostnader (4,382 kroner per kg).
2.1.4 Grøntsektoren
Målprisene for grønnsaker og frukt er produsentpriser oppnådd for ferdig emballert vare, levert grossist i Oslo. Målprisen for poteter er også produsentpris, se definisjon i tabell 2.4.
Bestemmelsen i kapittel 2.1.1 om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren.
Landbruksdirektoratet beregner ukentlig noteringsprisen for poteter, grønnsaker og frukt på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen grøntbransjen (dvs. grossister og kommisjonærer). Disse rapporterer produsentpriser på de enkelte varene til Landbruksdirektoratet ukentlig, med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet. Dersom det er vanskelig å fremskaffe produsentpriser, kan markedsaktørene rapportere engrospris, men da med nødvendig tilleggsinformasjon slik at Landbruksdirektoratet kan beregne en produsentpris på varen i henhold til det definerte prisgrunnlaget.
Kriterier for prisnotering
Landbruksdirektoratet beregner de ukentlige mengdene for de ulike produktene som utløser prisnotering. Prisnotering skal godkjennes som sammenligningsgrunnlag med målprisen når tilførsel av norsk vare utgjør 10 pst. eller mer av samlet ukesomsetning i Norge, målt som gjennomsnitt for en historisk referanseperiode, definert av Landbruksdirektoratet. Målprisperioden og prisnoteringer i denne perioden er utgangspunktet for reguleringen av tollvernet for de enkelte produkter. Dette er regulert i forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.
2.1.4.1 Poteter
Tabell 2.4 Gjennomsnittlig målpris for matpoteter, kroner per kg
Representantvare | Målpris fra 1.7.24 |
Poteter klasse 1 over 42 millimeter¹) | 7,09 |
1) Poteter av kvalitet klasse 1 levert som sams bulkvare til utvalgte pakkerier fra produsent, ikke justert for frakt til Oslo.
Øvre prisgrense er satt til 20 pst. over gjeldende målpris for perioden 1.7.24–30.6.25. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Prisene noteres hver torsdag.
2.1.4.2 Grønnsaker og frukt
Tabell 2.5 Prosentvis endring i gjennomsnittlige målpriser for grønnsaker og frukt
Målpris fra 1.7.24 | |
Grønnsaker og frukt | 3,0 % |
Målpriskurver og øvre prisgrenser for de enkelte plantekulturene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Øvre prisgrense er satt til 20 pst. over gjeldende målpris for perioden 1.7.24–30.6.25.
Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter fastsettes av Landbruksdirektoratet, herunder type emballasje, paknings- størrelse m.m. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse CIP Oslo.
Prisene noteres hver torsdag.
2.2 Volummodell kjøtt og egg (planlagt gjennomsnittlig engrospris)
2.2.1 Generelle bestemmelser
For produkter som omfattes av volummodellen skal markedsregulator Nortura fastsette og informere om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Den fastsatte engrosprisen er bindende oppover per halvårsperiode.
Dersom Landbruksdirektoratet for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har satt tollavgiftssatsen til null i medhold av FAT kap. 2a, kan markedsregulator suspendere fastsatt planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) med tilhørende prisløype for den resterende del av halvåret.
Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Ved beregning av noteringspris skal forskningsavgift og kjøttkontrollgebyr, men ikke omsetningsavgift, trekkes fra oppnådd pris.
Øvre prisgrense og definisjonen av representantvarene for hhv. svinekjøtt, storfekjøtt, kjøtt av sau/lam og egg fastsettes av avtalepartene, og øvre prisgrense er planlagt gjennomsnittlig engrospris +10 pst.
Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til planlagt prisløype knyttet til planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsatt av markedsregulator.
Dersom midlertidig overproduksjon har presset innenlandsk prisnivå, kan det tas hensyn til dette ved fastsetting av øvre prisgrenseprosent. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Markedsregulator skal ukentlig rapportere til Landbruksdirektoratet oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris og øvrig dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.
2.2.2 Svinekjøtt
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av svin ved representantvaren ”slaktegris klasse E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter og alle varegrupper under 85 kg”, ved følgende slakterianlegg: Nortura Steinkjer, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus.
Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler av slaktegris.
2.2.3 Storfekjøtt
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av storfe ved representantvaren ”ung okse, alle klasser O og R unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+)”, ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Egersund. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler av ung okse.
2.2.4 Sau og lam
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt av lam ved representantvaren ”lam, alle klasser O og R (fettgruppe 2-, 2 og 2+)", ved følgende slakterianlegg: Nortura Malvik, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler av lam.
2.2.5 Konsumegg
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for representantvaren egg, klasse A over 53 gram, sortert på brett. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Hå. Gjennomsnittsprisen per halvår veies etter ukentlige tilførsler.
2.3 Volummodell melk og melkeprodukter (PGE)
Bestemmelsene i ordningen vil utarbeides til revidert utgave av jordbruksavtalen, i god tid før ikrafttredelse.
2.4 Referansepris kylling
For produkter uten markedsreguleringstiltak fastsettes referansepris som grunnlag for administrer- ingen av tollvernet. Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av Landbruksdirektoratet.
Øvre prisgrense for kylling er satt til 10 pst. over gjeldende referansepris for perioden 1.7.24–
30.6.25. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.
Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel, fersk, uoppbundet kylling i vektklassene 1 050-1 850 gram i bulkemballasje, oppgitt fra utvalgte slakterier. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.
Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.
Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverkset- telse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå.
Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av referansepris.
Forskningsavgift og kjøttkontrollgebyr skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med referansepris.
Noteringsprisen for fjørfekjøtt beregnes på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse rapporterer til Landbruks- direktoratet med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer.
Markedsaktørene skal ukentlig rapportere produsert mengde og engrospris fordelt på ulike vektklasser, som grunnlag for Landbruksdirektoratets beregning av noteringsprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til Landbruksdirektoratet, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at Landbruksdirektoratet kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, uoppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.
Landbruksdirektoratet skal utarbeide prognoser for produksjon og engrossalg av slakte- kylling. Markedsaktørene rapporterer historisk salg til Landbruksdirektoratet, som bruker tallene til utarbeiding av prognosene. Prognosene brukes i forvaltningen av tollvernet og i totalregnskapet for jordbruket, og kan også brukes til andre formål. Landbruksdirektoratet kan offentliggjøre prognosene for å bidra til å balansere kyllingmarkedet.
3. FONDSAVSETNINGER – LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND
Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2025 settes til 2 548,6 mill. kroner, en økning på 217 mill. kroner fra 2024. Tilskuddsrammen for fondet økes med 187 mill. kroner til 2 726 mill. kroner for 2025. Tabell 3.1 viser tilskuddsrammen med fordeling for 2025. Føringene for de enkelte ordningene fremgår av Prop. 105 S (2024–2025).
Tabell 3.1 Oversikt over innvilgningsramme for LUF 2025 (mill. kroner)
2024 | 2025 | |
Bedriftsrettede midler til investering og utvikling | 1 272,5 | |
Nasjonale tilretteleggingsmidler | 4,0 | 16,0 |
Det store Norske Grøntløftet | 5,0 | |
Regionale tilretteleggingsmidler | 61,0 | |
Områderettet innsats | ||
Bærekraftig matproduksjon i nord | 25,0 | |
Fjellandbruket | 3,0 | |
Rekruttering og kompetanse i landbruket | ||
Pilotprosjekt videreutvikling av landbruksutdanning | 2,0 | |
Nasjonal modell for voksenagronom | 17,0 | |
Regionale kompetansenettverk for lokalmat | 15,0 | |
Forskning og utvikling | 91,5 | |
PRESIS - Presisjonsjordbruk i praksis | 4,0 | |
Stiftelsen Norsk mat1 | 78,0 | |
Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping | 77,0 | |
Bondens marked og Norsk Gardsost | 3,0 | |
Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket | 237,0 | |
Skogbruk | 275,0 | |
Oppfølging av handlingsplan mot villsvin | 2,5 | |
Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift | 1,5 | |
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) | 220,0 | |
Drenering | 54,0 | 148,0 |
MetanHUB | 10,0 | |
Klimasmart landbruk2 | 12,0 | |
Tilskudd til tiltak i beiteområder | 32,0 | |
Handlingsplan for plantevernmidler | 15,0 | |
Klima- og miljøprogram | 40,0 | |
Biogass | 23,0 | |
Verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap | 25,0 | |
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk | 15,0 | |
SUM tilskuddsramme | 2 726,0 |
1) Stiftelsen skal legge vekt på å øke antall KLS-revisjoner. Stiftelsen skal fortsette å markedsføre merkeordningene Spesialitet og Beskyttede Betegnelser.
2) Midlene skal gå til utvikling og nødvendig oppdatering av kalkulatorene, herunder også brukertesting og mobilisering.
Investerings- og bedriftsutviklingsordningen i landbruket (IBU-ordningen)
Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Ut over føringene som går frem av dagens forskrift er avtalepartene enige om følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2025:
• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr.
• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.
• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.
• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.
• Støtte til investeringer innen korn, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres.
• Maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for personer under 35 år settes til inntil 70 pst. uavhengig av kjønn.
• Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med tekniske løsninger som reduserer utslipp til luft, samt tilsvarende lager til biorest og øvrig organisk gjødsel. Felleslager for gjødsel og biorest kan støttes.
• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.
• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget og økonomien på bruket.
• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.
• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.
• Nasjonal pott til løsdriftsinvesteringer for storfe videreføres.
4. TILSKUDD VED PRODUKSJONSSVIKT
Tilskuddet omfatter følgende ordninger:
• Tilskudd ved produksjonssvikt i planteproduksjon
• Tilskudd ved svikt i honningproduksjon
Tilskudd ved produksjonssvikt beregnes per vekstgruppe og foretak. I beregningene legges det til grunn en egenrisikoandel på 30 pst. per vekstgruppe. Det benyttes de samme definisjonene av vekstgrupper som for produksjonstilskudd, jf. kap. 7.7. Samme egenrisiko gjelder også ved tilskudd ved svikt i honningproduksjon.
Minste utbetaling er 5 000 kroner. Maksimal utbetaling for ordningen ved produksjonssvikt er 900 000 kroner for vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning, og 1 800 000 kroner for vekstgruppene frukt, bær, potet og grønnsaker fra og med produksjonssesongen 2024.
Tabell 4.1 Satser for tilskudd ved produksjonssvikt
Vekst | Satser 2025 |
Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning | kr pr. kg |
Hvete | 4,25 |
Rug/rughvete | 3,85 |
Bygg | 3,60 |
Havre | 3,65 |
Oljefrø | 7,25 |
Erter til modning og konserveserter | 5,10 |
Bønner til konserves (høstet før modning) | 4,70 |
Raigras | 19,10 |
Xxxxxxx og engsvingel | 40,10 |
Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. | 93,30 |
Vekstgruppe: Grovfôr | |
Grovfôr salgsproduksjon, pr. kg | 3,05 |
Grovfôr i foretak med husdyr, pr. FEm | 4,75 |
Vekstgruppe: Potet | kr pr. kg |
Potet til konsum | 4,30 |
Potet til industri | 3,30 |
Spesialpotet | 7,00 |
Vekstgruppe: Grønnsaker | kr pr. kg |
Kålrot | 9,10 |
Hodekål til konsum | 7,60 |
Hodekål til industri | 2,90 |
Blomkål til konsum | 16,10 |
Blomkål til industri | 8,00 |
Brokkoli | 26,50 |
Rosenkål til konsum | 44,40 |
Rosenkål til industri | 12,40 |
Kinakål | 14,40 |
Rødbeter til konsum | 13,80 |
Rødbeter til industri | 3,00 |
Knollselleri til konsum | 18,70 |
Knollselleri til industri | 5,90 |
Purre til konsum | 19,80 |
Purre til industri | 11,00 |
Løk | 6,80 |
Sylteagurk | 8,20 |
Gulrot til konsum | 5,60 |
Gulrot til industri | 2,00 |
Salat på friland til konsum | 47,80 |
Salat på friland til industri | 22,30 |
Isbergsalat til konsum | 22,40 |
Isbergsalat til industri | 14,20 |
Vekstgruppe: Frukt | kr pr. kg |
Epler | 21,50 |
Epler til press | 10,50 |
Pærer | 19,90 |
Plommer | 32,60 |
Moreller | 70,00 |
Kirsebær | 11,70 |
Vekstgruppe: Bær | kr pr. kg |
Jordbær til konsum | 71,20 |
Bringebær til konsum | 102,70 |
Jordbær og bringebær til industri | 31,80 |
Solbær til industri | 11,70 |
Hageblåbær/kostbare bær til konsum | 108,60 |
Honningproduksjon | kr pr. kg |
Honning | 150,15 |
5. MARKEDSREGULERING
Markedsreguleringen er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. I situasjoner med overproduksjon kan det være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan oppnås. I slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene, med
godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet, iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen.
