Arbeidsmetode, prosess og oppbygging av rapporten Eksempelklausuler

Arbeidsmetode, prosess og oppbygging av rapporten. Rapporten bygger i stor grad på gjennomgang av eksisterende forskning, utredninger og statistikk. Arbeidsgruppen har engasjert Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) for å utrede endringer i jordbruksareal for vurderinger for hvordan driveplikten fungerer og kjøreavstander knyttet til leiejord. Notatene ligger som vedlegg 3 og 4 til hovedrapporten. Arbeidsgruppen har engasjert Bioforsk og Skog og landskap for å kartlegge jordprøver til eid og leid jord, for å se om det er forskjell på vedlikehold av eid og leid jord. Notatet ligger som 5 til hovedrapporten. I arbeidsgruppens regi er det gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene om effekt, oppfølging og praktisering av driveplikten. Sammendrag av spørreundersøkelsen er lagt ved rapporten som vedlegg 6. Arbeidsgruppen har i møter fått presentert resultater fra utredninger og forskning fra Norsk senter for bygdeforskning, Vestfold Bondelag, Norsk landbruksrådgivning Namdal og Norsk institutt for skog og landskap. I tillegg har arbeidsgruppens leder hatt møte med AgriAnalyse og TINE. Arbeidsgruppen leverte delrapporten «Bruk av leiejord, endringer i driveplikten og vernehjemmel i jordloven – konsekvenser og effekt for jordvernet» 1. april 2015. De foreløpige vurderingene arbeidsgruppen gjorde i delrapporten er videreført i hovedrapporten. Skog og landskap har på oppdrag fra arbeidsgruppen undersøkt om omregulert jordbruksareal i noen utvalgte kommuner i en gitt tidsperiode, var leid eller eid, jf. vedlegg 2. Arbeidsgruppen har valgt å konsentrere seg om endringer i jordbruket i perioden 1999-2014. Kapittel 2 redegjør for det juridiske grunnlaget knyttet til driveplikten, bortleie av jord og omsetning av landbrukseiendommer i Norge. Kapittel 3 omhandler utviklingen i eiendomsstruktur, produksjon og arealbruk. Utviklingen i melkeproduksjon blir brukt som eksempel for å se produksjonen på jordbruksarealet i sammenheng med endringer i jordbruksarealet. Kapittelet omtaler også vedlikehold og agronomi på eid og leid jordbruksareal. Kapittel 4 presenterer arbeidsgruppens analyse og vurderinger av drivepliktbestemmelsen og bruk av leiejord i jordbruket. Kapittel 5 inneholder arbeidsgruppens anbefalinger og forslag til tiltak.

Related to Arbeidsmetode, prosess og oppbygging av rapporten

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Fastsetting av sluttdato Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste fysiske arbeidsdag ved full fratredelse fra arbeidslivet, og 6 måneder etter siste dag i ordinær stilling ved delvis fratredelse fra arbeidslivet.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.