Common use of Bakgrunn Clause in Contracts

Bakgrunn. Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i forkant av utviklingen, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdi.

Bakgrunn. Både Danmark For mennesker med hørselshemming, enten det er medfødt eller ervervet, kan daglige gjøremål gjennom skole, jobb og Norge opplever fritid utgjøre utfordringer for den enkelte og deres nærpersoner. Tolkene ved Tolketjenesten i Vestfold ser eksempler på dette daglig, og erfarer at det særlig er i kontakt med offentlige institusjoner, banker, advokater og helsesektoren at utfordringene kan være store. Det er stor mangel på kunnskap og forståelse for hørselshemmedes situasjon, og det er behov for en instans som kan bidra til å informere og veilede både de hørselshemmede selv, deres omgangskrets og andre instanser. Vi ser også en økning av tegnspråklige døve innvandrere som har store problemer med kommunikasjonen og forståelsen av det norske samfunnet. De faller ofte mellom to stoler, da det ikke finnes en koordinerende funksjon blant de offentlige instansene som kan veilede og informere dem. Dette er kunnskap som tolkene delvis ikke har og klart ikke skal bidra med innenfor sitt mandat som tolker. Det er dette basis-informasjonsbehovet prosjektet retter seg mot å møte. Gjennom SSBs levekårsundersøkelse (2012) anslås 9 % av befolkningen å ha «Nedsatt hørsel selv med bruk av høreapparat». Med Vestfolds 240.000 innbyggere, burde det være snakk om godt over 20.000 personer som har særlige utfordringer knyttet til sikker forsyning hørsel i dagliglivet. Dette er personer med alle varianter av etablerte legemidlerhørselsutfordringer – fra helt døve tegnspråkbrukere til sterkt tunghørte. Gjennom flere gruppesamtaler har tolketjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold dokumentert et tydelig behov for å møte disse personene med et rådgivningstilbud med lav terskel, uten henvisning og innsøking. Dette er dokumentert i rapporten «Rådgivningstjeneste, utredning om behov for rådgivningstjeneste for personer med nedsatt hørsel i Vestfold» (Gruppeintervjuer, 2013/2014). Behovene gjør seg gjeldende på alle arenaer fra foreldres barnehagevalg for hørselshemmede barn, skolegang, videreutdanning, fritid og inn mot arbeidsmarkedet. Det de hørselshemmede i Vestfold etterspør, er tilbud som er tilgjengelig for hørselshemmede i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Eksempelvis er Rådgivningskontoret for hørselshemmede i Oslo er et lavterskeltilbud hvor hørselshemmede kan komme inn fra gaten eller få hjemmebesøk med tilbud om hørselsrådgivning. Et tilsvarende tilbud i Vestfold vil møte hørselshemmedes behov på en lett tilgjengelig måte. På den bakgrunn vil vi i dette prosjektet utvikle og prøve ut en rådgivningstjeneste for hørselshemmede. Dette vil gi Vestfold-kommunene, brukerne og NAV verdifull erfaring, som vil legges til grunn for å vurdere grunnlaget for en permanent rådgivningstjeneste. Særskilt for Vestfold er at den kunnskapen som etterspørres er for lavfrekvent for dagens fylkeskommunale og kommunale institusjoner til at hver kommune kan klare å bytte og å vedlikeholde slik kunnskap. En sentralfunksjon med nær knytning til brukermiljøene og tolketjenesten vil imidlertid klare denne utfordringen. I boken ”Uten hørsel? En bok om hørselshemming” (Grønlie, 2005) skriver forfatteren: ”Den statlige planen for utvikling og organisering av tjenestetilbudet til hørselshemmete er nedfelt i Helsedepartementet og Sosialdepartementets handlingsplan (2002). Her presiseres