Konkurransetilsynets vurdering. Markedene for slickline- og wirelinetjenester er preget av få aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden. Ved siden av Smedvig er det kun Maritime Wellservice som selger slicklinetjenester på den norske kontinentalsokkelen. I markedet for wirelinetjenester finnes det i tillegg til Schlumberger to, tre andre leverandører. Disse aktørene konkurrerer i begge markedene om i alt sju kunder som er oljeselskapene Norsk Hydro, Statoil, Shell, ESSO, Phillips BP og Total Fina Elf. Etterspørrerne av slickline- og wirelinetjenester er følgelig få og store, og Konkurransetilsynet legger derfor til grunn at Smedvig/Schlumberger sannsynligvis ikke kan utnytte markedsmakt selv om de har relativt høye markedsandeler på norsk sokkel. Etter det Konkurransetilsynet kjenner til, etterspør oljeselskapene hovedsakelig kontrakter med leverandører som forestår et bredt spekter av vedlikeholdstjenester. Det er grunn til å anta at Smedvig, som en relativt liten aktør, ville hatt problemer med å nå opp i konkurransen om slike kontrakter uten samarbeid med andre aktører. I og med at det brukes identisk utstyr og teknikk for å komme inn og ut av brønnene kan selskapene redusere arbeids-, vedlikeholds- og investeringskostnader ved å samordne leveranser av slickline- og wirelinetjenester. Konkurransetilsynet legger derfor til grunn at samarbeidet gir betydelige kostnadsbesparelser. På bakgrunn av ovennevnte er det grunn til å anta at effektivitetsgevinstene som følge av samarbeidet er større enn effektivitetstapet som følge av redusert konkurranse. Konkurransetilsynet har derfor med Konkurransetilsynet kan trekke tilbake dispensasjonen før utløpsdato dersom forutsetningene for dispensasjon ikke lenger er til stede, jf. konkurranseloven § 3-9 tredje ledd. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vedtaket kan påklages innen tre uker. En eventuell klage stiles til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men sendes Konkurransetilsynet. For øvrig vises til vedlagte skjema "Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak". Likelydende brev er sendt til Schlumberger.
Konkurransetilsynets vurdering. (7) Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i konkurranseloven §§ 10 og 11 å bringe overtredelsen til opphør, jf. konkurranseloven § 12 første ledd.
Konkurransetilsynets vurdering. Det kortsiktig markedet (spotmarkedet)
Konkurransetilsynets vurdering. Konkurransetilsynet legger til grunn at et samarbeid om markedsføring vil gi rasjonaliseringsgevinster. Sentralleddet vil gjøre det administrative ved en markedsføringskampanje, og dette sparer de enkelte forretninger fra å bruke ressurser på dette. Disse rasjonaliseringsgevinstene kan også oppnås uten et prissamarbeid. Mulighetene til å pålegge franchisetakerne å ikke ta høyere priser enn den som benyttes i kjedens sentrale markedsføring anses imidlertid som et sentralt element for at Intersportkjeden skal kunne fremstå med en enhetlig kjedeprofil og konkurrere effektivt med andre aktører. På denne bakgrunn legger Konkurransetilsynet til grunn at Intersport AS' bruk av maksimalpriser forsterker konkurransen i markedet.
