C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser.
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for bygging, Trøndelag fylkeskommune
Kapittel C2 inneholder spesielle kontraktsbestemmelser med endringer av og tillegg til de generelle kontraktsbestemmelsene (NS 8407).
Innhold
DEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 9
1 Definisjoner 9
2 Prosjektmål 9
3 Samspill 10
4 Kontraktens ulike faser 10
5 Kontraktsdokumenter og tolkningsregler 11
5.1 Kontraktsdokumenter 11
5.2 Tolkningsregler 11
5.3 Spesielt om tolkningsregler for kapittel D 12
DEL 2 UTVIKLINGSFASEN OG GJENNOMFØRINGSFASEN 12
6 Utviklingsfasen 12
6.1 Generelt 12
6.2 Plan for utviklingsfasen 13
6.3 Månedsrapportering i utviklingsfasen 14
6.4 Felles befaring av anleggsområdet 15
6.5 Entreprenørens bruk av eksisterende informasjon 15
6.6 Innhenting av ytterligere informasjon 15
6.7 Informasjonsdokumentet 15
6.8 Identifisering av muligheter og risiko i prosjektet 16
6.9 Valg av løsninger 16
6.10 Fremdriftsplan for gjennomføringsfasen 17
6.11 Fastsettelse av pris 18
6.11.1 Detaljert kalkyle 18
6.11.2 Kalkylestruktur 18
6.11.3 Kalkulasjonsmøter 19
6.11.4 Innhenting av priser for materialer og tjenester 19
6.11.5 Byggherrens valg av vederlagsformat for gjennomføringsfasen 19
6.11.6 Pris 19
6.12 Avslutning av utviklingsfasen 19
7 Overgang fra utviklingsfasen til gjennomføringsfasen – Avtale for gjennomføringsfasen 19
8 Gjennomføringsfasen 20
DEL 3 STRUKTUR FOR ORGANISERING OG SAMARBEID 20
9 Kommunikasjon 20
9.1 Direkte og skriftlig kommunikasjon 20
9.2 Dokumentbehandlingssystem 21
9.3 Registrering i byggherrens elektroniske verktøy 21
9.4 Språk 21
9.5 Byggherrens øvrige systemer 21
9.6 Partenes gjensidige opplysningsplikt 21
9.7 Opplæring i byggherrens systemer 22
9.8 Møtereferat 22
10 Styringsgruppe 22
11 Lokalisering 23
12 Samordning og kommunikasjon med tredjeparter 23
12.1 Samordning med andre aktører 23
12.2 Felles plan for informasjon til tredjeparter 23
12.3 Kommunikasjon med grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter 23
12.4 Koordinering mot tilstøtende entrepriser 24
12.5 Kontakt med media 24
13 Dokumentasjon 24
13.1 Språk 24
13.2 Tekniske beregninger og byggeplaner 24
14 Evaluering av kontraktsgjennomføringen 24
14.1 Fortløpende evaluering 24
14.2 Sluttevaluering 25
15 Planlegging 25
15.1 Entreprenørens prosjektplan 25
15.2 Organisasjonsplan 25
15.3 Ressurs- og bemanningsplan 26
15.4 Riggplan 26
15.5 Innkvartering 26
16 Møter 27
16.1 Oppstartsmøte 27
16.2 Samhandlingsmøter 27
16.2.1 Gjennomføring av samhandlingsmøter 27
16.2.2 Samhandlingsdokument 28
16.3 Prosjektledermøter 28
16.4 Prosjekteringsmøter 28
16.5 Byggherremøter 29
16.6 Entreprenørens møter med kontraktsmedhjelpere 30
16.7 Koordineringsmøter med eksterne etater og samarbeidspartnere 30
16.8 Faglige møter, samlinger og kurs 30
16.9 Fysisk eller digital gjennomføring av møter 30
17 Varsler og krav 30
18 Partenes sikkerhetsstillelse 31
18.1 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 31
18.2 Byggherrens sikkerhetsstillelse 31
19 Forsikring 31
19.1 Entreprenørens plikt til å tegne ansvarsforsikring for arbeidet i utviklingsfasen 31
19.2 Entreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden mv. forsikret 32
19.3 Ansvarforsikring 32
20 Partenes representanter 32
20.1 Nøkkelpersonell 32
20.2 Utskifting av representant og nøkkelpersonell 33
21 Bestemmelser om arbeidstakere 33
21.1 Personell 34
21.2 Lønns- og arbeidsvilkår 34
21.3 Rapportering av utenlandsk virksomhet 35
21.4 Språkkrav for arbeidstakere 35
21.5 Sanksjoner ved brudd på bestemmelsene 36
22 Lærlinger 36
23 Kontraktsmedhjelpere 37
23.1 Valg av kontraktsmedhjelper 37
23.2 Byggherrens rett til å nekte å godta entreprenørens valg av kontraktsmedhjelpere 38
24 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 38
25 Avtaler med grunneiere 38
25.1 Entreprenørens plikter 38
25.2 Entreprenørens avtaler med grunneiere 38
25.3 Øvrige avtaler 39
26 Tiltransport av leverandører, byggeplassadministrasjon mv. 39
26.1 Tiltransport av sideleverandør 39
DEL 4 KVALITETSSIKRING OG DOKUMENTASJON 39
27 Kvalitetssikring 39
27.1 Krav til kvalitetsstyringssystem 39
27.2 Kvalitetsplan 39
27.2.1 Kontrollplan 39
27.2.2 Arbeidsprosedyrer 40
27.2.3 Avviksbehandling 40
27.2.4 Dokumentbehandling 40
27.2.5 Prosedyrer knyttet til ytre miljø 40
27.2.6 Sjekklister 40
27.2.7 Tekniske avklaringer 41
27.2.8 Uavhengig kontroll 41
27.2.9 Risikostyring 41
27.3 Dokumentasjon 42
27.4 Rapportering 42
27.4.1 Orientering mellom partenes representanter 42
27.4.2 Månedsrapportering i gjennomføringsfasen 42
27.4.3 Årsrapport ytre miljø 44
27.5 Arbeider med bruer og andre bærende konstruksjoner 44
27.5.1 Kvalitetssystem 44
27.5.2 Spesielle kompetansekrav 44
27.6 Bestemmelser for asfaltarbeider 45
27.6.1 Krav til dokumentasjon 45
27.6.1.1 Frister for dokumentasjon 45
27.6.1.2 Kontrollgrunnlag 46
27.6.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB 46
27.6.2 Reklamasjonskontroll 46
27.6.3 Regler ved mangler og avvik 47
27.6.3.1 Generelt 47
27.6.3.2 Manglende heft til underlaget 47
27.6.3.3 Avvik i friksjon 47
27.6.3.4 Avvik i xxxxxxxxxxxxx 00
27.6.3.5 Avvik i hulrom 48
29.6.3.6 Avvik i bindemiddelinnhold 48
DEL 5 KONTRAKTSGJENSTANDEN, PARTENES YTELSER OG 49
RISIKOFORDELING 49
28 Kontraktsgjenstanden 49
28.1 Xxxxxxx xxxx 00
28.2 Valg av løsninger 49
29 Prosjektering, rådgivning, mv. 50
29.1 Generelle krav 50
29.2 Entreprenørens prosjektering 50
29.3 Modellbasert prosjektering 51
29.4 Godkjenning av prosjekteringsmateriale 51
29.5 Overføring av byggherrens risiko for løsninger og prosjektering 51
29.6 Merkostnader som følge av feil og mangler ved prosjekteringen 51
30 Tilkomst til byggeområde mv 51
31 Skade på kontraktsgjenstanden mv. i byggetiden 51
32 Kontroll og retting av feil i byggetiden 52
32.1 Byggherrens kontroll av entreprenørens ytelser 52
32.2 Byggherrens stansingsrett 52
33 Tidspunkt for byggherrens ytelser 52
34 Risiko for forhold ved grunnen 52
34.1 Forhold ved grunnen 52
34.2 Kabler, ledninger og rør 53
34.3 Kulturminner 54
DEL 6 FRISTER OG FREMDRIFT 54
35 Frister 54
35.1 Kontraktens frister 54
35.2 Tidligere ferdigstillelse 54
36 Fremdrift og samordning 54
36.1 Entreprenørens fremdriftsplan 54
36.2 Fremdriftsstatus og varsling 55
36.3 Entreprenørens samordningsplikt 55
37 Forsinkelse 55
DEL 7 VEDERLAG, FAKTURERING OG BETALING 55
38 Vederlag 55
38.1 Vederlag for kontraktsgjenstanden 56
38.2 Vederlagsformater 56
39 Vederlaget i samhandlingsfasene 56
40 Vederlaget i utviklingsfasen 57
41 Vederlaget i gjennomføringsfasen 57
42 Vederlag ved fastpris 57
43 Mengderegulerbare poster med enhetspris 57
00 Xxxxxxxxxxxxxx 00
44.1 Generelt 58
44.2 Mannskap og maskiner 58
44.3 Materialer og tjenester 59
44.4 Fortjeneste og indirekte kostnader 59
45 Dokumentasjon og kontroll av faktisk utførte mengder og påløpte kostnader 59
46 Vederlag ved målpris 60
46.1 Kost pluss 60
46.2 Kostnadsdel 60
46.3 Åpen bok 60
46.4 Justering av målpris 60
46.5 Beregning av vederlag 60
47 Indeksregulering 61
47.1 Indeksregulering før fastsettelse av vederlaget for gjennomføringsfasen 61
47.2 Indeksregulering i gjennomføringsfasen 61
47.3 Indeksregulering av målprisen 62
48 Fakturering 62
48.1 Forskuddsbetaling 62
48.2 Faktureringsplan 63
48.3 Dokumentasjon av fakturakravet 63
49 Generelle betalingsbestemmelser 64
DEL 8 ENDRINGER, FRISTFORLENGELSE OG VEDERLAGSJUSTERING 65
50 Endringer 65
51 Entreprenørens angivelse av endringens virkning eller konsekvenser 65
52 Fristforlengelse og forsering 65
52.1 Fristforlengelse 65
52.2 Fremdriftsvirkninger forårsaket av byggherrens forhold 65
52.3 Forsering 65
DEL 9 OVERTAKELSE OG SLUTTOPPGJØR 66
53 Forberedelse til overtakelse 66
53.1 Testing og innregulering av tekniske anlegg 66
53.2 Levering av FDV-dokumentasjon 66
54 Overtakelse 67
55 Sluttoppgjør 67
55.1 Sluttoppstilling med sluttfaktura 67
55.2 Betaling av sluttfaktura 67
56 Sanksjoner 67
56.1 Generelt for alle sanksjoner 67
56.2 Sanksjoner ved overskridelse av mulktbelagte frister 68
56.3 Sanksjoner ved mangelfull rapportering 68
56.4 Sanksjoner ved kvalitetsavvik på asfalt 68
56.5 Sanksjoner knyttet til bestemmelser om arbeidstakere 68
56.6 Sanksjoner knyttet til HMS 68
57 Bonuser 69
57.1 Kompensasjon for bruk av lærlinger 69
DEL 10 FØRTIDIG OPPHØR AV KONTRAKTEN 69
58 Terminering av kontrakt 69
59 Avbestilling 69
DEL 11 ØVRIGE BESTEMMELSER 70
60 Rettigheter til prosjekteringsmaterialet og dokumenter 70
61 Ansvar for prosjekteringsfeil 71
DEL 12 PROBLEM- OG TVISTELØSNING 71
62 Minnelige løsninger 71
63 Tvisteløsning 72
63.1 Generelt 72
63.2 Part ved søksmål 72
DEL 13 HMS OG SAMFUNNSANSVAR 72
64 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 72
65 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 73
65.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, risikovurdering og SHA-plan 73
65.2 HMS-kort 74
65.3 Føring av oversiktsliste 74
65.4 Adgangskontroll 74
65.5 Besøkende til anleggsområdet 75
65.6 Hovedbedrift og samordningsansvar 75
65.7 Pliktig medlemskap i leverandørregister 75
65.8 Opplæring og kompetanse 76
65.9 Arbeidstid 76
65.10 Arbeidsvarsling 76
65.11 Personlig verneutstyr og vernetøy 77
65.12 Kjemiske produkter 77
65.13 Sikring av arbeidsstedet 78
65.14 Orden og renhold 78
65.15 Vernerunder 78
65.16 Merking og kontrollrutiner 78
65.17 Kompetansekrav for ledebilssjåfører og trafikkdirigenter 78
65.18 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved prosjekteringsarbeider, mv. 79
65.19 Spesielle krav knyttet til udetonert sprengstoff 79
66 Ytre miljø (YM) 79
66.1 Oppfølging av ytre miljø i kvalitetsplanen 79
66.2 Hensyn til omgivelsene 80
66.3 Tømmer og treprodukter 80
66.4 Avfallshåndtering 80
66.5 Utarbeidelse av ytterligere planer 81
66.6 Kontraktsarbeidenes klimapåvirkning 81
66.6.1 Oppdatering av klimagassbudsjett som følge av endringer 82
66.6.2 Avvik fra klimagassbudsjettet under gjennomføringen 82
66.6.3 Sluttrapport ved overskridelse av klimagassbudsjettet 82
66.6.4 Utslippsrapport 82
66.7 Klimagassutslipp fra materialer 83
66.7.1 Materialkrav 83
66.7.2 Miljødeklarasjoner 83
66.8 Krav til kjøretøy og anleggsmaskiner 83
66.8.1 Utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøyer 83
66.8.2 Andre krav til anleggsmaskiner og kjøretøyer 84
67 Fellesbestemmelser for SHA og YM 84
67.1 Beredskapsplan og øvelser 84
67.2 Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser 85
67.3 Undersøkelse av dødsulykker og hendelser med stort risikopotensiale 86
67.4 Byggherrens sanksjonsrett 86
68 Sprengningsarbeider 87
68.1 Transport av sprengstoff 87
68.2 Sprengningsplaner 87
68.3 Salveplaner 87
68.4 Bergsprengningsleder 87
68.5 Bergsprenger 87
68.6 Sprengstoff fra tidligere entreprise 87
68.7 Oppstartsmøter ved sprengningsarbeid 88
69 Andre bestemmelser 88
69.1 Riggplass 88
69.1.1 Tilgjengelige områder for riggplass for entreprenøren 88
69.1.2 Bruk av riggplass 88
69.2 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 89
69.2.1 Tilkoblingsmulighet elkraftforsyning 89
69.2.2 Tilkoblingsmulighet vannforsyning og avløp 89
70 Sanksjonsloven med tilhørende forskrifter 89
70.1 Leverandørens plikt til å etterleve sanksjonslovgivningen med tilhørende forskrifter 89
70.2 Vesentlig mislighold 89
70.3 Erstatning 89
70.4 Heving 89
70.5 Utskiftning av kontraktsmedhjelpere 90
70.6 Informasjonsplikt 90
70.7 Dokumentasjon 90
70.8 Sanksjon for manglende dokumentasjon 90
DEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER
1 Definisjoner
Kontraktssum: Kapittel C1 (NS 8407) punkt 1.6 utgår og erstattes med: Kontraktssummen er vederlaget partene blir enige om i utviklingsfasen, eksklusive merverdiavgift.