det fra departementenes side at både brukere og fagpersoner har opplevd rehabiliteringstilbudet innen hørselsomsorgen som fragmentert og ufullstendig. En hovedhensikt med den statlige planen er at det legges en strategi for hvilke tiltak som skal til for at hørselshemmete skal oppnå likestilling og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. I Helse- og sosialdirektoratets hovedprioriteringer for 2003 gis et uttrykk for at handlingsplanen skal bidra til at kommunene skal bli i bedre stand til å oppfylle sine forpliktelser også overfor hørselshemmete, og finansiering de oppfordres til å vurdere opprettelse av nye dyre legemidlerrådgivningskontor etter modell av Oslo. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut Trondheim er i gang og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, politiske vedtak er fattet i 2005 både i Bergen og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsenteneStavanger. Dette skaper er et stort framskritt for hørselshemmete, pårørende, organisasjoner og fagfolk som har arbeidet i årevis for likestilling for hørselshemmete med hensyn til den kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet. Det innebærer en sårbar forsyningskjedeny forståelse i samfunnet for at rettferdighet for ulike samfunnsgrupper noen ganger krever ulike tilnærminger eller tilbud." Rådgivningskontorene i Trondheim, Bergen og Stavanger er opprettet. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor Imidlertid er det viktig lite sannsynlig at landene er de sentrale aktørene i forkant av utviklingenVestfold (kommunene og fylkeskommunene med deres institusjoner, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer samt NAV) har anledning til å kjøre det prosjektet som må til for å prøve ut dette i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlingerVestfold. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene rimelig å anta at stort press både på oppgaveløsning og budsjetter gjør det urealistisk å forvente at en av disse aktørene skal finne anledning til å søke samarbeidskonstellasjonergjennomføre et slikt prosjekt. Parallelt Prosjektet vil vise hvordan og i hvilket omfang denne delen av befolkningen kan møtes med arbeidet enkle tiltak på vitale områder i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros dagligliv, skole og jobb. Vi kan illustrere behovet med et eksempel: En fremmedspråklig døv kommer til Vestfold. Det er ukjent for oss hva slags bakgrunn vedkommende har. Kanskje ingen skolegang, og kanskje ikke skolert i 2015sitt eget lands tegnspråk. Gjennom arbeidet Her har vedkommende kontakt med både NAV, kommunen og ligningskontoret. Banken er involvert for blant annet husleie. Ingen av instansene snakker sammen, det skjer misforståelser på misforståelser og vedkommende står i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette fare for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidlermiste leiligheten fordi han/hun ikke forstår hva som må gjøres. Selv etter å ha blitt informert flere ganger forstår ikke vedkommende hva som kreves. Vedkommende forstår ikke ”spillereglene” i det norske samfunnet, og kjenner ikke kultur og struktur. Tolketjenesten opplever at ingen koordinerer hjelpen vedkommende trenger. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og blir stående som den ene instansen som ser hva som skjer på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsningeralle arenaer, og undersøke fordeler og ulemper ved har ingen å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdihenvise til.

