BIM gjennomføringsplan. Til grunn for bruk av BIM – i alle faser og former – må det ligge en samlet plan for hvem som skal bidra med hva, når og i hvilke former. Enkelthetene hører under mange forskjellige overskrifter (bl.a. om ytelser i pkt. 2.2, ansvar i pkt. 4 og rettigheter i pkt. 3.1), men operativt viktige aspekter bør sys sammen i en samlet plan. Plikt til å følge den kan naturlig tas inn i kontraktsvilkårene, men enkelthetene må henvises til vedlegg. ISO 19650-serien kan gi verdifulle innspill. Ofte utarbeides det nærmere detaljer i en BIM-gjennomføringsplan – kalt BIM Execution Plan (BEP), jfr bl.a ISO 19650-2 2010 pkt. 3.13.1. Eksemplet i vedlegg 1 «Rasjonell prosjekteringsprosess» som er lagt til slutt i rapporten omhandler deler av en BEP, nemlig hvilke objekter som må nå hvilken modenhetsgrad til hvilke tidspunkter. Eksemplet viser også en detaljering av hva hver enkelt modenhetsgrad betyr i praksis, for eksempel nødvendig informasjon fra tilstøtende aktør/fag. Det er avgjørende at beskrivelsene av dette er detaljert nok til at det er mulig å verifisere om modenhetsgraden (evt avtalt kontraktuell forpliktelse) er oppfylt eller ikke. En mal for BIM-gjennomføringsplan er godt egnet for generell standardisering. En særlig utfordring ved gjennomføringen av tegningsløse prosjekter, er å definere grensene for når prosjekteringsansvaret opphører for prosjekterende og entreprenøren overtar dette ansvaret. Eksempelvis kan en BIM-modell mangle flere av målsettingene som tradisjonelt har vært å finne på en DWG/PDF-tegning. Når entreprenøren så benytter modellen til å ta ut produksjonsgrunnlaget og eksempelvis målsetter en betongkonstruksjon, så vil entreprenøren i praksis ha påtatt seg et prosjekteringsansvar. Dette bør reguleres, f.eks. i ytelsesbeskrivelsen, slik at dette ansvaret er klart.