Hverdag: Alle dager, unntatt søndager og norske høytids- og helligdager.
Kontraktsarbeid: Alle arbeider og ytelser som til sammen er nødvendig for å levere kontraktsgjenstanden, slik som prosjektering, utførelse, arbeid med dokumentasjon mv.
Fastpris: Fastpris er det vederlagsformatet som framgår av punkt 42.
Målpris: Målpris er det vederlagsformatet som framgår av punkt 46.
Entreprenør: Kapittel C1 (NS 8407) punkt 1.8 suppleres med nytt annet avsnitt: Entreprenør i denne kontrakten skal forstås som totalentreprenør i kapittel C1 (NS 8407).
Samspill: Aktiviteter hvor entreprenøren og byggherren i samarbeid definerer hvordan kontraktsarbeidet skal utføres, herunder avklarer løsninger, priser, framdrift, gjennomføring, risiko og andre forhold av betydning for utførelsen.
Utviklingsfase: Fase etter oppstart av kontraktsarbeidet fram til inngåelse av avtale om gjennomføringsfasen. I fasen inngår tilstrekkelig detaljprosjektering og prosjektplanlegging til å starte produksjon. Ved flere kontraktsdeler (anleggsdeler), kan det bli flere utviklingsfaser og flere avtaler om gjennomføring.
Gjennomføringsfase: Fase etter utviklingsfasen hvor resterende detaljprosjektering og produksjon utføres fram til ferdigstillelse og overtakelse av anlegget. Ved flere kontraktsdeler (anleggsdeler), kan det bli flere gjennomføringsfaser.
Samhandling: Aktiviteter i oppstarten av kontrakten, hvor byggherre og entreprenør skal bli kjent med hverandre og med kontrakten. Utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for det videre samarbeidet inngår også. Se Statens vegvesens håndbok V772.
2 Prosjektmål
Entreprenøren og byggherren har gjennom denne kontrakten påtatt seg et ansvar for å samarbeide om å oppnå de krav som framgår av kontrakten.
Innenfor kontraktens omfang med tilhørende krav skal partene gjennom hele kontraktsperioden ivareta hensynet til trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø og service overfor trafikantene, vegens naboer og samfunnet for øvrig.
Kontrakten skal legge til rette for en fremtidig samfunnseffektiv drift og vedlikehold av vegnettet.
Verdigrunnlag, visjon og mål for Trøndelag fylkeskommune skal legges til grunn for alt arbeid som kontrakten omfatter. Dette innebærer at alt arbeid skal gjennomføres med faglig styrke, kvalitet og i henhold til god byggeskikk. Alt arbeid skal i tillegg gjennomføres bærekraftig og helhetlig med et inkluderende verdigrunnlag.
Partene skal gjennomføre kontrakten med følgende felles prosjektmål:
1. Partene skal prioritere og ivareta arbeidet med sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø i hele kontraktsperioden.
2. Partene skal ivareta hensynet til klimagassutslipp i hele kontraktsperioden, herunder ved valg av løsninger i utviklingsfasen.
3. Partene skal arbeide målrettet for visjonen null drepte og hardt skadde i trafikken.
4. Partene skal legge til rette for god økonomi i prosjektet for begge parter, der entreprenøren anerkjenner byggherrens ansvar for effektiv bruk av tildelte ressurser og byggherren anerkjenner entreprenørens kommersielle interesser ved kontraktsgjennomføringen.
5. Partene skal ivareta samfunnsansvar gjennom kontrakten ved å fremme respekt for menneske- og arbeidsrettigheter, herunder ha nulltoleranse for kriminalitet, og sikre at egne og kontraktsmedhjelpers ansatte gis lovlige rettigheter hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
6. Partene skal utforme et sikkert, miljøvennlig, klimavennlig, effektivt og universelt trafikksystem, som skal dekke samfunnets behov for transport og sikker fremkommelighet.
7. Partene skal gjennom kontrakten legge til rette for å fremme bruk av, innovative løsninger som bidrar til at kontraktens øvrige mål nås.
8. Partene skal legge til rette for et godt samarbeid med åpenhet og tillit. Partene skal sikre involvering av alle relevante kontraktsmedhjelpere slik at partene kan utnytte den felles kompetansen hos alle aktører i prosjektet.
9. Partene skal oppnå god effekt med hensyn til kostnadsoptimalisering, fremdrift og kvalitet ved at entreprenøren involveres tidlig.
10. Partene skal sørge for god kommunikasjon og koordinering med tilstøtende entrepriser, naboer og andre tredjeparter for å ivareta god fremdrift og effektivitet.
11. Partene skal sammen planlegge og finne løsninger som bidrar til god trafikkavvikling, økt oppetid og reduserte livsløpskostnader.
3 Samspill
Partene skal gjennomføre prosjektet i samspill. Med samspill menes for denne kontrakten:
• At partene sammen identifiserer risiko og muligheter ved utnyttelse av partenes felles kompetanse og erfaring i et åpent og tillitsfullt arbeidsfellesskap
• At partene sammen finner hensiktsmessige løsninger som oppfyller prosjektmålene
• At partene sammen finner en hensiktsmessig struktur for samarbeidet
4 Kontraktens ulike faser
Kontrakten består av følgende faser, som skal gjennomføres for hver kontraktsdel:
1. Utviklingsfasen
I utviklingsfasen skal entreprenøren og byggherren sammen utvikle prosjektet. Partene skal samarbeide om informasjonsinnhenting, bearbeide informasjonen, diskutere risiko og muligheter i prosjektet og bli enige om løsningsvalg. Partenes felles forståelse av den tilgjengelige informasjonen og data skal nedtegnes i kapittel C5 (Informasjonsdokumentet) som undertegnes av begge parter, jf. punkt 6.7. Partene skal i fellesskap utarbeide en pris for kontraktsarbeidet, jf. punkt 6.11. Partene skal aktivt diskutere pris og priskonsekvenser underveis i prosessen med valg av løsninger.
I gjennomføringsfasen skal entreprenøren utføre resterende detaljprosjektering og utføre alle nødvendige arbeider for å levere kontraktsgjenstanden.
I oppstarten av kontrakten skal det gjennomføres samhandling i samsvar med Statens vegvesens håndbok V772. I samhandlingen skal partene bli kjent med hverandre, prosjektet og kontrakten, og etablere en god samarbeidsplattform der hensikten er å få en felles forståelse av oppgaven som skal løses.
Kontraktens bestemmelser gjelder for alle kontraktens faser, med mindre annet uttrykkelig framgår.
5 Kontraktsdokumenter og tolkningsregler
5.1 Kontraktsdokumenter
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 2.1 utgår og erstattes med: Kontrakten består av følgende dokumenter:
1) Kapittel C3 Avtaledokumentet
2) Kapittel B3 Gjennomføring av konkurranse og valg av tilbud
3) Kapittel A Prosjektinformasjon
4) Kapittel C Kontraktsbestemmelser:
a. Kapittel C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser (NS 8407:2011)
b. Kapittel C2 Spesielle kontraktsbestemmelser (dette dokumentet)
c. Kapittel C4 Avtale for gjennomføringsfasen med tilhørende vedlegg
d. Kapittel C5 Informasjonsdokumentet
5) Kapittel D Beskrivende del
a. Kapittel D1 Beskrivelse av kontraktens omfang
b. Kapittel D2 Grunnlagsdata og kravdokumenter
6) Entreprenørens tilbud
Dersom ett eller flere av dokumentene er oversatt til et annet språk, gjelder utelukkende den norske versjonen som kontraktsdokument.
5.2 Tolkningsregler
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 2.2 utgår og erstattes med:
Kontraktsdokumentene utgjør en helhet og utfyller hverandre. Alle kontraktsdokumenter må leses i sammenheng. Det er den samlede informasjonen som framgår av kontraktsdokumentene som gir uttrykk for entreprenørens kontraktsforpliktelse.
Kontrakten skal så langt det er mulig tolkes slik at det ikke foreligger motstrid. Dersom kontraktsdokumentene likevel inneholder bestemmelser som strider mot hverandre, skal bestemmelsene gjelde i følgende prioritetsrekkefølge:
1) Kapittel C3 Avtaledokumentet
2) Kapittel C4 Avtale for gjennomføringsfasen (kun selve avtaledokumentet)
3) Kapittel C2 Spesielle kontraktsbestemmelser (dette dokumentet)
4) Vedleggene til kapittel C4 Avtale for gjennomføringsfasen
5) Kapittel C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser (NS 8407:2011)
6) Kapittel D Beskrivende del
7) Kapittel B3 Gjennomføring av konkurranse og valg av tilbud
8) Kapittel A Prosjektinformasjon
9) Kapittel E Entreprenørens tilbud
Dersom en eventuell motstrid ikke løses av ovennevnte prioritetsrekkefølge, skal yngre dokumenter gjelde foran eldre og spesielle bestemmelser gjelde foran generelle.
Entreprenøren kan ikke gjøre gjeldende avvik fra kapittel A til E som ikke fremgikk uttrykkelig av entreprenørens tilbudsbrev og er innarbeidet i kapittel C3 (Avtaledokumentet).
Det gjelder egne regler ved motstrid innad i kapittel D (Beskrivende del), se punkt 5.3.
5.3 Spesielt om tolkningsregler for kapittel D
Dersom det er motstrid i kontraktsdokumentene i kapittel D (Beskrivende del) skal følgende prioritetsrekkefølge gjelde:
Kapittel D1 – Beskrivelse av kontraktens omfang Kapittel D2 – Grunnlagsdata og kravdokumenter
Dersom en eventuell motstrid ikke løses av ovennevnte prioritetsrekkefølge skal motstriden løses iht. kontraktens generelle tolkningsregler i punkt 5.2.
DEL 2 UTVIKLINGSFASEN OG GJENNOMFØRINGSFASEN
6 Utviklingsfasen
6.1 Generelt
Formålet med utviklingsfasen er å videreutvikle prosjektet ved at partene sammen optimaliserer løsningene. Utviklingsfasen skal sikre at byggherren får et formålstjenlig og
komplett prosjekt ved å forene den samlede kompetansen hos byggherren, entreprenøren og andre involverte aktører. Det er entreprenøren som har ansvaret for å lede utviklingsfasen, og drive prosessen fremover.
I utviklingsfasen dannes grunnlaget for partenes valg av løsninger, gjennomføring av arbeidene, fremdrift og fastsettelse av kontraktens pris. Kostnader for ulike løsninger og risikoforhold skal vurderes fortløpende slik at kostnadsnivået til enhver tid er oppdatert og forutsigbart for partene.
Begge parter skal stille med et tverrfaglig team med relevant fagpersonell i utviklingsfasen, slik at prosessen kan gjennomføres på en effektiv måte og med direkte samarbeid mellom byggherrens fagpersonell og entreprenørens fagpersonell (enten egne ressurser eller kontraktsmedhjelpere/rådgivere).
Utviklingsfasen består av følgende trinn, hvor partene i felleskap skal:
1. Gjennomføre oppstartsmøte og samhandling, jf. punkt 16.1 og 16.2.
2. Enes om en plan for gjennomføringen av utviklingsfasen, jf. punkt 6.2.
3. Gjennomføre nødvendige befaringer av anleggsområdet, jf. punkt 6.4.
4. Innhente nødvendig informasjon, bearbeide denne og oppsummere sin felles forståelse av informasjon i kapittel C5 (Informasjonsdokumentet), jf. punkt 6.6 og 6.7.
5. Identifisere muligheter og risiko i prosjektet, foreta valg av løsninger, detaljprosjektere tilstrekkelig for å inngå avtale om gjennomføringsfasen og etablere klimagassbudsjett, jf. punkt 6.8 og 6.9.
6. Lage en fremdriftsplan for gjennomføringsfasen, jf. punkt 6.10.
7. Gjennomføre en kalkulasjonsprosess, utarbeide en endelig detaljert kalkyle og bli enige om kontraktens pris, jf. punkt 6.11.
8. Inngå avtale for gjennomføringsfasen.
Partene har ved behov anledning til å sammen gå tilbake til trinnene beskrevet i punkt 6.2 til 6.11 for suppleringer.