Bakgrunn. Både Danmark Forbrukertilsynet fører tilsyn med at næringsdrivendes avtalevilkår og Norge opplever utfordringer knyttet handelspraksis som rettes til sikker forsyning forbrukere ikke er i strid ufravikelig forbrukerlovgivning, på grunnlag av etablerte legemidlerforbudet mot urimelig handelspraksis i markedsføringsloven § 6.1 Dette innebærer at Forbrukertilsynet indirekte fører tilsyn med at banker og andre overholder finansavtalelovens regler, og finansiering i den grad loven angir ufravikelige forbrukervernregler.2 Fra 1. januar 2023 fører Forbrukertilsynet direkte tilsyn med at reglene i ny finansavtalelov overholdes overfor forbrukere.3 For mer informasjon, se ▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇. Forbrukertilsynet har selv undersøkt bankenes praksis med tilbakeføring av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget tap som følge av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsenteneuautoriserte transaksjoner. Dette skaper på bakgrunn av klage fra rettshjelpsprosjektet ID-juristen på bankenes praktisering av tilbakeføringsplikten, samt praksis fra Finansklagenemnda og uttalelser i Finansklagenemndas årsberetning for 2020 som viser at bankene ikke praktiserer tilbakeføringsplikten i tråd med loven. Forbrukertilsynet kontaktet en sårbar forsyningskjederekke banker og ba om en redegjørelse og oversending av dokumentasjon for hvordan tilbakeføringsplikten til forbrukere ved uautoriserte transaksjoner praktiseres. I tillegg kommer introduksjonen Vi undersøkte innsendt dokumentasjon fra de fleste av nye dyre legemidler, bankene som presser budsjettenesendte inn dokumentasjon. 1 Lov av 9. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og hvor generiske preparater har kommet på markedetavtalevilkår mv. (markedsføringsloven). 2 Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) 3 Lov av 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor sikre forbrukervernet er det viktig at landene bankene i behandling av saker hvor forbrukere bestrider å ha ansvar for tap ved uautoriserte transaksjoner, følger de forpliktelser som finansavtaleloven pålegger banken. Forbrukertilsynets undersøkelser viser mange norske banker bryter finansavtalelovens regler på flere punkter. Finansavtaleloven har strenge reguleringer av forbrukernes krav om tilbakeføring av tap ved uautoriserte transaksjoner. Bakgrunnen for dette er at samfunnet er tjent med bruk av elektroniske betalingstjenester. Tap som følge av uautoriserte transaksjoner kan imidlertid gjøre at forbrukere stilles i forkant av utviklingenen vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig vil det ofte være vanskelig, både for banken og for kunden, å bevise hendelsesforløpet rundt en uautorisert betalingstransaksjon. Bankene har på sin side anledning til å fordele ansvaret over kundemassen. Derfor legger finansavtaleloven opp til at bankene som utgangspunkt skal være ansvarlig for slike tap. Det klare utgangspunktet er at banken plikter å tilbakeføre hele beløpet til forbrukere som bestrider å ha ansvar for den uautoriserte transaksjonen. Eventuelt fradrag for egenandel er begrenset til kr 1 200 (kr 450 fra 1. januar 2023). Tilbakeføringen skal skje umiddelbart etter reklamasjon. Dersom forbruker ikke påtar seg ansvaret for transaksjonen, hvilket forbruker ikke gjør dersom forbruker reklamerer, må banken innen fire uker bringe saken inn for Finansklagenemnda eller domstolene for avgjørelse. Banken kan ikke holde tilbake beløpet uten å ta saken inn for Finanklagenemnda eller domstolene for avgjørelse innen fire uker fra reklamasjonen. Siden våre undersøkelser viser at det er mange banker, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer ikke bare enkeltaktører, som må endre sin praksis til å være i legemiddelsyklusensamsvar med lovens krav, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet"sender vi ut dette orienteringsbrevet. I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdetpunkt 1.2 har vi oppsummert hva vi ber bankene gjøre. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat punkt 2 redegjør vi for en arbeidsgruppe for informasjons- tilbakeføringsplikten etter finansavtaleloven §§ 37 og erfaringsutveksling på legemiddelområdet35. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeidpunkt 3 har vi inntatt eksempler på funn fra gjennomgangen vi har hatt av dokumentasjon innsendt fra bankene, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste åreneå gi eksempler på hva som utgjør brudd på bestemmelsene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene punkt 4 har vi redegjort nærmere for forventningen vi har til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt bankene fremover, samt for våre planer for kontroll med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring at lovens krav overholdes av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdibankene.