Tiltakene utformes slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig, og at regulering skjer på billigste måte.
Tiltakene skal virke konkurransenøytralt mellom samvirkeforetak og andre markedsaktører.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.
Det gis ikke anledning til å bevilge investeringstilskudd til reguleringsanlegg.
5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer
Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet. Markedsreguleringsansvaret er tillagt:
• Tine SA for melk
• Felleskjøpet Agri SA for korn
• Nortura SA for kjøtt og egg
I grøntsektoren omfatter markedsreguleringen epler og poteter, og ansvaret er tillagt Grønt- produsentenes Samarbeidsråd. Landbruksdirektoratet utarbeider prognoser for produksjon og engrossalg av slaktekylling, jf. kap. 2.3.
For å kunne evaluere markedsregulators prisbetingelser for produsent i relasjon til innretningen av tilskuddsordningene over jordbruksavtalen, kan avtalepartene be markedsregulator innen de enkelte sektorene framlegge sine prisbetingelser rettet mot produsent før jordbruksforhandlingene, herunder bl.a.:
• Prisdifferensiering ut fra struktur- og distriktsmessige forhold.
• I hvor stor grad prisdifferensieringen er basert på kostnadsbetingede eller andre hensyn.
• Om prisfastsettingen bygger på tilstrekkelig oppdaterte kostnadskalkyler.
• En vurdering av om prisbetingelsene overfor produsent er transparente.
Om det blir bedt om en slik redegjørelse må den omfatte alle jordbruksråvarer som omfattes av markedsreguleringen, uavhengig av om det fastsettes målpriser eller ikke for råvarene.
5.2 Omsetning av melkekvoter
Vedtak om inndragning av melkekvoter og prisfastsetting for den sentralt administrerte omsetnings- ordningen, fastsettes gjennom jordbruksavtalen. Inndragning av melkekvoter finansieres med omsetningsavgift.
Geitemelkkvote solgt til staten i omsetningsrunden 2024 skal ikke videreselges.
Kumelkkvote som eventuelt blir solgt til staten i omsetningsrundene i 2023 og 2024 selges ikke ut igjen, men akkumuleres til omsetningsrunden i 2025.
5.3 Tilskudd til markedstiltak i grøntsektoren
Tilskuddet kan brukes til opplysningsvirksomhet, faglige tiltak og avsetningstiltak, og har en ramme på 47,4 mill. kroner for 2025. Herunder øker bevilgningen til Opplysningskontoret for frukt og grønt med 2,0 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å øke forbruket av norsk frukt og grønt.
Tverrsektorielt arbeid skal vektlegges. Norges Birøkterlag tildeles 1,5 mill. kroner for å finansiere en opplysningsordning for honning og andre bieprodukter. Omsetningsrådet forvalter bevilgningen. Ubenyttede midler tilføres Fondet for omsetningsavgift for hagebruk.
5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen
Bevilgningen til underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen mv. har en økonomisk ramme på315,1 mill. kroner for 2025.
5.5 Tilskudd til avrensordningen for poteter
Tilskuddet omfatter prisnedskriving til rektifisert potetsprit og potetstivelse.
Tabell 5.2 Tilskudd til avrensordningen for poteter, mill. kroner
Ordning | 2025 |
Prisnedskrivingstilskudd potetsprit | 23,5 |
Prisnedskrivingstilskudd potetstivelse | 24,5 |
SUM | 46,0 |
Tabell 5.3 Maksimale satser for prisnedskrivingstilskudd til rektifisert potetsprit og potetstivelse
Produkt | Makssatser 2025 |
Prisnedskrivingstilskudd potetsprit | 10,55 kr/l |
Prisnedskrivingstilskudd potetstivelse | 4,22 kr/kg |
Tilskuddet kan utbetales til produsent av rektifisert potetsprit og potetstivelse på grunnlag av solgt volum rektifisert potetsprit og mengde potetstivelse inkl. xxxxxxx, jf. forskrift om prisnedskriving ved produksjon av rektifisert potetsprit og potetstivelse. Det kan utbetales prisnedskrivingstilskudd til rektifisert potetsprit og potetstivelse der råvaren er avrens, potet som er regulert ut av matpotet- markedet, reststivelse og overskuddspotet fra industrien, usolgte poteter i slutten av sesong og poteter fra egne produsenter. Avrensprisen1 er 50 øre per kg for 2025.
6. PRISTILSKUDD
6.1 Driftssenter
Pristilskudd med geografisk differensierte satser for husdyrproduksjon gis etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. Sonene følger av Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt2.
Driftssenteret stedfestes til den driftsbygningen der husdyrproduksjonen foregår. Dersom foretaket har husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, stedfestes driftssenteret til den drifts- bygningen som huser den produksjonen som genererer størst andel av foretakets omsetning fra husdyrproduksjon på årsbasis. For foretak som kun har dyr på utegang, stedfestes driftssenteret til der dyra tilbys liggeplass med le.
1 Avrensprisen er basert på råvarer som inneholder 16 pst. stivelse. Priskorreksjon etter stivelsesinnhold foretas etter en egen formel som fastsettes av Landbruksdirektoratet.
2xxxxx://xxxxxx.xxxxx.xx/?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx&xxxxxxx&Xx0000000.00&Xx000000.00&xxxxx0.00000000
7008239&bgLayer=graatone_cache&layers_opacity=0.75&layers=sonegrenser_melk_flate
6.2 Pristilskudd melk
6.2.1 Pristilskudd ku- og geitemelk
Tabell 6.1 Pristilskudd ku- og geitemelk
Soner i henhold til Sonekart for pristilskudd ku- og geitemelk1) | Sats 1.7.2024- 31.12.2025, kr/l | |
A | 0,32 | |
B | 0,60 | |
C | 0,93 | |
D | 1,20 | |
E | 1,32 | |
F | 1,46 | |
G | 2,14 | |
H | 2,70 | |
I | 3,03 | |
J | 3,12 | |
Tillegg, geitemelk, hele landet | 3,46 | |
Sats 1.7.2024- 31.12.2024 kr/l | Sats 1.1.2025- 31.12.2025 kr/l | |
Tillegg, økologisk melk, hele landet | 0,40 | 0,50 |
1) Sonekart for pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt (Finn sone for distriktstilskudd (xxxxxx.xxxxx.xx))
Omsatt lokalt foredlet melkeprodukt blir regnet om til liter levert melk i samsvar med vedlegg 1 til kvoteforskriften. Det kan gis tilskudd for den omregnede melkemengden.
Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskudds- soner, videreføres sonegrensene.
Det kan gis tilskudd for inntil 1 536 mill. liter melk.
6.3 Pristilskudd kjøtt
6.3.1 Grunntilskudd kjøtt
Tabell 6.2 Grunntilskudd kjøtt
Dyreslag | Sats 2025, kr/kg |
Sau og lam | 5,31 |
Geit og kje | 6,65 |
Det skal ikke gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg.
Landbruks- og matdepartementet fastsetter variasjonen i satsene for grunntilskudd kjøtt etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon til avvik fra den fastsatte variasjonen av tilskuddet, herunder ved store endringer i markedet grunnet utbrudd av alvorlige dyresykdommer m.m.
6.3.2 Distriktstilskudd kjøtt
Tabell 6.3 Distriktstilskudd kjøtt
Soner i henhold til Sonekart for distriktstilskudd kjøtt1) | Dyreslag | Sats 2025, kr/kg |
1 | Storfe, sau/lam og geit/kje | 0,00 |
2 | Storfe, sau/lam og geit/kje | 5,25 |
3 | Storfe, sau/lam og geit/kje | 8,05 |
4 | Storfe og geit/kje | 16,05 |
4 | Sau/lam | 18,15 |
4 | Gris | 6,05 |
4 | Gris2) | 7,45 |
5 | Storfe og geit/kje | 16,90 |
5 | Sau/lam | 18,90 |
5 | Gris | 7,45 |
Agder, Vestland, Møre og Romsdal | Gris | 1,10 |
1) Sonekart for pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt (Finn sone for distriktstilskudd (xxxxxx.xxxxx.xx))
2) Troms
For å kunne motta distriktstilskudd kjøtt med grunnlag i sone 4 og 5, må både slakteriet og foretakets driftssenter ligge i Nord-Norge. Foretak med driftssenter i sone 4 og 5 som leverer til slakteri utenfor Nord-Norge, får tilskudd som for sone 3 for storfe, sau og geit, og ikke tilskudd for gris. Foretak med driftssenter i Nord-Norge kan likevel motta distriktstilskuddet etter satsene i disse sonene, dersom transport av slaktedyr til slakteri i Nord-Norge vil være i strid med Mattilsynets regelverk for transport av levende dyr.
Dersom et foretak har mottatt gris, små- eller storfe fra en sone med lavere tilskuddssats enn den sonen foretakets driftssenter er plassert i, skal distriktstilskuddet gis ut fra den laveste tilskuddssonen, med mindre foretaket frem til slaktetidspunktet har disponert og fôret fram:
• gris og småfe i minst to måneder
• kalv i minst tre måneder
• øvrig storfe i minst seks måneder.
Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene.
Det kan gis tilskudd for inntil 186 mill. kg kjøtt.
6.3.3 Kvalitetstilskudd storfekjøtt
Tabell 6.4 Kvalitetstilskudd storfekjøtt
Dyreslag | Sats 2025, kr/kg |
Storfe, kvalitet O og O+ og fettgruppe 4- eller lavere | 8,20 |
Storfe, kvalitet R- og bedre og fettgruppe 4- eller lavere | 12,00 |
Det gis ikke kvalitetstilskudd for slaktekategoriene okse og ku. Tilskuddet kan gis for inntil
50,5 mill. kg storfekjøtt. Dersom prognosene for kommende avtaleår viser risiko for produksjon ut over fastsatt WTO-begrensning, skal kvalitetstilskuddet kun utbetales for en redusert andel av leveransene av slakt per jordbruksforetak gjennom avtaleåret. Hvor stor andel av produksjonen det skal ytes tilskudd for, fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
6.3.4 Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt
Tabell 6.5 Satser tilskudd lammeslakt og kjeslakt1)
Slakterier med godkjent klassifisør | Sats, 2025 |
Lammeslakttilskudd, kvalitet O+ eller bedre | 555 kr/lam |
Økologisk tillegg, kvalitet O+ eller bedre | 50 kr/lam |
Mindre slakterier uten godkjent klassifisør2) | |
Lammeslakttilskudd, alle lam | 470 kr/lam |
Økologisk tillegg, alle økologiske lam | 50 kr/lam3) |
Tilskudd til kjeslakt | |
Kje4) | 500 kr/kje |
1) Tilskuddet gis bare for dyr slaktet ved offentlig godkjente slakterier.
