Inhabilitet-definisjon

Inhabilitet. Det vil si at noen ikke kan forholde seg objektivt ovenfor en gitt sak eller person, og derfor ikke kan ta en fatte en beslutning i gjeldende sak. Inhabilitet kan gå på nære relasjoner til involverte i saken, altså, familie, venner osv, eller det kan dreie seg om økonimisk eller politisk inhabilitet. Kapitel 2 i forvaltningsloven 1967 omhandler habilitet (ugildhet), og gir en rekke eksempler for ting som vil gjøre en offentlig tjenestemann og dem som jobber rett under han innhabil i forvaltningssaker.

Inhabilitet. Et styremedlem kan ikke være med i behandlingen av eller avgjørelsen av spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en klar personlig eller økonomisk særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsføreren.

Examples of Inhabilitet in a sentence

• Inhabilitet En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i et organisasjonsledd er inhabil til å delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for vedkommende eller noen som står vedkommende nær, at vedkommende må sies å ha særinteresse i saken.

• Inhabilitet En tillitsvalgt, oppnevnt representant i Klubben er inhabil til å delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for vedkommende eller noen som står vedkommende nær, at vedkommende må sies å ha særinteresse i saken.

• Navn og begrunnelse Inhabilitet eller konkurransevridning (hvis aktuelt) Her skal en angi tilfeller av inhabilitet eller konkurransevridning som følge av dialog med leverandører og eventuelle avhjelpende tiltak som er gjennomført Avlysning av konkurranse (hvis aktuelt) Begrunnelse for eventuell avlysning av konkurransen.

• Inhabilitet inntrer ved direkte eller indirekte eierskap, nært familiært forhold til eier (ektefelle, partner, foreldre, søsken, barn, svogerskap), eller andre særlige forhold.