Bakgrunn. Både Danmark Prosjektet er initiert etter en tilstandsvurdering av eksisterende skolebygg i Burfjord og Norge opplever utfordringer knyttet vurdering av mulighet for å få tilfredsstillende læringsareal etter en oppgradering av eksisterende skolebygg. Total renovering av eksisterende skolebygg med ombygging og brukertilpasninger er kalkulert til sikker forsyning 57,1 mill. kroner. Det er i samme tilstandsvurdering sett på en løsning med renovering av etablerte legemidlereksisterende hallfløy, rivning av undervisningsfløy og finansiering nybygg som erstatning for dette og dagens undervisningslokaler i Betjeningsboligen og Gullstien. Dette alternativet er oppgitt til å kreve en investering i størrelsesorden 57-59 mill. kroner. Levetidsvurdering indikerer at alternativ med å rive undervisningsfløy og bygge nytt gir den beste totalløsningen. Kommunestyret i Kvænangen kommune har i sak PS 2/15 Prosjektoppstart for bygging av nye dyre legemidlerKvænangen barne- og ungdomsskole vedtatt følgende: Utarbeidelse av romprogram for ny Kvænangen barne- og ungdomsskole hvor skolens lærere og ansatte har bidratt og kommet med innspill, er i hovedsak blitt drevet i regi av prosjektleder og fagavdelingene. Innkjøpsorganisasjonene Etter utarbeidelsen av romprogrammet er det nedsatt en bruker- og styringsgruppe som har etter finanskrisen opplevd gitt tilbakemelding på skisseforslag. Romprogrammet tar utgangspunkt i et øvre elevtall på 195 elever. Totalt elevtall i kommune inklusive Kjækan skole er i år 135 elever og prognosene i årene fremover tilsier at legemiddelindustrien har vært preget av konsolideringelevtallet vil gå ytterligere ned, av men det er allikevel viktig at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av vi dimensjonerer skolen slik at det er færre leverandører, færre produksjonssteder rom for en positiv elevtallsutvikling. Siste skriftlige rapportering til politisk organ ble gjort i administrasjonens forslag til budsjett og at flere leverandører kjøper inn varer hos de økonomiplan. Vedtatt budsjett og økonomiplan tar utgangspunkt i en totalramme på 60 millioner kroner fordelt på 30 millioner kroner i 2016 og det samme produsentenei 2017. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor Innenfor denne kostnadsrammen er det viktig at landene er i forkant prioritert realisering av utviklingenskolebygg og det skal også vurderes opsjonsmuligheter for idrettshall, og er bevisste tar sikte på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold at nytt skolebygg skal være ferdigstilt til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdiskolestart/ høsten 2017.

Bakgrunn. Både Danmark Det pågår for tiden et prøveprosjekt i ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ gate. Bakgrunnen for prøveprosjektet er å se om det er gjennomførbart med to kjørefelt og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning sykkelfelt i gata som endelig utforming av etablerte legemidlergata. Prøveprosjektet startet opp i juli 2018 og det evalueres hver måned. Foreløpige evalueringer viser blant annet noen trafikale utfordringer. Politisk sluttevalueringen skal skje i januar/februar 2019. Informasjon om prøveprosjektet finnes her. ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ gate har verneverdig bebyggelse på begge sider av gata og store deler av strekningen ligger innenfor det som er definert som middelalderby. Omfanget av kulturminner/-miljø vil legge føringer for utforming av gata, og finansiering av nye dyre legemidlerutforming må derfor avklares med byantikvaren, Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren i den videre prosessen. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolideringPlanprogram for ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ gate (vedlegg 2) er per dags dato ute på høring. Det er i planprogrammet skissert to alternative prosesser, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheterreguleringsplan eller byggesak. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriftenDersom det blir krav om eller viser seg hensiktsmessig å utarbeide reguleringsplan, og bygd ned lagerbeholdningenevil fremdriften for prosjektet endres deretter. Markedet kjennetegnes nå av at det Det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjedetatt utgangspunkt for dette i konkurransegrunnlaget. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor planprogrammet er det viktig at landene er i forkant lagd illustrasjon av utviklingen, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettesprioriteringspyramide for trafikantgruppene. Det gjelder både Pyramiden sier noe om hvilke trafikanters behov som skal ha høyest prioritering i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene måloppnåelse i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlingergata. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årenevises til planprogram for mer detaljer om prioriteringspyramiden. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjonerFigur 1: Prioriteringspyramide for ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ gate. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og NorgeKilde: Trondheim kommune, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdinovember 2018.