2) Slakterier som slaktet mindre enn 2 000 sau/lam foregående år.
3) Gis for alle økologiske lam med samme sats som for store slakterier og uavhengig av eventuell kvalitetsklassifisering av lammene ved de mindre slakteriene.
4) Det gis kun tilskudd for kje over 5,0 kg slaktevekt.
Tilskuddet utbetales ikke for lam som er født foregående år og som slaktes fra og med 1. mars. Tilskudd til lamme- og kjeslakt kan maksimalt gis for inntil 1 075 700 lam og kje per år.
6.4 Pristilskudd egg
6.4.1 Distriktstilskudd konsumegg
Tabell 6.6 Distriktstilskudd for konsumegg fra verpehøner
Område | Sats 2025 kr/kg |
Møre og Romsdal og Vestland | 0,48 |
Nordland og Troms og Finnmark | 1,35 |
Foretak gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, jf. kapittel 6.1.
Det kan gis tilskudd for inntil 44 mill. kg konsumegg fra verpehøner.
6.5 Pristilskudd ull og skinn av sau/lam
Tabell 6.7 Gjennomsnittlig tilskuddssatser til ull og skinn, gjeldende 1.9.24–31.8.25
Sats 24-25, kr per kg ull og per skinn | |
Gjennomsnittlig tilskuddssats ull Gjennomsnittlig tilskuddssats skinn | 44,96 74,00 |
Landbruksdirektoratet skal etter forslag fra Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund differensiere de gjennomsnittlige tilskuddssatsene for ull og skinn, og fastsette:
1. Satser per kg ull for de ulike ullkvalitetene i Norsk Ullstandard med unntak av kvalitetsklassene C2S, G, H2, H3 og V som ikke gir grunnlag for tilskudd.
2. Satser per skinn for kvalitetene ulne skinn, pelsskinn og skinn av villsau.
6.6 Pristilskudd grøntsektoren
Vilkårene for å kunne motta distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt distriktstilskudd for matpotet dyrket i Nord-Norge, står i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 5.
6.6.1 Definisjoner
• Frukt: Xxxxxxx, kirsebær og moreller. Xxxxx og pærer, unntatt epler og pærer som nyttes til press.
• Pressfrukt: Xxxxx og pærer som nyttes til press.
• Bær: Jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær.
• Industribær: Bær som nyttes til bearbeiding.
• Veksthusgrønnsaker: Tomat, slangeagurk og salat (typer av Lactuca sativa) (inkl. salat på friland).
Det gis kun tilskudd for varer som omsettes som menneskeføde.
6.6.2 Grunnlag for tilskudd
Grunnlaget for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for produksjon av matpotet og frilandsgrønnsaker i Nord-Norge, er produkter som foretaket har omsatt i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret.
Soner for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for arealtilskudd, jf. vedlegg 1. Dersom foretaket har produksjon av samme vekst på areal i forskjellige soner, gis tilskudd etter den sonen hvor foretaket har størstedelen av sitt tilskuddsberettigede areal av veksten, etter kapittel 7.7.1.
Foretak som samlet leverer under følgende minstekvantum, er ikke tilskuddsberettiget:
Tabell 6.8 Minstekvantum distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker
Produkt | Minstekvantum |
Samlet for frukt og pressfrukt | 2 000 kg |
Bær, samlet til både konsum og bearbeiding | 1 000 kg |
Samlet for tomat og slangeagurk | 2 000 kg |
Salat | 5 000 stk. |
Tilskuddet gis per kg/stk. Følgende omregningsfaktorer gjelder for slangeagurk og salat:
Tabell 6.9 Omregningsfaktor for slangeagurk
Enhet | Kg per stk. | |
Slangeagurk | 1 stk. | 0,36 kg |
Slangeagurk | 1 kasse | 5 kg |
Tabell 6.10 Omregningsfaktorer for salat
Stk. per kg | |
Isbergsalat | 2 stk. |
Xxxxxxxxx | 0,00 xxx. |
Xxxxxxxxxxx | 0,00 xxx. |
Xxxxx, xxxxxxx, xxxxxxx | 0 xxx. |
Xxxxxx, hjertesalat, salanova | 6,67 stk. |
Xxxxxxxxxx | 0,00 xxx. |
Annen salat av arten Xxxxxxx xxxxxx | 0,00 xxx. |
6.6.3 Satser
Tabell 6.11 Distriktstilskudd for produksjon av matpotet og frilandsgrønnsaker i Nord-Norge
Sats 20251), kr/kg | |
Matpotet og frilandsgrønnsaker ekskl. salat, dyrket i Nord-Norge | 3,74 |
1) For utbetaling i 2025. Søknadsfristen er 15. oktober 2024. Produkter som ikke er omsatt innen 15. oktober kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
Tabell 6.12 Satser for distriktstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker
Kvantumsgrense per foretak | Sats 20251), kr per kg | |
Xxxxx, pærer, plommer, kirsebær | ingen avgrensing | |
Sone 1 | 7,40 | |
Sone 2-4 | 8,93 | |
Sone 5 | 13,86 | |
Moreller | ||
Sone 1 | 9,65 | |
Sone 2-4 | 11,23 | |
Sone 5 | 16,42 | |
Pressfrukt | 5,82 | |
Bær | ||
Sone 1-3 | 7,65 | |
Sone 4-5 | 12,35 | |
Sone 6-7 | 13,52 | |
Tillegg for industribær | 6,00 | |
Tomat | 103 400 kg | |
Sone 1-3 | 5,62 | |
Sone 4-7 | 7,06 | |
Slangeagurk | 151 800 kg | |
Sone 1-3 | 4,12 | |
Sone 4-7 | 4,95 | |
Salat | 220 000 stk. | Sats 20251), kr per stk. |
Sone 1-3 | 1,54 | |
Sone 4-7 | 2,06 |
1) For utbetaling i 2025. Søknadsfristen er 15. oktober 2024. Produkter som ikke er omsatt innen 15. oktober kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
6.7 Frakttilskudd
Tabell 6.13 Frakttilskudd, mill. kroner1)
Ordning | 2025 |
Frakttilskudd slaktedyr | 230,0 |
Frakttilskudd egg | 14,0 |
Frakttilskudd kraftfôr | 198,2 |
Frakttilskudd korn | 117,5 |
Sum | 559,7 |
1) For frakttilskuddene er det fastsatt overslagsbevilgninger, og forbruket over ordningene kan derfor endres i samsvar med endringer i tilskuddsberettiget kvantum.
6.7.1 Frakttilskudd slaktedyr
Landbruksdirektoratet fastsetter tilskuddssatser og nærmere bestemmelser for ordningene i forskrift om satser for tilskudd til frakt av slaktedyr av storfe, småfe og gris. Satsene fastsettes for tre år av gangen med adgang til prosentvis lik justering innenfor perioden. Det er den totale mengden gris, småfe og storfe slaktet ved slakterianlegget i referanseperioden,1. juli – 30. juni, som utgjør samlet slaktekvantum.
Frakttilskudd til slakterianlegg med samlet slaktekvantum over 1 500 tonn
For frakt av slaktedyr fra produsent til slakterianlegg med slaktekvantum over 1 500 tonn skal satsene fastsettes for hver kommune med grunnlag i avstand fra kommunesenteret til nærmeste slakterianlegg for hvert dyreslag, prognoserte gjennomsnittssatser, samt prognoser for leveranse- kvanta og hentemønster. Innenfor en nullsone på 50 km rundt disse slakterianleggene gis det ikke tilskudd for frakt av slaktedyr for dyreslag som slaktes på anlegget. Slakterianlegg hvor det kun utføres nødslakt, skal ikke regnes med i vurderingen av hva som er nærmeste anlegg ved levering av dyr til slakterianlegg.
Frakttilskudd til slakterianlegg med samlet slaktekvantum lik eller under 1 500 tonn
For frakt av slaktedyr fra produsent til slakterianlegg med slaktekvantum lik eller under 1 500 tonn, skal satsene fastsettes for det enkelte slakterianlegg med grunnlag i transportkostnadene fra kommunene foretaket har mottatt slaktedyr fra, de prognoserte gjennomsnittssatsene i jordbruksavtalen, samt prognoser for leveransekvanta og hentemønster.
Adgang til å søke om endret utmålingsgrunnlag for frakttilskudd for slakterianlegg som kommer over 1 500 tonn i slaktekvantum
Dersom slaktekvantumet på et slakterianlegg øker, slik at samlet slaktekvantum kommer over 1 500 tonn i løpet av den sist tilbakelagte referanseperioden, og det ikke skal beregnes nye satser for påfølgende avtaleår, kan slakteriforetaket søke Landbruksdirektoratet om å få beregnet frakttilskuddet på grunnlag av kommunesatser fra og med påfølgende avtaleår. Slakteriet vil få en nullsone på 50 km rundt anlegget slik som andre slakterier med kommunesatser, uten at etablering av denne nullsonen vil påvirke de øvrige satsene. Søknad og dokumentasjon for slaktemengder må sendes Landbruksdirektoratet innen 1. oktober. Tilskuddet kan i så fall beregnes på grunnlag av kommunesatsene for frakt som utføres fra og med 1. januar påfølgende år.
Frakttilskudd til mobile og nye slakterianlegg
Tilskuddet til mobile slakterier utmåles tilsvarende gjennomsnittet av satsene for frakt til slakterier med samlet slaktekvantum mindre eller lik 1 500 tonn. Dersom det etableres nye slakterianlegg i perioden 2023-2024, utmåles frakttilskuddet for frakt til disse på samme grunnlag.
Tabell 6.14 Prognoserte gjennomsnittlige tilskuddssatser per dyr i 2025. Kroner per dyr1)
Dyreslag | Slakterianlegg med samlet slaktekvantum > 1 500 tonn | Slakterianlegg med samlet slaktekvantum =< 1 500 tonn |
Sats per gris | 51,10 | 101,82 |
Sats per småfe | 70,74 | 86,56 |
Sats per storfe | 266,12 | 333,24 |
1) De prognoserte gjennomsnittssatsene kan bli justert av Landbruksdirektoratet med grunnlag i nye prognoser for fraktkvantum og transportmønster.
6.7.2 Frakttilskudd egg
Tilskudd for frakt av egg fra produsent til eggpakkeri kan gis til registrerte eggpakkerier på bakgrunn av hvilken kommune eggprodusentenes driftssenter ligger i. For strekninger med ferge i fraktruta kan tilskuddet utmåles med én ekstra fraktsone per ferge, men begrenset til inntil to fergestrekninger.
Tabell 6.15 Tilskuddssatser for frakt av egg fra produsent til nærmeste registrerte eggpakkeri.