6.2 Plan for utviklingsfasen
Partene skal utarbeide en plan for gjennomføringen av utviklingsfasen. Planen skal blant annet omfatte:
• Fremdriftsplan for utviklingsfasen, herunder arbeidet med kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) med vedlegg, jf. punkt 7
• Involvering av prosjektledelse, bruk av fagpersonell og øvrige ressurser
• Interaksjon mellom byggherre, entreprenør og entreprenørens rådgivere og øvrige kontraktsmedhjelpere
• Møter, herunder ulike fagmøter og tverrfaglige møter
• Arbeidet med kalkyle
• Rapportering av prisutvikling
• Beslutningsprosesser
• Byggherrens gjennomgang av foreslåtte løsninger
• Byggherrens beslutningsprosess som forberedelse til inngåelse av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen)
Byggherren beslutter detaljeringsgraden og skal godkjenne planen.
I fremdriftsplanen for utviklingsfasen skal det etableres en baseline. Fremdriftsfasen skal som minimum inneholde utviklingsfasens hovedaktiviteter angitt med tidskritiske avhengigheter og grensesnitt, kritisk linje og slakk, ytelser fra byggherren, tidspunkt for signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) og planlagt tidspunkt for oppstart av fysiske anleggsarbeider.
Fremdriftsplanen for utviklingsfasen skal sikre at partene har tilstrekkelig tid til å diskutere entreprenørens foreslåtte løsninger, herunder sette av tilstrekkelig tid til at byggherren kan gjennomgå og komme med tilbakemeldinger.
Fremdriftsplanen for utviklingsfasen skal legge opp til at partene starter å diskutere løsninger for de kostnadsdrivende arbeidene. Videre skal planen legge opp til at kostnader, herunder kostnader for ulike løsninger og risikoforhold, vurderes fortløpende slik at kostnadsnivået til enhver tid er forutsigbart for partene.
Dersom det er grunn til å tro at kostnadsestimatet for utviklingsfasen og/eller fristene i fremdriftsplanen for utviklingsfasen vil bli overskredet, skal entreprenøren omgående varsle byggherren. En eventuell justering av kostnadsestimatet eller fristene i fremdriftsplanen krever forhåndsgodkjenning fra byggherren. Entreprenøren honoreres ikke for arbeid utover kostnadsestimatet for utviklingsfasen dersom byggherren ikke har gitt forhåndsgodkjenning for dette, jf. punkt 40.
6.3 Månedsrapportering i utviklingsfasen
Entreprenøren skal i utviklingsfasen rapportere status hver måned. Månedsrapporten skal foreligge innen syv dager etter hvert månedsskifte. Månedsrapporten skal minimum inneholde status for følgende forhold:
1. Utførte arbeider i perioden
2. Fremdrift i utviklingsfasen herunder forholdet til plan for utviklingsfasen, herunder arbeidet med kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) med vedlegg, jf. punkt 7
3. Status for de viktigste muligheter, risikoer og valg av løsninger
4. Status kalkyle herunder oversikt over hvilke løsninger som er innarbeidet i den detaljerte kalkylen og prissammenlikning mot grunnkalkylen
6. Status honorarbudsjett, organisering, bemanning og ressurser
7. Uenigheter og mulige tvistepunkter
Månedsrapporten gjennomgås som del av byggherremøtene, jf. punkt 16.5.
6.4 Felles befaring av anleggsområdet
Partene skal som en del av utviklingsfasen gjennomføre nødvendige felles befaringer av anleggsområdet. Entreprenøren skal lage en plan for befaringene, og partene skal være enig om hvilke steder som skal befares og hvem som skal delta. Byggherren tar bilder og skriver referat fra befaringene. Referatene skal inntas som vedlegg til kapittel C5 (Informasjonsdokumentet), jf. punkt 6.7.
6.5 Entreprenørens bruk av eksisterende informasjon
Dersom informasjonen i kapittel D (Beskrivende del) inneholder særlige forhold som partene må bearbeide og oppnå en felles forståelse om, skal dette framgå av kapittel C5 (Informasjonsdokumentet), jf. punkt 6.7.
6.6 Innhenting av ytterligere informasjon
Entreprenøren skal hente inn ytterligere informasjon som partene mener er nødvendig for gjennomføringen av kontraktsarbeidene. Partene kan avtale at byggherren henter inn denne informasjonen. Informasjonen og undersøkelsene som partene henter inn skal nedtegnes skriftlig og skal inntas som vedlegg til kapittel C5 (Informasjonsdokumentet).
Partene skal være enige om omfanget av den ytterligere informasjon som skal hentes inn før den hentes inn. Slik innhenting kan for eksempel gjelde informasjon om grunnforhold, eksisterende infrastruktur (kabler og ledninger), kulturminner, klima- og værforhold, skred- og flomfare, ytre miljø eller andre forhold av betydning for utførelsen.
Byggherren betaler for innhenting av informasjon, herunder ytterligere undersøkelser av grunnen, såfremt byggherren er enig i at den er nødvendig. Entreprenøren står fritt til å hente inn ytterligere informasjon for egen regning.
Informasjonen og undersøkelsene som partene henter inn skal være basert på pålitelige kilder.
6.7 Informasjonsdokumentet
Partene skal i fellesskap bearbeide den informasjonen som partene besitter, og nedtegne dette skriftlig i kapittel C5 (Informasjonsdokumentet).
Partenes formål med informasjonsdokumentet er å oppnå en felles forståelse av anleggsområdet og omgivelsene som er av betydning for gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
Der den tilgjengelige informasjonen gir flere tolkningsalternativer, skal partene bli enige om hvilket tolkningsalternativ som legges til grunn og som dermed utgjør nullpunktet for hva partene i fellesskap legger til grunn om det aktuelle forholdet før gjennomføringen. Partenes felles forståelse av den bearbeidede informasjonen skal inntas i kapittel C5 (Informasjonsdokumentet).
Begge parter skal vedta og signere kapittel C5 (Informasjonsdokumentet).
6.8 Identifisering av muligheter og risiko i prosjektet
Basert på den informasjonen som følger av konkurransegrunnlaget og bearbeidelsen av denne informasjonen i kapittel C5 (Informasjonsdokumentet), skal partene sammen identifisere muligheter og risiko i prosjektet.
Målet med å identifisere muligheter og risiko i prosjektet er å løfte frem valgmuligheter. Mulighetene og risikoforholdene skal begrunnes.
Partene skal sammen foreta en revisjon av SHA-planen og YM-planen.
Denne prosessen skal partene gjøre gjennom felles møter. I utviklingsfasen skal partene i fellesskap utarbeide et felles risikoregister med oversikt over alle vesentlige muligheter og risikoer som kan påvirke gjennomføringen av kontraktsarbeidene, jf. punkt
27.2.9. Partene skal i utviklingsfasen kontinuerlig arbeide med tiltak som ivaretar og reduserer den identifiserte risikoen. Alle risikoelementer skal estimeres og oppdateres kontinuerlig frem til kontraktssummen er fastsatt.
Risikoregisteret skal foreligge senest 14 dager etter oppstart av utviklingsfasen. Entreprenøren skal løpende oppdatere risikoregisteret, jf. punkt 27.2.9.
6.9 Valg av løsninger
Basert på de identifiserte muligheter og risiko i prosjektet etter punkt 6.8, skal partene sammen diskutere håndteringen av disse og sammen velge løsninger for prosjektet.
Partene skal aktivt diskutere pris og priskonsekvenser ved valg av løsninger. Dette innebærer blant annet at vurderingen av om en løsning er gjennomførbar også må inkludere en vurdering av hva løsningen vil koste, og om det finnes alternativer som kan redusere kostnadsnivået. Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren presentere en estimert pris for de alternative løsningene.
Partene skal sammen utarbeide tegninger og beskrivelse for de valgte løsningene.
Partene skal utarbeide mer detaljerte tegninger og beskrivelse der hvor byggherren beslutter det.
Entreprenøren er ansvarlig for prosjekteringen, jf. punkt 29 og kapittel C1 (NS 8407) punkt 16.
De løsningene partene har blitt enige om i utviklingsfasen skal utarbeides modellbasert, og inntas som vedlegg til kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
Entreprenøren har hovedansvaret for å komme med forslag til løsninger og gjennomføringsmetode som oppfyller felles mål for kontrakten. Entreprenøren skal begrunne sine forslag. Byggherren skal komme med innspill til dette. Partene skal deretter bli enige om hovedløsninger med tilhørende utførelsesmetode. Det er byggherren som tar det endelige valget dersom partene er uenige om valg av løsninger.
Ved valg av løsninger skal klimagasspåvirkning hensyntas, jf. punkt 66.6. Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren beregne og presentere et estimert klimagassutslipp for de alternative løsningene.
Entreprenøren har ansvaret for at løsningene er tilstrekkelig detaljerte til at det kan utarbeides en forsvarlig kalkyle og pris for kontraktsarbeidet.
6.10 Fremdriftsplan for gjennomføringsfasen
Entreprenøren skal i løpet av utviklingsfasen utarbeide en fremdriftsplan for gjennomføringsfasen som er tilpasset løsningene partene har blitt enige om, jf. punkt 36.1. Fremdriftsplanen skal være tilstrekkelig detaljert til at den kan brukes som grunnlag for fastsettelse av pris, jf. punkt 6.11.
I fremdriftsplanen skal det settes en baseline (revisjon null av fremdriftsplanen).
Fremdriftsplanen og eventuelle senere revisjoner av denne skal leveres i digitalt originalformat (MS Project eller tilsvarende) og i PDF-format.
Byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Som et minimum skal fremdriftsplanen inneholde følgende:
A. Planen skal overordnet inneholde følgende:
a) Kontraktens frister, jf. punkt 35 og kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen)
b) Milepæler
c) Tidskritiske avhengigheter og grensesnitt
d) Kritisk linje og slakk
e) Viktige beslutningspunkter
f) Trafikkavvikling
g) Eventuelle ytelser fra byggherren
B. Alle aktiviteter angitt med:
a) Varighet på aktivitet (start og slutt)
b) Eventuelle avhengigheter til andre aktiviteter
c) Eventuelle avhengigheter til andre aktører
d) Ressurser
C. Krav til beskrivelse og nedbrytning av hovedaktiviteter:
a) Fag
b) Varighet på aktivitetene (start og slutt)
c) Aktivitetskode og -navn
d) Stedsangivelse
e) Kalenderdatoer
f) Markering av aktiviteter som innebærer særlig risiko for SHA, YM og klimagassutslipp
g) Aktiviteter på kritisk linje skal fremheves i fremdriftsplanen
h) Eventuelle avhengigheter til andre aktiviteter
i) Eventuelle avhengigheter til andre aktører
Senere revisjoner skal inneholde oppnådd fremdrift, frontlinje og gjenværende varighet, med markering av avvik fra gjeldende baseline.
Fremdriftsplanen skal inntas som vedlegg til kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen), jf. punkt 7.
6.11 Fastsettelse av pris
6.11.1 Detaljert kalkyle
Entreprenøren skal gjennom utviklingsfasen utarbeide en detaljert kalkyle. Entreprenøren har ansvaret for å fortløpende oppdatere den detaljerte kalkylen slik at den til enhver tid hensyntar de løsningene partene har blitt enige om, og på den måten sikre at partene har god oversikt over kostnadene i prosjektet.
Byggherren kan kreve at det utarbeides en revidert kalkyle.
Før arbeidet med kalkylen begynner skal partene i fellesskap gjennomgå elementlisten med tilhørende underposter.
Basert på enhetsprisene, timeprisene og påslagsprosentene som framgår av kapittel E3 (Svardokumenter – leverandørens tilbud) og entreprenørens innhentede priser for materialer og tjenester, jf. punkt 6.11.4, skal partene sammen kalkulere prisen.
Arbeider som gjøres opp etter mengderegulerbare poster med enhetspris skal inntas i kalkulasjonen av prisen basert på partenes anslåtte mengder og avtalte enhetspriser. Arbeider som gjøres opp etter mengderegulerbare poster skal framgå som særskilte poster i kalkylen.
6.11.2 Kalkylestruktur
Kalkylestrukturen består av følgende hovedelementer for hver kontraktsdel:
Hovedprosess 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader Hovedprosess 2 Sprengning og masseflytting Hovedprosess 3 Tunneler
Hovedprosess 4 Grøfter, kummer og rør Hovedprosess 5 Vegfundament
Hovedprosess 6 Vegdekke Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak Hovedprosess 8 Bruer og kaier
Partene skal i utviklingsfasen enes om kalkylestrukturen. Underpostene skal ha tilsvarende detaljeringsnivå som prosesser beskrevet med ett desimal i Statens vegvesens håndbok R761 Prosesskode 1 og Statens vegvesens håndbok R762 Prosesskode 2, eller annet detaljeringsnivå definert av byggherren.
Kalkylen skal vise den fullstendige nedbrytningen av kalkulasjonen som ligger bak hvert element.
A – Voldgata-St. Olavs gate
B – Smedbakken/Tordenskiolds gate C – Ilevollen-Voldgata
6.11.3 Kalkulasjonsmøter
Partene skal i løpet av kalkulasjonsprosessen gjennomføre felles kalkulasjonsmøter. I disse møtene skal partene jobbe seg gjennom hver underpost og/eller hvert element og sammen søke å avklare eventuelle avvik fra byggherrens gjennomsnittlige erfaringstall for de aktuelle postene i kalkylen.
Byggherren skal føre referat fra kalkulasjonsmøtene.
I kalkulasjonsmøtene skal partene møte med kompetent personell. Dette innebærer blant annet at personellet må ha jobbet med kalkylen og kjenne alle dens elementer.
