Rapporteringsansvar og tidsfrister Eksempelklausuler

Rapporteringsansvar og tidsfrister eSett mottar strukturinformasjon fra markedsaktørene. Den inneholder informasjon om avregningstruktur som skal legges til, oppdateres eller avsluttes i balanseavregningssystemet. Strukturinformasjonen legges inn via Online Service og valideres av eSett. Når avregningsstrukturen er blitt oppdatert, publiserer eSett avregningsstrukturen til markedsaktørene gjennom Online Service. Hver aktør i kraftengrosmarkedet må søke eSett for å få godkjent avregningsstrukturen. Aktørene er selv ansvarlige for å registrere og oppdatere egen informasjon. Ansvarsforholdene relatert til registrering av strukturinformasjon forklares i de neste avsnittene.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Rapporteringsansvar og tidsfrister. Oppgjørsstruktur skal registreres i henhold til fastsatte frister. En beskrivelse og foreslåtte frister for hver ansvarlig part finnes i tabell 5.
Sample 1
Rapporteringsansvar og tidsfrister. Informasjonen om avregningsstruktur skal registreres i henhold til definerte tidsfrister. En beskrivelse av tidsfrister for hver ansvarlig part finnes i Tabell 5. Tidsfrister for oppdatering av strukturinformasjon Strukturinformasjon Forutsetninger/merknader Ansvarlig part Tidsfrist Forbruk MEC • RE må være gyldig • RE må ha avtale med BRP • DSO • 7 dager før leveringsdato i Finland. (Syv dager betyr at hvis strukturelle endringer er gjort pa mandag da vil de være gyldige fra begynnelsen av forrige mandag) • 10 dager etter leveringsdato i Sverige • 12 dager etter leveringsdato i Norge og Danmark (endringer kan gjøres for den åpne rapporteringsperioden med unntak av den siste dagen) Regulert Kraftleverandør • Gyldig MGA, RE og RBR • DSO • En (1) dag før leveringsdato i Finland og Sverige. (En dag betyr at hvis strukturelle endringer gjøres i dag, vil den være gyldig fra i morgen) • 12 dager etter leveringsdato i Norge og Danmark PU • Gyldig MGA • DSO • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge Forhold mellom PU-RE • RE må være gyldig • RE må ha avtale med BRP • PU må være gyldig • DSO • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge Bilateral handelsstruktur • Gyldig BRP-RE-struktur • BRP • Tre dager før leveringsdato2 Stasjonsgruppe (RO) • Gi TSOen informasjon om tilordningen av PU-er innenfor RO-er • Varsle eSett om eksiterende RO • BRP • TSO • 14 dager før leveringsdato • Tre (3) fulle dager før leveringsdag Produksjonsanlegg- >Stasjonsgruppe • Tildele en PU til en RO • BRP • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge RE -> BRP-struktur ( Balanseansvar) • Det må være kjent hvilken BRP som skal være ansvarlig for forbruk og produksjon i hvert MGA, der den spesifikke RE er aktiv • MEC kan ikke opprettes i MGAer der REen ikke har en gyldig BRP • eSettt må manuelt verifisere endringer og opprettelse av RBR • BRP (REens nye...
Sample 1
Rapporteringsansvar og tidsfrister eSett mottar strukturinformasjon fra markedsaktørene. Den inneholder informasjon om avregningsstruktur som skal legges til, oppdateres eller avsluttes i balanseavregningssystemet. Strukturinformasjonen legges inn via Online Service og valideres av eSett. Når avregningsstrukturen er blitt oppdatert, publiserer eSett avregningsstrukturen til markedsaktørene gjennom Online Service. Hver aktør i kraftengrosmarkedet må søke eSett for å få godkjent avregningsstrukturen. Aktørene er selv ansvarlige for å registrere og oppdatere egen informasjon. Ansvarsforholdene relatert til registrering av strukturinformasjon forklares i de neste avsnittene. eSett ivaretar den felles strukturinformasjonen i balanseavregningen, og er ansvarlig for følgende: • Registrere BRP som aktiv når balanseavregningsavtalen har trådt i kraft, og respektive krav er oppfylt (Vedlegg 1) • Registrere BRP som inaktiv når balanseavregningsavtale er opphevet • Registrere BSP som aktiv når nødvendige avtaler har trådt i kraft, og respektive krav er oppfylt (f.eks. mulig sikkerhet) • Registrere BSP som inaktiv når nødvendige avtaler er opphevet • Registrere DSO som aktiv når de oppfyller alle krav som DSO (konsesjon fra den lokale myndigheten, ID, sertifikat, testing) • Registrere DSO som inaktiv når DSOs aktiviteter er avsluttet ○ En DSO har for eksempel blitt slått sammen med en annet DSO • Registrere RE som aktiv når de oppfyller kravene som de er pålagt av tilsynsmyndighetene ○ Ettersom en RE kan ha en forskjellig BRP i hvert MGA er det mest effektive at eSett utfører denne kontrollen, i stedet for at mange DSOer eller BRPer kontroller den samme REen ○ En aktiv RE vil være i stand til å håndtere forbruk, handel og produksjon • Registrere DSOer som inaktive når aktivitetene deres er avsluttet
Sample 1

Related to Rapporteringsansvar og tidsfrister

  • Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.