Frakt- sone1 | Km-avstand kommunesenter til eggpakkeri | Kommuner* | Sats 2025 Kr/kg |
0 | 0-100 | Øvrige kommuner | 0,00 |
0 | 000-000 | Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Åmot, Stor-Elvdal, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Flå, Sigdal, Krødsherad, , Flesberg, Rollag, Horten, Tønsberg, Holmestrand, Færder, Sandefjord, Larvik, Skien, Notodden, Siljan, Hjartdal, Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Haugesund, Strand, Hjelmeland, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Sveio, Surnadal, Aure, Namsos, Hitra, Frøya, Ørland, Åfjord, Osen, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Indre Fosen | 0,11 |
0 | 000-000 | Trysil, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Sel, Vang, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal, Bamble, , Porsgrunn, , Nome, Midt-Telemark, Tinn, Seljord, Åseral, Lindesnes, Hægebostad, Utsira, Vindafjord, Etne, Bømlo, Stord, Fitjar, Sunndal, Lierne, Namsskogan | 0,27 |
0 | 000-000 | Rendalen, Engerdal, Dovre, Lesja, Lom Vågå, Kragerø, Drangedal, Kviteseid, Tokke, Vinje, Risør, Vegårdshei, Gjerstad, Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Kristiansand, Vennesla, Suldal, Sauda, Ullensvang, Kristiansund, Hustadvika, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Bindal, Røyrvik | 0,45 |
0 | 000-000 | Skjåk, Nissedal, Fyresdal, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Froland, Åmli, Valle, Bergen, Tysnes, Kvinnherad, Bjørnafjorden, Austevoll, Aurland, Lærdal, Molde, Rauma, Smøla, Grane, Nærøysund, Leka | 0,63 |
0 | 000-000 | Bykle, Eidfjord, Ulvik, Voss, Kvam, Samnanger, Askøy, Øygarden, Osterøy, Alver, Vestnes, Aukra, Sømna, Brønnøy, Vefsn, Hattfjelldal | 0,82 |
0 | 000-000 | Vaksdal, Modalen, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Vik, Sogndal, Luster, Stad, Stryn, Fjord, Ålesund, Ulstein, Hareid, Stranda, Sykkylven, Sula, Giske, Alstahaug, Leirfjord, Hemnes, Rana | 1,00 |
0 | 000-000 | Gulen, Solund, Hyllestad, Sunnfjord, Gloppen, Vanylven, Sande, Herøy, Volda, Ørsta, Bodø, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold | 2,01 |
0 | 000-000 | Kinn, Høyanger, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Steigen, Hamarøy, Røst, Værøy | 3,10 |
9 | 951-1250 | Narvik, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Kvæfjord, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Dyrøy, Moskenes, Ibestad, Målselv, Sørreisa | 4,15 |
10 | Over 1250 | Tromsø, Senja, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger | 5,25 |
1) Fraktsone for hver enkelt kommune er fastsatt basert på avstanden fra kommunesenteret til nærmeste eggpakkeri registrert hos Landbruksdirektoratet.
6.7.3 Tilskudd til frakt av kraftfôr og korn
I pristilskuddsforskriften er det gitt bestemmelser om hvem som er mottaker av tilskuddene.
Satsene for frakttilskuddene for korn og andre vekster følger av tabellene nedenfor.
Landbruksdirektoratet fastsetter tilskuddssatser per kg transportert kraftfôr per kommune. Satsene skal beregnes på grunnlag av kostnadene ved transport fra definerte basisanlegg for kraftfôr- produksjon, eller basishavner i Nord-Norge som benyttes til å ta imot ferdig kraftfôr til distribusjon i landsdelen, til hvert kommunesenter. Landbruksdirektoratet fastsetter hvilke steder som skal defineres som basissteder og basishavner. Det gis ikke tilskudd til frakt av kraftfôr fra underskuddsområder til overskuddsområder, jf. definisjonen av disse.
Overskuddsområder for korn er definert som Akershus, Buskerud og Østfold, Oslo, Vestfold, Telemark og Innlandet. Underskuddsområdet for korn er definert som Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Tabell 6.16 Satser for frakt av korn, oljefrø, fôrerter, lupiner og bønner produsert på og fraktet fra overskuddsområdet til produksjonsanlegg på følgende steder:
Sats 2025, kr per tonn | |
Stavanger og Tau | 183 |
Vaksdal | 208 |
Vestnes | 243 |
Trondheim | 229 |
Steinkjer | 246 |
Tabell 6.17 Satser for tilskudd til frakt av karbohydratråvarer til kraftfôr1) fra utlandet direkte til underskuddsområdet for tilvirkning av kraftfôr.
Sats 2025, kr per tonn | |
Vaksdal | 8 |
Vestnes | 18 |
Trondheim | 51 |
Steinkjer | 75 |
1) Ref. forskrift om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer § 22 og vedlegg 7 produktgruppe fôrkorn og andre råvarer til kraftfôr, med unntak av varenumrene 23.02.3000 og 23.02.4090.
Tabell 6.18 Satser for frakt av følgende økologisk vare: korn, oljefrø, fôrerter, lupiner og bønner fra produsentforetak til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle arten
2025 | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Sone, km | 0 - 20 | 21 - 40 | 41 - 60 | 61 - 80 | 81 - 100 | 101-120 | 121-140 | over 140 |
Sats, kr per tonn | 0 | 19 | 36 | 55 | 72 | 87 | 103 | 120 |
6.8 Prisnedskrivingstilskudd korn
Tabell 6.19 Satser gjeldende fra 1.7.24 for prisnedskriving av korn m.m., øre per kg1) 2)
Vekst | Sats sesongen 2024–2025 |
Norsk korn | 137,1 |
Norsk økologisk korn | 248,1 |
Norske oljevekster, lupiner og åkerbønner | 336,8 |
Norske økologiske oljevekster, lupiner, bønner | 447,8 |
Norske fôrerter | 213,5 |
Norske økologiske fôrerter | 278,5 |
1) Beregningsgrunnlag er kvantum med basis vanninnhold (korn 15 % og oljefrø 8 %). Ved vanninnhold over basis omregnes kvantumet til basis vanninnhold. Beregningen foretas på bakgrunn av tilskuddsmottakers innsendte kvalitetsanalyser av representative kornprøver fra hvert enkelt vareparti. Kvalitetsanalysene må tilfredsstille de krav til analysesikkerhet som Landbruksdirektoratet fastsetter.
2) Tilskuddet gis for kvantum kjøpt fra foretak.
6.9 Matkorntilskudd
Tilskuddet settes til 47 øre per kg fra 1.7.2024.
Produsent av matmel og andre cerealprodukter skal rapportere månedlig forbruk av norsk og importert korn til Landbruksdirektoratet.
7. PRODUKSJONSTILSKUDD M.V.
7.1 Generelle bestemmelser for produksjonstilskudd
Vilkårene for produksjonstilskuddsordningene er regulert i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
Satsene i avtalen er foreløpige, og for å holde forbruket i samsvar med fastsatt bevilgning, kan satsene justeres opp eller ned. Når areal, dyretall etc. blir kjent etter søknadsomgangen
15. oktober, fastsetter Landbruks- og matdepartementet endelige satser etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Sonedifferensierte tilskudd etter kap 7.2, 7.3 og 7.4 gis etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, jf. kap. 6.1. Tilskudd etter kap 7.7 gis etter den sone arealene er lokalisert i.
Tilskuddssatsene for produksjonstilskudd etter kap. 7.2 - 7.8 gjelder for søknadsåret 2024, med søknadsfrister 15. mars og 15. oktober 2024, og med utbetaling i 2025.
Fra totalt beregnet produksjonstilskudd etter kap. 7.2 til og med kap. 7.8 skal det trekkes et bunnfradrag på 6 000 kroner per år for hver søker.
7.2 Tilskudd for husdyr
For husdyrtilskudd, inkl. tilskudd til små og mellomstore melkebruk, avgrenses tilskuddsutbetalingen til 1,0 mill. kroner per foretak for søknadsåret 2024.
7.2.1 Tilskudd for husdyr – satser
Tabell 7.1 Foreløpige satser, kroner per dyr mv. per år
Dyreslag mv. | Søknads- frister1) | Antall dyr/egg/bifolk | Sats i kr/dyr/år | Maksimalt antall dyr støtteberettiget |
Melkeku2) | 15. mars og 15. oktober 2024 | 1-14 15-30 31-50 51+ | 8 733 7 111 5 634 4 857 | 340 100 |
Ammeku2) | 1-50 51+ | 5 666 1 666 | ||
Øvrige storfe2) | Alle dyr | 1 587 | 648 100 | |
Melkegeit og melkesau2) 3) | 0-000 000+ | 1 719 695 | 61 100 | |
Ammegeit | 15. mars 2024 | 1-60 61-120 121+ | 2 585 1 938 267 | 1 053 300 |
Sau | 15. mars 2024 | 1-75 76-150 151+ | 2 105 1 565 211 | |
Avlsgris2) 4) - Jæren5) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig | 15. mars og 15. oktober 2024 | 1-35 1-35 1-35 | 464 894 613 | 64 800 |
Slaktegris6) - Jæren5) - Landet for øvrig | 15. oktober 2024 | 1-1 400 1-1 400 | 20 24 | 1 190 000 |
Verpehøne for konsumegg- produksjon7) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess2) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Alle fylker | 15. mars og 15. oktober 2024 | 1-1 000 1-1 000 1 001-7 500 | 28 14 14 | Verpehøner: 3 623 90011) |
Rugeegg levert til rugeri 8) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Alle fylker | 15. oktober 2024 | 1-167 000 1-167 000 167 001-833 000 | 0,15 0,07 0,07 | Regnes sammen med antall verpehøner i konsumegg- produksjon, med faktor 167 rugeegg per høne11) |
Bifolk 9) | 15. oktober 2024 | Alle bifolk | 1 059 | |
Hjort, 1 år og eldre2) | 15. mars og 15. oktober 2024 | Alle dyr | 1 124 |
1) Telledato for søknadsfrist 15. mars er 1. mars og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
2) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
3) Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.
4) Inkluderer avlsgris som inngår i satellittbesetninger i purkeringer på telledato.
5) Kommunene Sandnes unntatt tidligere Forsand kommune, Stavanger unntatt tidligere Finnøy kommune og Rennesøy kommune, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg.
6) Tilskuddet gis på grunnlag av antall slaktegris som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i perioden
1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Ved avvik mellom antall slaktegris og hva som er registrert i Leveransedatabasen, legges dokumentert antall til grunn for tilskuddsutmålingen.
7) For foretak som på telledato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige telledato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet.
8) Tilskuddet gis på grunnlag av antall rugeegg levert til rugeri i perioden 1. januar til 31. desember i året før utbetalingsåret. Rugeegg som leveres til rugeri etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
9) Gjelder foretak med driftsomfang på minst 25 bifolk, med mindre foretaket mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag.
7.2.2 Definisjoner av dyreslag mv.
• Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase3)) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
• Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase3)), men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av rasene Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Kjøttsimmental, Blonde d´Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway, Salers, Tiroler Grauvieh eller Wagyu.
• Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku.
• Melkegeit: Geit som har kjeet og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.
• Xxxxxxxx: Sau født foregående år eller tidligere, som er i melkeproduksjon hvor melken nyttes som råstoff ved lokal foredling.
• Ammegeit: Geit som har kjeet og som ikke er melkegeit.
• Sau: Sau født foregående år eller tidligere, og som ikke er melkesau.
• Avlsgris: Purke som har griset og råne som er satt inn i avl.
• Slaktegris: Slaktet slaktegris med slaktevekt på minst 34 kg.
• Verpehøne for konsumeggproduksjon: Høne for konsumeggproduksjon som er minst 20 uker gammel.
• Rugeegg: Egg fra besteforeldre- og foreldredyr i slaktekylling- og konsumeggproduksjon.
• Bifolk: Overvintringsdyktige bifolk (dronning med bier), inntil to bifolk per bikube.
• Hjort: Xxxxx for kjøttproduksjon og som går i inngjerdet hegn.
7.2.3 Tilskudd til små og mellomstore melkebruk
Tabell 7.2 Tilskudd til foretak med 6-50 melkekyr. Foreløpige satser, kroner per dyr per år1)
Søknadsfrister 2) | Intervall | Sats per melkeku | |
Melkeku | 15. mars og 15. oktober 2024 | 1-23 | 3 390 |
24-50 | -2 784 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
2) Telledato for søknadsfrist 15. mars er 1. mars og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
For tilskudd til små og mellomstore melkebruk kan det samlet gis tilskudd for inntil 189 975 melkekyr.
3 Kyrne må være berettiget tilskudd for bevaringsverdig storfe, jf. kap. 7.5.
7.3 Driftstilskudd til melkeproduksjon
Det gis kun ett driftstilskudd til melkeproduksjon per foretak.