Bakgrunn. Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor Trondheim kommune er det viktig at landene et stort antall eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett. Disse har egne avløpsanlegg av varierende kvalitet. Enkelte er nybygd eller oppgradert i forkant nyere tid og holder en forsvarlig standard etter dagens krav, mens andre er av utviklingeneldre dato har en lavere standard. Erfaringsvis kan også nyere anlegg være feilkoblet, og er bevisste underdimensjonert eller ha andre feil som medfører uønskede utslipp. Utslipp fra dårlige avløpsanlegg kan medføre en forurensningsmessig belastning på legemidlenes ulike plasseringer miljøet, spesielt i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettesvannforekomster. Det gjelder både kan også medføre et hygienisk problem i forhold til nye dyre legemidlerspredning av smittestoff rundt utslippstedet. Kommunen har et mål om å bedre miljøkvaliteten i vannforekomster som er påvirket av forurensning. I perioden 1995 til 2002 ble det foretatt en kartlegging av mindre avløpsanlegg i Trondheim kommune. Registreringsarbeidet ble utført av studenter i sommerjobb, og eldre forsyningskritiske legemidlerregistreringene ble oppsummert i prosjektrapport etter hver sesong. Utfordringene Arbeidet var lagt opp områdevis og det ble foretatt registreringer i de nordiske landene en eller flere soner per sesong. Det ble totalt registrert 2050 anlegg som ikke var tilkoblet kommunalt nett, og dominerende utslippsløsning var slamavskiller med direkte utslipp (1159 anlegg). De øvrige fordelte seg på minirenseanlegg, tett tank, sandfilter, infiltrasjon og direkte utslipp. Arbeidet er ganske likeoppsummert i rapporten Mindre avløpsanlegg i Trondheim kommune fra 2002. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid Etter 2002 har vært foreslått flere gangerdet blitt utført systematiske registreringer av mindre avløpsanlegg i nedslagsfeltene til kommunens drikkevannsforsyning. Dette har blitt fulgt opp med pålegg for å sikre at avløpsanleggene oppfyller kravene som gjelder i disse sonene. I 2012 ble det gjennomført en kartlegging av anlegg i Eklesbakken og Bratsberg avløpssoner. Kommunen ønsker å gjennomføre nytt tilsyn nå for å ha et best mulig grunnlag for å vurdere forurensningssituasjonen og behovet for oppgradering av private anlegg eller behov for utbygging av kommunale fellesanlegg. I 2007 ble det utarbeidet retningslinjer for Utslipp av sanitært avløpsvann for boliger, hytter og lignende mindre enn 50 pe. I retningslinjene er det blant annet miljømål for vannkvalitet, soneinndeling med rensekrav, aktuelle renseløsninger mv. Retningslinjene inneholder også en plan for tiltak i Könberg–rapporten spredt bebyggelse hvor de enkelte områdene er prioritert tidsmessig. Retningslinjene er under revisjon, og vi avviker noe fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet"prioriteringene. I forlengelsen Bakgrunnen for dette er blant annet utbygging av forslagene kommunalt avløpsnett i enkelte områder, og økt press på utbygging i områder uten utbygde kommunale avløpsanlegg. Spongdal og Flakk/Rye avløpssoner har ca 350 separate avløpsanlegg hver, dvs ca 700 til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdetsammen. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdetNoen av disse har felles utslippsledning. I mandatet legges På Rye er det også til rette for at to eller flere land kan en kommunal utslippsledning, med private slamavskillere tilknyttet. Disse skal også inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlingeri kontrollen. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner stort sett boligbebyggelse i Europa de siste årenedisse områdene med jordbruk og småindustri, samt en del fritidsboliger. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum På sikt er det skapt planer om å bygge ut kommunale avløpsledninger i deler av disse områdene, men topografi og bosettingsmønster gjør at en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette ikke kan regne med å tilkoble alle anlegg. På bakgrunn av ovenstående er det nødvendig å gjennomføre en befaring for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, kontrollere private avløpsanlegg til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nyeall bebyggelse innen avløpssonene. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy priså gjennomføre denne kontrollen har kommunen behov for assistanse. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdiData fra kontrollen skal gi grunnlag for videre oppfølging av anlegg samt supplere kommunens fagdatabaser.

