Common use of Bakgrunn Clause in Contracts

Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”

Bakgrunn. Denne delavtalen tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-2 nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (2005akuttmedisinforskriften -FOR-2015-03-1820-231), har som formål å ”«bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelphjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav mobile enheter og til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralenesamarbeidende etater.” » I forskriften pkt. forskriftens §4 «Samhandling mellom de virksomheter som yter akuttmedisinske tjenestene” tjenester», heter det: ”De «Kommunene og de regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike leddene tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”»

Bakgrunn. Denne delavtalen Lovgrunnlaget for avtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- rekke: Pasient - og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001brukarrettighetslova § 2-07-23). ”6 Syketransportforskriften Syketransportregisterforskriften Folketrygdloven kap 5 Spesialisthelsetenestelova Helseføretakslova Akuttforskriften - Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18)sykehus Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt Avtalen er vidare heimla i rammeavtalen mellom xx kommune og Helse Førde, har jfr pkt. 4. I tillegg kjem delavtaler om «utskriving av pasientar» og «akuttmedisin», samt Rekvisisjonspraksis – versjon 2.0, som formål skildrar arbeidsdeling og ansvar for gjennomføring av pasientreiser med rekvisisjon. Dei regionale helseføretaka er pålagt å ”bidra syte for transport til og frå undersøking eller behandling i spesialisthelseteneste og kommunal helse- og omsorgsteneste. Ordninga vert finansiert etter folketrygdlova kapittel 5. Pasientreiser til eller frå offentleg godkjent behandling, gjev rett til dekning av nødvendig reisekostnad etter særskilde retningslinjer. Hovudregelen for utgiftsdekning er billegaste reisemåte med rutegåande transport til og frå næraste behandlingsstad. Retten til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav rekvirere pasientreiser til det faglige innholdet og frå offentleg godkjend behandlingsinstitusjonar er nedfelt i de akuttmedisinske tjenestene, krav merknad til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjedenSyketransportforskrifta §5 tredje ledd, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen fylgjer av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift ei konkret vurdering av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnettpasienten sitt medisinske behov.”

Bakgrunn. Denne delavtalen tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. pkt 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” , heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”:

Bakgrunn. Denne delavtalen Den første konsesjonen i forbindelse med Røldal-Suldalvassdraget mv. ble meddelt ved kongelig resolusjon 21. desember 1962, og er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3post 19 tidsbegrenset til 60 år med vilkår om hjemfall. Konsesjonær er Røldal-Suldal Kraft AS (RSK). Nåværende operatør og majoritetseier av kraftanleggene er Hydro Energi AS. Ved en endring i Industrikonsesjonsloven i 2008 ble den såkalte konsolideringsmodellen innført for å styrke offentlig eierskap til vannressursene og oppfylle de krav som følger av EØS-avtalen etter EFTA-domstolens dom 26. juni 2007 i saken ESA mot Norge. Endringen medførte at private ikke lenger kan erverve vannfall. I dag vil derfor bare statsforetak, første avsnitt nrkommuner og fylkeskommuner, og sammenslutninger der disse har minst 2/3 av eierinteressene kunne få ervervskonsesjon, jf. 11vannfallrettighetsloven (tidligere industrikonsesjonsloven) § 5. Plikten Ved konsesjonstidens utløp i slutten av 2022, har staten dermed i utgangspunktet rett til å utarbeide omforente beredskapsplaner kreve avstått RSK-anleggene med tilliggende grunn og rettigheter uten vederlag, jf. også vassdragsreguleringsloven § 28 første ledd (hjemfallsretten). Hjemfall er pålagt et virkemiddel for å oppnå formålet om offentlig eierskap. Etter vannfallsrettighetsloven § 11 siste ledd og vassdragsreguleringsloven § 28 fjerde ledd skal vertskommunene ved hjemfall motta inntil 1/3 av anlegget eller dets verdi. Størrelsen av tildelingen og fordelingen mellom flere kommuner fastsettes ved plenumsvedtak i helse- og omsorgstjenesteloven og Stortinget. Om dette heter det i spesialisthelsetjenesteloven. I vannfallrettighetsloven § 11 siste ledd: «Når et vannfall med anlegg i henhold til overordnet nasjonal helse- konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, likevel ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner kommunenes andel av denne og helseforetak samordne sine beredskapsplanerforetar fordelingen mellom dem. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighetStortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, tillagt eller at det utbetales dem en sentral rolle i samordning og koordinering. andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.» Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra følger av bestemmelsen at Stortinget ved fordelingen står fritt til å sikre avgjøre hvor mye en vertskommune skal få i det enkelte tilfellet, bortsett fra at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved andelen ikke kan settes til null ettersom loven forutsetter at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre ha noe. Som et eksempel på hva Suldal og Ullensvang kommuner kunne ha regnet med av verdi ved hjemfall, kan det vises til Stortingets vedtak 18. mai 1983 hvor syv Vestlandskommuner ble tildelt andeler av det økonomiske utbytte fra fem kraftverk hvor det var foretatt såkalt foregrepet hjemfall. Tildelingen skjedde etter en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen skala gradert etter kraftverkets produksjon per år: 1/3 av de akuttmedisinske tjenestene første 250 GWh, ¼ av de neste 250 GWh og 1/8 fra den del av produksjonen som overstiger 500 GWh. Dersom fusjonsavtalen mellom Hydro og Lyse medfører at Lyse Kraft DA oppfyller kravet til offentlig eierskap, skal legges til rette slik at personellet søknaden om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall i disse tjenestene får trening i samhandlingutgangspunktet innvilges, jf. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et fellesvannfallrettighetsloven § 10, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”jf. §

Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold For å møte utfordringsbildet ble det etablert et felles regionalt forprosjekt knyttet til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr«Samordnet regional digitalisering» høsten 2017. 11Forprosjektets formål var å avklare grunnlag for et felles regionalt kompetansesamarbeid på digitaliseringsområdet. Plikten Samarbeidet endret våren 2018 navnet fra Samordnet regional digitalisering – til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenestelovenDigi Rogaland. I henhold til overordnet nasjonal helse- desember 2018 ble samarbeidsavtalen signert av de ulike Rogalandskommunene. Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner må interagere med de samme sektorene og helseforetak samordne sine beredskapsplaneraktørene. Fylkesmannen er som sektor- Samtidig varerier utgangspunktet og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling forutsetningene mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene enkelte kommune. Digi Rogaland er et samarbeid om å ta i bruk digitale verktøy for å gi bedre tjenester til innbygger og kommunene næringsliv. Ambisjonen er at innbyggerne skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for oppleve at innholdet i disse tjenestene kommunens digitale løsninger er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og lik på tvers av etablerte kommune- kommunegrensene. For å sikre bedre og regiongrenser mer effektiv prosjektgjennomføring skal samarbeidet bidra til deling og gjenbruk av ressurser. Dette skal også styrke kommunenes mulighet til å gjennomføre prosjekter, samtidig som bistand til gevinstrealisering og prosessforbedringen skal hjelpe kommunene med å realisere effekter og legge til rette for samordnet arkitektur, utvikling og anskaffelsesprosesser. Kommunene opplever at digitale trender utfordrer dagens tjenesteproduksjon, og at det er krevende å møte de nasjonale initiativene innenfor ulike tjenesteområder. Innbyggere og næringsliv forventer digital samhandling med kommunen og tilgang til åpne data. De er først og fremst opptatt av at deres behov blir dekket, ikke om behovet blir dekket av stat, fylke eller kommune. Det felles regionale samarbeidet skal hjelpe kommunene til å møte disse utfordringene, og skal bidra til at innbygger og næringsliv får bedre tjenester gjennom: • Raskere saksbehandlingstid • Bedre kvalitet • Økt grad av selvbetjening Behovet for forsterket innsats på digitaliseringsområdet og sektorspesifikke krav til bruk av standarder og felleskomponenter øker i et felles, lukket, enhetlig takt med at omfanget av statlige digitaliseringsprosjekter og landsdekkende kommunikasjonsnettnasjonale felleskommunale prosjekter og løsninger.”

Bakgrunn. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) mottok i oktober 2008 en henvendelse fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD) om å gjennomføre en evaluering av departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltning. Departementet ønsker en vurdering av om det administrative opplegget for tilskuddsforvaltning, spesielt departementets kontroll og oppfølging, er tilfredsstillende sett opp mot kravene og rammene i økonomiregelverket og det rom for skjønn som økonomiregelverket åpner for, herunder om det kan være hensiktsmessig å foreta endringer eller justeringer. Bakgrunnen for KKDs henvendelsen til SSØ, er at KKDs administrative opplegg for tilskuddsforvaltning har virket tilnærmet uendret siden nytt økonomireglement for staten med tilhørende funksjonelle krav ble fastsatt i 1996. KKD foretok da en gjennomgang av tilskuddsporteføljen og innførte et nytt opplegg for tilskuddsforvaltning. KKD klassifiserte tilskuddene i ulike grupperinger, som de har kalt styringstyper, basert på en risiko- og vesentlighetsvurdering av tilskuddene: Styringstype 1 Tilskudd til institusjoner som inngår i funksjonsdelingssystemet og aksjeselskap der staten eier mer enn 50 prosent. Styringstype 2 Tilskuddsordninger Styringstype 3 Enkelttilskudd KKDs opplegg for styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsbevilgningene ble tilpasset dette. I 2003 ble økonomiregelverket revidert. KKD opplyser at dette ikke førte til at departementet gjorde endringer i det administrative opplegget knyttet til tilskuddsforvaltningen.1 SSØ har i 2009 en satsing på tilskuddsområdet i staten og utvikling av dette. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nrevalueringen vil således være en av flere aktiviteter som SSØ gjennomfører på tilskuddsområdet. 11. Plikten Etter avtale med KKD vil SSØ også benytte arbeidet til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt identifisere gode eksempler og problemstillinger som kan gjenbrukes i helse- og omsorgstjenesteloven andre sammenhenger, for eksempel i SSØs kursvirksomhet og i spesialisthelsetjenestelovendet videre arbeidet med utvikling av veiledningsmateriale. I henhold Videre vil SSØ gjennom denne evalueringen innhente momenter til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt utviklingen av en sentral rolle kriterieliste/sjekkliste for god skjønnutøvelse i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralenetilskuddsforvaltningen.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”