Tabell 7.3 Kumelk – Foreløpige satser kroner per foretak per år1)
Soner for arealtilskudd jf. vedlegg 1 | Søknadsfrister2) | Sats per foretak, ved 5 melkekyr eller mer | Sats per melkeku for foretak som har færre enn 5 melkekyr |
Sone 1-4 | 15. mars og 15. oktober 2024 | 291 100 | 58 220 |
Sone 5 | 344 300 | 68 860 | |
Sone 6-7 | 373 000 | 74 600 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
2) Telledato for søknadsfrist 15. mars er 1. mars, og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
Tabell 7.4 Geitemelk – Foreløpige satser kroner per foretak per år1) 3)
Søknadsfrister 2) | Sats per foretak, ved 27 eller flere melkegeiter | Redusert utbetaling per geit når det er færre enn 27 melkegeiter per foretak | |
Geitemelk | 15. mars og 15. oktober 2024 | 326 130 | 12 079 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
2) Telledato for søknadsfrist 15. mai er 1. mai og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
Foretak med både geite- og kumelkproduksjon får utmålt driftstilskuddet likt det høyeste beløpet av beregningen i A, B, C og D:
A. Driftstilskuddet beregnes med utgangspunkt i antall melkekyr
B. Driftstilskuddet beregnes med utgangspunkt i antall melkegeiter
C. Driftstilskuddet beregnes ut fra antall melkegeiter (x) med tillegg for antall melkekyr dersom antall melkegeiter er mindre enn 27. Tillegget basert på melkekyr avgrenses tilsvarende (27-x)/27 av maksimalt driftstilskudd for kumelk i den aktuelle regionen.
D. Driftstilskuddet beregnes ut fra antall melkekyr (y) med tillegg for antall melkegeiter dersom antall melkekyr er mindre enn 5. Tillegget basert på melkegeiter avgrenses tilsvarende (5-y)/5 av maksimalt driftstilskudd for geitemelk i den aktuelle regionen.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak. Definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2 er gjeldende.
7.4 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
Tabell 7.5 Foreløpige satser driftstilskudd ammeku, kroner per foretak per år1
Soner for arealtilskudd jf. vedlegg 1 | Søknadsfrister 2) | Sats per foretak, ved 40 eller flere ammekyr | Sats per ammeku for foretak som har 6 eller flere og færre enn 40 ammekyr |
Sone 1-4 | 15. mars og 15. oktober 2024 | 265 280 | 6 632 |
Sone 5-7 | 348 480 | 8 712 |
1) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
2) Telledato for søknadsfrist 15. mars er 1. mars og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak. Definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2 er gjeldende.
7.5 Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser
Med mindre noe annet fremgår av tabellen under, gjelder definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2.
Tabell 7.6 Foreløpige satser, kroner per dyr per år
Dyreslag | Søknadsfrist 1) | Sats i kr/dyr/år |
Storfe 2) | 4 010 | |
Sau 3) | 15. oktober 2024 | 310 |
Ammegeit 4) | 610 | |
Hest 5) | 1 200 |
1) Telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
2) Melkeku, ammeku og okse av minst 7/8 av en av rasene: sidet trønder- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe eller telemarkfe. Okse må være 12 måneder eller eldre på telledato, og tilskudd for okse gis for inntil 2 okser av samme rase per foretak.
3) Sau av rasene: blæset, dala, fuglestadbrogete, grå trønder, rygja og steigar.
4) Geit av rasen kystgeit.
5) Unghest under 3 år av rasene: dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest.
7.6 Tilskudd for dyr på beite
Vilkår for beitetilskuddet og utmarksbeitetilskuddet fremgår av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
Dersom flere foretak hver for seg har disponert de samme dyrene de påkrevde ukene for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd, er det foretaket som senest disponerte dyrene som har rett på tilskudd.
Sports-/hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av et foretak, anses som disponert av foretaket.
Tabell 7.7 Beitetilskudd for beitesesongen 2024. Foreløpige satser, kroner per dyr3)
Dyreslag | Søknadsfrist | Intervall | Sats i kr/dyr/år |
Sau, lam, geit, kje og alpakka | 15. oktober 20241) | Alle dyr | 121 |
Storfe, hjort2), hest og lama | 971 |
1) Dyr som sankes fra utmarksbeite etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
2) Som definert i kapittel 7.2.2.
Tabell 7.8 Utmarksbeitetilskudd for beitesesongen 2024. Foreløpige satser, kroner per dyr 3)
Dyreslag | Søknadsfrist | Intervall | Sats i kr/dyr/år |
Storfe og hest | 1 713 | ||
Geit og kje | 15. oktober 20242) | Alle dyr | 546 |
Sau og lam1) | 546 |
1) Tilskuddet utmåles på grunnlag av et veid gjennomsnitt av antall dyr sluppet på utmarksbeite og antall dyr sanket fra utmarksbeite etter å ha vært på utmarksbeite i minimum de påkrevde uker som følger av forskrift om produksjons- tilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Dyr sluppet (minus dyr som sankes etter mindre enn de påkrevde ukene) teller 70 % og dyr sanket (etter minimum de påkrevde uker) teller 30 %.
2) Dyr som sankes fra utmarksbeite etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
7.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd
Grunnlaget for beregning av areal- og kulturlandskapstilskudd er det jordbruksareal foretaket disponerer med vekster i vekstgruppene definert i kapittel 7.7.1. I tilfeller der det høstes avling fra to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, velger foretaket hvilken kultur det søker tilskudd for. For beregning av kulturlandskapstilskudd kommer i tillegg areal med grønngjødsling som det gis arealtilskudd til økologisk landbruk for. Det gjelder særskilte beregningsregler for grovfôrareal, se kap.7.7.3.
Tilskudd gis for areal som foretaket disponerer og driver aktivt i vekstsesongen. Dersom flere foretak har drevet det samme arealet aktivt i vekstsesongen, gis tilskuddet til det foretaket som disponerte arealet 1. august.
7.7.1 Xxxxxx, definisjoner og soner
Tabell 7.9 Foreløpig sats for kulturlandskapstilskudd, kroner per daa jordbruksareal
Søknadsfrist | Sats kr/daa1) | |
Kulturlandskapstilskudd | 15. oktober 2024 | 300 |
1) Vekstgrupper på areal som i sum er mindre enn ett daa er ikke tilskuddsberettigede.
Tabell 7.10 Foreløpige satser for arealtilskudd, kroner per daa jordbruksareal, 2024.
Vekst- gruppe | Sær- skilte vekster | Søk- nads- frist | Inter- vall dekar | Sats kr/daa1) i sone2) | |||||||
1 | 2 | 3 | 4 | 5A | 5B | 6 | 7 | ||||
Grovfôr | 15. oktober 2024 | Alt areal | 50 | 50 | 160 | 180 | 390 | 445 | 460 | 506 | |
Korn | 1-3000 | 309 | 442 | 502 | 522 | ||||||
Hvete | 1-3000 | 100 (tillegg) | |||||||||
Oljefrø og protein- vekster3) | 1-3000 | 200 (tillegg) | |||||||||
Potet | Alt areal | 733 | 1 520 | ||||||||
Grønnsaker | 1-300 | 1 550 | 2 590 | ||||||||
Grønnsaker | 301+ | 1 200 | 2 250 | ||||||||
Frukt | 1-75 | 2 100 | 2 880 | ||||||||
Frukt | 76+ | 1 840 | 2 620 | ||||||||
Bær m.m. | 1-150 | 2 200 | 2 670 | ||||||||
Bær m.m. | 151+ | 1 940 | 2 410 | ||||||||
1) Vekstgrupper på areal som i sum er mindre enn ett daa er ikke tilskuddsberettigede.
2) Soner i henhold til vedlegg 1.
3) Oljevekster, erter og bønner til modning eller konservering.
Definisjoner av vekstgrupper:
• Grovfôr: Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster
• Korn: Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til modning eller konservering (ekskl. aspargesbønner), engfrø og annet frø til modning, korn til krossing
• Potet: Potet
• Grønnsaker: Matkålrot, aspargesbønner og grønnsaker på friland4 (inkl. urter og karve)
• Frukt: Xxxxx, pærer, plommer, moreller, kirsebær, andre fruktarter
• Bær m.m.: Jordbær, bær, planteskoleplanter5 for salg og blomster for salg dyrket på friland6
Soner
Sonene går frem av vedlegg 1. Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene.
7.7.2 Arealgrunnlag for tilskuddsutmåling
Arealet måles i samsvar med nasjonale standarder for kartdata. Jordbruksareal er areal som faller inn under kriteriene for:
• Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
• Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
• Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter.
For innmarksbeitearealer skal det gjøres fradrag for sammenhengende arealer som ikke er beiteareal dersom dette arealet utgjør mer enn ett dekar.
Det gis ikke tilskudd for areal som er grunnlag for utbetaling av erstatning etter forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.
7.7.3 Fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak Bestemmelsene gjelder både areal- og kulturlandskapstilskudd.
Foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal fastsettes som beskrevet i pkt. 1-4 nedenfor:
1) Tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal:
a. Beregnet areal: Antall husdyr foretaket disponerer multiplisert med faktorene i tabell 7.11.
b. Faktisk areal: Det faktiske innmarksbeitearealet foretaket disponerer.
c. Det minste arealet av 1a og 1b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede innmarksbeiteareal. Dette tallet multipliseres deretter med 0,67 og inngår deretter i beregningen i pkt. 2b.
4 Dyrking uten fast dekke over plantene. Med fast dekke menes dekke som ikke fjernes om vinteren.
5 Treaktige prydplanter for dyrking på friland, flerårige urteaktige prydplanter for dyrking på friland og planter til frukt- og bærproduksjon.
6 Dyrking uten fast dekke over plantene. Med fast dekke menes dekke som ikke fjernes om vinteren.
7 Kun 60 pst. av innmarksbeitearealet medregnes ved avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket.
2) Tilskuddsberettiget grovfôrareal knyttet til foretakets husdyrhold:
a. Beregnet areal: Antall husdyr foretaket disponerer multipliseres med faktorene i tabell 7.12.
b. Faktisk areal: Det faktiske fulldyrka og overflatedyrka grovfôrarealet foretaket disponerer summert med resultatet fra pkt. 1c over.
c. Det minste arealet av 2a og 2b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal knyttet til husdyrhold.
3) Tilskuddsberettiget grovfôrareal knyttet til foretakets salg av grovfôr:
a. Beregnet areal: Solgt grovfôr i kg multiplisert med faktorene i tabell 7.13.
b. Faktisk areal: Det faktiske fulldyrka og overflatedyrka grovfôrarealet foretaket disponerer.
c. Det minste arealet av 3a og 3b over, fastsettes som foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal knyttet til foretakets salg av grovfôr.
4) Foretakets totale tilskuddsberettigede grovfôrareal framkommer som summen av punktene 2 c og 3 c over. Summen av pkt. 2 c og 3 c kan ikke overstige samlet faktisk areal fastsatt som summen av faktisk fulldyrka areal + faktisk overflatedyrka areal + beregnet innmarksbeiteareal fra pkt. 1c over.
Med mindre noe annet fremgår av tabellen under, gjelder definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2.
Tabell 7.11 Faktorer for maksimalavgrensing av innmarksbeiteareal, daa per dyr
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Hester, alle dyr1) inkludert hester i pensjon i beitesesongen 2) | 5,5 | 7,5 | 9,4 |
Melkeku og ammeku 1) | 7,0 | 9,4 | 11,3 |
Øvrige storfe, lama, alpakka og esel 1) | 3,0 | 5,0 | 6,3 |
Sau sluppet på utmarksbeite 3) | 2,2 | 3,5 | 4,1 |
Sau som ikke er sluppet på utmarksbeite 4) | 3,7 | 5,3 | 6,3 |
Melkegeiter 1), ammegeiter 5) og hjort 1) | 2,0 | 3,1 | 3,8 |
1) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledatoene 1. mars, med registreringsfrist 15. mars, og 1. oktober, med registreringsfrist 15. oktober.