Bakgrunn. Både Danmark Vi viser til henvendelse fra OED datert 21.5.2019 vedrørende søknad fra Sira-Kvina kraftselskap (6.5.2019) om ytterligere planendringer for overføring av Knabeåna og Norge opplever utfordringer knyttet Solliåna til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjedeHomstølmagasinet. I tillegg kommer introduksjonen innstillingen for opprinnelig søknad fra 2015 behandlet vi en planendring som kort oppsummert gikk ut på å legge noe av nye dyre legemidlervannveien i rør fremfor tunnel, som presser budsjetteneflytte inntaket og ta inn mere vann fra en sidebekk (Reinsdalsbekken). Samtidig som det fins eldre legemidlerVi anbefalte ikke de omsøkte planendringene og la særlig vekt på virkningene av inngrepene for en rødlistet naturtype, hvor patentet for lengst har utløpt landskap (rørbro) og hvor generiske preparater har kommet på markedetvannføringen i Knabeåna. En eventuell overføring av Reinsdalsbekken ville fraføre ytterligere vann fra Kvina som, i forbindelse med utarbeidelse av Miljødesign Kvina med tilhørende vannbank, var forutsatt å renne til Kvina. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i forkant av utviklingen, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold ytterligere bakgrunnsinformasjon om saken viser vi til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet"vår innstilling som ble oversendt OED 19.12.2018. I forlengelsen den justerte planendringssøknaden frafaller Sira-Kvina nå ønsket om å ta inn Reinsdalsbekken, men opprettholder søknaden om at deler av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene vannveien skal gå i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdetrør fremfor tunell. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat Rørtraseen er videre justert for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdetå unngå inngrep i myr, jf. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlingerFigur 1. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner gjennomført oppfølgende undersøkelser for naturmangfold i Europa de siste åreneKnabedalen. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene Det ble ikke gjort registreringer av vesentlige naturverdier i Knabedalen med unntak av terrengdekkende myr (rødlistet som VU) som ikke vil bli berørt i vesentlig grad. Rørgatetraseen går nå langs en trasé som vurderes som mindre konfliktfylt enn det som var tilfelle da virkningene av planendringene ble vurdert i 2017. Traseen går i hovedsak gjennom blåbærskog i ulike og fattige utforminger som bjørk, furu og gran. Sira-Kvina fremhever følgende hovedgrunner for planendringen: «Hovedgrunn for søknad om endring til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum rør fremfor tunnel er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norgereduksjon av byggetid på ett år, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidlermedfører ett år ekstra med produksjon tilsvarende over 100 GWh. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen Reduksjon av byggetid skyldes at man kan drive tunneler parallelt med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring etablering av nye effektive legemidler til en riktig prisrørgate. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris dagens kraftpris utgjør dette en forskjell i lønnsomhet på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norgeover 35 mill. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmaktkr. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked er utbyggingskostnaden og prosjektrisiko for leverandørene, kostnadsoverskridelser lavere for røralternativet som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdiutgjør ytterligere gevinst.»

