Administrasjon av avregningsstruktur Eksempelklausuler

Administrasjon av avregningsstruktur. Kapittel tre viser hvordan avregningsstrukturen skal håndteres og den hierarkiske oppbyggingen i den nordiske modellen for balanseavregning. Kapittelet beskriver rapporteringsansvar, regler og retningslinjer for rapportering av endringer i strukturinformasjonen, samt tidsfrister og rapporteringsmetoder. Avregningsstrukturen er et av de viktigste elementene i den nordiske modellen for balanseavregning. Hver markedsaktør er ansvarlig for å informere om og oppdatere strukturinformasjon. Strukturinformasjon er informasjon om markedsaktører og deres relasjoner til hverandre (f.eks. forbindelsen mellom en BRP og en RE) og til markedsobjektene og markedsobjektsrelasjonene (f.eks. forbindelsen mellom en RE og et MGA). Hver markedsaktør må registrere seg for å få godkjenning til å operere i markedet. Aktørene selv har ansvar for å registrere og oppdatere egen informasjon. Hver aktør må registrere seg i avregningssystemet. Aktøren må registrere generell informasjon om selskapet og hvilken aktørroller det skal utøve. Aktørroller kan være BRP, BSP, DSO og/eller RE. Hver rolle blir registrert som markedsaktør. Det er også mulig for et selskap å registrere flere markedsaktører med samme rolle. eSett vedlikeholder strukturinformasjonen, basert på informasjon fra DSOer, BRPer og TSOer. DSOer har ansvar for å oppdatere strukturen knyttet til målepunkter i MGAene de er ansvarlig for (f.eks. leverandørforbruk og produksjon per MGA), og BRPer har ansvar for å oppdatere strukturen for sine forpliktelser (f.eks. hvilke REer de har ansvar for i de ulike MGAene). Markedsaktørene skal selv registrere endringer i avregningsstrukturen gjennom Online Service. Når endringene er lagt inn i eSetts balanseavregningssystem, blir de validert og godkjent. Så snart endringene er godkjent, vil de bli brukt i balanseavregningen. Strukturinformasjonen kunngjøres på Online Service der markedsaktørene kan se oppdatert informasjon om avregningsstrukturen. Tilgangsrestriksjoner som styrer hva som kan ses av avregningsstruktur er i henhold til nasjonal lovgivning. Markedsaktørene vil kunne se og laste ned strukturen for hvert område i alle land. Det vil si informasjon om MGA- grunndata, MBA-grunndata, MGA-MGA-relasjoner og MGA-MBA-relasjoner. Innholdet av MGA- og MBA-grunndata vil være områdespesifikk informasjon, som type, navn, områdeidentifikasjon o.l.

Related to Administrasjon av avregningsstruktur

  • Administrasjon Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon ett år ad gangen.

  • Administrativt saksarkiv Klasse: 511 Inngående eksternt produsert, 21/49079-3 Anmodning om oversikt over utbetalinger for 01.2021 - 12.2021 - Lege - Xxxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx Forespørsel - Oversikt over utbetalinger - Lege - Xxxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx Legeregnskap /Xxxx Xxxxxxx Journaldato: 02.06.2022 Tilg. kode: U Saksbehandler: Helfo økonomi- og driftstjenester, seksjon 2 Dok. dato: 01.06.2022 Arkivdel: HELFO -

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.