2) Antall dyr som gikk på innmark i beitesesongen.
3) Antall sluppet på utmarksbeite etter fradrag for dyr som sankes etter mindre enn de påkrevde uker, jf. utmålingsbestemmelsen i kapittel 7.6.
4) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledato 1. mars, med registreringsfrist 15.mars, etter fradrag for antall dyr sluppet på utmarksbeite.
5) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledato 1. mars, med registreringsfrist 15.mars.
Tabell 7.12 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrareal, daa per dyr
Dyregruppe | Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 |
Hester, alle dyr1) unntatt hester i pensjon i beitesesongen | 12,00 | 16,30 | 18,80 |
Melkeku og ammeku1) | 14,00 | 18,80 | 22,50 |
Øvrige storfe, hjort, lama, alpakka og esel.1) Hester i pensjon i beitesesongen2) | 5,00 | 6,90 | 8,10 |
Melkegeiter1) og ammegeiter3) | 1,75 | 2,50 | 2,81 |
Sau sluppet på utmarksbeite4) | 1,90 | 2,80 | 3,10 |
Avlspurker, struts og kaniner1) | 0,75 | 1,25 | 1,56 |
Økologisk slaktegris5) | 0,20 | 0,31 | 0,38 |
Økologisk verpehøne for konsumeggproduksjon1) | 0,02 | 0,03 | 0,03 |
Sau som ikke er sluppet på utmarksbeite6) | 2,80 | 3,90 | 4,50 |
Sau som beiter på innmark hele sommeren som følge av rovviltsituasjonen. Vurdert av statsforvalteren. | 3,30 | 4,50 | 5,10 |
For andre dyregrupper, herunder økologiske rugeegg, og lam og kje når foretaket ikke har mordyr av samme dyreslag, men unntatt rein | Fastsettes av kommunen | ||
1) Gjennomsnittet av antall dyr foretaket disponerer på telledatoene 1. mars, med registreringsfrist 15. mars, og 1. oktober, med registreringsfrist 15. oktober
2) Antall dyr som gikk på innmark i beitesesongen
3) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledato 1. mars, med registreringsfrist 15.mars
4) Antall sluppet på utmarksbeite etter fradrag for dyr som sankes etter mindre enn de påkrevde uker, jf. utmålingsbestemmelsen i kapittel 7.6
5) Det er antall slaktegris som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret som legges til grunn. Ved avvik mellom antall slaktegris og hva som er registrert i Leveransedatabasen, legges dokumentert antall til grunn for tilskuddsutmålingen
6) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledato 1. mars, med registreringsfrist 15. mars, etter fradrag for antall dyr sluppet på utmarksbeite
Ved oppstart eller utvidelse av husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato, eller der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars), kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.
Tabell 7.13 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrarea1l), daa per kg grovfôrsalg
Sone 1-4 | Sone 5 | Sone 6-7 | |
Høy 2) | 1/400 | 1/244 | 1/206 |
Høyensilasje 3) | 1/500 | 1/300 | 1/244 |
Surfôr 4) | 1/1000 | 1/713 | 1/600 |
1) Avhendelse av en spesifisert mengde fôr som er lagringsdyktig, til markedspris gjennomført i perioden 1. juli 2023 til og med 30. juni 2024. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal, med unntak for gras til brikettering. Videresalg av grovfôr gir ikke grunnlag for tilskudd.
2) Høy: Tørrstoffinnhold over 82 prosent.
3) Høyensilasje: Tørrstoffinnhold fra 50 til 82 prosent.
4) Surfôr: Tørrstoffinnhold fra 20 til og med 50 prosent.
Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg i inneværende år, kan perioden 1. juli 2024 til 31. mars 2025 benyttes som grunnlag for beregning av grovfôrsalg. Dersom foretaket har vært forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet på grunn av flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll, kan kommunen fastsette maksimalt tilskuddsberettiget areal fra grovfôrsalg for foretaket uten at det er solgt grovfôr. Landbruksdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser for skjønnsvurderingen.
For foretak med grovfôrareal i flere arealsoner, fastsettes maksimalt tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal og grovfôrareal per sone med følgende formel:
(Antall dyr foretaket disponerer8 og grovfôrsalg) * faktor for maksimalavgrensning i sonen * andelen som grovfôrarealet (sum fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeiteareal før normering) i sonen utgjør av foretakets samlede grovfôrareal.
7.8 Tilskudd til økologisk jordbruk
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
Det kan gis tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon.
Tabell 7.14 Foreløpige satser for beregning av tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
Dyreslag1) | Søknadsfrist2) | Sats i kr/dyr/år |
Melkeku3) | 4 350 | |
Ammeku3) | 15. mars og 15. oktober 2024 | 3 250 |
Øvrige storfe3) | 730 | |
Sau og melkesau | 15. mars 2024 | 500 |
Ammegeit | 265 | |
Melkegeit3) | 15. mars og 15. oktober 2024 | 353 |
Avlsgris3) | 517 | |
Slaktegris4) | 15. oktober 2024 | 315 |
1) Se definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2.
2) Telledato for søknadsfrist 15. mars er 1. mars, og telledato for søknadsfrist 15. oktober er 1. oktober.
3) Utbetales med 50 pst. av satsen for antall dyr på hver av telledatoene.
4) Tilskuddet gis på grunnlag av antall slaktegris som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i perioden
1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Ved avvik mellom antall slaktegris og hva som er registrert i Leveransedatabasen, legges dokumentert antall til grunn for tilskuddsutmålingen.
Arealtilskudd til økologisk jordbruk
Tilskudd gis for økologisk areal og for arealer som er under omlegging (karensareal) som foretaket disponerer og driver aktivt i vekstsesongen. Dersom flere foretak har drevet det samme arealet aktivt i vekstsesongen, gis tilskuddet til det foretaket som disponerte arealet 1. august.
Bestemmelsene i kapittel 7.7.3 om fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak gjelder også for økologisk arealtilskudd.
Tabell 7.15 Foreløpige satser for beregning av økologisk arealtilskudd
Vekstgrupper1) | Søknadsfrist | Sats kr/daa |
Frukt og bær m.m. 2) | 15. oktober 2024 | 1 925 |
Grønnsaker2) | 1 925 | |
Potet 2) | 860 | |
Korn 2) | 660 | |
Grovfôr 2) | 50 | |
Areal i 1. karensår 3) | 300 |
1) Se definisjonene av vekstgrupper under kapittel 7.8.1.
2) Inkludert arealer i 2. xxxxxxxx (og ev. 3. xxxxxxxx for frukt- og bærarealer).
3) Alle vekstgrupper.
8 Jf. fotnote 1) til 5) i tabell 7.11 og 1) til 6) i 7.12.
Tabell 7.16 Foreløpige satser for beregning av økologisk arealtilskudd til grønngjødsling og areal brakka for å bekjempe ugras
Vekster | Søknadsfrist | Sats kr/daa |
Grønngjødsling | 15. oktober 2024 | 500 |
Areal brakka for å bekjempe ugras | 25 |
Som grønngjødslingsareal regnes arealer der det dyrkes grovfôr- og/ eller grønnfôrvekster, og der alt plantemateriale slås og moldes ned før neste vekstsesong. Plantematerialet skal ikke brukes til fôr eller beites. Dersom grønngjødslingen ikke skal moldes ned før vinteren, kan arealet likevel høstbeites fra 1. september og planterester moldes ned neste år.
Det gis kulturlandskapstilskudd og arealtilskudd til grønngjødsling av økologiske arealer og arealer i 2. års karens9 med følgende avgrensning:
• Grønngjødsling på økologisk areal: Maksimalt halvparten så stort areal som sum økologisk areal av korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.
• Grønngjødslingsareal i 2. års karens: Maksimalt halvparten så stort areal som sum areal (også konvensjonelt) av korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.
• Det skal ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år.
Statsforvalteren kan etter søknad gi dispensasjon til at en større andel av arealet er grønngjødsling av hensyn til et hensiktsmessig vekstskifte, men det skal ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år. Dersom det gis dispensasjon, kan statsforvalteren sette krav om at arealene drives økologisk og innenfor disse vekstgruppene i en gitt periode.
7.9 Tilskudd til regionale miljøprogram
Statsforvalteren skal utforme ordningene i henhold til nasjonalt miljøprogram, instruks for regionale miljøtilskudd og de regionale miljøprogrammene for fylkene.
Tabell 7.17 Fordeling av midler til regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2024 med utbetaling 2025.
Statsforvalterembete | Mill. kroner |
Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus | 313,9 |
Innlandet | 250,3 |
Vestfold og Telemark | 93,4 |
Agder | 23,0 |
Rogaland | 83,8 |
Vestland | 97,3 |
Møre og Romsdal | 38,8 |
Trøndelag | 139,4 |
Nordland | 37,4 |
Troms og Finnmark | 28,8 |
Sum post 74.19 | 1 106,1 |
Statsforvalteren fastsetter foreløpige satser som kan justeres på grunnlag av søknadsmassen. Føringene for midlene fremgår av Prop. 105 S (2023–2024).
9 Med xxxxxx menes perioden der produksjonen legges om fra konvensjonell til den er godkjent av Xxxxx som
økologisk produksjon.
8. UTVIKLINGSTILTAK
8.1 Tilskudd til dyreavl m.m.
Tabell 8.1 Tilskudd til dyreavl m.m., mill. kroner
Ordning | 2025 |
Tilskudd til semin | 39,600 |
Tilskudd til veterinærreiser | 89,051 |
Tilskudd til avlsorganisasjoner | 16,845 |
Ringormvaksinering1) | 2,000 |
SUM | 147,496 |
1) Det innføres et vaksinasjonsprogram mot ringorm fra 1. juli 2024. Det settes av 1 mill. kroner til tiltaket i 2024.
8.2 Tilskudd ved veterinærreiser
Tabell 8.2 Satser – Tilskudd veterinærreiser
Sats 2025 | |
Reisetilskudd per km ordinær sats Reisetilskudd per km ordinær sats i vakt | 20,15 kr per km 24,69 kr per km |
Reisetilskudd per km ved bruk av båt Reisetilskudd per km ved bruk av båt i vakt Reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av kommersiell transporttjeneste Reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av kommersiell transporttjeneste i vakt | 107 kr per km 132 kr per km 750 kr per time 920 kr per time |
Tilskuddstak per km ved bruk av kommersiell transporttjeneste | 230 kr per km |
Tilskuddstak for fakturerte oppstarts- og ventetidskostnader per reise ved bruk av kommersiell transporttjeneste | 4 000 kr |
Satser i vakt gjelder veterinærreiser foretatt i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid som kommuner har ansvar for å organisere.
Tilskudd til avlsorganisasjoner
Følgende organisasjoner kan få støtte over ordningen: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norsk Kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Det settes av 2 mill. kroner til Norsk Sau og Geit til drift av mobilt klimakammer for måling av metan.
8.3 Tilskudd til frøavl m.m.
Tabell 8.3 Tilskudd til frøavl m.m., mill. kroner
Ordning | 2024 | 2025 |
Frøavl | 20,06 | 23,06 |
Beredskapslager såkorn | 10,00 | 12,50 |
SUM | 30,06 | 35,56 |
Det kan gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn med en sats på 0,90 kroner per kg, jf. forskrift om beredskapslagring av såkorn.
8.4 Tilskudd rådgivning
Det avsettes 118 mill. kroner over post 77.13 tilskudd til rådgivning. Samvirkeforetaket Norsk Landbruksrådgiving SA tildeles 117 mill. kroner, og Norsk Gartnerforbund tildeles 1 mill. kroner. Føringene for tilskuddene fremgår av Prop. 105 S (2023–2024).