Bakgrunn. Både Danmark Satsingen på kulturell og kreativ næring videreføres for 2022, herunder også oppdraget til Innovasjon Norge opplever utfordringer knyttet om å iverksette tiltak rettet mot bedrifter med vekstambisjoner og potensial innen kulturell og kreativ næring. I 2018 ble det iverksatt en følgeevaluering av satsingen på kulturell og kreativ næring, hvor sluttrapport skal foreligge innen utgangen av 2022. Postadresse Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kontoradresse ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇ Telefon* ▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇▇.▇▇. Avdeling Medie- og kunstavdelingen Saksbehandler ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 22 24 80 71 I tillegg til sikker forsyning av etablerte legemidleroppdraget til Innovasjon Norge, innebærer satsingen på kultur som næring også oppdrag til Norsk kulturråd om et rådgivende kontor i Trondheim, tilskuddsordninger, kompetanseprogram og finansiering av nye dyre legemidlerandre tiltak rettet mot kunstnere, institusjoner og mindre, kulturbaserte bedrifter. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolideringOppdraget til Norsk kulturråd skal bidra til økte inntekter og til å styrke støtteapparatet rundt de skapende og utøvende kunstnerne i hele landet og kultursektorens økonomiske bærekraft. Videre må oppdraget ses i sammenheng med tilskudd til organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, av at generiske legemidler selges ut som får sitt tilskudd fra Kulturdepartementet; Music Norway, NORLA, Norwegian Crafts, Danse- og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheterteatersentrum, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Norsk Filminstitutt. Samtidig har virksomhetene strammet Det økte tilskuddet til forretningsdriften, disse organisasjonene skal gå til tiltak som styrker aktørene i verdikjeden som jobber med å markedsføre og bygd ned lagerbeholdningeneselge norske kunst- og kultur internasjonalt. Markedet kjennetegnes nå av at det Målsettingen er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos økte inntekter til de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjederespektive bransjene. I tillegg kommer introduksjonen til konkrete tiltak er målet at satsingen skal bidra til økt kunnskap om kultur som næring, samt en koordinert virkemiddelinnsats fra departementet. Som kulturell og kreativ næring regnes næringsvirksomhet basert på fremstilling av nye dyre legemidlerkulturelle uttrykk. Visuell kunst, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidlerutøvende kunst, hvor patentet for lengst har utløpt musikk, litteratur, film, dataspill, TV og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er radio, trykte og digitale medier, arkitektur, design og reklame inngår i forkant av utviklingen, betegnelsen kulturell og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdikreativ næring.

Bakgrunn. Både Danmark Engerdal fjellstyre har i en årrekke hatt avtale med hedmark Birøkterlag om plasser for plassering av bikuber på Statsallmenningen. Totalt dreier det seg om ca 128 plasser rundt omkring på allmenningen. Bruken av plassene organiseres av birøkterlaget. Fjellstyret har årlige inntekter på ca 43 000,- på denne avtalen. Nåværende avtale ble inngått for perioden 2013 tom 2015. Det ble gitt ett års forlenging av avtalen administrativt på forsommeren 2016. Engerdal fjellstyre har gjennom inneværende leieperiode hatt et utmerket og Norge opplever utfordringer knyttet problemfritt samarbeid med Hedmark birøkterlag. I så måte er det naturlig at fjellstyret er positive til sikker forsyning av etablerte legemidlerå forlenge avtalen for tre nye år på høvelig samme vilkår. Statsallmenningen har i utgangspunktet, fra naturens side, svært gode og attraktive områder for lyngtrekk. Det er immidlertid årstidsvariasjoner, og finansiering ikke alle år er like gode. For noen år tilbake var det dessuten skader på en del bikuber forårsaket av nye dyre legemidlerbjørn. Innkjøpsorganisasjonene Dette har ikke forekommet de siste åra etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien det administrasjonen kjenner til. De utsatte plassene har da også dels hatt strømførende gjerde, som sikkert har gjort nytte. Prisen ble justert fra 300,- pr plass til 330,- i forbindelse med fornyelse av avtalen i 2012. En indeksregulert prisjustering i dag ville medført en pris på 356,07. DL har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut i kontakt med Birøkterlaget og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig de har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjedeforståelse for prisjusteringen tilsvarende indeksregulering. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidlerfreslås det at den årlige betalingen faktureres, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedetda dette medfører en bedre oversikt ved oppfølging avinntekter. For disse øvrig har ikke birøkterlaget uttrykt noen ønsker om endringer i avtalen. Administrasjonens oppfatning er prisene er presset så langt ned også at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i forkant av utviklingenavtalen fungerer bra, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske anbefaler derfor fjellstyret om å forsyne befolkningen godkjenne den. Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del framlagt avtale med de rette legemidlene, til rett tid og Hedmark birøkterlag vedrørende vandreplasser på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas statsallmenningen i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdiEngerdal.

