Bakgrunn. Prosjektet «Ski heile året», samarbeidsformen og metodikken ein har komme fram til der må kunne seiast å ha vore ein suksess. Med «Aktiv heile året» prosjektet ynskjer ein å spele vidare på dei positive erfaringane frå «Ski heile året», ved at ein vidarefører velfungerande tiltak inn i ei heilårstenking. Gjennom forprosjektet har ein i samarbeid med overnattings- og aktivitetsverksemder, gjort seg nyttige erfaringar med å pakke opplevingsprodukt og overnatting. Konkret resultat er tilbodet «Voss vind og vatn», ei skreddarsydd pakke retta mot to ulike segment; familiar og individuelle (sjå vedlegg). Ein har gjennom forprosjektet og «Ski heile året» sett at samarbeid, og det å samle aktørane regionalt, er eit suksesskriterium for å nå fram på den nasjonale og internasjonale marknaden. Dette er særs gjeldane i marknadskommunikasjons og marknadsbearbeiding, kor ein saman har ein heilt anna føresetnad for å nå igjennom på den internasjonale marknaden. Vidare vil regionen gjennom samarbeid i «Aktiv heile året» framstå meir interessant og attraktiv for gjesten, ved at ein får systematisert og profilert Outdoor adventure og vandre tilboda i regionen, likeeins vil dette synleggjere tilboda i seg sjølv. Ved å samordne dei tilboda ein har verte betre på transport og logistikk, vil gjesten oppleve ein meir heilskapleg og attraktiv destinasjon/besøksmål. • Fokus på logistikk og transport er essensielt. • Faste møtestader for aktørane i prosjektet er viktig. • Ein må sikre lokalt eigarskap og aktiv lokal prosjektleiing. • Ein bør våge å synleggjere og satse på lokale fyrtårn . • Det er ei viktig oppgåve for prosjektleiinga å synleggjere og særleg bevisstgjera aktørane på dei positive effektane av samhandling. • Ein må satse på målbare tiltak, samt kommunisere måla og resultata ut. • Bindande avtalar med næringsaktørar som inneber næringsbidrag er essensielt, og vil er avgjerande for å utløyse offentleg medfinansiering.
Bakgrunn. Mellom utleier og leietaker er det inngått avtale om rett til kjøp av leieobjektet/ leiligheten på særskilte vilkår. Kjøperetten er uløselig knyttet til leiekontrakten for leiligheten. Kjøperetten gjelder fra inngåelsen av denne leiekontrakten, og frem til den tidsbestemte leieperioden på tre år fra overtakelse opphører. Avtale om kjøperett og standard kjøpekontrakt etter avhendingslova ved utøvelse av kjøperett etter overtakelse er vedlegg 1 og 2 til denne leiekontrakten. Standard kjøpekontrakt iht. bustadoppføringslova ved utøvelse av kjøperett før overtakelse er inntatt i prospektet, jf. punkt 6 nedenfor.
Bakgrunn. Denne tjenesteavtalen er inngått i hht overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 2.
Bakgrunn. Programdeltakerne i forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000 (PS2000) etablerte i 1996 en IT-gruppe, som utarbeidet 1. versjon av kontraktsstandarden (utgitt i september 1999). Denne IT-gruppen bestod av representanter fra: - Bull A/S - Cap Gemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Telenor 4tel - Statoil - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA - PROMIS AS PROMIS var faglig ansvarlig for prosjektet og har stått for utarbeidelse av kontrakts- og veiledningsteksten. De generelle bestemmelsene, som er den sentrale delen av kontraktsteksten, er utarbeidet i nært samarbeid med Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx, som har hatt rollen som juridisk ansvarlig. Forøvrig har representanter for alle deltagerne i IT-gruppen deltatt aktivt i arbeidsmøter og høringer. Etter at forskningsprogrammet ble avsluttet, overtok Den Norske Dataforening (Dataforeningen), gjennom Faggruppen for prosjektledelse og kvalitetssikring, ansvaret for videre utvikling og forvaltning av kontrakten. I regi av Dataforeningen har det nå vært gjennomført en revisjon av kontraktsstandarden, med en referansegruppe der både leverandører og kunder var representert. Referansegruppen bestod av representanter fra: - Accenture - CapGemini Norge - IFS Norge AS - TietoEnator Consulting - Computas AS - EDB Fundator - Objectware AS - Norske Skogindustrier AS - Statskonsult - Aetat Arbeidsdirektoratet - Rikstrygdeverket - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx DA - PROMIS AS Resultatet av dette arbeidet var at det forelå en versjon 2 av PS2000-kontraktsstandarden i 2001. Arbeidet med å revidere PS2000-kontraktsstandarden, basert på erfaringer med bruk fra 1998 og frem til 2005, er ferdigstilt, slik at versjon 3 ble utgitt i januar 2007. Revisjonen er foretatt av Dataforeningens styre for Faggruppen for IT-kontrakter, som i perioden har bestått av representanter fra både kunde- leverandør- og rådgiversiden: - Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx AS - Bekk Consulting AS - Capgemini Norge AS - Computas AS - Forsvaret FLO/IKT - Gartner Norge AS - Gjensidige Forsikring - NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet - Simonsen Advokatfirma DA - PROMIS AS Mer informasjon om Dataforeningen og faggruppens arbeid kan fås ved henvendelse til Den Norske Dataforening (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx) eller PROMIS AS (xxx.xxxxxx.xx).
