Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Eksempelklausuler

Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet. Arbeidslivet er i endring, blant annet som følge av digitalisering. Også staten gjennomgår betydelig modernisering. Nye arbeidsformer kan gi mer effektiv arealbruk, og dermed redusere både de statlige virksomhetenes kostnader til lokaler og behovet for nye investeringer i bygg. Arealeffektivitet er også klimaeffektivt. Gode, effektive og bærekraftige lokaler er et hovedmål for Statsbyggs arbeid. Arealeffektivisering skal ikke gå på bekostning av kvalitet – snarere tilføre nye kvaliteter til arbeidshverdagen, basert på hvilket arbeid som utføres. Vi ønsker å tilby mer mangfoldige, fleksible og egnete arbeidsmiljøer enn det rene cellekontorløsninger eller store åpne landskap gir. Nye og mer arealeffektive løsninger innebærer imidlertid endring, og endringer er som regel krevende for organisasjoner og enkeltmennesker. For å lykkes, må Statsbygg i sine prosjekter hjelpe virksomhetene gjennom mer krevende brukerprosesser, der brukernes kjente og vante arbeidsformer og arbeidsplassløsninger utfordres. Statsbygg har som et av sine strategiske mål å bidra til effektiv arealbruk i staten. Både Xxxxxxxxxx egne eiendommer og statens ressursbruk til leie i markedet skal effektiviseres, blant annet som følge av reformer og krav til gevinstrealisering, men også på grunn av endringer i samfunn og arbeidsliv: digitalisering, nye arbeidsformer, økt klima- og miljøfokus, urbanisering og desentraliseringspolitikk. Staten skal redusere investeringsbehovet ved å bruke det vi allerede har mere og bedre, og redusere kostnader gjennom egnete lokaler med riktig lokalisering. Arealeffektivitet og brukskvalitet står sentralt i Statsbyggs rådgivning. Staten har ikke hatt tunge insentiver for effektivisering og nytenking, slik næringslivet har hatt. Statsbygg bistår statlige virksomheter med å utvikle løsninger som muliggjør mangfoldige og framtidsrettede arbeidsformer, og som støtter opp under virksomhetens strategiske mål og funksjoner. Statsbygg er ikke rådgivere for organisasjonsendringer, men for de endringene som er knyttet til de fysiske omgivelsene. Endring møter imidlertid motstand, og prosessene blir svært ressurskrevende. For å oppnå resultater må Statsbygg utvikle bedre prosesser for behovs- og arealbruksanalyse, programmering, konseptutvikling, løsningsutforming og -implementering. Vi utarbeider også arealstrategier, som er langsiktige og overordnede prinsipper for bruk av bygg og lokaler på virksomhets- eller porteføljenivå. For å bidra til å effektivisere statens arealb...