Konkurransetilsynets vurdering. Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i konkurranseloven § 10 og § 11 å bringe overtredelsen til opphør, jf. konkurranseloven § 12 første ledd. Konkurranseloven § 10 første ledd forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Når et konkurransebegrensende samarbeid gir effektivitetsgevinster som oppveier samarbeidets konkurransebegrensende virkninger, kan det samlet sett fremme konkurranselovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranseloven § 10 tredje ledd gjør derfor unntak fra forbudet dersom fire kumulative vilkår er oppfylt. Utveksling av informasjon mellom konkurrenter kan legge til rette for konkurranseskadelig samarbeid i strid med konkurranseloven § 10. Utveksling av informasjon kan også i seg selv utgjøre en overtredelse av bestemmelsen. Det kan ikke ut fra de opplysninger som er mottatt i Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Xxxx Xxxxxx xxxx 0, Xxxxxx
Konkurransetilsynets vurdering. Nedenfor vil vi gjennomgå de merknader tilsynet har til de statlige rammeavtalene. Disse merknadene går i stor grad på rammeavtalenes utforming og organiseringen av anbuds- konkurransene som leder frem til avtalene. Tilsynet antar at en del av dette kan utbedres innenfor rammene av en sentralisert innkjøpsordning. Samtlige av de statlige rammeavtalene er inngått etter en anbudskonkurranse. Det inngås også i de fleste tilfeller rammeavtaler med flere leverandører innenfor samme produkt- eller tjeneste- gruppe. Man kunne derfor i utgangspunktet anta at rammeavtalene ikke ville påvirke konkurransen i vesentlig grad. Det kan imidlertid oppstå konkurransehemmende virkninger av disse avtalene dersom anbudskonkurransene er utformet slik at det legges begrensninger på hvilke leverandører som kan delta i anbudskonkurransen. En slik begrensning kan komme som en følge av at det stilles omfattende krav til leverandørenes produktspekter, geografiske virkeområde eller at rammeavtalene inneholder vilkår som bare enkelte leverandører er i stand til å oppfylle. Slike krav vil favorisere større veletablerte leverandører, på bekostning av mindre leverandører eller leverandører i etableringsfasen. Hvis rammeavtalene omfatter en ikke ubetydelig del av det berørte markedet, kan dette på sikt medføre høyere konsentrasjon på tilbudsiden. Konkurransetilsynet vil i denne sammenheng særlig peke på kravet om nasjonal dekning. Flere av rammeavtalene inneholder krav om nasjonal dekning for leveranser av varer og tjenester. Dette betyr i praksis at leverandører som opererer i et avgrenset geografisk område vil være avskåret fra å delta i konkurransen.
Konkurransetilsynets vurdering. CDN og Viasat har ca. 50 prosent markedsandel hver. Viasat har ikke tapt markedsandeler i noen vesentlig grad siden eksklusivitetsavtalen mellom CD og TV2 ble inngått. I tiden etter eksklusivitetsavtalens inngåelse har Viasat klart å tiltrekke seg en rekke nye kunder. CDN har distribuert digitalfjernsyn i flere år allerede, mens Viasat ventet til våren 2000 med å tilby dette. Det virker sannsynlig at Viasat kan ha tapt enkelte abonnenter som følge av den relativt sene innføringen av digitale sendinger. Forholdene i bransjen har vært spesielle i månedene fra april/mai til oktober/november 2000, med en tilspisset situasjon mellom CDN og Viasat. I denne perioden nektet selskapene bl.a. å levere smartkort og annet utstyr til visse typer kunder. Dette kan ha resultert i at kundene generelt har blitt mer tilbakeholdne med å anskaffe parabolutstyr, noe som kan være en av årsakene til Viasats relativt svake salgstall i denne perioden. En aktuell hypotese i denne saken er at CDs eksklusivitetsavtale med TV2 begrenser konkurransen mellom CDN og Viasat. En observasjon i tråd med dette ville vært at Viasat har tapt markedsandeler over tid. De oppgitte markedstallene viser ikke en slik utvikling. Dette kan enten indikere at eksklusivitetsavtalen ikke har hatt noen vesentlig markedsmessig betydning, at Viasat har vært i stand til å iverksette tiltak som har motvirket avtalens markedsmessige betydning, eller at andre forhold har påvirket markedstallene i en slik grad at det overskygger avtalens virkning. Konkurransetilsynets konklusjon er at de oppgitte markedstallene ikke gir noen indikasjon på at eksklusivitetsavtalen har begrenset konkurransen mellom CDN og Viasat.