Entreprenøren plikter å stille med én kompetent og erfaren kalkulatør som skal lede entreprenørens arbeid med kalkylen gjennom hele kalkulasjonsprosessen.
6.11.4 Innhenting av priser for materialer og tjenester
Som forberedelser til kalkulasjonen, må entreprenøren synliggjøre at de har innhentet og vurdert priser for materialer og tjenester som er nødvendig for å kalkulere pris fra minimum tre eksterne leverandører. Det kan avtales å innhente færre priser hvis markedet tilsier det.
6.11.5 Byggherrens valg av vederlagsformat for gjennomføringsfasen
6.11.6 Pris
6.12 Avslutning av utviklingsfasen
Når vedleggene til kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) er ferdigstilte, skal det settes av tilstrekkelig tid til byggherrens interne prosess for å beslutte om prosjektet skal gjennomføres (byggherrens beslutningsprosess).
7 Overgang fra utviklingsfasen til gjennomføringsfasen – Avtale for gjennomføringsfasen
Kontrakten går over i gjennomføringsfasen når byggherren og entreprenøren har signert avtale for gjennomføringsfasen, jf. kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
Avtale for gjennomføringsfasen bekrefter det partene har blitt enige om i utviklingsfasen. Avtalen skal minst omfatte følgende, i henhold til kontraktens krav:
1) Funksjonsbeskrivelse, kravspesifikasjon og kvalitetsangivelse inklusive prosjektering, modeller, tegninger og tekniske notater som ligger til grunn for dette, jf. punkt 6.9
2) Vederlag for gjennomføringsfasen, jf. punkt 41
3) Fremdriftsplan for gjennomføringsfasen, jf. punkt 36
4) Kapittel C5 (Informasjonsdokumentet), jf. punkt 6.7
5) Organisasjonsplan, jf. punkt 15.2
6) Risikoregister, jf. punkt 6.8 og 27.2.9
7) Faktureringsplan, jf. punkt 48.2
9) Plan for ytre miljø (YM-plan), jf. punkt 27.2 og 66.1
10) Klimagassbudsjett, jf. punkt 66.6
11) BIM-gjennomføringsplan, jf. punkt 29.3
12) Frister og dagmulktsbelagte delfrister, punkt 35 og 37
Kontrakten går ikke over i gjennomføringsfasen dersom byggherren velger å terminere kontrakten, jf. punkt 58.
Kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) er grunnlag for byggherrens bestilling av gjennomføringsfasen til entreprenøren.
8 Gjennomføringsfasen
DEL 3 STRUKTUR FOR ORGANISERING OG SAMARBEID
9 Kommunikasjon
9.1 Direkte og skriftlig kommunikasjon
All kommunikasjon vedrørende kontrakten skal foregå direkte mellom partene. Entreprenøren kan ikke overlate hele eller deler av sine plikter knyttet til kommunikasjon med byggherren til en kontraktsmedhjelper, med mindre dette skriftlig godkjennes av byggherren.
All kommunikasjon mellom partene, herunder varsler, krav og andre meddelelser, skal skje skriftlig til partenes representanter ved bruk av byggherrens dokumentbehandlingssystem, jf. punkt 9.2. Muntlig kommunikasjon skal uten ugrunnet opphold gjentas skriftlig av partene.
9.2 Dokumentbehandlingssystem
Partene skal benytte byggherrens elektroniske dokumentbehandlingssystem ved gjennomføringen av kontrakten.
Dokumentbehandlingssystemene skal utgjøre et felles arkivsystem for partene.
Dokumentbehandlingssystemene skal brukes i tråd med byggherrens rutiner for bruk av dokumentbehandlingssystemet.
9.3 Registrering i byggherrens elektroniske verktøy
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil byggherren registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Entreprenørens ansatte kan få innsyn i egne personopplysninger.
9.4 Språk
All skriftlig kommunikasjon mellom partene i tilknytning til kontrakten skal være på norsk. Med mindre byggherren gir samtykke til noe annet, skal møter mellom partene foregå på norsk.
Entreprenørens møter med sine kontraktsmedhjelpere der byggherren har rett til å delta, skal foregå på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Entreprenøren har ansvar for at alt personell er tilstrekkelig informert om relevante forhold for utførelsen av aktuelle kontraktsarbeider på et språk de forstår.
9.5 Byggherrens øvrige systemer
Entreprenøren skal benytte de systemer som framgår av kontrakten eller som byggherren fastsetter. Dette inkluderer blant annet registrering og oppdatering av relevante data og dokumentasjon.
9.6 Partenes gjensidige opplysningsplikt
Partene er forpliktet til å holde hverandre løpende orientert om alle forhold som kan ha innvirkning på gjennomføringen av kontrakten.
Entreprenøren plikter uoppfordret å gi byggherren alle opplysninger som er nødvendige for at byggherren skal kunne kontrollere om kontraktsforpliktelsene er oppfylt.
Byggherren kan kreve at entreprenøren gir byggherren og myndighetene informasjon om kontraktsarbeidene og kontraktsgjenstanden som disse har behov for, slik at de kan ivareta sine oppgaver og plikter i henhold til lov, forskrift eller enkeltvedtak. Dette gjelder likevel ikke i den utstrekning byggherren allerede besitter informasjonen og det vil være en vesentlig byrde for entreprenøren å fremskaffe informasjonen.
9.7 Opplæring i byggherrens systemer
9.8 Møtereferat
Det skal føres referat fra møter som avholdes i forbindelse med gjennomføringen av kontrakten. Dette gjelder også møter hvor byggherren ikke deltar. Samtlige møtereferater skal være på norsk.
Byggherren skal lede og føre referat fra møter mellom byggherren og entreprenøren, med mindre byggherren beslutter noe annet eller annet særskilt fremkommer i kontrakten.
Entreprenøren skal sørge for føring av referat fra:
• prosjekteringsmøter, jf. punkt 16.4
• møter med kontraktsmedhjelpere, jf. punkt 16.6
• koordineringsmøter med eksterne etater, jf. punkt 16.7
Alle møtereferat skal dateres og nummereres fortløpende etter type møteserie. Møtereferater skal som hovedregel distribueres i dokumentbehandlingssystemet innen 5 arbeidsdager etter avholdt møte, også når byggherren ikke deltar i møtet. Med mindre noe annet avtales, skal eventuelle innsigelser mot referatet meddeles referenten senest innen 5 arbeidsdager. Innsigelsene skal gjennomgås på neste møte.
10 Styringsgruppe
Partene skal sammen etablere en styringsgruppe bestående av byggherrens prosjekteier og en representant fra entreprenøren på direktørnivå/prosjekteiernivå.
Styringsgruppen skal ivareta den overordnede kontrollen med at samspillskontraktens intensjon og målsetting etterleves.
I styringsgruppemøtene skal styringsgruppen delta, og skal kalle inn andre representanter fra partene ved behov. Kontraktsmedhjelpere som er engasjert ved tidspunkt for styringsgruppemøtet, kan delta på møtet, eller deler av møtet, hvor dette er hensiktsmessig og avklart på forhånd.
Styringsgruppemøtene skal bidra til optimalisering av samarbeidet mellom partene. Styringsgruppemøtene skal sikre at partene når sine felles målsetninger, og at kontraktens krav oppfylles både hva gjelder kvalitet, fremdrift og økonomi. Et sentralt tema i styringsgruppemøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Eventuelle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes,
Byggherren skal utarbeide agenda for styringsgruppemøtene, etter innspill fra partene.
11 Lokalisering
Entreprenør og byggherre har egne kontorlokaler hver for seg for sitt nøkkelpersonell. Det kan likevel undervegs i kontraktsgjennomføringen avtales samlokalisering på felles kontorrigg.
12 Samordning og kommunikasjon med tredjeparter
12.1 Samordning med andre aktører
Entreprenøren skal samordne sin fremdrift og utførelse med grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter og offentlige myndigheter, jf. punkt 36.3. Disse forpliktelsene gjelder innenfor de rammer som er påregnelige etter kontraktens angivelse av arbeidets art, omfang og fremdrift.
12.2 Felles plan for informasjon til tredjeparter
Partene skal utarbeide en felles plan for informasjon om prosjektet til tredjeparter. Planen skal være et hjelpemiddel for å gjennomføre prosjektet på en best mulig måte og for å gi enhetlig informasjon om prosjektet til tredjeparter.
12.3 Kommunikasjon med grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter
Byggherren har ansvar for overordnet informasjon om prosjektet. Byggherren skal om nødvendig forut for oppstart avholde allmøte og sende ut skriftlig informasjon til grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter.
Entreprenøren skal sørge for følgende:
• Fortløpende informere grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter om entreprenørens planer for kontraktsarbeidene og om fremdriften. Informasjon til de som blir spesielt utsatt for støy, støv og anleggstrafikk, skal prioriteres.
• Foreta varsling med SMS til de som ønsker det ved særskilt støyende arbeid og ved sprengning.
• Varsle og informere hver grunneier og nabo i god tid før utførelse av arbeider på eller ved vedkommende sin eiendom. Entreprenøren skal besøke og gjennomføre samtale med spesielt berørte grunneiere og naboer.
• Håndtere de henvendelser som kommer fra andre tredjeparter enn media med mindre byggherren beslutter noe annet. Alle henvendelser skal håndteres på en profesjonell og serviceinnstilt måte.
• Fortløpende føre logg over informasjon som entreprenøren har gitt til grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter. Henvendelser fra disse skal også loggføres. Loggen skal føres i byggherrens dokumentasjonsbehandlingssystem.
Byggherren har en egen nabokontakt. Entreprenøren skal ha tett dialog med byggherrens nabokontakt, og det skal avklares mellom partene hvordan informasjon skal håndteres og formidles, herunder koordinering med nabokontakt i tilstøtende entrepriser, samt så langt det er mulig samordne informasjonsflyten til grunneiere, naboer og andre berørte tredjeparter med disse.
12.4 Koordinering mot tilstøtende entrepriser
12.5 Kontakt med media
All kontakt med media (avis, TV, radio, internett, fagtidsskrift m.m.) skal håndteres av byggherren, med mindre byggherren beslutter noe annet. Ved henvendelser fra media om forhold i tilknytning til kontrakten, skal entreprenøren henvise til byggherren.
13 Dokumentasjon
13.1 Språk
13.2 Tekniske beregninger og byggeplaner
Entreprenøren skal dokumentere at prosjekterte tekniske løsninger er i henhold til krav i kontrakten. Dokumentasjon organiseres og distribueres som beskrevet i Statens vegvesens håndbok V110 Modellgrunnlag. Byggherren skal gis adgang til å gjennomføre løpende innsyn i prosjektert dokumentasjon med egnede innsynsverktøy eller samhandlingsløsninger.
Tekniske beregninger og byggeplaner skal foreligge senest 3 uker før oppstart av de aktuelle arbeider. Øvrige krav til de tekniske beregninger og byggeplaner følger av kapittel D (Beskrivende del) og kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) med tilhørende vedlegg.
14 Evaluering av kontraktsgjennomføringen
14.1 Fortløpende evaluering
Byggherren skal jevnlig evaluere entreprenørens kontraktsgjennomføring innenfor følgende kategorier:
1) Gjennomføringsevne, inkl. framdrift
2) Kvalitet
3) SHA
4) Ytre miljø og klima
Byggherrens evalueringer skal gjennomgås på styringsgruppemøtene, jf. punkt 10.
14.2 Sluttevaluering
Byggherren skal foreta en sluttevaluering av entreprenørens kontraktsgjennomføring. Sluttevalueringen er et produkt av de løpende evalueringer byggherren har foretatt frem til overtakelse. Byggherren skal gi entreprenøren tilstrekkelig tid til å gjennomgå og kommentere de enkelte punkter i sluttevalueringen. Resultatet vil kunne bli benyttet som dokumentasjon i fremtidige konkurranser som entreprenøren deltar i.
15 Planlegging
15.1 Entreprenørens prosjektplan
Entreprenøren skal i samhandlingen utarbeide en prosjektplan. Prosjektplanen skal minimum inneholde:
1. Overordnet beskrivelse av følgende forhold:
• Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
• Ytre miljø (YM)
• Klimagassutslipp
• Kvalitet
• Bruk av modell, modellbasert prosjektgjennomføring og digital samhandling i kontraktsgjennomføringen
2. Organisasjonsplan, jf. punkt 15.2
Entreprenøren skal i løpet av utviklingsfasen oppdatere prosjektplanen og skal da også inkludere følgende:
• Beskrivelse av planlagte aktiviteter, med angivelse av muligheter og risikoer
• Fremdriftsplan, jf. punkt 6.10
• Ressurs- og bemanningsplan, jf. punkt 15.3
• Innkvartering, jf. punkt 15.5
Oppdatert prosjektplan skal baseres på diskusjonene i utviklingsfasen og kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen), jf. punkt 7.
For flere av ovennevnte forhold skal det utarbeides særskilte planer slik dette framkommer av kapittel D (Beskrivende del).
15.2 Organisasjonsplan
Organisasjonsplanen skal inneholde organisasjonskart som viser en oversikt over navngitte nøkkelpersoner. Organisasjonsplanen skal bygge på entreprenørens tilbudte organisasjon og nøkkelpersonell, jf. kapittel B3 (Gjennomføring av konkurranse og valg av tilbud). I tillegg skal organisasjonsplanen inneholde en stillingsbeskrivelse for nøkkelpersonell,
lederfunksjonene, kvalitetsfunksjonene og beredskapsfunksjonene, deres ansvar, fullmakter og kontaktinformasjon.
