Avgrensing og vidare struktur Eksempelklausuler

Avgrensing og vidare struktur. Avtaler om tilknytta kreditt omfattar òg kreditt ytt av seljaren, såkalla intern kreditt. Ved intern kreditt er det mindre problematisk at forbrukaren kan rette motsegner og krav mot seljaren, som opptrer både som kredittytar og seljar. Det interessante i høve til avtaler om tilknytta kreditt er derimot trepartsforholdet, såleis at eg i avhandlinga drøftar denne partsrelasjonen. I avhandlinga held eg meg til kjøp av varer, enda tilknytta avtaler òg kan gjelde tenester, samt andre typer avtaler som til dømes leigeavtaler Sidan direktivet regulerar forbrukarkreditt, fell det utanfor oppgåva å drøfte kredittavtaler og kjøpsavtaler der høvesvis kredittakaren og kjøparen er næringsdrivande, eller der kjøpsavtala blir finansiert ved eigenkapital. I kapittel 2 gjer eg greie for direktivets definisjon av avtaler om tilknytta kreditt i artikkel 3 bokstav n. Det er òg aktuelt å knytte definisjonen opp mot artikkel 15 nr. 2, for til dømes å illustrere omsyna attom reglane. Kapittel 2 er det mest 41 EØS- rett (2004) s. 54 42 Rosas (2005) s. 336 43 EØS- rett (2004) s. 52 og 55 44 EØS- rett (2004) s. 54 omfattande kapittelet, sidan det her blir lagt grunnlaget for den vidare drøftinga av nasjonal rett og den nasjonale fridom. I kapittel 3 vurderar eg tilhøvet mellom direktivets definisjon av avtaler om tilknytta kreditt og gjeldande rett, jf. kredittkjøpslova §3 og § 8. Dette punktet vil i all hovudsak dreie seg om avtaleforholdet mellom seljar og kredittytar. I kapittel 4, som tek utgangspunkt i konklusjonane i kapittel 2 og 3, drøftar eg om norske styresmakter må gjere lovendringar for at norsk rett skal samsvare med direktivet og om det eventuelt er føremålstenleg å vidareføre gjeldande rett. I kapittel 5 drøftar eg om lovgjevar har fridom til å utvide forbrukarvernet til òg å omfatte bruk av debetkort. Problemstilling er knytt til fullharmoniseringas rekkevidde i høve til avtaler om tilknytta kreditt. Eg drøftar ikkje om lovgjevar bør utvide forbrukarvernet, berre om lovgjevar faktisk har fridom til å utvide vernet. Vurderingstemaet i kapittel 6 er om forbrukaren i fyrste omgang må rette sine motesegner og krav mot seljaren, eller om han kan gå rett på kredittytaren. Artikkel 15 omhandlar i tillegg til partanes solidaransvar, artikkel 15 nr. 2, verknaden knytt til avtaler avtaler om tilknytta kreditt der kjøparen utøvar angrerett av kjøpsavtala, artikkel 15 nr. 3.45 I kapittel 7 vurderar eg angreretten forbrukaren har etter artikkel 15. nr. 3 og gjeldande norsk rett...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Avgrensing og vidare struktur

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.