Bakgrunn Eksempelklausuler
Bakgrunn. I forbindelse med utbyggingen av Ørland hovedflystasjon fattet Ørland kommune, med etterfølgende presiseringer gjort av kommunal og moderniseringsdepartementet den 10.08.2015, følgende reguleringsbestemmelse til reguleringsplan punkt 4.8.2. Bestemmelsen lyder: «Utenfor planområdet: Eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal sikres innendørs lydforhold tilsvarende lydklasse C angitt i NS 8175:2012. Der dette ikke er mulig ut fra bygningstekniske forhold eller et forsvarlig kost nytte-forhold, skal lydklasse D angitt i NS 8175:2012 overholdes.For eksisterende bygninger utenfor planområdet med støyfølsomt formål skal lydnivået utenfor rom med støyfølsomt formål ikke overstige MFNday≥100 dBA eller Lden = 62 ≥ dBA, angitt som beregnet frittfelt lydnivå. Dersom tilbud om innløsning avslås, skal forurensningsforskriftens krav til innendørs støy (LpA24t 42dB) overholdes. Tiltak som er nødvendig for å nå de fastsatte støygrensene skal gjennomføres uten unødig opphold. Tiltak skal være sluttført senest 31.12.2019» Forsvarsbygg er som tiltakshaver ansvarlig for at vilkårene i nevnte reguleringsbestemmelse blir oppfylt. Det er beregnet hvilke støytiltak som er nødvendig på bygningen for å oppfylle kravene i reguleringsplanen sine bestemmelser. Beregningen og prosjekteringsarbeidet er utført av Multiconsult ASA (Multiconsult). Forsvarsbygg forutsetter at bygningseier/grunneier utøvde, og fortsatt utøver, lovlig bruk av bygningen. Tilsvarende at de enkelte støyfølsomme rom oppfyller lovens krav. I motsatt fall kan Forsvarsbygg, etter skriftlig varsel, ensidig terminere hele eller deler av denne avtale. Ved revideringer av avtalemalen frem til at bygningseier har overtatt byggearbeidene, vil revideringene også være gjeldende i dette avtaleforhold.
Bakgrunn. Kommunedelplan for firefelts E6 mellom Vingrom og Ensby ble vedtatt av Lillehammer kommunestyre 21.06.2018. Løsningen som lå til grunn for kommunedelplanen medførte at brua over Lågen ville komme i konflikt med eksisterende høyspent luftspenn over Lågen. De aktuelle luftspennene er Røykås-Fåberg (300 kV), Ulven-Fåberg (300 kV) samt Elvias 22 kV-linje. Det ble i forkant av endelig vedtak gjennomført mekling med statlige og regionale myndigheter (18.06.2018). Meklingen førte frem til en omforent løsning som ikke omfattes av innsigelser. Som en del av meklingsforliket er følgende bestemmelse inntatt i planbestemmelsene pkt. 1.7.14: Videre fremgår det av referat fra meklingen (se bilag 1), vedlegg 2 pkt. 6 at: Gjennom overføring av prosjektet E6 Moelv-Øyer til NV har NV trådt inn i Statens vegvesens forpliktelser, jf. lov om overføring av offentlige og private rettsforhold fra Statens vegvesen til et statlig utbyggingsselskap for veg av 18. desember 2015 nr. 133. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for E6 Roterud-Storhove har bruløsningen over Lågen blitt optimalisert. Den optimaliserte løsningen innebærer at brua ikke vil komme i konflikt med Statnetts høyspentnett. Den optimaliserte løsningen vil kunne gjennomføres uten omlegging av Statnetts linjer over Lågen, og utløser derfor ikke behandling etter energiloven, jf. svar fra NVE i brev av 23.10.2020 til Lillehammer kommune (se bilag 2). NV vil uansett bruløsning legge til rette for omlegging av Statnetts linjer etter prinsippene skissert for den optimaliserte løsningen.
Bakgrunn. 1.1 Partene er i dag blitt enige om de vilkår som følger av Kjøpekontrakten i forbindelse med kjøp av ny eierseksjon med andel tomt. Avtaleforholdet er ellers regulert av Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad, bustadoppføringslova (buofl.), av 13. juni 1997 nr 43.
1.2 Selger er utbygger av felt B8B i Bispevika, som i dag utgjør gnr. 234 bnr. 60, i Oslo kommune (heretter omtalt "Mariakvartalet"). Deler av utbyggingsprosjektet strekker seg inn på gnr. 234 bnr. 34 under bakken. I forbindelse med utbyggingen kan det skje sammenføyinger og fradelinger slik at eiendommene som inngår i Mariakvartalet og Kjellereiendommen (jf. pkt. 2.2) får andre gårds- og bruksnumre. Eiendommen vil også bli seksjonert og det vil bli opprettet et eller flere eierseksjonssameier. Planlagt bebyggelse for Mariakvartalet er på til sammen ca. 23 100 kvm BRA. Det er planlagt ca. 246 leiligheter, samt barnehage og næring i deler av kjeller,1. etasje og 2. etasje.
