Avtalene mellom DnF og NBU Eksempelklausuler

Avtalene mellom DnF og NBU. Konkurransetilsynet har definert det relevante markedet til å omfatte skjønnlitterære bøker for barn og ungdom. Dette inkluderer bøker produsert av norske forfattere og oversatte barne- og ungdomsbøker utgitt i Norge. Tilsynet har definert det geografiske markedet til å være Norge. Konkurransetilsynet har lagt til grunn at royaltysatsene i avtalene kan anses som forfatternes betaling for produksjonen av et manuskript. Samarbeid om royaltysatsene er horisontale reguleringer som innebærer at alle forfattere mottar et likt prosentvis vederlag per bok for utgivelser innen samme bokkategori. Hvor stort det samlede vederlaget blir, avhenger av pris og antall bøker solgt og vil derfor variere mellom forfattere og mellom boktitler. Etter tilsynets vurdering vil faste prosentvise vederlag kunne begrense forfatternes muligheter til å fastsette kostnadsbaserte vederlag for sine manuskripter. Et fast vederlag vil videre kunne begrense konkurransen mellom forlagene fordi disse ikke kan tilby forfatterne andre vilkår enn fastsatt i avtalen. Resultatet av avtalene kan bli at det utgis færre bøker enn hva som ville blitt utgitt uten slike avtaler. Det er Konkurransetilsynets vurdering at de konkurransebegrensende virkningene av avtalene vil påvirkes av flere forhold. Tilsynet antar at royaltysatsene bare er ett av flere kriterier som forlagene benytter for å vurdere om en bok skal utgis, og at litterære kvaliteter antageligvis er et viktigere kriterium enn royaltysatsene for denne vurderingen. Tilsynet antar at dette bidrar til å redusere de konkurransebegrensende virkningene av avtalene. De konkurransebegrensende virkningene av avtalene vil også avhenge av i hvilken grad avtalene er forhandlet frem av likeverdige avtaleparter. Konkurransetilsynet vurderer forfatterne, i en situasjon uten avtaler, som den klart svakeste forhandlingsparten. Dette ville kunne sette forlagene i stand til å utøve kjøpermakt. Ved å tillate at forfatterne forhandler samlet med forlagene, vil avtalepartenes forhandlingsstyrke være jevnere. Tilsynet antar at et jevnt styrkeforhold mellom avtalepartene vil redusere forlagenes muligheter til å utøve kjøpermakt, noe som etter tilsynets vurderinger er positivt sett fra et konkurransemessig synspunkt. Videre vil de konkurransemessige virkningene av avtalene også påvirkes av andre reguleringer som eksisterer i markedet. I første rekke gjelder dette innkjøpsordningen for ny norsk skjønn-litteratur for barn og unge som administreres av Norsk kulturråd. I...

Related to Avtalene mellom DnF og NBU

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Avtaleforholdet Avtaleforholdet mellom partene består av kontrakt med tillegg av disse generelle vilkår og andre spesifikke avtaler som inngås skriftlig. Ved bestilling av kraftavtale eller annet per telefon, elektronisk bestilling e.l. vil Fjordkraft som hovedregel sende kunden en skriftlig bekreftelse. Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i kontraktsforholdet legges vanlig bransjeforståelse til grunn, med mindre det kan dokumenteres/sannsynliggjøres at annen forståelse skal legges til grunn. Kunden gir ved bestilling av kraft Fjordkraft fullmakt til å - iverksette og melde inn leverandørbyttet til Elhub (kraftbransjens felles datasenter). - innhente nødvendige opplysninger for å gjennomføre leverandørbyttet. - melde ut- og innflytting til Elhub ved flytting. - innhente målerverdier fra Elhub - etablere nyopprettede anlegg som meldes inn via Elhub (markedsprosess BRS-123). Selv om avtalen med nettselskapet inngås av Fjordkraft i samsvar med fullmaktene over, blir kunden fullt ut part i kontraktsforholdet med nettselskapet. Ved oppstart frem i tid er Kunde ansvarlig for å melde fra til Fjordkraft om eventuelle endringer som måtte finne sted fra kontraktsinngåelse og frem til oppstart av strømleveransen. Dersom strømanlegget er profil-avregnet må Fjordkraft ha mottatt målerstand for å kunne starte strømleveransen. Målerstanden må ikke være eldre enn tre måneder. Målere som meldes inn til nettselskapet av sluttbruker, hvor Fjordkraft er eneste kraftleverandør til bedriften vil automatisk bli etablert hos Fjordkraft. Fjordkraft etablerer kraftleveranse i henhold til siste registrerte kontrakt uten innhenting av nytt samtykke.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.