8.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak
Tabell 8.4 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, mill. kroner
Ordning | 2024 | 2025 |
Utvikling av plantemateriale – oppformering Utvikling av plantemateriale – Graminor | 12,875 28,760 | 12,875 35,760 |
Frukt- og bær programmet – Graminor | 0,000 | 0,000 |
Utvikling av plantemateriale, nordisk «Prebreeding» | 2,4 | 2,4 |
Kvalitetstiltak settepotetavl | 16,600 | 18,600 |
SUM | 60,635 | 69,635 |
8.6 Tilskudd til fellesanlegg for frukt
Bevilgningen til tilskudd til fellesanlegg for frukt er 26,7 mill. kroner.
9. VELFERDSORDNINGER
9.1 Tilskudd til avløsning
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsning står i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Søknadsfristen er 15. oktober 2024. Avløserutgifter som foretaket har hatt etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
Fastsetting av tilskuddsgrunnlaget framgår av tabell 9.1. Satsene i tabellen gjelder for avløsning i 2024.
For å få utbetalt avløsertilskudd må foretaket ha et tilskuddsgrunnlag som kan utløse en utbetaling på minimum 5 000 kroner. Foretaket kan maksimalt få utbetalt 134 175 kroner.
Satsene i avtalen etter jordbruksforhandlingene er foreløpige, og for å holde forbruket i samsvar med fastsatt bevilgning, kan satsene justeres opp eller ned. Landbruks- og matdeparte- mentet fastsetter endelige satser etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i denne justerte avtalen fremgår de endelige satsene.
Med mindre noe annet framgår av tabellen under, gjelder definisjonene av dyreslag mv. under kapittel 7.2.2.
Tabell 9.1 Tilskuddsgrunnlag avløsning
Dyreslag | Sats1) kr/dyr |
Melkeku 2) | 5 147 |
Ammeku 2) | 1 421 |
Øvrige storfe 2) | 858 |
Melkegeit og melkesau 2) | 1 186 |
Sau3) | 590 |
Ammegeit 3) | 765 |
Avlsgris 2) | 1 697 |
Slaktegris4) | 58 |
Verpehøne og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess 2) | 14,90 |
Rugeegg levert til rugeri 5) | 0,09 |
Hest (alle) 2) 6) | 1 697 |
Avlskanin 2)7) | 423 |
Gås, kalkun og and 4) | 5,19 |
Kylling og kalkun8) solgt som livdyr 9) | 5,19 |
Slaktekylling 4) | 0,63 |
Tillegg for økologisk slaktekylling 4) | 1,84 |
Hjort (alle) 2) | 577 |
1) Satsene er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere disse innenfor bevilgningen.
2) Gjennomsnitt av antall dyr foretaket disponerer på telledatoene 1. mars, med registreringsfrist 15. mars, og 1. oktober, med registreringsfrist 15. oktober.
3) Xxxxxx dyr foretaket disponerer på telledato 1. mars, med registreringsfrist 15. mars.
4) Tilskuddet gis på grunnlag av antall dyr slaktet som er rapportert inn fra slakteriene til Leveransedatabasen i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Ved avvik mellom antall dyr slaktet og hva som er registrert i Leveransedatabasen, legges dokumentert antall til grunn for tilskuddsutmålingen.
5) Tilskuddet gis på grunnlag av antall rugeegg levert til rugeri i perioden 1. januar til 31. desember i året før utbetalingsåret. Rugeegg som leveres til rugeri etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
6) Inkluderer hester som foretaket har i pensjon i vinterhalvåret.
7) Hunnkanin som har født og som benyttes i kjøtt- eller ullproduksjon.
8) Gjelder bare kalkun på inntil 28 uker.
9) Dyr solgt i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Gjelder ikke kyllinger som blir solgt fra klekkeri til slaktekyllingprodusenter. Livdyrsalg etter 15. oktober 2024 kan etterregistreres frem til 10. januar 2025.
9.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.
Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. står i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. Maksimal dagsats for tilskuddet er 2600 kroner.
Med mindre noe annet framgår av tabellen under, gjelder definisjonene av dyreslag under kapittel 7.2.2.
Tabell 9.2 Faktor for beregning av foretakets maksimale dagsats for sykdomsavløsning m.m.
Dyreslag Faktor, kr per dyr | |
Melkeku | 3 557 |
Ammeku | 982 |
Øvrige storfe | 593 |
Melkegeit og melkesau | 820 |
Sau født året før eller tidligere og ammegeit | 408 |
Avlsgris1) | 1 173 |
Levende slaktegris2) og livdyr på minst 50 kg | 128 |
Verpehøne3) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess | 10,3 |
Slaktekylling | 3,08 |
Økologiske slaktekylling | 6,84 |
Kalkun for slakt | 8,26 |
Gås for slakt | 3,59 |
And for slakt | 19,85 |
Kylling for livdyrsalg4) | 8,26 |
Kalkun for livdyrsalg5) | 8,26 |
Hest (alle)6) | 1 173 |
Avlskanin7) | 292 |
Hjort (alle) | 399 |
Vekst 9),10) Faktor, kr per daa | |
Korn | 48 |
Potet | 220 |
Frukt og bær | 960 |
Grønnsaker | 540 |
Honning10) Faktor, kr per bifolk | |
Bifolk | 150 |
Veksthus Faktor, kr per kvm | |
Veksthusareal som benyttes til planteproduksjon | 16,8 |
1) Purke som har griset og råne som er satt inn i avl.
2) Levende slaktegris minst 14 uker gamle.
3) Verpehøner, minst 20 uker gamle, for konsumegg- eller rugeggproduksjon.
4) Xxxxxxx ikke kyllinger som blir solgt fra klekkeri til slaktekyllingprodusent.
5) Gjelder bare kalkun på inntil 28 uker.
6) I vinterhalvåret - inkludert hester som foretaket har i pensjon.
7) Hunnkanin som har født og som benyttes i kjøtt- eller ullproduksjon.
8) Xxxxxxxxx født foregående år eller tidligere.
9) Jf. definisjoner av vekstgrupper i kap. 7.7.1.
10) For foretak med plante- og/eller honningproduksjon gjelder tilskuddsordningen kun i onnetida.
Hvor høy dagsats det enkelte foretak kan få avhenger av arten og størrelsen på produksjonen slik den var første dag i søknadsperioden. Hvis den første dagen faller mellom innsett i periodeproduk- sjoner som slaktegris, kylling, kalkun eller and, legges antallet dyr ved første dag av forrige innsett til grunn. Tilskuddsgrunnlaget finnes ved å multiplisere faktorene i tabell 9.2 med antall dyr, dekar, bifolk eller kvadratmeter.
Tabell 9.3 Foretakets maksimale dagsats
Tilskuddsgrunnlag: | Maksimal dagsats, kr. |
kr. 5 000 – 12 000 | 862 |
kr. 12 001 – 18 000 | 1 253 |
kr. 18 001 – 24 000 | 1 677 |
kr. 24 001 – 30 000 | 2 100 |
kr. > 30 000 | 2 600 |
Foretakets tilskudd skal settes til det minste beløpet av følgende to alternativer:
1. foretakets maksimale dagsats i samsvar med tabell 9.3, eller
2. høyeste maksimale dagsats for tilskuddsordningen, fratrukket det den personen som avløses:
a. får, eller kan få, i stønader fra Nav ved sykdom, uførhet (skade), svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon,
b. får i lønn og dagpenger,
c. får i alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendeytelse, offentlig og privat tjenestepensjon samt avtalefestet pensjon, og
d. får i honorar for verv og godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste.
Ved gradert sykmelding fra arbeidet i foretaket, mottak av graderte arbeidsavklaringspenger graderte svangerskapspenger og gradert uttak av foreldrepenger reduseres dagsatsen forholdsmessig i samsvar med graderingen. Dette gjelder både foretakets dagsats i samsvar med tabell 9.3 og maksimal dagsats for ordningen.
Det kan bare gis ett tilskudd per virksomhet for samme periode, med mindre statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet finner at det foreligger særlige forhold. En persons sykdom mv. kan bare gi grunnlag for tilskudd til én virksomhet innenfor samme periode.
Ved utmåling av tilskudd til gjenlevende etter forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. § 7 (tilskot ved dødsfall) fastsettes dagsatsen ut fra tilskuddsgrunnlaget i avdødes foretak.
9.3 Tilskudd til sykepengeordningen
Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen, dekker Navs kostnader ved økning av sykepengene fra 80 til 100 pst. av sykepengegrunnlaget ved sykdom utover 16 dager. Ordningen gjelder for jord- og skogbrukere som i det foregående kalenderåret hadde en næringsinntekt på minst 8 000 kroner, og der den utgjorde minst 20 pst. av vedkommende sin samlede nettoinntekt. Bevilgningen for ordningen er 40,9 mill. kroner for 2025.
9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen
Avsetningen til landbruksvikarordningen i 2025 framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen, mill. kroner
Ordning | 2025 |
Tilskudd til landbruksvikarordningen | 78,1 |
Tilskudd til avløserkurs | 1,0 |
Sum tilskudd til landbruksvkarordningen | 79,1 |
Tilskudd per årsverk landbruksvikarvirksomhet i avløserlagene er 325 000 kroner.
Med avløserlag menes en organisasjon som har som formål å organisere og administrere avløsning innenfor et geografisk område, og som har åpent medlemskap for alle jordbruksforetak i
området som har rett på avløsertilskudd. Avløserlaget må være godkjent av statsforvalteren, og være organisert med eget styre og vedtekter.
9.5 Tilskudd til tidligpensjonsordningen
Ordningen er regulert i forskrift om tidligpensjon til jordbrukere. Satsene per år er 105 200 kroner for enbrukerpensjon og 168 320 kroner for tobrukerpensjon.
10. DRIFTSKOSTNADER
For 2025 gjelder føringene for bruken av midler over jordbruksavtalens post 21 Spesielle driftsutgifter som fremgår av Prop. 105 S (2023–2024).
Oslo 25. juni 2024
Xxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx Xxx Xxxxx Xxxxxxx
Vedlegg 1. Soner for arealtilskudd.
Når det i tabellen står «unntatt tidligere …. kommune» eller «tidligere …. kommune», gjelder det kommunen slik den var før den siste gang opphørte som selvstendig kommune.