1.3 Hjemmelshaver til Mariakvartalet er Bjørvika Hjemmel B8B AS org. nr. 996 346 684.
1.4 Adresse er tildelt iht. adressevedtak fra Plan- og bygningsetaten datert 10.07.2023, endelige gårds- og bruksnummer og seksjonsnummer tildeles på et senere tidspunkt, i takt med utbyggingen av felt B8B.
Bakgrunn. Mellom utleier og leietaker er det inngått avtale om rett til kjøp av leieobjektet/ leiligheten på særskilte vilkår. Kjøperetten er uløselig knyttet til leiekontrakten for leiligheten. Kjøperetten gjelder fra inngåelsen av denne leiekontrakten, og frem til den tidsbestemte leieperioden på tre år fra overtakelse opphører. Avtale om kjøperett og standard kjøpekontrakt etter avhendingslova ved utøvelse av kjøperett etter overtakelse er vedlegg 1 og 2 til denne leiekontrakten. Standard kjøpekontrakt iht. bustadoppføringslova ved utøvelse av kjøperett før overtakelse er inntatt i prospektet, jf. punkt 6 nedenfor.
Bakgrunn. Denne tjenesteavtalen er inngått i hht til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 6.
Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”
Bakgrunn. For å sikre norsk sokkels konkurranseposisjon og dermed fortsatt verdiskapning og sysselsetting, settes det i verk en rekke effektiviseringstiltak i tråd med anbefalingene i NORSOK - rapportene som ble utgitt 1. februar 1995. Mange arbeidstakere har sett disse effektiviseringstiltakene som en trussel og har fryktet for at dette kan bety at arbeidstakere kan miste arbeidet; må skifte arbeidsgiver, ledere eller arbeidssted; samt at de har fryktet endringer i arbeidsplaner, rotasjonsperioder, lønns - og arbeidsvilkår, pensjoner; eller at de kunne få uheldig effekt på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er ikke meningen.
Bakgrunn. Programdeltakerne i forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000 (PS2000) etablerte i 1996 en IT-gruppe, som utarbeidet 1. versjon av kontraktsstandarden (utgitt i september 1999). Denne IT-gruppen bestod av representanter fra: - Bull A/S - Cap Gemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Telenor 4tel - Statoil - ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ DA - PROMIS AS PROMIS var faglig ansvarlig for prosjektet og har stått for utarbeidelse av kontrakts- og veiledningsteksten. De generelle bestemmelsene, som er den sentrale delen av kontraktsteksten, er utarbeidet i nært samarbeid med ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som har hatt rollen som juridisk ansvarlig. Forøvrig har representanter for alle deltagerne i IT-gruppen deltatt aktivt i arbeidsmøter og høringer. Etter at forskningsprogrammet ble avsluttet, overtok Den Norske Dataforening (Dataforeningen), gjennom Faggruppen for prosjektledelse og kvalitetssikring, ansvaret for videre utvikling og forvaltning av kontrakten. I regi av Dataforeningen har det nå vært gjennomført en revisjon av kontraktsstandarden, med en referansegruppe der både leverandører og kunder var representert. Referansegruppen bestod av representanter fra: - Accenture - CapGemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Computas AS - EDB Fundator - Objectware AS - Norske Skogindustrier AS - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Rikstrygdeverket - ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ DA - PROMIS AS Resultatet av dette arbeidet var at det forelå en versjon 2 av PS2000-kontraktsstandarden i 2001. Arbeidet med å revidere PS2000-kontraktsstandarden, basert på erfaringer med bruk fra 1998 og frem til 2005, er ferdigstilt, slik at versjon 3 ble utgitt i januar 2007. Revisjonen er foretatt av Dataforeningens styre for Faggruppen for IT-kontrakter, som i perioden har bestått av representanter fra både kunde- leverandør- og rådgiversiden: - ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ AS - Bekk Consulting AS - Capgemini Norge AS - Computas AS - Forsvaret FLO/IKT - Gartner Norge AS - Gjensidige Forsikring - NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet - Simonsen Advokatfirma DA - PROMIS AS Mer informasjon om Dataforeningen og faggruppens arbeid kan fås ved henvendelse til Den Norske Dataforening (▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇) eller PROMIS AS (▇▇▇.▇▇▇▇▇▇.▇▇).
Bakgrunn. Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i forkant av utviklingen, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sik...
Bakgrunn. Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 § 6-1 mfl. (helse- og omsorgstjenesteloven), jfr. lov om spesialisthelsetjenester § 2-1e, pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av denne samarbeidsavtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale.