Bakgrunn. I forbindelse med utbyggingen av Ørland hovedflystasjon fattet Ørland kommune, med etterfølgende presiseringer gjort av kommunal og moderniseringsdepartementet den 10.08.2015, følgende reguleringsbestemmelse til reguleringsplan punkt 4.8.2. Bestemmelsen lyder: «Utenfor planområdet: Eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal sikres innendørs lydforhold tilsvarende lydklasse C angitt i NS 8175:2012. Der dette ikke er mulig ut fra bygningstekniske forhold eller et forsvarlig kost nytte-forhold, skal lydklasse D angitt i NS 8175:2012 overholdes.For eksisterende bygninger utenfor planområdet med støyfølsomt formål skal lydnivået utenfor rom med støyfølsomt formål ikke overstige MFNday≥100 dBA eller Lden = 62 ≥ dBA, angitt som beregnet frittfelt lydnivå. Dersom tilbud om innløsning avslås, skal forurensningsforskriftens krav til innendørs støy (LpA24t 42dB) overholdes. Tiltak som er nødvendig for å nå de fastsatte støygrensene skal gjennomføres uten unødig opphold. Tiltak skal være sluttført senest 31.12.2019» Forsvarsbygg er som tiltakshaver ansvarlig for at vilkårene i nevnte reguleringsbestemmelse blir oppfylt. Det er beregnet hvilke støytiltak som er nødvendig på bygningen for å oppfylle kravene i reguleringsplanen sine bestemmelser. Beregningen og prosjekteringsarbeidet er utført av Multiconsult ASA (Multiconsult). Forsvarsbygg forutsetter at bygningseier/grunneier utøvde, og fortsatt utøver, lovlig bruk av bygningen. Tilsvarende at de enkelte støyfølsomme rom oppfyller lovens krav. I motsatt fall kan Forsvarsbygg, etter skriftlig varsel, ensidig terminere hele eller deler av denne avtale. Ved revideringer av avtalemalen frem til at bygningseier har overtatt byggearbeidene, vil revideringene også være gjeldende i dette avtaleforhold.
Bakgrunn. Mellom utleier og leietaker er det inngått avtale om rett til kjøp av leieobjektet/ leiligheten på særskilte vilkår. Kjøperetten er uløselig knyttet til leiekontrakten for leiligheten. Kjøperetten gjelder fra inngåelsen av denne leiekontrakten, og frem til den tidsbestemte leieperioden på tre år fra overtakelse opphører. Avtale om kjøperett og standard kjøpekontrakt etter avhendingslova ved utøvelse av kjøperett etter overtakelse er vedlegg 1 og 2 til denne leiekontrakten. Standard kjøpekontrakt iht. bustadoppføringslova ved utøvelse av kjøperett før overtakelse er inntatt i prospektet, jf. punkt 6 nedenfor.
Bakgrunn. Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 10.
Bakgrunn. Programdeltakerne i forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000 (PS2000) etablerte i 1996 en IT-gruppe, som utarbeidet 1. versjon av kontraktsstandarden (utgitt i september 1999). Denne IT-gruppen bestod av representanter fra: - Bull A/S - Cap Gemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Telenor 4tel - Statoil - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA - PROMIS AS PROMIS var faglig ansvarlig for prosjektet og har stått for utarbeidelse av kontrakts- og veiledningsteksten. De generelle bestemmelsene, som er den sentrale delen av kontraktsteksten, er utarbeidet i nært samarbeid med Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx, som har hatt rollen som juridisk ansvarlig. Forøvrig har representanter for alle deltagerne i IT-gruppen deltatt aktivt i arbeidsmøter og høringer. Etter at forskningsprogrammet ble avsluttet, overtok Den Norske Dataforening (Dataforeningen), gjennom Faggruppen for prosjektledelse og kvalitetssikring, ansvaret for videre utvikling og forvaltning av kontrakten. I regi av Dataforeningen har det nå vært gjennomført en revisjon av kontraktsstandarden, med en referansegruppe der både leverandører og kunder var representert. Referansegruppen bestod av representanter fra: - Accenture - CapGemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Computas AS - EDB Fundator - Objectware AS - Norske Skogindustrier AS - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Rikstrygdeverket - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA - PROMIS AS Resultatet av dette arbeidet var at det forelå en versjon 2 av PS2000-kontraktsstandarden i 2001. Arbeidet med å revidere PS2000-kontraktsstandarden, basert på erfaringer med bruk fra 1998 og frem til 2005, er ferdigstilt, slik at versjon 3 ble utgitt i januar 2007. Revisjonen er foretatt av Dataforeningens styre for Faggruppen for IT-kontrakter, som i perioden har bestått av representanter fra både kunde- leverandør- og rådgiversiden: - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx AS - Bekk Consulting AS - Capgemini Norge AS - Computas AS - Forsvaret FLO/IKT - Gartner Norge AS - Gjensidige Forsikring - NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet - Simonsen Advokatfirma DA - PROMIS AS Mer informasjon om Dataforeningen og faggruppens arbeid kan fås ved henvendelse til Den Norske Dataforening (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx) eller PROMIS AS (xxx.xxxxxx.xx).
