Analyse av datamaterialet. I følge Xxxxxxxxxx og Xxxxxxxx (1995) kan man si at analyseringen av data skjer allerede før feltarbeidet når man formulerer forskningsspørsmål og fortsetter gjennom hele prosessen. Når man utfører kvalitativ forskning ender man ofte opp med et ustrukturert datamateriale. Datamaterialet er sjeldent kategorisert og strukturert etter analytiske kategorier bestemt av forsker på forhånd, og ofte tar de form som forklaringer i feltnotater, transkribering av intervjuer og lignende. Prosessen av analysering av datamateriale inkluderer derfor utviklingen av kategorier som fanger relevante aspekter av datamaterialet. Det første man kan gjøre for å starte analysen av materialet er derfor å finne konsepter eller begreper som hjelper oss å forstå en struktur i materialet. Det første steget er derfor å lese nøye igjennom alt materialet, dette inkluderer intervjuene, observasjonene og feltnotatene (ibid). Det første jeg måtte gjøre da jeg skulle starte med analysen av datamaterialet, var å transkribere ferdig alle intervjuene. Under feltarbeidet mitt hadde jeg transkribert alle intervjuene for hånd, og siden jeg ville ha flere kopier av alt materiale, førte jeg det over på datamaskin. Etter hvert delte jeg alle intervjuene i tre bunker. Den ene bunken besto av intervjuer jeg hadde hatt med ansatte i Opportunity. Den andre bunken besto av intervjuer av klienter fra Opportunity, som de ansatte hadde skaffet meg. Den tredje bunken besto av intervjuer med resten av informantene, som inkluderte AMFIU, Feed the Hungry Project, og klientene som tilhørte andre institusjoner, samt et intervju med en ansatt fra Finance Trust. I de to første bunkene tok jeg utgangspunkt i temaene fra intervjuguidene mine. Den siste bunken måtte analyseres hver for seg først. Men etter å ha delt opp alle bunkene i tema, startet jeg å koble de sammen. Disse ble kategorisert etter fargekoder. Eksempler på tema som jeg benyttet meg av var; regulering av en MFI, utfordringer knyttet til kommersialisering og bærekraftighet, motivasjon for å søke lån, prosessen av å søke lån. Når det gjaldt mitt intervju med CEO var dette det lengste, og det intervjuet som ga mest informasjon. Her kunne jeg ikke bruke temaene fra intervjuguiden som retningslinje, fordi intervjuet forløp mer som en samtale, og han var inne på mange viktige tema, som jeg ikke hadde inkludert i intervjuguiden. Her måtte jeg lese igjennom intervjuet mange ganger, og også her brukte jeg fargekoder for å dele inn tema som han tok opp.
Analyse av datamaterialet. Analysen av datamaterialet ble utført i tråd med det som ofte kalles glaseriansk Grounded Theory (Xxxxxx and Xxxxxxx, 1967, Glaser, 1978a, 1998, 2003b). Kategorier, egenskaper og hypoteser vokste fram (emerged) fra dataene, og ikke fra forskerens antagelser og forutbestemte teoretiske referanser (Xxxxxx and Xxxxxxx, 1967). Mønster, likheter og sammenhenger ble identifisert gjennom gransking av deltakernes redegjørelser og forklaringer (Glaser, 2003a). Først ble deler av materialet induktivt analysert. Metoden gikk så over i en deduktiv fase ved at kategorier, egenskaper og hypoteser som oppsto kontinuerlig ble sammenlignet ved å analysere og å feste de opp mot resten av datamaterialet. Prosessen pågikk til det oppsto en metning (Glaser, 1978b). For å utvikle mer presise og relevante kategorier ble kategoriene som kom fram i datamaterialet sammenlignet med det resterende materialet, for å avdekke likheter og variasjon. Memoskriving er viktig i Grounded Theory metodologi (Glaser, 1998). Ved å skrive memos ble ideer om kategorier og deres egenskaper generert, som derved kunne videreutvikles til teorier. Materialet leses derved i et nytt lys, og nye oppdagelser kan finne sted (Hartman, 2001). Memoskriving ble utført i alle fasene ved analysen og fungerte som en konstruktiv tankeprosess. Det ble holdt orden på ideer som dukket opp i forhold til aktuelle kategorier og relasjoner dem i mellom. To forskere og en masterstudent gjennomførte analysen og overføringen til resultater, ved å veksle mellom analyse og repeterte diskusjoner rundt gjennomført analyse. De kom etter mange runder frem til en felles forståelse av hva som vokste frem fra dataene om kultur og holdninger i virksomheten. Analysen ble gjennomført i fire trinn:
1) Åpen koding innebærer at kategorier og deres egenskaper oppdages i datamaterialet. Kategorier er et meningsfenomen for en bestemt gruppe mennesker (Hartman, 2001). I denne fasen settes det ikke opp noen begrensninger i forhold til relevans, desto flere kategorier som oppdages desto bedre (Glaser, 1978b). Forarbeidet til dette var gjennomgang av lydopptak sammen med observasjonsnotater og informantens nedskrevne faktorer. Kodingen startet ved at transkribert tekst ble delt i meningsenheter. Meningsenhetene ble kondensert (reformulert av forsker) ved at hovedessensen ble gjengitt. Det ble tilstrebet å benytte ordene som var brukt av informantene for å være så tekstnær som mulig, jamfør Glaser (1978b). Egenskaper ved virksomhetenes sykefraværs-...