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
0301 | Oslo | 1 |
1101 | Eigersund | 5B |
1103 | Stavanger, unntatt tidligere Finnøy og Rennesøy kommuner | 2 |
1103 | Stavanger, tidligere Finnøy og Rennesøy kommuner | 5B |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
1108 | Sandnes, unntatt tidligere Forsand kommune | 2 |
1108 | Sandnes, tidligere Forsand kommune | 5B |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
1112 | Lund | 5B |
1114 | Bjerkreim | 3 |
1119 | Hå | 2 |
0000 | Xxxxx | 0 |
1121 | Time | 2 |
1122 | Gjesdal | 3 |
1124 | Sola | 2 |
1127 | Randaberg | 2 |
1130 | Strand | 3 |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
1145 | Bokn | 5B |
0000 | Xxxxxx | 0X |
1149 | Karmøy | 5B |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxxxxx | 0X |
1506 | Molde | 5B |
1508 | Ålesund | 5B |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
1511 | Vanylven | 5B |
0000 | Xxxxx | 0X |
1515 | Herøy (M. og R.) | 5B |
1516 | Ulstein | 5B |
1517 | Hareid | 5B |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
1528 | Sykkylven | 5B |
0000 | Xxxx | 0X |
1532 | Giske | 5B |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
1547 | Aukra | 5B |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxx | 0X |
1563 | Sunndal | 5B |
0000 | Xxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
1576 | Aure | 5B |
1577 | Volda | 5B |
1578 | Fjord | 5B |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
1580 | Haram | 5B |
1804 | Bodø | 6 |
1806 | Narvik | 6 |
1811 | Bindal | 6 |
0000 | Xxxxx | 0 |
1813 | Brønnøy | 6 |
1815 | Vega | 6 |
1816 | Vevelstad | 6 |
1818 | Herøy (Nordl.) | 6 |
1820 | Alstahaug | 6 |
1822 | Leirfjord | 6 |
1824 | Vefsn | 6 |
1825 | Grane | 6 |
1826 | Hattfjelldal | 6 |
1827 | Dønna | 6 |
1828 | Nesna | 6 |
1832 | Hemnes | 6 |
1833 | Rana - Raane | 6 |
1834 | Lurøy | 6 |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
1835 | Træna | 6 |
1836 | Rødøy | 6 |
1837 | Meløy | 6 |
1838 | Gildeskål | 6 |
1839 | Beiarn | 6 |
1840 | Saltdal | 6 |
1841 | Fauske- Fuossko | 6 |
1845 | Sørfold - Fuolldá | 6 |
1848 | Steigen | 6 |
1851 | Lødingen | 6 |
1853 | Evenes | 6 |
1856 | Røst | 6 |
1857 | Værøy | 6 |
1859 | Flakstad | 6 |
1860 | Vestvågøy | 6 |
1865 | Vågan | 6 |
1866 | Hadsel | 6 |
1867 | Bø | 6 |
1868 | Øksnes | 6 |
1870 | Sortland | 6 |
1871 | Andøy | 6 |
1874 | Moskenes | 6 |
1875 | Hamarøy | 6 |
3101 | Halden | 1 |
3103 | Moss | 1 |
3105 | Sarpsborg | 1 |
3107 | Fredrikstad | 1 |
0000 | Xxxxxx | 0 |
0000 | Xxxx | 0 |
3114 | Våler (Østf.) | 1 |
3116 | Skiptvet | 1 |
3118 | Indre Østfold | 1 |
3120 | Rakkestad | 1 |
3122 | Marker | 1 |
3124 | Aremark | 1 |
0000 | Xxxxx | 0 |
3203 | Asker | 1 |
3205 | Lillestrøm | 3 |
3207 | Nordre Follo | 1 |
3209 | Ullensaker | 3 |
3212 | Nesodden | 1 |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
3214 | Frogn | 1 |
3216 | Vestby | 1 |
3218 | Ås | 1 |
3220 | Enebakk | 3 |
0000 | Xxxxxxxxx | 0 |
0000 | Xxxxxxxx | 0 |
0000 | Xxxxxxx- Xxxxxx | 0 |
3228 | Nes | 3 |
0000 | Xxxxxxxx | 0 |
3232 | Nittedal | 3 |
3234 | Lunner | 3 |
3236 | Jevnaker | 3 |
3238 | Nannestad | 3 |
3240 | Eidsvoll | 3 |
3242 | Hurdal | 3 |
3301 | Drammen | 1 |
3303 | Kongsberg | 3 |
0000 | Xxxxxxxxx | 0 |
3310 | Hole | 1 |
3312 | Lier | 1 |
3314 | Øvre Eiker | 1 |
3316 | Modum | 3 |
3318 | Krødsherad | 5A |
3320 | Flå | 5A |
3322 | Nesbyen | 5A |
3324 | Gol | 5A |
3326 | Hemsedal | 5A |
3328 | Ål | 5A |
3330 | Hol | 5A |
3332 | Sigdal | 5A |
3334 | Flesberg | 5A |
3336 | Rollag | 5A |
3338 | Nore og Uvdal | 5A |
3401 | Kongsvinger | 3 |
3403 | Hamar | 1 |
3405 | Lillehammer | 3 |
3407 | Gjøvik | 3 |
3411 | Ringsaker | 1 |
0000 | Xxxxx | 0 |
3413 | Stange | 1 |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
3414 | Nord-Odal | 3 |
3415 | Sør-Odal | 3 |
3416 | Eidskog | 3 |
3417 | Grue | 3 |
3418 | Åsnes | 3 |
3419 | Våler (Hedm.) | 3 |
3420 | Elverum | 3 |
3421 | Trysil | 5A |
3422 | Åmot | 5A |
3423 | Stor-Elvdal | 5A |
3424 | Rendalen | 5A |
3425 | Engerdal | 5A |
3426 | Tolga | 5A |
3427 | Tynset | 5A |
3428 | Alvdal | 5A |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
3430 | Os | 5A |
3431 | Dovre | 5A |
3432 | Lesja | 5A |
3433 | Skjåk | 5A |
3434 | Lom | 5A |
3435 | Vågå | 5A |
3436 | Nord-Fron | 5A |
3437 | Sel | 5A |
3438 | Sør-Fron | 5A |
3439 | Ringebu | 5A |
3440 | Øyer | 5A |
3441 | Gausdal | 5A |
3442 | Østre Toten | 3 |
3443 | Vestre Toten | 3 |
3446 | Gran | 3 |
0000 | Xxxxxx Xxxx | 0 |
3448 | Nordre Land | 5A |
3449 | Sør-Aurdal | 5A |
3450 | Etnedal | 5A |
3451 | Nord-Aurdal | 5A |
0000 | Xxxxxx Xxxxxx | 0X |
3453 | Øystre Slidre | 5A |
3454 | Vang | 5A |
3901 | Horten | 1 |
0000 | Xxxxxxxxxxx | 0 |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
3905 | Tønsberg | 1 |
3907 | Sandefjord | 1 |
0000 | Xxxxxx | 0 |
3911 | Færder | 1 |
4001 | Porsgrunn | 3 |
4003 | Skien | 3 |
4005 | Notodden | 5A |
4010 | Siljan | 3 |
4012 | Bamble | 3 |
4014 | Kragerø | 5A |
4016 | Drangedal | 5A |
4018 | Nome | 3 |
4020 | Midt-Telemark | 3 |
4022 | Seljord | 5A |
4024 | Hjartdal | 5A |
4026 | Tinn | 5A |
4028 | Kviteseid | 5A |
4030 | Nissedal | 5A |
4032 | Fyresdal | 5A |
4034 | Tokke | 5A |
4036 | Vinje | 5A |
0000 | Xxxxx | 0X |
4202 | Grimstad | 5A |
4203 | Arendal | 5A |
4204 | Kristiansand | 5A |
4205 | Lindesnes | 5A |
4206 | Farsund | 5A |
4207 | Flekkefjord | 5A |
4211 | Gjerstad | 5A |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
4213 | Tvedestrand | 5A |
4214 | Froland | 5A |
4215 | Lillesand | 5A |
4216 | Birkenes | 5A |
4217 | Åmli | 5A |
4218 | Iveland | 5A |
4219 | Evje og Hornnes | 5A |
4220 | Bygland | 5A |
0000 | Xxxxx | 0X |
4222 | Bykle | 5A |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
4223 | Vennesla | 5A |
4224 | Åseral | 5A |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
4226 | Hægebostad | 5A |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
4228 | Sirdal | 5A |
0000 | Xxxxxx | 0X |
4602 | Kinn | 5B |
0000 | Xxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxx | 0X |
4620 | Ulvik | 5B |
0000 | Xxxx | 0X |
0000 | Xxxx | 0X |
4623 | Samnanger | 5B |
0000 | Xxxxxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxx | 0X |
4627 | Askøy | 5B |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
4629 | Modalen | 5B |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
4636 | Solund | 5B |
4637 | Hyllestad | 5B |
0000 | Xxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxx | 0X |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
0000 | Xxxxxx | 0X |
4645 | Askvoll | 5B |
0000 | Xxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxxxxxx | 0X |
4649 | Stad | 5B |
0000 | Xxxxxxx | 0X |
0000 | Xxxxx | 0X |
5001 | Trondheim - tråanten | 4 |
5006 | Steinkjer, unntatt tidligere Verran kommune | 4 |
5006 | Steinkjer, tidligere Verran kommune | 5A |
5007 | Namsos | 5A |
5014 | Frøya | 5A |
5020 | Osen | 5A |
5021 | Oppdal | 5A |
5022 | Rennebu | 5A |
5025 | Røros - Rossen | 5A |
5026 | Holtålen | 5A |
0000 | Xxxxxx Xxxxxxx | 0X |
5028 | Melhus | 4 |
0000 | Xxxxx | 0 |
5031 | Malvik | 4 |
5032 | Selbu | 5A |
5033 | Tydal | 5A |
5034 | Meråker | 5A |
5035 | Stjørdal | 4 |
5036 | Frosta | 4 |
5037 | Levanger - Levangke | 4 |
5038 | Verdal | 4 |
5041 | Snåase-Snåsa | 4 |
5042 | Lierne | 5A |
5043 | Raarvihke - Røyrvik | 5A |
0000 | Xxxxxxxxxx | 0X |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
5045 | Grong | 5A |
5046 | Høylandet | 5A |
5047 | Overhalla | 5A |
5049 | Flatanger | 5A |
5052 | Leka | 5A |
5053 | Inderøy, unntatt tidligere Mosvik kommune | 4 |
5053 | Inderøy, tidligere Mosvik kommune | 5A |
5054 | Indre Fosen, unntatt tidligere Leksvik kommune | 4 |
5054 | Indre Fosen, tidligere Leksvik kommune | 5A |
5055 | Heim, unntatt tidligere Halsa kommune | 5A |
0000 | Xxxx, xxxxxxxxx Xxxxx xxxxxxx | 0X |
5056 | Hitra | 5A |
5057 | Ørland | 4 |
5058 | Åfjord | 5A |
5059 | Orkland, unntatt tidligere Agdenes og Snillfjord kommuner | 4 |
5059 | Orkland, tidligere Agdenes og Snillfjord kommuner | 5A |
5060 | Nærøysund | 5A |
0000 | Xxxxxx | 0X |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
5501 | Tromsø | 6 |
0000 | Xxxxxxx - Xxxxxxxx | 0 |
5510 | Kvæfjord | 6 |
0000 | Xxxxxxxxx | 0 |
5514 | Ibestad | 6 |
5516 | Gratangen - Rivtták | 6 |
5518 | Loabák - Lavangen | 6 |
5520 | Bardu | 6 |
5522 | Salangen | 6 |
0000 | Xxxxxxx | 0 |
0000 | Xxxxxxxx | 0 |
5528 | Dyrøy | 6 |
5530 | Senja | 6 |
5532 | Balsfjord | 6 |
5534 | Karlsøy | 6 |
5536 | Lyngen | 6 |
5538 | Storfjord- Omasvuotna- Omasvuono | 6 |
5540 | Gáivuotna- Kåfjord- Kaivuono | 7 |
5542 | Skjervøy | 7 |
0000 | Xxxxxxxxx | 0 |
5546 | Kvænangen | 7 |
5601 | Alta | 7 |
5603 | Hammerfest | 7 |
5605 | Sør-Varanger | 7 |
5607 | Vadsø | 7 |
5610 | Kárášjohka- Karasjok | 7 |
5612 | Guovdageaidn u-Kautokeino | 7 |
0000 | Xxxxx | 0 |
5616 | Hasvik | 7 |
5618 | Måsøy | 7 |
0000 | Xxxxxxxx | 0 |
Kom mun enr. | Kommunenavn /område | So ne |
5622 | Porsanger- Porsáŋgu- Porsanki | 7 |
0000 | Xxxxxxx | 0 |
5626 | Gamvik | 7 |
5628 | Deatnu-Tana | 7 |
5630 | Berlevåg | 7 |
5632 | Båtsfjord | 7 |
5634 | Vardø | 7 |
5636 | Unjárga- Nesseby | 7 |