Avtalene mellom DnF og NBU. Konkurransetilsynet har definert det relevante markedet til å omfatte skjønnlitterære bøker for barn og ungdom. Dette inkluderer bøker produsert av norske forfattere og oversatte barne- og ungdomsbøker utgitt i Norge. Tilsynet har definert det geografiske markedet til å være Norge. Konkurransetilsynet har lagt til grunn at royaltysatsene i avtalene kan anses som forfatternes betaling for produksjonen av et manuskript. Samarbeid om royaltysatsene er horisontale reguleringer som innebærer at alle forfattere mottar et likt prosentvis vederlag per bok for utgivelser innen samme bokkategori. Hvor stort det samlede vederlaget blir, avhenger av pris og antall bøker solgt og vil derfor variere mellom forfattere og mellom boktitler. Etter tilsynets vurdering vil faste prosentvise vederlag kunne begrense forfatternes muligheter til å fastsette kostnadsbaserte vederlag for sine manuskripter. Et fast vederlag vil videre kunne begrense konkurransen mellom forlagene fordi disse ikke kan tilby forfatterne andre vilkår enn fastsatt i avtalen. Resultatet av avtalene kan bli at det utgis færre bøker enn hva som ville blitt utgitt uten slike avtaler. Det er Konkurransetilsynets vurdering at de konkurransebegrensende virkningene av avtalene vil påvirkes av flere forhold. Tilsynet antar at royaltysatsene bare er ett av flere kriterier som forlagene benytter for å vurdere om en bok skal utgis, og at litterære kvaliteter antageligvis er et viktigere kriterium enn royaltysatsene for denne vurderingen. Tilsynet antar at dette bidrar til å redusere de konkurransebegrensende virkningene av avtalene. De konkurransebegrensende virkningene av avtalene vil også avhenge av i hvilken grad avtalene er forhandlet frem av likeverdige avtaleparter. Konkurransetilsynet vurderer forfatterne, i en situasjon uten avtaler, som den klart svakeste forhandlingsparten. Dette ville kunne sette forlagene i stand til å utøve kjøpermakt. Ved å tillate at forfatterne forhandler samlet med forlagene, vil avtalepartenes forhandlingsstyrke være jevnere. Tilsynet antar at et jevnt styrkeforhold mellom avtalepartene vil redusere forlagenes muligheter til å utøve kjøpermakt, noe som etter tilsynets vurderinger er positivt sett fra et konkurransemessig synspunkt. Videre vil de konkurransemessige virkningene av avtalene også påvirkes av andre reguleringer som eksisterer i markedet. I første rekke gjelder dette innkjøpsordningen for ny norsk skjønn-litteratur for barn og unge som administreres av Norsk kulturråd. I...