Bakgrunn. Både Danmark Nasjonalbiblioteket (NB) er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, regi- strere, bevare og Norge opplever utfordringer knyttet gi tilgang til sikker forsyning av etablerte legemidlerpublisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og finansiering som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Som samlings- forvalter og forskingsbibliotek er NB en viktig ressurs i infrastrukturen for norsk forsking og dokumentasjon. NB er også et kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring og formidling av nye dyre legemidlerkulturarven. Innkjøpsorganisasjonene har Samlingen utgjør en unik kunnskapsbase til bruk i nåtid og framtid. Virksomheten til NB er forankret i lov om avleveringsplikt (pliktavleveringsloven). Alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge, skal etter finanskrisen opplevd loven pliktavleveres til NB, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på. Også digitalt utgitte dokumenter og digitale grunnlagsdokumenter er omfattet av loven. Pliktavleveringen sørger for at legemiddelindustrien har vært preget den delen av konsolideringden norske kulturarven som kommer til uttrykk gjennom publisert materiale, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjedeblir tatt vare på for ettertiden. I tillegg kommer introduksjonen blir NBs samling kontinuerlig supplert med en stadig voksende mengde digitalt og analogt arkivmateriale som ikke er dekket av nye dyre legemidlerpliktavleveringen. NB har om lag 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå større deler av NBs samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter blant annet alle historiske bokutgivelser på norsk, mer enn 60 % av samtlige norske avisutgivelser og Norsk rikskringkasting (NRK) sitt historiske radioarkiv. I tillegg omfatter det store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrifter. Basert på utvikling av egne tjenester og egne erfaringer har NB et spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke bibliotekene i Norge som presser budsjetteneaktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. Samtidig som det fins eldre legemidlerNB skal sette bibliografiske standarder, hvor patentet for lengst har utløpt utvikle bibliografier og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i forkant av utviklingenautoritetsregistre, drifte felles- magasin og fjernlån gjennom Depotbiblioteket, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettesansvarlig for utviklingen av et norsk digitalt bibliotek. Det gjelder både i forhold til NBs hovedsatsinger for perioden 2018–2022 er: - Implementering av den nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett stedpliktavleveringsloven, herunder å sikre forsyningssikkerheten realisering av digital pliktavlevering for alle materialtyper - Videreutvikling av NBs samlede formidlingsarbeid på nett, på Solli plass og rask innføring ved bruk av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark andre formidlingskanaler - Videreutvikling av infrastruktur- og Norge kan føre felles forhandlinger kompetansesenterrollen overfor norske bibliotek, arkiv, kulturinstitusjoner og forskere - Gjennomgang av egne arbeidsprosesser med tanke på effektivisering og kvalitetsutvikling NB har siden 2020 digitalisert papirmateriale, fotografi, film og lydopptak fra arkiv, bibliotek og museum (eller anbudABM) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og i hele Norge. Ved å prøve felles løsningerDette oppdraget har ikke bare medført en betydelig kapasitetsutvidelse for virksomheten, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir men representerer også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdiutvidet samfunnsoppdrag siden kulturarvdokumenter fra hele ABM-området nå inngår bevaringsoppdraget.