Bakgrunn. I forbindelse med høyaktivitetsperiode på sokkelen har bedriften ved nærmeste leder avtalt endret arbeidsplan med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsplanenes oppholdsperiode og friperiode har variert på individuell basis alt etter bedriftens behov. Arbeidsplanene ble satt opp i god tid før perioden med høy aktivitet. Kompensasjon for oppholdsperioder ut over 14 dager ble kompensert som beskrevet i operatøravtalen (avt. 129) pkt. 3.3 – 3. og 5. avsnitt. I høyaktivitetsperioden oppstod det problemstillinger knyttet til sengekapasitet. Dette resulterte i at bedriften besluttet å sende enkelte arbeidstakere hjem fra sokkelen, eller utsette utreise til sokkelen, uten å opprettholde betaling for den avtalte og oppsatte arbeidsplan. Bedriften påla den enkelte ansatte å reise hjem før endt oppholdsperiode eller utsette utreise i forhold til den oppsatte arbeidsplan. Ekofisk-komiteen hevder at de endrede arbeidsplanene var avtalt og fastsatt i samråd med hver enkelt arbeidstaker som ble omfattet av endringene, og derfor skal kompenseres fullt ut. For øvrig gjør vi bedriften oppmerksom på at de oppsatte arbeidsplaner ikke har istandkommet ihht rammeforskriften § 38 samt arbeidsmiljøloven § 10 – 3. Flere av våre medlemmer har også fått tildelt en arbeidsplan som er i strid med rammeforskriftens § 42. Partene kom ikke til enighet.» «Industri Energi hevder: De ansatte ble forespurt om de hadde anledning til å jobbe tre ukers offshoreturer i forbindelse med revisjonsstansen sommeren 2013. Disse forespørslene kom sent 2012, tidlig 2013 fra driftsledelse offshore. Ut ifra tilbakemelding fra de ansatte utarbeida bedriften arbeidsplaner for hver enkelt ansatt. Disse arbeidsplanene ble gjort kjent for de ansatte februar/mars 2013. Helikopterreiser ble også bestilt i henhold til oppsatt arbeidsplan for hver enkelt ansatt. Under revisjonsstansen fremskynda/utsatte bedriften hjemreisen/utreisen fra feltet i forhold til den oppsatte arbeidsplanen for enkelte ansatte. Industri Energi hevder at de ansatte skal ha kompensasjon i henhold til oppsatt arbeidsplan og lokal protokoll skrevet 25. februar 2013, jamfør punkt 3.3 nest siste avsnitt i operatøravtalen. Nevnte arbeidsplaner kom i stand uten at bedriften involverte de tillitsvalgte i Ekofisk- Komiteen. Industri Energi påpeker således videre at oppsatte arbeidsplaner ikke har istandkommet i henhold til rammeforskriftens §38, samt arbeidsmiljølovens §10-3. Flere av våre medlemmer har også fått tildelt en arbeidsplan som er i strid ...
Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”
Bakgrunn. Nasjonalbiblioteket (NB) er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, regi- strere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Som samlings- forvalter og forskingsbibliotek er NB en viktig ressurs i infrastrukturen for norsk forsking og dokumentasjon. NB er også et kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring og formidling av kulturarven. Samlingen utgjør en unik kunnskapsbase til bruk i nåtid og framtid. Virksomheten til NB er forankret i lov om avleveringsplikt (pliktavleveringsloven). Alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge, skal etter loven pliktavleveres til NB, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på. Også digitalt utgitte dokumenter og digitale grunnlagsdokumenter er omfattet av loven. Pliktavleveringen sørger for at den delen av den norske kulturarven som kommer til uttrykk gjennom publisert materiale, blir tatt vare på for ettertiden. I tillegg blir NBs samling kontinuerlig supplert med en stadig voksende mengde digitalt og analogt arkivmateriale som ikke er dekket av pliktavleveringen. NB har om lag 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå større deler av NBs samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter blant annet alle historiske bokutgivelser på norsk, mer enn 60 % av samtlige norske avisutgivelser og Norsk rikskringkasting (NRK) sitt historiske radioarkiv. I tillegg omfatter det store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrifter. Basert på utvikling av egne tjenester og egne erfaringer har NB et spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. NB skal sette bibliografiske standarder, utvikle bibliografier og autoritetsregistre, drifte felles- magasin og fjernlån gjennom Depotbiblioteket, og er ansvarlig for utviklingen av et norsk digitalt bibliotek. NBs hovedsatsinger for perioden 2018–2022 er: - Implementering av den nye pliktavleveringsloven, herunder realisering av digital pliktavlevering for alle materialtyper - Videreutvikling av NBs samlede formidlingsarbeid på nett, på Solli plass og ved bruk av andre formidlingskanaler - Videreutvikling av infrastruktur- og kompetansesenterrollen overfor norske bibliotek, arkiv, kulturinstitusjoner og forskere - Gjennomgan...