15.3 Ressurs- og bemanningsplan
Entreprenøren skal i utviklingsfasen utarbeide en ressursplan som viser en totaloversikt over mannskap, lokaler, depot, maskiner og utstyr med lokalisering. Det skal fremgå hvilke ressurser som er entreprenørens egne, og hvilke ressurser som tilhører hvilke kontraktsmedhjelpere.
I tillegg skal entreprenøren utarbeide en 4-ukers bemanningsplan for kontraktsarbeidene. Planen skal oppdateres hver uke. Planen skal være grunnlag for rapportering av faktisk bemanning i månedsrapporten.
Dersom det planlegges arbeidstidsordninger som avviker fra ordinær arbeidstid, skal det redegjøres for dette i forbindelse med bemanningsplanene. Dette gjelder blant annet ferier, antall arbeidstimer pr. dag eller uke, samt eventuelle skiftordninger.
15.4 Riggplan
Entreprenøren skal utarbeide en riggplan for anleggsområdet, inkludert kravene i punkt
69.1. Riggplanen skal oversendes byggherren før start av gjennomføringsfasen. Planen skal inneholde kart og en beskrivelse for andre relevante forhold på anleggsområdet (listen er ikke uttømmende):
• Kontor, spise- og skiftebrakker
• Plassering av gjerder og porter for fysisk avgrensning av anleggsområde
• Beredskapsutstyr
• Ladepunkter
• Områder for lagring av materiell
• Områder for lagring av farlig stoffer
• Områder for oppbevaring av batterier
• Kjøreadkomster og ferdselsveger
• Områder som skal benyttes til midlertidig masselager
• Mulige forekomster av forurenset grunn
• Kulturminner
• Objekter som skal bevares og sikres i gjennomføringsfasen (f.eks. trær)
• Midlertidige rensetiltak
• Adgangskontroll
• Rømningsveier og avtalt møteplass
15.5 Innkvartering
Byggherren skal ha oversendt fra entreprenøren en plan over all innkvartering, før oppstart av arbeidene.
Boligbrakker (innkvartering) tillates ikke på riggområdet.
Innkvarteringen skal være forsvarlig utformet, innredet og vedlikeholdt. Viktige momenter er blant annet størrelse, innredning og brannsikkerhet. Boligens standard skal også være i tråd med den teknologiske og sosiale samfunnsutviklingen. Innkvarteringen skal ha tilfredsstillende ventilasjon og skal ikke ha sopp, råte, fuktskader eller lignende.
Innkvartering i arbeidslokaler eller på arbeidsplassen aksepteres ikke. Innkvarteringen skal også være godkjent ifølge bygningslovgivningen.
Som hovedregel skal arbeidstaker ha:
• Eget soverom med vindu som kan åpnes
• Oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom.
• Tilgang på bad og toalett. Minimum ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 4-5 beboere.
• Vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær
• Sted for oppbevaring og tilberedelse av mat
• Garderobe eller skap til oppbevaring av tøy
• Stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler
• Ren og ryddig innkvartering
Når entreprenøren skal ta stilling til om innkvarteringen holder mål, må han legge vekt på behovet for privatliv og verdighet i forhold til antall beboere, og muligheten for å holde boligen ren og ryddig.
16 Møter
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 4 utgår og erstattes med:
16.1 Oppstartsmøte
Partene skal gjennomføre oppstartsmøte etter kontraktsinngåelsen og før samhandlingen. Partene skal utarbeide agenda i fellesskap.
Oppstartsmøtet har som formål å bestemme hvordan partene skal gå frem i samhandlingen, herunder fastsette agenda og tidsbruk for samhandlingen. Partene avtaler også hvilke møter som skal omfattes av samhandlingen. Omforent tid og innhold inntas i møtereferatene.
Partenes representanter og relevant nøkkelpersonell skal delta i oppstartsmøtet. I tillegg skal representanter fra entreprenørens sentrale kontraktsmedhjelpere delta. Partene er ellers forpliktet til å stille med relevant fagpersonell.
16.2 Samhandlingsmøter
16.2.1 Gjennomføring av samhandlingsmøter
Samhandlingen med nærmere avtalte samhandlingsmøter varer i 2 uker. Hvis partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingsfasene forlenges.
Samhandling skal gjennomføres med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok V772. Samhandlingen skal som hovedregel ledes av en prosjektuavhengig prosessleder.
Samhandlingen skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Samhandlingen skal benyttes til planlegging og gjennomgang av hvordan samarbeidet mellom partene skal skje. Samhandlingsmøtene skal bidra til at partene i fellesskap når kontraktens målsetninger.
Partenes representanter og nøkkelpersonell skal delta på samhandlingsmøtene. I tillegg skal representanter fra entreprenørens kontraktsmedhjelpere delta i møtene. Partene er ellers forpliktet til å stille med relevant fagpersonell. Byggherren kan innkalle eksternt fagpersonell ved behov.
Tidsbruk til samhandlingsfasene avregnes etter reguleringen i punkt 39.
16.2.2 Samhandlingsdokument
Samhandlingsdokumentet skal undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen.
Samhandlingsdokumentet skal være tema på samtlige styringsgruppemøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at kontraktsarbeidene er igangsatt.
16.3 Prosjektledermøter
Partenes prosjektledere skal gjennom hele kontraktsperioden møtes ved behov, men ikke mindre enn en gang hver måned, i et prosjektledermøte.
Formålet med prosjektledermøtene er å diskutere, avklare og løse eventuelle uenigheter og tvister mellom partene i forbindelse med kontrakten.
Byggherren skal utarbeide agenda, med innspill fra entreprenøren.
Kun de personer som partene har angitt som prosjektledere i kapittel C3 (Avtaledokumentet) skal møte i prosjektledermøtene. Prosjektlederne skal ha de nødvendige fullmakter til å kunne løse de forhold som tas opp på møtet.
16.4 Prosjekteringsmøter
Entreprenøren skal avholde ukentlige prosjekteringsmøter i utviklingsfasen, og nødvendige prosjekteringsmøter i gjennomføringsfasen. Entreprenørens prosjekterende, og eventuelle andre kontraktsmedhjelpere som har en rolle i prosjekteringen, skal delta på møtene.
Byggherren skal delta på prosjekteringsmøtene i utviklingsfasen. I gjennomføringsfasen har byggherren rett til å delta.
Entreprenøren skal innkalle til prosjekteringsmøter. Prosjekteringsmøtene avholdes på avtalt sted fastlagt i samhandlingsdokumentet. Entreprenørens prosjekteringsleder leder prosjekteringsmøtene.
Dersom partene i prosjekteringsmøter blir enige om enkeltforhold som vil innebære en endring, skal dette formaliseres i tråd med kontraktens bestemmelser om endringer.
Partene kan følgelig ikke utlede plikter eller rettigheter fra det som er diskutert eller referatført, med mindre dette er formalisert gjennom en endringsordre i tråd med kontraktens krav.
16.5 Byggherremøter
Partene skal i utviklingsfasen avholde byggherremøter en gang i måneden, tilpasset de arbeider som utføres i utviklingsfasen.
Partene skal i gjennomføringsfasen avholde byggherremøte én gang annenhver uke under ledelse av byggherren. Byggherren kan bestemme hyppigere/sjeldnere møter ved behov.
Byggherren skal utarbeide agenda. Faste punkter på agendaen skal være:
• Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
• Ytre miljø (YM)
• Klima
• Sikkerhet
• Entreprenørens redegjørelse for fremdriften i kontrakten:
a. Status for utførte og påbegynte arbeider/aktiviteter
b. Plan for kommende arbeider/aktiviteter
• Kvalitet
• Økonomi
• Avvik fra kontraktens krav
• Muligheter og risiko
• Organisering, bemanning og ressurser
• Tekniske avklaringer
• Endringer og krav på vederlagsjustering og/eller fristforlengelse
• Endringer med krav om justering av klimagassbudsjett
• Fakturering, herunder faktureringsplanen sett opp mot gjeldende fremdriftsplan
• Arbeider som utføres på grunnlag av mengdejusterbare poster
• Hvis aktuelt: Spesielle forhold knyttet til krigen i Ukraina
• Annet
Entreprenøren skal rapportere for hvert av de ovennevnte punktene i byggherremøtet. Rapporteringen skal ta utgangspunkt i tilsvarende forhold som rapporteres gjennom månedsrapporteringen, jf. punkt 6.3 og 27.4.2.
Partene skal diskutere, avklare og løse eventuelle uenigheter og tvister mellom partene i forbindelse med kontrakten.
Partenes representanter og relevant nøkkelpersonell skal delta i byggherremøtene. Partenes deltakere skal ha fullmakt til å avgjøre ordinære saker. I tillegg skal representanter fra entreprenørens sentrale kontraktsmedhjelpere delta i møtene. Partene er for øvrig forpliktet til å stille med relevant fagpersonell.
Entreprenøren skal invitere eksterne etater og samarbeidspartnere, underleverandører og rådgivere til relevante deler av byggherremøtene der dette er avklart på forhånd.
Byggherren kaller inn til egne møter om økonomi og/eller fremdrift ved behov. Møtene avholdes i forlengelse av byggherremøtet.
16.6 Entreprenørens møter med kontraktsmedhjelpere
Entreprenøren skal avholde ukentlige produksjonsmøter med sine kontraktsmedhjelpere i hele gjennomføringsfasen. Møtene skal blant annet omhandle utførelse og fremdrift av arbeidene. Byggherren har rett til å delta på disse møtene. Både byggherren og entreprenøren kan innkalle til hyppigere møter ved behov.
Entreprenøren skal i tillegg holde byggherren løpende orientert om øvrige møter entreprenøren har med sine kontraktsmedhjelpere. Entreprenøren skal informere byggherren om hyppigheten og tidspunktene for møtene. Byggherren har rett til å delta på disse møtene.
16.7 Koordineringsmøter med eksterne etater og samarbeidspartnere
Entreprenøren skal avholde møter med eksterne etater og samarbeidspartnere. Entreprenøren må påregne minimum ett koordineringsmøte hver 14. dag i kontraktsperioden. Entreprenøren skal informere byggherren om hyppigheten og tidspunktene for møtene. Byggherren har rett til å delta på disse møtene.
16.8 Faglige møter, samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
16.9 Fysisk eller digital gjennomføring av møter
Møter kan gjennomføres digitalt etter avtale.
17 Varsler og krav
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 5 andre avsnitt utgår og erstattes med:
Varsel og krav skal fremsettes på byggherrens fastsatte skjemaer i byggherrens dokumentbehandlingssystem. Slike varsler og krav kan ikke fremsettes i møtereferat eller pr. e-post. Varsler og krav som fremsettes skal leveres med henvisning til plassering i
modell, der dette er hensiktsmessig. Ved manglende overholdelse av dette kravet anses forholdet som ikke varslet eller ikke krevet.
18 Partenes sikkerhetsstillelse
18.1 Entreprenørens sikkerhetsstillelse
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 7.2:
Entreprenøren skal stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser i gjennomføringsfasen. Sikkerheten skal stilles senest 14 dager før signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen). Byggherren plikter ikke å betale avdrag før han har mottatt entreprenørens sikkerhetsstillelse.
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Sikkerhet stilles på Standard Norges Byggblankett 8407 B, Formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse i utførelsestiden og i reklamasjonstiden.
Kausjonsløftet fra sikkerhetsstilleren skal rettes direkte til byggherren og skal ikke være begrenset på annen måte enn det som følger av dette punkt. Sikkerhetsstillerens ansvar skal ikke være begrenset i form av forbehold om at premie er innbetalt eller at annet mislighold ikke foreligger.
Garantiansvar kan ikke gjøres gjeldende med mindre entreprenøren har fått rimelig frist til å rette de påberopte forholdene.
Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
18.2 Byggherrens sikkerhetsstillelse
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 7.3 utgår og erstattes med:
Byggherren stiller ikke sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser.
19 Forsikring
19.1 Entreprenørens plikt til å tegne ansvarsforsikring for arbeidet i utviklingsfasen
Entreprenøren skal tegne ansvarsforsikring som dekker ansvar for prosjekteringsfeil jf. punkt 61. Forsikringssummen skal ikke være mindre enn 150 G. Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før oppstart av utviklingsfasen.
Denne forsikringen skal opprettholdes inntil forsikringsbevis etter punkt 19.2 er oversendt til byggherren.
19.2 Entreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden mv. forsikret
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 8.1 gjelder med følgende tillegg:
Forsikringen skal gjelde hele kontraktsgjenstanden og skal også omfatte det arbeidet som er utført i utviklingsfasen.
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før gjennomføringsfasen starter.
Entreprenøren plikter å gi byggherren en ny kopi av forsikringsattesten ved endringer, inkludert fornyelse, av forsikringsbevis.
19.3 Ansvarforsikring
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 8.2 første avsnitt, 4. og 5 setning utgår og erstattes med:
Forsikringen skal være en førsterisikoforsikring. Forsikringssummen skal ikke være mindre enn 300 G.
Dersom det foretas utbetaling fra entreprenørens ansvarsforsikring i løpet av kontraktsperioden, er entreprenøren forpliktet til å tegne tilleggsforsikring slik at forsikringssummen til enhver tid ikke er mindre enn 300 G.
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 8.2:
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktarbeidenes start og senest 14 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
20 Partenes representanter
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 9 gjelder med følgende tillegg:
20.1 Nøkkelpersonell
Entreprenørens nøkkelpersonell er personell hos entreprenøren som innehar overordnede roller i gjennomføringen av kontrakten. Dette er blant annet rollene som er angitt nedenfor, eller tilsvarende roller. Nøkkelpersonellet skal delta i gjennomføringen av kontrakten.