Bakgrunn. I forbindelse med høyaktivitetsperiode på sokkelen har bedriften ved nærmeste leder avtalt endret arbeidsplan med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsplanenes oppholdsperiode og friperiode har variert på individuell basis alt etter bedriftens behov. Arbeidsplanene ble satt opp i god tid før perioden med høy aktivitet. Kompensasjon for oppholdsperioder ut over 14 dager ble kompensert som beskrevet i operatøravtalen (avt. 129) pkt. 3.3 – 3. og 5. avsnitt. I høyaktivitetsperioden oppstod det problemstillinger knyttet til sengekapasitet. Dette resulterte i at bedriften besluttet å sende enkelte arbeidstakere hjem fra sokkelen, eller utsette utreise til sokkelen, uten å opprettholde betaling for den avtalte og oppsatte arbeidsplan. Bedriften påla den enkelte ansatte å reise hjem før endt oppholdsperiode eller utsette utreise i forhold til den oppsatte arbeidsplan. Ekofisk-komiteen hevder at de endrede arbeidsplanene var avtalt og fastsatt i samråd med hver enkelt arbeidstaker som ble omfattet av endringene, og derfor skal kompenseres fullt ut. For øvrig gjør vi bedriften oppmerksom på at de oppsatte arbeidsplaner ikke har istandkommet ihht rammeforskriften § 38 samt arbeidsmiljøloven § 10 – 3. Flere av våre medlemmer har også fått tildelt en arbeidsplan som er i strid med rammeforskriftens § 42. Partene kom ikke til enighet.» «Industri Energi hevder: De ansatte ble forespurt om de hadde anledning til å jobbe tre ukers offshoreturer i forbindelse med revisjonsstansen sommeren 2013. Disse forespørslene kom sent 2012, tidlig 2013 fra driftsledelse offshore. Ut ifra tilbakemelding fra de ansatte utarbeida bedriften arbeidsplaner for hver enkelt ansatt. Disse arbeidsplanene ble gjort kjent for de ansatte februar/mars 2013. Helikopterreiser ble også bestilt i henhold til oppsatt arbeidsplan for hver enkelt ansatt. Under revisjonsstansen fremskynda/utsatte bedriften hjemreisen/utreisen fra feltet i forhold til den oppsatte arbeidsplanen for enkelte ansatte. Industri Energi hevder at de ansatte skal ha kompensasjon i henhold til oppsatt arbeidsplan og lokal protokoll skrevet 25. februar 2013, jamfør punkt 3.3 nest siste avsnitt i operatøravtalen. Nevnte arbeidsplaner kom i stand uten at bedriften involverte de tillitsvalgte i Ekofisk- Komiteen. Industri Energi påpeker således videre at oppsatte arbeidsplaner ikke har istandkommet i henhold til rammeforskriftens §38, samt arbeidsmiljølovens §10-3. Flere av våre medlemmer har også fått tildelt en arbeidsplan som er i strid ...
Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”
Bakgrunn. Apotekforeningen er en bransjeorganisasjon for apotekene i Norge. Apotekforeningen arbeider hovedsakelig med apotekfaglig utvikling, apotekenes rammevilkår, næringspolitikk, teknologi og e-helse og kommunikasjon om bransjen. Som en del av sine tjenester til medlemmene inngår Apotekforeningen avtaler på vegne av medlemmene, og representerer medlemmene som er part i slike avtaler i den felles administrasjonen og oppfølgningen av slike avtaler overfor avtalemot- partene. De regionale helseforetak i Norge har ansvar for å sørge for at befolkningen i regionen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Norge er i dag delt inn i fire helseregioner, representert ved de regionale helseforetakene Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. I følge forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus av 12. juni 2015 nr. 646 ("Forskriften") kreves skriftlig avtale med XXXxxx for at apotekene skal ha rett til direkte oppgjør ved utlevering fra apotek av legemidler forskrevet på resept til enkeltperson og som finansieres av et RHF etter Forskriften. Formålet med denne oppgjørsavtalen er å tilrettelegge for oppgjør mellom apotekene og RHFene iht Forskriften ("Oppgjørsordningen"), samt å regulere forholdet mellom RHFene og Apotek- foreningen som en følge av Forskriften og Apotekavtalene, jf. pkt. 2. Oppgjørsordningen er nærmere beskrevet i Bilag 3 ("Løsningsbeskrivelse"). Det presiseres at oppgjørsavtalen og underliggende Apotekavtale kun gjelder de legemidler som i FEST (Legemiddelverkets database for Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) er merket som "h- resept legemidler". Partene vil senere kunne vurdere å utvide oppgjørsavtalens omfang til å omfatte øvrige helseforetaksfinansierte legemidler, aktuelle tjenester og produkter. Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler (LIS) inngår avtaler med legemiddelindustrien om anskaffelser av legemidler som finansieres av helsefortakene, herunder legemidler som omfattes av denne oppgjørsavtalen. Ved overgang til nye avtaleperioder er det risiko for svinn/tap i apotek, og dette kan også bidra til å redusere forsyningssikkerheten for pasientene. RHFene skal innen 01.07.21 presentere mulige tiltak for å redusere risiko for svinn i apotek. Apotekforeningen involveres før og under utredningsarbeidet, og ved implementering av tiltak.