Bakgrunn. Denne delavtalen Fondet er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt under stiftelse og vil være et norsk aksjeselskap. Forvalter skal forestå forvaltningen av Fondet på de vilkår som fremgår av denne Avtalen. Grunnlaget for fondet er Stortingets vedtak nr. 11115 8. Plikten desember 2016, jf. Dok. 8: 103 S (2015-2016) og innstilling 58 S (2016-2017), og Nærings- og fiskeridepartementets («NFD»s) oppdragsbrev av 2. februar 2018 til Innovasjon Norge. Stortinget vedtok følgende: 1. Stortinget ber regjeringen slå sammen Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa. 2. Stortinget ber regjeringen lage nytt mandat for det sammenslåtte fondet tilpasset dagens situasjon. 3. Stortinget ber regjeringen legge forvaltningen av det nye sammenslåtte investeringsfondet til et kompetent miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varanger. Fondet skal fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og andre land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Virksomheten skal foregå innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende hovedlinjene for samarbeidet med disse landene. Investeringsfondets mandat og virkeområdet tilsier en særlig oppmerksomhet på god ivaretakelse av samfunnsansvar og motvirkning av korrupsjon. Investeringsfondet kan gjøre investeringer (egenkapital og ansvarlige lån) i selskaper og fond med aktivitet i (1) Russland, (2) andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og land i (3) Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Investeringer som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i Norge skal prioriteres. Investeringsfondet kan også gjøre investeringer i (4) selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark dersom dette bidrar til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt oppnå formålet. Midlene kan nyttes til egenkapitalinnskudd og/eller ansvarlige lån i helse- og omsorgstjenesteloven og næringsvirksomhet i spesialisthelsetjenestelovenovennevnte område under forutsetning av deltakelse fra norsk næringsliv. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) Investeringsfondets virksomhet skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordineringutøves på forretningsmessige vilkår med mål om lønnsomhet. Det vises skal settes et avkastningsmål for investeringsfondet i tråd med statens eierskapspolitikk for forretningsmessige selskap. Fondets investeringer skal gjøres på like vilkår og samtidig med private investorer. Under denne forutsetningen kan selskapet også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mvgi ansvarlige lån. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23)Investeringsfondet kan i et enkelt selskap investere inntil 15 prosent av total kapital i fondet ved siste årsskifte. ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål Investerings- fondets eierandel i det enkelte selskap forutsettes å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandlingutgjøre maksimalt 49 prosent. Ved kapitalutvidelse skal investeringsfondets andel utgjøre maksimalt 49 prosent, men kan utgjøre inntil 70 prosent dersom dette ikke medfører at total eierandel i selskapet overskrider 49 prosent. Fondet skal ta aktiv del i utviklingen av Porteføljeselskapene og deretter realisere investeringene med størst mulig avkastning. Fondet skal normalt kombinere eierskap med avtaler som gir Fondet minoritetsrettigheter og styrerepresentasjon utover selskapslovgivningens minimum. Forvalter skal forestå forvaltning av fondets kapital og eksisterende portefølje. Ved avtaleinngåelsen består porteføljen av 10 selskaper til en bokført verdi på 40 mill. kroner og en kontantbeholdning som er på ca. 230 mill. kroner. Ny verdivurdering av selskapene vil foretas ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnettåpningsbalanse.”

Bakgrunn. Denne delavtalen Bakgrunnen for avtalen fremgår av de dokumenter som følger som vedlegg, nemlig a) Vedtak i Norsk Folkemuseums styre 27. august 2007 om at Norsk Folkemuseum stiller seg positivt til forhandlinger med Sametinget om overføring av deler av den samiske samlingen som er inngått ved Norsk Folkemuseum. b) Vedtak i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nrKulturhistorisk museums styre …. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007tilføyes) c) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er Rapport fra arbeidsgruppen som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap utredet tilbakeføringsprosjektet (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18nå kalt Bååstede), datert 1. mars 2012. d) Avtale mellom Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget, undertegnet den 19. juni 2012 (Tilbakeføringsavtalen). e) Avtale mellom Sametinget og hvert av de seks samiske museene som har deltatt i prosjektet, og som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at vil stå som mottakere av det stilles krav overførte materialet. f) Kommisjonsprotokoll over beslutninger om hvilke gjenstander som skal overføres til det faglige innholdet enkelte museum, fremforhandlet i de akuttmedisinske tjenestene, krav kommisjonsmøter i løpet av tidsrommet september 2017 til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjedenmai 2018, og sørge undertegnet av kommisjonens deltakere, nemlig representanter for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum, Sametinget, Samisk Museumslag og det enkelte mottakende museum, eventuelt flere eller alle de øvrige nødetatenemottakende museene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen avhengig av de akuttmedisinske tjenestene skal legges den geografiske opprinnelsen til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnettmaterialet som ble diskutert.”