Entreprenøren skal ha relevant nøkkelpersonell til stede på anleggsområdet/riggen når det gjennomføres arbeider innenfor deres ansvarsområde.
Prosjektleder eller anleggsleder skal utpekes som partenes representant etter kapittel C1 (NS 8407) punkt 9.
Entreprenørens opplysninger om personell i henhold til fastsatte tildelingskriterier legges til grunn som premisser for gjennomføringen av kontrakten. Nøkkelpersonell skal ha gode
samarbeidsevner og tilstrekkelig kompetanse. Entreprenøren skal fremlegge CV for samtlige nøkkelpersonell. I tillegg gjelder følgende minstekrav til kompetanse:
Nøkkelpersonell og deres krav til kompetanse og relevant erfaring fra prosjekter av tilsvarende art, omfang og vanskelighetsgrad:
Nøkkelpersonens rolle | Xxxx til minste antall års erfaring |
Prosjektleder | 10 års erfaring innen bygg og anlegg, hvorav minst 5 år som leder i tilsvarende prosjekter |
Prosjekteringsleder | 10 års erfaring innen prosjektering, hvorav minst 5 år som prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder skal ha erfaring med modellbasert prosjektutvikling og prosjektering |
Anleggsleder | 10 års erfaring innen bygg og anlegg, hvorav minst 5 år som anleggsleder |
SHA-leder | 5 år |
YM-ansvarlig | 5 år. I tillegg er det krav om minst 3 års miljøfaglig utdanning som er relevant for utfordringene i prosjektet |
BIM-koordinator | 4 år |
Kvalitetsansvarlig | 3 års erfaring fra kvalitetsoppfølging fra prosjekter |
Fagansvarlig veg | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig VA | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig konstruksjon | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig elektro | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig bane/sporveg | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig geoteknikk | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
Fagansvarlig miljøgeologi | 5 års erfaring med prosjektering, hvorav 3 år med fagansvar |
20.2 Utskifting av representant og nøkkelpersonell
Byggherren skal godkjenne entreprenørens bruk av alt nøkkelpersonell før oppstart av kontraktsarbeidene samt ved eventuell senere utskifting. Dersom entreprenøren ønsker å skifte ut representant og/eller nøkkelpersonell, skal byggherren gis to ukers varsel. Varselet skal inneholde dokumentasjon som viser at kontraktens krav til entreprenørens representant eller nøkkelpersonell er oppfylt, og at nytt personell har kompetanse i henhold til tilbudet.
Entreprenørens utskifting krever skriftlig forhåndsgodkjennelse fra byggherren. Byggherren kan nekte å godkjenne utskiftning av entreprenørens representant og nøkkelpersonell dersom det foreligger saklig grunn.
Entreprenøren skal til enhver tid og på eget initiativ sørge for utskifting av personell som opptrer klanderverdig eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller kreve at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal for egen regning sørge for nødvendig opplæring og innføring i kontrakten før utskifting foretas.
21 Bestemmelser om arbeidstakere
21.1 Personell
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underleverandør, innleide arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere. Arbeidskraften skal være lovlig.
Entreprenørens egne ansatte fagarbeidere som inngår i oversiktslistene etter punkt 65.3, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Som egne ansatte fagarbeidere regnes ansatte fagarbeidere hos kontraktspart som gitt i tilbud og kapittel C3 (Avtaledokumentet). Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne.
Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne sannsynliggjøre at kontraktens krav med hensyn til arbeidstakere, vil bli ivaretatt.
Kravene til arbeidstaker gjelder også kontraktsmedhjelper.
21.2 Lønns- og arbeidsvilkår
Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underleverandørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.
Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler entreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Entreprenøren skal ha prosedyrer for, og gjennomføre nødvendige kontroller av underleverandører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underleverandører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal til enhver tid gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.
Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnet innkvartering for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også
gjelde overfor underleverandører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
21.3 Rapportering av utenlandsk virksomhet
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at krav til rapportering av oppdragstakere angitt i lov av 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 7-6 er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199 «Opplysning av kontrakt, oppdragstaker og arbeidstakere» fra Skatteetaten. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til skattemyndighetene, med kopi til byggherren.
For kontraktsmedhjelpere i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underleverandørens arbeid er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at skatt- og avgiftslovgivningens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt.
Opplysningene oversendes skatt- og avgiftsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenøren eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på bestemmelser gitt i skatt- og avgiftslovgivning.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kapittel C1 (NS 8407) punkt 28.3.
21.4 Språkkrav for arbeidstakere
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget.
Arbeidstakere som er avhengige av å direkte kommunisere med hverandre, skal kunne kommunisere med hverandre på et språk alle forstår.
Med arbeidslag forstås arbeidere som er organisert slik at de umiddelbart kan oppnå kommunikasjon med hverandre uten bruk av elektroniske eller andre kommunikasjonshjelpemidler. Språkkravet gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet og for stedlig ledelse hos entreprenøren.
Alle som arbeider med trafikkdirigering, skal kunne kommunisere på norsk.
Alt HMS-arbeid, eksempelvis opplæring, vernerunde, informasjon og gjennomgåelse av risikovurdering og SJA skal foregå på et språk arbeidstakeren forstår.
21.5 Sanksjoner ved brudd på bestemmelsene
Dersom kravet til andel timeverk utført av egne ansatte ikke er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 10 mill. kroner eksklusive mva.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, gjelder også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til:
• ansatte og deres lønns- og arbeidsvilkår, jf. punkt 21.2
• rapportering i samsvar med skatteforvaltningsloven, jf. punkt 21.3
Dersom entreprenøren eller underleverandører ikke etterlever nevnte bestemmelser kan byggherren xxxxxxxxxx følgende tiltak:
1. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom forholdet ikke er rettet innen fristen løper dagmulkt som er 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 10 000 kr pr. hverdag. Mulkten løper til forholdet er brakt i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Mulkt påløper for hver ulik kategori (punktene 21.1-21.4) kontraktsbruddene er knyttet til. Entreprenøren er tilsvarende ansvarlig for sine underleverandører hvor kontraktsbrudd er konstatert.
2. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 5 arbeidsdager kan byggherre i tillegg kreve at arbeidet omfattet av kontraktsbruddet stanses inntil forholdet er i samsvar med kontraktsbestemmelsen. Dersom byggherre anser kontraktsbruddet som en sikkerhetsrisiko, kan arbeidet for berørte arbeidere kreves stanset umiddelbart.
3. Dersom fastsatt frist etter punkt 1 overskrides med mer enn 10 arbeidsdager kan byggherre heve kontrakten i den grad forholdet kan anses som vesentlig mislighold iht. kapittel C1 (NS8407) punkt 46.
22 Lærlinger
Det kreves at entreprenøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet med minimum 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underleverandører inkluderes i regnskapet.
Kravet kan oppfylles av entreprenør eller en eller flere av hans underleverandører. Utenlandske entreprenører kan oppfylle lærlingekravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning i Norge eller tilsvarende ordning i annet EU- eller EØS-land.
Entreprenøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, dokumentere at kravene er oppfylt.
Ved avslutning av kontrakten skal det fremlegges oversikt over antall timer utført av xxxxxxxxx. Timelister skal fremlegges på anmodning.
Kravet gjelder ikke dersom entreprenøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes. Tilsvarende gjelder dersom entreprenøren har inngått lærekontrakt, men på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under kontraktsarbeidene.
Byggherren vil gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes. Ved brudd på plikten skal entreprenøren rette forholdet innen den frist byggherren fastsetter. Der entreprenøren selv oppdager brudd på plikten, skal entreprenøren uten opphold opplyse byggherren om forholdene og rette forholdene innen den frist byggherren fastsetter.
Brudd på denne bestemmelsen som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, vil få konsekvenser for framtidig deltakelse i konkurranser for Trøndelag fylkeskommune.
For kompensasjon ved bruk av lærlinger, se punkt 57.1.
23 Kontraktsmedhjelpere
23.1 Valg av kontraktsmedhjelper
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 10.1 gjelder med følgende tillegg:
Alle avtaler entreprenøren har med kontraktsmedhjelpere skal inneholde de samme bestemmelsene som anvendt i denne kontrakt om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise.
Bestemmelser om bruk av kontraktsmedhjelper gjelder også for virksomhet som leier ut personell.
Entreprenøren kan ikke ha flere enn to ledd med underleverandører i kjede under seg, med mindre annet er særskilt skriftlig avtalt med byggherren.
Der entreprisen utføres av et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet.
Entreprenør og kontraktsmedhjelper skal levere skjema «Inntakskontroll. Erklæring ved bruk av underleverandør, enmannsbedrift eller virksomhet som leier ut personell». Skjema omhandler blant annet SHA og lønns- og arbeidsvilkår og videreføring av kontraktens krav til neste ledd. Arbeid som skal utføres av kontraktsmedhjelper kan ikke startes opp før erklæring av inntakskontroll er levert byggherre.
Brudd på entreprenørens plikt til å levere skjema for inntakskontroll gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma. Eventuelle økonomiske krav fra
kontraktsmedhjelpere eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med kontraktsmedhjelpere i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 100 000 kroner eksklusive mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med kontraktsmedhjelper som kan fremlegge skatteattester.
Byggherren kan tilsvarende kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma som ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter og avgifter. Eventuelle økonomiske krav fra kontraktsmedhjelper eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med kontraktsmedhjelpere i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal i tillegg fremlegge fullmakt for innhenting av utvidet skatteattest fra alle sine kontraktsmedhjelpere
23.2 Byggherrens rett til å nekte å godta entreprenørens valg av kontraktsmedhjelpere
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 10.2 gjelder med følgende tillegg:
Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av kontraktsmedhjelper dersom det foreligger saklig grunn.
24 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 16.3 utgår og erstattes med:
Alle godkjenninger og tillatelser som er nødvendige for gjennomføringen av kontrakten og kontraktsarbeidet, skal innhentes og bekostes av entreprenøren. Dette inkluderer blant annet nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktarbeidet.
25 Avtaler med grunneiere
25.1 Entreprenørens plikter
Entreprenøren er ansvarlig for å gjennomføre de tiltak som følger av på forhånd inngåtte grunnervervsavtaler mellom grunneier og byggherren eller Statsbygg som utleveres til entreprenøren.
25.2 Entreprenørens avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktarbeidet utover de grunneieravtaler som allerede er inngått av byggherren eller
andre tredjeparter og som medfører plikter for entreprenøren, skal byggherren informeres med kopi av avtalen før den trer i kraft.
25.3 Øvrige avtaler
26 Tiltransport av leverandører, byggeplassadministrasjon mv.
26.1 Tiltransport av sideleverandør
Presisering av kapittel C1 (NS 8407) punkt 12.2.4:
Entreprenøren har krav på 12 % påslag.
DEL 4 KVALITETSSIKRING OG DOKUMENTASJON
27 Kvalitetssikring
27.1 Krav til kvalitetsstyringssystem
Kvalitetssikringssystemet med tilhørende planer skal være prosjektspesifikk og implementert i organisasjonen før oppstart av kontraktsarbeidene.
Byggherren har rett til å foreta kontroll av entreprenørens kvalitetssikringssystem. Entreprenøren skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig for dette.
27.2 Kvalitetsplan
Entreprenøren skal utarbeide og implementere en kontraktspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten. Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før kontraktarbeidene kan påbegynnes. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
27.2.1 Kontrollplan
Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for:
• å dokumentere overensstemmelse for produktet
• å sørge for overensstemmelse med entreprenørens kvalitetssikringssystem
• kontinuerlig å forbedre virkningen av entreprenørens kvalitetssikringssystem
Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise arbeidsoperasjon, antatt utførelsesmengde, kontrollomfang, krav, toleranser og de ansvarlige for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de
enkelte arbeidsoperasjonene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader.
Entreprenøren skal sikre at kontrollplanen kan knyttes opp mot modeller i prosjektgjennomføringen. Dette innebærer at det skal benyttes standardiserte formater som muliggjør maskin-til-maskin koblinger mellom modeller og informasjon i kontrollplanen.
27.2.2 Arbeidsprosedyrer
Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav overholdes.
27.2.3 Avviksbehandling
Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved retting av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i planene.
Avvik skal leveres med kobling til plassering i modell, der dette er hensiktsmessig.
27.2.4 Dokumentbehandling
Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger kommer til rette vedkommende.
27.2.5 Prosedyrer knyttet til ytre miljø
Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan redegjøre for prosedyrer som nevnt i punkt 66.1.
27.2.6 Sjekklister
Kvaliteten på kontraktsgjenstanden og gjennomføringen av kontraktsarbeidene skal dokumenteres i tråd med den prosjektspesifikke kvalitetsplanen.
Som et ledd i kvalitetssikringen skal entreprenøren dokumentere utførelsen av kontraktsgjenstanden og kontraktsarbeidene ved bruk av sjekklister. Entreprenøren er ansvarlig for utarbeidelse av sjekklistene.
Sjekklistene skal inneholde plass for dato og kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet på vegne av entreprenøren. Entreprenøren skal gjøre kopi av sjekklister tilgjengelig for byggherren i dokumentbehandlingssystemet ved kritiske arbeidsoperasjoner, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alt kontraktsarbeid. Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten. Dersom byggherren beslutter det, skal entreprenøren levere sjekklister med kobling til aktiviteter og objekter, med plassering i modell.
27.2.7 Tekniske avklaringer
Dersom kontraktsdokumentene inneholder uoverensstemmelser, uklarheter eller feil som har betydning for prosjekteringen eller utførelsen, skal entreprenøren be om avklaring fra byggherren.
Entreprenøren skal benytte byggherrens skjema for tekniske avklaringer.