Bakgrunn. For å sikre norsk sokkels konkurranseposisjon og dermed fortsatt verdiskapning og sysselsetting, settes det i verk en rekke effektiviseringstiltak i tråd med anbefalingene i NORSOK - rapportene som ble utgitt 1. februar 1995. Mange arbeidstakere har sett disse effektiviseringstiltakene som en trussel og har fryktet for at dette kan bety at arbeidstakere kan miste arbeidet; må skifte arbeidsgiver, ledere eller arbeidssted; samt at de har fryktet endringer i arbeidsplaner, rotasjonsperioder, lønns - og arbeidsvilkår, pensjoner; eller at de kunne få uheldig effekt på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er ikke meningen.
Bakgrunn. Kommunedelplan for firefelts E6 mellom Vingrom og Ensby ble vedtatt av Lillehammer kommunestyre 21.06.2018. Løsningen som lå til grunn for kommunedelplanen medførte at brua over Lågen ville komme i konflikt med eksisterende høyspent luftspenn over Lågen. De aktuelle luftspennene er Røykås-Fåberg (300 kV), Ulven-Fåberg (300 kV) samt Elvias 22 kV-linje. Det ble i forkant av endelig vedtak gjennomført mekling med statlige og regionale myndigheter (18.06.2018). Meklingen førte frem til en omforent løsning som ikke omfattes av innsigelser. Som en del av meklingsforliket er følgende bestemmelse inntatt i planbestemmelsene pkt. 1.7.14: Videre fremgår det av referat fra meklingen (se bilag 1), vedlegg 2 pkt. 6 at: Gjennom overføring av prosjektet E6 Moelv-Øyer til NV har NV trådt inn i Statens vegvesens forpliktelser, jf. lov om overføring av offentlige og private rettsforhold fra Statens vegvesen til et statlig utbyggingsselskap for veg av 18. desember 2015 nr. 133. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for E6 Roterud-Storhove har bruløsningen over Lågen blitt optimalisert. Den optimaliserte løsningen innebærer at brua ikke vil komme i konflikt med Statnetts høyspentnett. Den optimaliserte løsningen vil kunne gjennomføres uten omlegging av Statnetts linjer over Lågen, og utløser derfor ikke behandling etter energiloven, jf. svar fra NVE i brev av 23.10.2020 til Lillehammer kommune (se bilag 2). NV vil uansett bruløsning legge til rette for omlegging av Statnetts linjer etter prinsippene skissert for den optimaliserte løsningen.
Bakgrunn. Akershus, Buskerud og Østfold utgjør fra 01.01.2020 det nye fylket Viken. De tre fylkene har fra tidligere hatt ulike avtaler og ordninger for renovasjonstjenester, og når Østfolds rammeavtale gikk mot slutten ble det bestemt at det skulle inngås ny felles rammeavtale for de tre fylkene, og som blir gjeldene for Viken fylkeskommune fra 01.01.2020. Rammeavtalen går ut på henting og behandling av fylkeskommunes avfall fra de ulike virksomhetene (næringsavfall). Husholdningsavfall er ikke inkludert i avtalen. Avfall fra videregående skoler utgjør det største volumet, deretter fylkeshusene og tannlegevirksomhetene. Avtalen har en anslått verdi på ca. 8,4 millioner kroner per år, eller ca. 42 millioner kroner totalt (3 +1 + 1 år). Ettersom Viken omfatter et stort geografisk område ble anskaffelsen delt inn i 3 soner med like krav og kriterier (Akershus, Buskerud og Østfold). Tilbydere kunne velge om de ønsket å gi tilbud på én eller flere av sonene. Tjenesten genererer betydelig mengde transport og klimagassutslipp. Østfold fylkeskommune har sammen med resten av kommunene i regionen, et mål om en fossilfri transportsektor innen 2030. Fylkeskommunen ønsket derfor å se nærmere på mulighetene til å bruke sin innkjøpsmakt til å få ned klimagassutslippene og bidra til å øke bruken av fossilfrie renovasjonskjøretøy i regionen. Det ble også sett på muligheter for hvordan innkjøpet kan sikre en mest mulig effektiv ressursbruk av avfallet ved å stimulere til størst mulig grad av materialgjenvinning.