Related to Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet

  • Bakgrunn 9.Leveringssikkerhet • Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. • Veilederen sier: «Leveringssikkerhet kan ivaretas på flere ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom et sett av tiltak som i sum gir tilfredsstillende fordeling av helsemessig trygt drikkevann via distribusjonssystemet. Da kaller vi det reservevannforsyning. I noen tilfeller kan det også innebære fordeling av helsemessig trygt drikkevann utenom distribusjonssystemet, gjennom det vi kaller nødvannforsyning. Kombinasjonen av reservevannforsyning og nødvannforsyning utgjør vannforsyningssystemets alternative drikkevannsforsyning.» • NRV startet arbeidet med å tilfredsstille kravet i § 9, rundt 2012 • Veilederen sier også noe om hva som er tilstrekkelige mengder: «Med tilstrekkelig mengde mener vi at dere leverer nok vann til å dekke det abonnentene trenger til daglige gjøremål og funksjoner. Abonnenter er en sammensatt gruppe som består av ulike typer mennesker i boliger i tillegg til for eksempel kontorbygg, hoteller, restauranter, industrivirksomhet, helseinstitusjoner og barnehager. Vanligvis skal dessuten vannforsyningen også dekke behovet for slokkevann. EUs drikkevannsdirektiv legger til grunn at for å dekke et «normalforbruk» må det produseres 200 liter per person og døgn. På grunn av lekkasjer fra distribusjonssystemet er produksjonen i Norge ofte større enn dette. Hvor lenge de alternative løsningene hver for seg kan eller bør forsyne abonnentene med drikkevann vil variere. Dette er avhengig av varigheten på episoden, og hva som faktisk har gått galt. Det er derfor ikke mulig å sette noen standard tid på hvor lenge den alternative drikkevannsforsyningen må vare. Leveringssikkerhet for fast bosetting skal imidlertid alltid ivaretas.» Bakgrunn forts. • Utredninger for å finne best mulige løsninger med forankring i Hovedplan 2013 - 2017 • Pålegg fra Mattilsynet om å sikre redundante løsninger for å sikre leveringssikkerheten • NRV har tatt et valg om å utvikle et robust system for gjensidig reservevannutveksling med nabovannverkene • Oslo VAV, Aurskog-Høland kommune, Ullensaker kommune, Årnes Vannverk og Gimilvann Utbedring av Råvannstunellen • Råvannstunellen leder vann fra Glomma til vannverket R1 • Tunellen er rundt 3,5 km lang – råsprengt og på rundt 3,5 m x 3 m (10,5 m2) • Vi antar at i det i perioden 1996 – 2004 utviklet seg ras i en svakhetssone. Senere er det også funnet en svakhetssone til. • NRV har i lang tid jobbet med løsning på utbedring av tunellen • I mellomtiden har man fjernet stein, sikret ras-sonen og overvåket utvikling av raset. • I hovedplanen for perioden 2013 – 2017 ble det vedtatt at NRV skulle tilfredsstille kravet til reservevann (alternativ forsyning) ved å inngå gjensidige avtaler med våre nabovannverk. • Dette ga også løsning for utbedring av rasene • Siden dette har det blitt jobbet med å skaffe tilgang på nødvendige mengder reservevann. • NRV har nå operative avtaler med • Oslo VAV • Ullensaker Kommune • Aurskog-Høland Kommune • Årnes vannverk • Gimilvann Rassonene i råvannstunnelen Full reservevannforsyning til NRV 13.09.21 – 15.12.21 • Samarbeidsmøter – forum for reservevann • Testing og felles prosedyrer • Endring av enkelte stasjoner – endring av retning i forsyningssystemet • Rolig igangkjøring uka før oppstart. • Oppstart 13.09.21 med maks leveranse fra alle • 3 mndr med «komfortable» mengder fra de tre størst • Avslutning med full leveranse fra alle 13.12.21 • 15.12.21: Normal drift Gimilvann og Årnes vannverk • NRV har avtaler med disse to private vannverkene på til sammen ca 30 l/s • Testing viste at vi kun får ca 10 l/s totalt. • Etter oppstart valgte vi å kun ha disse i beredskap Aurskog Høland kommunale vannverk • Gjensidig avtale på 65 l/s • Ved testing fungerte det bra med 50 l/s men det var vanskelig med 65 l/s over tid • AHK gjorde utbedringer, byttet blant annet filtermasser. • Fra oppstart fungerer det veldig bra med 65 l/s • Komfortabel mengde 50 l/s – øker ved behov Hurdalsjøen vannverk (Ullensaker kommune) • Gjensidig avtale på 200 l/s • Ved testing oppnådd: 80 l/s • Mangler ledningsnett i Ullensaker • Komfortabel mengde ca 40 l/s, økt opp til 80 l/s ved behov • Xxxxxx videre med ledningsnett og pumpestasjoner Oslo VAV • Gjensidig avtale på 300 l/s • To leveringspunkter • NRV kan ta imot ca 220 l/s mot Lørenskog • NRV kan ta imot ca 85 l/s mot Nittedal • Jobber med å øke mengden og utvide avtalen • Valgt å holde leveranse mot Nittedal stabil på ca 40-50 l/s • Varierer mengde gjennom Lørenskog mellom ca 80-150 l/s avhengig av forbruk • Det skal testes maks leveranse andre veien så snart vi er klare • NRV skal levere vann tilbake til Oslo fra slutten av desember • Tett samarbeid med valgte Entreprenør og konsulenter • Sprengt ny adkomst • Ledning for midlertidig råvannsleveranse • Midlertidig pumpestasjon NEDRE ROMERIKE VANNVERK IKS | NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS | 14. desember 2021 Side 12 <.. image(Et bilde som inneholder tekst, utendørs Automatisk generert beskrivelse) removed ..><.. image(Et bilde som inneholder tre, utendørs, himmel, bakke Automatisk generert beskrivelse) removed ..> • To soner har fått helstøp • Soner gjennom tunnelen er sikret etter SKAL/BØR/KAN-prinsippet • Vi ser at vi klarer å forsyne store deler av våre eierkommuner, men at vi mangler litt for full leveranse med reservevann • Vi har lært oss å involvere de nødvendige deler av organisasjonen i beredskapssituasjoner • Vi har lært at ved å samarbeide med kommuner/vannverk rundt oss har vi god redundans i ordinære driftssituasjoner. • Vi kan dokumentere en god løsning overfor Mattilsynet • Robust system • Dokumentert hva som må gjøres videre

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.