27.2.8 Uavhengig kontroll
Entreprenøren er ansvarlig for alle kostnader og gjennomføring av uavhengige kontroller, der kontrakten eller offentlige regelverk krever slike kontroller.
Ved krav om uavhengig kontroll skal entreprenøren sørge for at dette blir utført av en uavhengig instans, med mindre det er spesifikt angitt at byggherren sørger for den uavhengige kontrollen. For geofag skal byggherren sørge for den utvidede kontrollen av de deler av prosjektet som er plassert i geoteknisk kategori 3. Uavhengig instans skal ha relevant kompetanse og eventuelle nødvendige godkjenninger.
Entreprenøren skal utarbeide nødvendig dokumentasjon for godkjenningsmyndigheter iht. de krav til innhold, omfang, format og frister som gjelder. Herunder gjelder dette blant annet bergskjæring/skråninger, godkjenning av bruer og bærende konstruksjoner, elektrotekniske anlegg, grunnlag for trafikksikkerhetsrevisjoner, dokumentasjon for miljøvernmyndigheter, mv.
Entreprenøren skal i løpet av prosjekteringen ha løpende kontakt med myndigheter innen trafikksikkerhet og tunnelsikkerhet for å sikre at løsningene kan sikkerhetsgodkjennes iht. forskrifter og godkjennes i trafikksikkerhetsrevisjon og før overtakelse.
Entreprenøren skal tidlig i prosjekteringsfasen ta kontakt med seksjon for kontroll og godkjenning, konstruksjoner i Vegdirektoratet, for å avtale tidspunkt for oppstartmøte. Oppstartmøtet skal bl.a. benyttes til å:
• orientere om antall og type konstruksjoner som skal inn til kontroll og godkjenning
• avklare hvilke type(r) kontroll som skal gjennomføres
• orientere om når konstruksjonene planlegges sendt inn til kontroll samt avklare hvor mye tid som må settes av i entreprenørens fremdriftsplan for kontroll og godkjenning
Byggherren skal inviteres til oppstartsmøtet. Entreprenøren skriver møtereferat og sender til deltakerne gjennom dokumenthåndteringssystemet senest fem dager etter møtet.
27.2.9 Risikostyring
Entreprenøren skal ha et system for identifisering, analyse, evaluering, kontinuerlig sporing og systematisk oppfølging av muligheter og risikoer knyttet til gjennomføring av kontraktsarbeidene. Tiltak mot risikoer skal identifiseres med spesifisert tidsfrist, ansvarlig person og oppfølging (inkludert effekten på risikoene).
Partene skal i utviklingsfasen etablere et risikoregister av alle vesentlige muligheter og risikoer som kan påvirke gjennomføring av kontraktsarbeidene, jf. punkt 6.8.
Risikoregisteret skal inneholde sannsynlighet og virkning av hver risiko, risikoansvarlig, risikostyring, forfallsdato for hver handling, ansvarlig handling og status for hver risiko.
Entreprenøren skal løpende gjennom hele kontraktsperioden oppdatere og revidere risikoregisteret.
27.3 Dokumentasjon
27.4 Rapportering
27.4.1 Orientering mellom partenes representanter
Med mindre byggherren beslutter noe annet, skal entreprenørens representant daglig kort orientere byggherrens representant om de viktigste hendelser, sammen med en angivelse av de viktigste planlagte aktivitetene. Byggherren skal på tilsvarende måte orientere om forhold på byggherrens side.
Tema for orienteringen skal være:
• Fremdrift
• Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
• Ytre miljø (YM)
• Kvalitet
• Behov for avklaringer
• Annet
27.4.2 Månedsrapportering i gjennomføringsfasen
Entreprenøren skal i gjennomføringsfasen rapportere status hver måned. Månedsrapporten skal foreligge innen syv dager etter hvert månedsskifte.
Månedsrapporten skal minimum inneholde status for følgende forhold:
1) Sammendrag av status
2) SHA og YM
a. Nøkkeltall SHA og YM (SJA, RUH, avfall, vernerunder mv.)
b. Uønskede hendelser (SHA og YM)
c. Risikoarbeider som skal utføres de neste åtte uker, herunder status for risikovurderinger og planlagte tiltak
d. Oppfølging av regelverk som følge av rystelser i de perioder hvor det gjennomføres sprengning
3) Klima
a. Utslippsrapport
4) Fremdrift
a. Overordnet orientering om fremdriften av kontraktsarbeidene
b. Prosjektering, status for modell-, tegnings- og dokumentproduksjon
c. Planlagte og virkelig utførte arbeider, herunder hovedmengder
d. Beskrivelse av eventuelle aktiviteter som ikke er utført eller som er forsinket, inkludert årsak, konsekvenser og planlagte tiltak
e. Hvilke områder arbeider er utført (stedskode og pelnummer)
f. Akkumulert ferdiggrad angitt i prosent, målt mot planlagt ferdiggrad
g. Hovedaktiviteter de neste seks ukene
5) Kvalitet
a. Prosjektering
b. Utførelse
c. Beskrivelse av hvordan kvalitetsplanen følges opp, jf. punkt 27.2
d. Kontrollpunkter, type kontroll og dokumentasjon
6) Avvik fra kontraktens krav
a. Oversikt over innmeldte avvik, status på avviksbehandling
b. Avvik som gir grunnlag for sanksjoner
7) Muligheter og risikoer
a. Status for de viktigste muligheter og risikoer, inkludert HMS-risiko
8) Organisering, bemanning og ressurser
a. Organisering og nøkkelpersonell
b. Planlagt og virkelig bemanning
c. Planlagt og virkelig ressursbruk
9) Økonomi
a. Produsert verdi angitt i kroner, målt mot planlagt produsert verdi angitt i kroner,
a. herunder måling opp mot pris
b. Fakturering, herunder faktureringsplanen sett opp mot gjeldende fremdriftsplan
c. Kontraktsarbeider som utføres på grunnlag av prosesser med enhetspris og status på pågående arbeider som utføres som regningsarbeider
d. Krav om vederlagsjustering blant annet som følge av endringer
10) Dokumentasjon
a. Status på endelig dokumentasjon ("som bygget"-dokumentasjon og FDV- dokumentasjon)
12) Uenigheter og mulige tvistepunkter
a. Oversikt over saker behandlet i økonomi og fremdriftsmøter
b. Oversikt over saker behandlet i prosjektledermøter
c. Oversikt over gjeldende uenigheter og mulige tvistepunkter
14) Krigen i Ukraina
a. Eventuell påvirkning på fremdrift, kostnader, ressurstilgang og kvalitet i gjennomføringen av kontraktsarbeidene
15) Vedlegg
a. Oppdaterte fremdriftsplaner i henhold til punkt 36.1
b. Oppdatert endringslogg (register over endringsordre, krav om endringsordre, krav om vederlagsjustering og krav om fristforlengelse)
c. Relevante bilder av kontraktsarbeidene og kontraktsgjenstanden
Månedsrapporten gjennomgås som del av byggherremøtene.
27.4.3 Årsrapport ytre miljø
Entreprenøren skal hvert år rapportere for alle forhold knyttet til ytre miljø i en årsrapport. Rapporten skal vise hvordan mål og krav til ytre miljø er oppnådd i anleggsdriften.
Rapporteringen gjøres pr. kalenderår og skal utarbeides så lenge det er anleggsaktiviteter på anlegget. Årsrapportene leveres byggherre innen 1 måned etter årsskiftet.
27.5 Arbeider med bruer og andre bærende konstruksjoner
27.5.1 Kvalitetssystem
For bruer og andre bærende konstruksjoner skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2015 «Ledelsessystemer for kvalitet - Krav».
Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for.
27.5.2 Spesielle kompetansekrav
Kravene gjelder arbeider med bruer og andre bærende konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene. Kompetansekrav utover forskrifter er bl.a. nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg.
Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.)
Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ha en faglig leder med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider og problemstillinger som kjennetegner norske grunnforhold. En arbeidsleder (bas) med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på byggeplass, og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Riggfører/boreoperatør skal ha nødvendig kompetanse og erfaring for utførelse av arbeidene. Dokumentasjon av kompetanse (CV) for
ovennevnte personell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Bruer og andre bærende konstruksjoner.
Personell som arbeider i tau skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau.
Stålkonstruksjonsarbeidere skal ha bestått fagprøve. Ikke utlærte stålkonstruksjonsarbeidere som utfører arbeid på stålkonstruksjoner, skal stå under direkte tilsyn av kvalifisert personell.
Alt sveisearbeid skal ledes av sveisekoordinator med tilfredsstillende kvalifikasjoner og som har erfaring med sveiseoperasjoner de skal overvåke, som angitt i NS-EN ISO 14731 og tabell 14 og 15 i NS-EN 1090-2. Bare sveisere som kan fremlegge gyldig sveisesertifikat etter NS-EN ISO 9606-1 kan delta i sveisearbeidet. Sveiseoperatører skal være godkjent i henhold til NS-EN ISO 14732. Det kreves godkjenning for posisjoner som det aktuelle arbeidet krever.
Personell som utfører sveiseinspeksjon, skal være kvalifisert etter NS 477 eller tilsvarende anerkjent norm.
Personell som utfører ikke-destruktiv kontroll, skal være sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9712 eller tilsvarende. Sertifiseringsnivå er avhengig av arbeidet som skal utføres, men skal være i nivå II for operatører og nivå III for personell som utarbeider prosedyrer og som har et overordnet ansvar for kontrollarbeidet.
Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskin- og industrimaler" eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse.
Personer som er ansvarlige for inspeksjon av overflatebehandling skal være sertifisert som FROSIO inspektør nivå III, NACE overflateinspektør nivå 3 eller ICorr inspektør nivå III.
27.6 Bestemmelser for asfaltarbeider
27.6.1 Krav til dokumentasjon
27.6.1.1 Frister for dokumentasjon
Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.
Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:
• Kvalitet på tilslagsmaterialer inklusive filler (CE-merking, ytelseserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.)
• Kontrollgrunnlag (tidligere kalt masseresept/arbeidsresept)
• Typeprøvningsrapport
• Produksjonsanleggets samsvarsnivå – OCL (Operating Compliance Level)
• Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at bindemiddelet er tilfredsstillende for aktuell bruk
Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.
Dersom produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) endres skal dette dokumenteres senest 1 uke etter at endringen har skjedd.
Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Statens vegvesens rapporter nr. 800. Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig.
Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Statens vegvesens rapporter nr. 800, og skal være overlevert byggherren innen 3 uker etter prøveuttak.
All øvrig dokumentasjon i henhold til Statens vegvesens rapporter nr. 800 skal være skal være overlevert byggherren innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet.
Fremleggelse av kontrollgrunnlaget skal dokumentere kvaliteten på materialene, vise at tilbyder har gjort nødvendige forberedelser og proporsjonering, sannsynliggjøre at han evner å produsere asfalten innenfor de fastsatte kravene til materialer og sammensetning, og være et omforent grunnlag for eventuelle trekk dersom kontroll viser avvik i sammensetning.
Kontrollgrunnlaget skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200 og Statens vegvesens rapporter nr. 800.
27.6.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB
For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres ved bruk av Wheel Tracking Test for hvert 5000 tonn utlagt asfaltmasse.
Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i tabell 4.53 i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet.
Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.
Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hvert 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.
27.6.2 Reklamasjonskontroll
Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for reklamasjonskontroll er gitt i Statens vegvesens rapporter nr. 800.
Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med reklamasjonskontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. Dette inkluderer kostnader for sperring,
prøveuttak, laboratorieanalyser og rapportering av resultater. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontrollstrekninger med og uten avvik.
27.6.3 Regler ved mangler og avvik
For avvik fra krav til korngradering, hulrom og bindemiddelinnhold gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret som en presisering av kap. C1 NS 8407 punkt 42.4. Trekk beregnes jf. kap. C2 punkt 56.4 ut fra trekkgrunnlag som angitt nedenfor.
27.6.3.2 Manglende heft til underlaget
Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Statens vegvesens rapporter nr. 800.
Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 kap. 4.7.1.7. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Der metode for friksjonsforbedring innebærer at dekkeoverflaten behandles med spyling under høyt trykk eller fresing, uten utskifting av dekket, skal det foretas trekk i oppgjøret. Trekksatsen er 10
% for den forholdsmessige lengde kjørefelt hvor fresing er brukt. Tilsvarende trekksats er 5
% der det er brukt spyling under høyt trykk.
Dersom kravene til friksjon ikke er oppfylt etter overtakelse, og dette skyldes blødninger i dekket, skal entreprenøren for egen kostnad gjøre friksjonsforbedrende tiltak slik at kravene oppfylles. Dette gjelder gjennom hele garantitiden.
27.6.3.4 Avvik i korngradering
Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell C2.28-01.
Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell C2.28-02.
Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes:
Øvre siktstørrelse (mm) | Sikt hvor avviket skal registreres (mm) | |||
Ska | Ma | Ag | ||
8,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 |
11,2 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 |
16,0 | 11,2 og 8,0 | 11,2 og 2,0 | 11,2 og 4,0 | 11,2 og 2,0 |
22,4 | 16,0 og 11,2 | 16,0 og 2,0 | ||
Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering:
Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 – 10,0 | 30 |
Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.2.
Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.
Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell C2.28-03 og C2.28-04. Bestemmelsen gjelder alle dekke-typer med unntak av Da.
Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav:
Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 2,0 | 10 |
2,1 - 4,0 | 30 |
4,1 – 5,5 | 50 |
Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,5 – 1,0 | 5 |
> 1 | 10 |
Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav:
Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.3.
29.6.3.6 Avvik i bindemiddelinnhold
Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver.
Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold:
Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,10 – 0,34 | 5 |
0,35 – 0,54 | 10 |
0,55 – 0,74 | 20 |
0,75 – 0,90 | 30 |
Toleransegrenser i henhold til Statens vegvesens rapport nr. 670, kapittel 6.1.