Konkurransetilsynets vurdering. Tilsynet har vurdert hvorvidt Aftenpostens erverv i Net 2 vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i rubrikkannonsemarkedet. Aftenposten og Net 2 antas å være markedsledere for salg av rubrikkannonseplass i henholdsvis avis og tekst-tv. Ervervet har ført til at Aftenposten har fått innflytelse i et nytt annonsemedium eller annonsekanal. Aftenposten er i dag den eneste aktøren i Norge som kan tilby annonsesamkjøring med annonsering i avis, tekst-tv og internett. Tilsynet har vært opptatt av om dette kan gi Aftenposten muligheter til å utøve markedsmakt, og hvorvidt sammenslåingen av to dominerende aktører, i hver sin kanal, kan gi konkurranseskadelige virkninger. Aftenpostens sterke stilling i rubrikkannonsemarkedet kan for en stor del forklares med at rubrikkannonsering har vært et viktig satsningsfelt for Aftenposten, og at avisen har et høyt abonnementstall og stor leserdekning i Oslo-området. Til tross for Aftenpostens og TV 2s markedsposisjon innenfor henholdsvis avis og tekst-tv, finnes det flere konkurrenter i disse markedene. På tekst-tv er konkurrentene TV 3 og TVNorge. I avismarkedet i Oslo-området er de viktigste konkurrentene antageligvis Dagsavisen Arbeiderbladet og Osloposten. I tillegg antar tilsynet at riksdekkende aviser som Dagens Næringsliv, Dagblad, VG, Vårt Land og Nationen også utgjør et konkurransetrykk, i alle fall innenfor ulike delmarkeder. På internett finnes det flere rubrikkdatabaser som er i direkte konkurranse med Aftenpostens og TV 2s databaser. Felles for alle disse aktørene er at de tilbyr et rubrikkannonseprodukt, hvilket innebærer at de har et aktivt salgskorps som kan konkurrere i rubrikkannonsemarkedet. Videre er det tilsynets oppfatning at nyetablering er mulig innenfor alle disse markedene. Tilsynet har fått opplyst at det er mulig å etablere nye tekst-tv-kanaler så lenge det finnes en kanaldekning. Det er mulig å opprette tekst-tv tilbud sammen med tv-kanaler som distribueres via satellitt eller kabel-tv-nett. På internett er det lave etableringsbarrierer, både teknisk og kostnadsmessig. På avissiden antar tilsynet at etablering særlig kan skje i form av at etablerte aviser utvider sitt annonsetilbud eller får en mer utpreget annonseprofil i relevante delmarkeder. På bakgrunn av dette mener Konkurransetilsynet at det er grunn til å tro at den reelle og potensielle konkurransen i rubrikkannonsemarkedet er sterkere enn det Aftenpostens og TV 2s markedsposisjon skulle tilsi. I sin vurdering ...
Konkurransetilsynets vurdering. I lov om sparebanker heter det i § 2 «Banken kan ikke stiftes med grunnfond på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner ECU. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at grunnfondet settes til et mindre beløp, men ikke mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 1 million ECU.» (1 million ECU tilsvarer 8,12 millioner norske kr ved kurs 1 Euro=NOK 8,12) I lov om forretningsbanker heter det i § 5 «En forretningsbank kan ikke stiftes med en aksjekapital på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner ECU. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at aksjekapitalen settes til et lavere beløp, men ikke mindre enn et beløp som svarer til 1 million ECU.» Reglene om beregning av pris gir følgende inngangspriser for nye norske banker som fyller minstekravet til ansvarlig kapital på 5 millioner ECU (Euro): Inngangspris for:
Konkurransetilsynets vurdering. DnF, NBU og NFF organiserer en stor andel av aktørene i markedet for henholdsvis barne- og ungdomslitteratur og faglitteratur. Ovennevnte avtaler benyttes av bransjeorganisasjonenes medlemmer, men avtalene benyttes også til dels av forfattere som ikke er medlem i nevnte foreninger og av forlag utenfor DnF. Konkurransetilsynet legger derfor til grunn at avtalene mellom DnF og henholdsvis NBU og NFF er bransjeomfattende. Tilsynet stiller seg generelt negativt til bransjeomfattende samarbeid som angår priser, avanser, rabatter m.v. Slikt samarbeid vil i de fleste tilfeller kunne ha skadelige virkninger på konkurransen i en bransje. Tilsynet vil i det følgende gjøre en separat vurdering av de to avtaleverkene.