Begrensninger i avtalefriheten?. Det tradisjonelle synspunkt har vært at avtalens bestemmelser må gjennomføres selskapsrettslig, for eksempel gjennom vedtektene, for å få selskapsrettslig virkning. I nyere teori har det imidlertid vært åpnet for en viss selskapsrettslig virkning av avtalen.45 Aksjelovene har stort sett ingen bestemmelser som uttrykkelig regulerer aksjeeieravtaler. Mangelen på regulering gjenspeiler det prinsipp at selskapsrettslige disposisjoner foretas av selskapets organer slik aksjelovene foreskriver, mens aksjeeieravtalen regulerer det interne forholdet mellom aksjeeiere, eller forholdet mellom aksjeeiere og andre. Selv om avtalen som utgangspunkt mangler selskapsrettslig virkning, kan det tenkes situasjoner hvor avtalen påvirker partenes rett til aksjen, eller partenes rettigheter tilknyttet aksjen.
Begrensninger i avtalefriheten?. Avtalefriheten for postkontraktuelle konkurransebegrensninger er som nevnt beskåret. Det skjer først og fremst gjennom avtaleloven § 38.144 Avtaleloven § 38 første ledd begrenser avtalefriheten på generelt grunnlag.145 En kontraktsbasert plikt til ikke å drive en viss virksomhet er ikke gyldig lenger enn ”paakrævet” for å verne mot konkurranse. Plikten opprettholdes bare så langt hensynene under tilsier det. Bestemmelsen ble i forarbeidene til avtaleloven 1918 omtalt som ”en almindelig regel som gjælder alle konkurranseforbud” 144 Avtaleloven § 36 inneholder ikke tilsvarende uttrykkelige regulering av avtalte konkurransebegrensninger etter kontrakt. Både i teori og rettspraksis er det antatt at urimelighetsvurderingen etter § 36 må være sammenfallende med urimelighetsvurderingen i avtaleloven § 38. Avtaleloven § 36 har ikke samme skarpe grenser som avtaleloven § 38 andre ledd, men har som tilleggsmomenter at konkurransebegrensningen kan tenkes satt til side også når den strider mot ”god forretningsskikk”, eller ”handelsbruk” eller ”kontraktsrettslig sedvane.” Virkningen må være at klausuler som ikke faller under avtaleloven § 38 kan vurderes opp mot avtaleloven § 36. Se for eksempel LH-2002-1071, og Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx, Loyalitetspligt og erhvervsforbud, Charlottenlund 1991, s. 56-58. 145 Andre og tredje ledd har som felles underliggende momentet i styrkeforholdet. Begge berøres senere. uten hensyn til å være truffet i tjenesteforhold eller andre forhold, men ”bare avtaler som er diktert av konkurransehensyn” i motsetning til andre hensyn.146 Plikten kan imidlertid beskjæres enda sterkere. Dersom plikten innebærer en ”urimelig” begrensning på den forpliktedes adgang til erverv, vil den heller ikke stå seg overfor avtaleloven § 38. Dette legger opp til en interesseavveining av partenes motstridende interesser147 – den forpliktedes behov for å slippe konkurransebegrensningen versus hvilken betydning det har for den vernede at begrensningen opprettholdes. Bestemmelsens formål er ”ivaretakelse av både samfunnets interesse i at borgerne ikke fraskriver seg adgangen til erverv og må forsørges på offentlig bekostning, at arbeidskraft ikke legges øde, eller at noen skaffer seg faktisk monopol på visse erverv, og individets interesse i uavhengig å kunne benytte sin adgang til erverv…”.148 Dette legger opp til et bredt og skjønnsmessig vurderingstema, og leddets andre punktum sier uttrykkelig at vurderingen avhenger av en interesseavveining – det skal også tas hensy...