Bakgrunn. Kommunedelplan for firefelts E6 mellom Vingrom og Ensby ble vedtatt av Lillehammer kommunestyre 21.06.2018. Løsningen som lå til grunn for kommunedelplanen medførte at brua over Lågen ville komme i konflikt med eksisterende høyspent luftspenn over Lågen. De aktuelle luftspennene er Røykås-Fåberg (300 kV), Ulven-Fåberg (300 kV) samt Elvias 22 kV-linje. Det ble i forkant av endelig vedtak gjennomført mekling med statlige og regionale myndigheter (18.06.2018). Meklingen førte frem til en omforent løsning som ikke omfattes av innsigelser. Som en del av meklingsforliket er følgende bestemmelse inntatt i planbestemmelsene pkt. 1.7.14: Videre fremgår det av referat fra meklingen (se bilag 1), vedlegg 2 pkt. 6 at: Gjennom overføring av prosjektet E6 Moelv-Øyer til NV har NV trådt inn i Statens vegvesens forpliktelser, jf. lov om overføring av offentlige og private rettsforhold fra Statens vegvesen til et statlig utbyggingsselskap for veg av 18. desember 2015 nr. 133. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for E6 Roterud-Storhove har bruløsningen over Lågen blitt optimalisert. Den optimaliserte løsningen innebærer at brua ikke vil komme i konflikt med Statnetts høyspentnett. Den optimaliserte løsningen vil kunne gjennomføres uten omlegging av Statnetts linjer over Lågen, og utløser derfor ikke behandling etter energiloven, jf. svar fra NVE i brev av 23.10.2020 til Lillehammer kommune (se bilag 2). NV vil uansett bruløsning legge til rette for omlegging av Statnetts linjer etter prinsippene skissert for den optimaliserte løsningen.
Bakgrunn. Prosjektet Rv. 3/25 Ommangsvollen – Grundset er omtalt i NTP 2014-2023 (Meld. St. 26 (2012- 2013). I NTP inngår prosjektet med oppstart i første periode. Prosjektet forutsettes finansiert delvis med bompengemidler. Innkreving vil skje ved hjelp av automatiske bomstasjoner og starter når ny veg er åpnet. Prosjektet i Løten og Elverum kommuner har total lengde på 26 km. Dagens rv. 3/25 er en av de mest trafikkerte strekningene på Østlandet med en ÅDT på ca 13 000 ved kommunegrensen Løten/Elverum. Vegen er et viktig bindeledd mellom nord og sør i Norge, og benyttes av cirka 90 prosent av tungtransporten mellom Sør- og Midt-Norge. Prosjektet bygger på vedtatte reguleringsplaner i Løten datert 25. januar 2012 og Elverum datert 12. desember 2012. Anleggsstart er planlagt våren 2016, forventet byggetid er to og et halvt år. Det legges opp til mulig oppstart av noen forberedende arbeider i 2015.
Bakgrunn. For å sikre norsk sokkels konkurranseposisjon og dermed fortsatt verdiskapning og sysselsetting, settes det i verk en rekke effektiviseringstiltak i tråd med anbefalingene i NORSOK - rapportene som ble utgitt 1. februar 1995. Mange arbeidstakere har sett disse effektiviseringstiltakene som en trussel og har fryktet for at dette kan bety at arbeidstakere kan miste arbeidet; må skifte arbeidsgiver, ledere eller arbeidssted; samt at de har fryktet endringer i arbeidsplaner, rotasjonsperioder, lønns - og arbeidsvilkår, pensjoner; eller at de kunne få uheldig effekt på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er ikke meningen.