Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.
Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.
Bakgrunn 9.Leveringssikkerhet • Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. • Veilederen sier: «Leveringssikkerhet kan ivaretas på flere ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom et sett av tiltak som i sum gir tilfredsstillende fordeling av helsemessig trygt drikkevann via distribusjonssystemet. Da kaller vi det reservevannforsyning. I noen tilfeller kan det også innebære fordeling av helsemessig trygt drikkevann utenom distribusjonssystemet, gjennom det vi kaller nødvannforsyning. Kombinasjonen av reservevannforsyning og nødvannforsyning utgjør vannforsyningssystemets alternative drikkevannsforsyning.» • NRV startet arbeidet med å tilfredsstille kravet i § 9, rundt 2012 • Veilederen sier også noe om hva som er tilstrekkelige mengder: «Med tilstrekkelig mengde mener vi at dere leverer nok vann til å dekke det abonnentene trenger til daglige gjøremål og funksjoner. Abonnenter er en sammensatt gruppe som består av ulike typer mennesker i boliger i tillegg til for eksempel kontorbygg, hoteller, restauranter, industrivirksomhet, helseinstitusjoner og barnehager. Vanligvis skal dessuten vannforsyningen også dekke behovet for slokkevann. EUs drikkevannsdirektiv legger til grunn at for å dekke et «normalforbruk» må det produseres 200 liter per person og døgn. På grunn av lekkasjer fra distribusjonssystemet er produksjonen i Norge ofte større enn dette. Hvor lenge de alternative løsningene hver for seg kan eller bør forsyne abonnentene med drikkevann vil variere. Dette er avhengig av varigheten på episoden, og hva som faktisk har gått galt. Det er derfor ikke mulig å sette noen standard tid på hvor lenge den alternative drikkevannsforsyningen må vare. Leveringssikkerhet for fast bosetting skal imidlertid alltid ivaretas.» Bakgrunn forts. • Utredninger for å finne best mulige løsninger med forankring i Hovedplan 2013 - 2017 • Pålegg fra Mattilsynet om å sikre redundante løsninger for å sikre leveringssikkerheten • NRV har tatt et valg om å utvikle et robust system for gjensidig reservevannutveksling med nabovannverkene • Oslo VAV, Aurskog-Høland kommune, Ullensaker kommune, Årnes Vannverk og Gimilvann Utbedring av Råvannstunellen • Råvannstunellen leder vann fra Glomma til vannverket R1 • Tunellen er rundt 3,5 km lang – råsprengt og på rundt 3,5 m x 3 m (10,5 m2) • Vi antar at i det i perioden 1996 – 2004 utviklet seg ras i en svakhetssone. Senere er det også funnet en svakhetssone til. • NRV har i lang tid jobbet med løsning på utbedring av tunellen • I mellomtiden har man fjernet stein, sikret ras-sonen og overvåket utvikling av raset. • I hovedplanen for perioden 2013 – 2017 ble det vedtatt at NRV skulle tilfredsstille kravet til reservevann (alternativ forsyning) ved å inngå gjensidige avtaler med våre nabovannverk. • Dette ga også løsning for utbedring av rasene • Siden dette har det blitt jobbet med å skaffe tilgang på nødvendige mengder reservevann. • NRV har nå operative avtaler med • Oslo VAV • Ullensaker Kommune • Aurskog-Høland Kommune • Årnes vannverk • Gimilvann Rassonene i råvannstunnelen Full reservevannforsyning til NRV 13.09.21 – 15.12.21 • Samarbeidsmøter – forum for reservevann • Testing og felles prosedyrer • Endring av enkelte stasjoner – endring av retning i forsyningssystemet • Rolig igangkjøring uka før oppstart. • Oppstart 13.09.21 med maks leveranse fra alle • 3 mndr med «komfortable» mengder fra de tre størst • Avslutning med full leveranse fra alle 13.12.21 • 15.12.21: Normal drift Gimilvann og Årnes vannverk • NRV har avtaler med disse to private vannverkene på til sammen ca 30 l/s • Testing viste at vi kun får ca 10 l/s totalt. • Etter oppstart valgte vi å kun ha disse i beredskap Aurskog Høland kommunale vannverk • Gjensidig avtale på 65 l/s • Ved testing fungerte det bra med 50 l/s men det var vanskelig med 65 l/s over tid • AHK gjorde utbedringer, byttet blant annet filtermasser. • Fra oppstart fungerer det veldig bra med 65 l/s • Komfortabel mengde 50 l/s – øker ved behov Hurdalsjøen vannverk (Ullensaker kommune) • Gjensidig avtale på 200 l/s • Ved testing oppnådd: 80 l/s • Mangler ledningsnett i Ullensaker • Komfortabel mengde ca 40 l/s, økt opp til 80 l/s ved behov • Xxxxxx videre med ledningsnett og pumpestasjoner Oslo VAV • Gjensidig avtale på 300 l/s • To leveringspunkter • NRV kan ta imot ca 220 l/s mot Lørenskog • NRV kan ta imot ca 85 l/s mot Nittedal • Jobber med å øke mengden og utvide avtalen • Valgt å holde leveranse mot Nittedal stabil på ca 40-50 l/s • Varierer mengde gjennom Lørenskog mellom ca 80-150 l/s avhengig av forbruk • Det skal testes maks leveranse andre veien så snart vi er klare • NRV skal levere vann tilbake til Oslo fra slutten av desember • Tett samarbeid med valgte Entreprenør og konsulenter • Sprengt ny adkomst • Ledning for midlertidig råvannsleveranse • Midlertidig pumpestasjon NEDRE ROMERIKE VANNVERK IKS | NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS | 14. desember 2021 Side 12 <.. image(Et bilde som inneholder tekst, utendørs Automatisk generert beskrivelse) removed ..><.. image(Et bilde som inneholder tre, utendørs, himmel, bakke Automatisk generert beskrivelse) removed ..> • To soner har fått helstøp • Soner gjennom tunnelen er sikret etter SKAL/BØR/KAN-prinsippet • Vi ser at vi klarer å forsyne store deler av våre eierkommuner, men at vi mangler litt for full leveranse med reservevann • Vi har lært oss å involvere de nødvendige deler av organisasjonen i beredskapssituasjoner • Vi har lært at ved å samarbeide med kommuner/vannverk rundt oss har vi god redundans i ordinære driftssituasjoner. • Vi kan dokumentere en god løsning overfor Mattilsynet • Robust system • Dokumentert hva som må gjøres videre
Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.
Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:
Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:
Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.