DEL 5 KONTRAKTSGJENSTANDEN, PARTENES YTELSER OG RISIKOFORDELING
28 Kontraktsgjenstanden
28.1 Avtalte krav
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 14.1:
Kontraktsarbeidene skal utføres innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende reguleringsplaner og andre bindende offentlige planer eller vedtak.
For prosjektering og utførelse av kontraktarbeidet gjelder de krav som er angitt i kontrakten, jf. kapittel C1 (NS 8407) punkt 14.1, herunder:
• Kravene i kapittel D
• Krav og føringer i Statens vegvesen sine håndbøker og retningslinjer med tilhørende relevante standarder og andre dokumenter som det henvises til i kontrakten. Disse oppstiller standardkrav, funksjonskrav og resultatkrav for prosjektering og utførelse, se kapittel C1 (NS 8407) punkt 14.1
• Det partene er blitt enige om i kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen)
I Statens vegvesens håndbøker legges egne betydninger i begrepene «skal», «bør» og
«kan» for å angi krav. Dette er forklart foran i hver håndbok, hvor det beskrives hvordan disse begrepene styrer hvilken instans som er fraviksmyndighet for de kravene som omtales. Dette betyr at både krav beskrevet med «skal» og «bør» i håndbøkene er å regne som krav i kontrakten, noe som innebærer at eventuelt fravik fra disse må behandles iht. kontraktens bestemmelser. Krav som er angitt med «kan» i håndbøkene er
å regne som valgfrie, men løsninger som ikke oppfyller disse kravene krever særlig grundige, faglige, vurderinger av løsningenes egnethet.
Det er entreprenørens ansvar, med mindre annet er avtalt, at anlegget som omfattes av kontrakten prosjekteres, bygges, kontrolleres og dokumenteres i henhold til krav gitt i kontrakten inkludert vegnormaler og andre håndbøker utgitt av Statens vegvesen med tilhørende standarder og andre kravdokumenter det henvises til. I tillegg til håndbøkene har Statens vegvesen også utgitt en del retningsgivende dokumenter som gjelder på tilsvarende måte som håndbøkene.
28.2 Valg av løsninger
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 14.6:
Det skal tas særlig hensyn til klimagassutslipp ved valg av løsninger.
Entreprenøren kan foreslå endring av kontraktens krav. Entreprenøren skal fremsette slike forslag skriftlig, med beskrivelse av endringen, konsekvenser av denne og fremlegge relevant dokumentasjon for kvalitet. Byggherren skal deretter ta stilling til forslaget.
I vurderingen av om endringen skal godtas, vil byggherren blant annet se hen til om:
• Hensynet til SHA kan ivaretas
• Hensyn til ytre miljø og klimagassutslipp ivaretas
• Forslaget vil medføre konsekvenser for vederlaget og fremdriften
• Forslaget vil gi en mer optimal kontraktsgjennomføring og bedre kvalitet
• Grunnleggende krav til funksjoner er oppfylt
• Krav i lover, forskrifter, enkeltvedtak og Statens vegvesens håndbøker er oppfylt
• Krav til trafikksikkerhet og fremkommelighet er oppfylt
Dersom entreprenørens forslag forutsetter godkjenning av tredjepart, bærer entreprenøren kostnaden og risikoen for at slike godkjenninger oppnås. Dette gjelder blant annet ved endring av eller dispensasjoner fra reguleringsplan, byggesaksbehandling eller avvik fra normaler eller retningslinjer.
Der partene oppnår enighet om endringer av kontraktens krav, skal dette formaliseres gjennom en endringsordre. Entreprenøren har ikke krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering for endringer foreslått av entreprenøren, med mindre annet skriftlig avtales særskilt i de enkelte tilfeller.
29 Prosjektering, rådgivning, mv.
29.1 Generelle krav
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 15.1 første avsnitt utgår og erstattes med:
29.2 Entreprenørens prosjektering
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 16 gjelder med følgende tillegg:
Entreprenøren skal stå for all prosjektering som er nødvendig for utførelsen av kontraktsarbeidene.
Prosjektering skal foregå som et samspill mellom entreprenør og byggherre, hvor byggherren har rett til å påvirke valg av løsninger og utførelse. Entreprenøren og byggherren skal i samarbeid fastlegge alle vesentlige løsninger, materialer og utførelsesmetode, samt konkrete rammeforutsetninger for disse.
Byggherrens påvirkning er ikke å anse som pålegg.
Det er entreprenørens ansvar og risiko å kontrollere at prosjekteringen er i tråd med prosjekteringsgrunnlaget. Entreprenøren skal begrunne og dokumentere valg av prosjekterte løsninger.
Som utgangspunkt for prosjektering skal det benyttes grunnlagsdata som spesifisert i Statens vegvesens håndbok V110 Modellgrunnlag kapittel 4-12. Av kapittel D (Beskrivende del) framgår hvilke grunnlagsdata som leveres av byggherre.
Prosjekteringsmaterialet skal fortløpende gjøres tilgjengelig for byggherren gjennom dokumentbehandlingssystemet. Prosjekteringsdata skal foreligge i god tid før oppstart av de aktuelle kontraktsarbeidene, slik at byggherren har reell mulighet til å gjennomgå materialet. Byggherrens gjennomgang fritar ikke entreprenøren for ansvar for å levere i henhold til kontraktens krav.
Alle data skal kunne vises i tilgjengelige åpne formater. Om ikke dette er kompatibelt, skal entreprenøren dekke eventuelle lisenskostnader og maskinvare for å kunne lese dataen.
29.3 Modellbasert prosjektering
Prosjektet skal være modellbasert i tråd med kravene i kapittel D.
Entreprenøren skal utarbeide en BIM-gjennomføringsplan i henhold til kravene i kapittel
29.4 Godkjenning av prosjekteringsmateriale
Entreprenøren skal sørge for nødvendig godkjenning av prosjekteringsmaterialet, herunder godkjenning som kreves av offentlige myndigheter. Dette gjelder eksempelvis bruer og konstruksjoner og skilt- og oppmerkingsplaner.
29.5 Overføring av byggherrens risiko for løsninger og prosjektering
Ved overgang fra utviklingsfasen til gjennomføringsfasen, på tidspunktet for signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen), overtar entreprenøren risikoen for løsninger og annen prosjektering, herunder valg av løsninger og annen prosjektering som partene har blitt enige om i løpet av utviklingsfasen. Dette innebærer at entreprenøren fra dette tidspunktet har risikoen for all prosjektering, som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv, jf. kapittel C1 (NS 8407) punkt 24.2.
Entreprenøren har videre risikoen for all prosjektering som utføres i gjennomføringsfasen. Byggherrens innspill og medvirkning til prosjekteringen fritar ikke entreprenøren for risikoen for prosjekteringen.
29.6 Merkostnader som følge av feil og mangler ved prosjekteringen
Eventuelle merkostnader som følge av feil eller mangler i prosjekteringen, manglende prosjektering i henhold til krav i standarder, vegnormaler, håndbøker og retningslinjer eller manglende godkjenning av prosjekteringsmaterialet gir ikke grunnlag for justering av vederlaget.
30 Tilkomst til byggeområde mv.
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 18.2:
Dersom entreprenøren ønsker ytterligere råderett og tilkomst til arealer utover byggherrens plikter etter kapittel C1 (NS 8407) punkt 18.2, skal entreprenøren besørge og bekoste dette. Entreprenøren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser som følge av slikt tilleggserverv.
31 Skade på kontraktsgjenstanden mv. i byggetiden
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 19.1:
32 Kontroll og retting av feil i byggetiden
32.1 Byggherrens kontroll av entreprenørens ytelser
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 20:
Byggherren har rett til å føre kontroll med prosjektering, materialer, utførelse, samt alle øvrige deler av entreprenørens ytelse.
Byggherren har rett til å gjennomføre inspeksjoner, befaringer og kvalitetsprøving. Entreprenøren skal i nødvendig utstrekning bistå byggherren.
Byggherren skal varsle entreprenøren dersom det oppdages avvik ved entreprenørens ytelser. Byggherrens kontroll eller manglede varsling fritar ikke entreprenøren fra å levere kontraktsmessig. Tilsvarende gjelder dersom byggherren ikke har ført kontroll.
32.2 Byggherrens stansingsrett
33 Tidspunkt for byggherrens ytelser
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke kreve tidligere levering enn det som er nødvendig, og normalt ikke tidligere enn 1 mnd. før utførelse av arbeidsoperasjonen, med mindre det er inngått særskilt avtale med byggherren.
34 Risiko for forhold ved grunnen
34.1 Forhold ved grunnen
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 23.1 første avsnitt utgår og erstattes med:
Entreprenøren har risikoen for forhold ved grunnen med de unntak som følger nedenfor. Byggherren har likevel risikoen for grunnforholdene dersom de avviker vesentlig fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med ved signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
Dersom det forekommer slike forhold som byggherren har risikoen for behandles dette som en endring i samsvar med kapittel C1 (NS 8407) punkt 31.
Vurderingen av hva som utgjør et vesentlig avvik fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med beror på en samlet vurdering av alle relevante forhold. I vesentlighetsvurderingen skal blant annet følgende momenter vektlegges:
• Hvorvidt entreprenørens forsvarlig prosjekterte løsninger fremdeles kan benyttes
• Avvikets omfang og karakter
• Avvikets tids- og kostnadskonsekvens
For geotekniske og geologiske rapporter gjelder videre:
Rapportene fra tidligere utførte grunnundersøkelser er inntatt som vedlegg i kapittel D (Beskrivende del). Informasjonen gitt i kapittel D (Beskrivende del) gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning. Byggherren har risikoen for de faktaopplysninger som er gitt i bor- og laboratoriedataene i grunnundersøkelsene.
Entreprenøren skal vurdere behovet for ytterligere undersøkelser av grunnen. Entreprenøren skal gjøre rapportene tilgjengelig i dokumentbehandlingssystemet.
34.2 Kabler, ledninger og rør
Entreprenøren bærer risikoen for kabler, ledninger og rør.
Entreprenøren skal innhente opplysninger om kabler, ledninger og rør på anleggsområdet. Entreprenøren skal ta nødvendig hensyn til alle eksisterende kabler, ledninger og rør ved planleggingen og utførelsen av kontraktsarbeidene. Før graving påbegynnes skal entreprenøren ta kontakt med aktuelle etater og aktører og få påvist nøyaktig lokalisering av kabler, ledninger og rør og gravetillatelse innhentet.
Entreprenøren har det fulle ansvar for at kabler, ledninger og rør ikke skades ved gjennomføringen av kontrakten. Skader som måtte oppstå skal entreprenøren reparere for egen regning. Entreprenøren er også selv ansvarlig for eventuelle følgeskader og indirekte tap som følge av skade på kabler, rør og ledninger.
Entreprenøren er ansvarlig for at kabler, ledninger og rør i området opprettholder sin funksjon under anleggsgjennomføringen.
Entreprenøren skal besørge og bekoste alle nødvendige omlegginger eller fjerninger av kabler, ledninger og rør. I den grad det følger av offentligrettslige regler at kabel- og ledning- og røreier kan pålegges å gjennomføre og/eller bekoste omlegging eller fjerning av kabler og ledninger, kan entreprenøren kreve at byggherren medvirker til at slikt pålegg blir gitt.
Byggherren bærer likevel risikoen for eksistensen av kabler, ledninger og rør som ikke var eller burde ha vært kjent for entreprenøren, ved signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
34.3 Kulturminner
Byggherren bærer risikoen for eksistensen av kulturminner som ikke var eller burde ha vært kjent for entreprenøren ved tidspunktet for signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen). Entreprenøren skal ta hensyn til kulturminner som er regulert til vern slik at disse ikke blir skadet ved gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal opprette dialog med vernemyndigheter.
DEL 6 FRISTER OG FREMDRIFT
35 Frister
35.1 Kontraktens frister
For denne kontrakten gjelder følgende frister og krav til fremdriften:
• De frister som framgår av kapittel C3 (Avtaledokumentet) og kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
• De delfrister partene eventuelt har blitt enige om i utviklingsfasen, inntatt i kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
35.2 Tidligere ferdigstillelse
Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet, kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget.
36 Fremdrift og samordning
36.1 Entreprenørens fremdriftsplan
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 21.2 utgår og erstattes med:
Entreprenørens skal hver måned oppdatere fremdriftsplanen som ble utarbeidet i utviklingsfasen jf. punkt 6. Oppdatert fremdriftsplan anses ikke som aksept av eventuelle forsinkelser. Oppdatert fremdriftsplan skal vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av kontraktsarbeidene. Oppdatert fremdriftsplan skal til enhver tid være tilgjengelig for byggherren i dokumentbehandlingssystemet, jf. punkt 9.2. Oppdatert fremdriftsplan skal også vedlegges månedsrapporten, jf. punkt 27.4.2.
Dersom entreprenøren har krav på fristforlengelse, skal fremdriftsplanen justeres tilsvarende.
Byggherren kan kreve at entreprenøren fremlegger mer detaljerte fremdriftsplaner, eksempelvis 4-ukers planer, 14-dagers planer, ukeplaner, turnusplaner e.l. Slike detaljerte planer skal til enhver tid reflektere gjeldende fremdriftsplan.
Entreprenøren plikter å be om å få etablere en ny baseline (revisjon null av fremdriftsplanen) dersom faktisk fremdrift har store avvik fra gjeldende baseline. Byggherren kan kreve at entreprenøren skal etablere ny baseline.
36.2 Fremdriftsstatus og varsling
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 21.3:
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom det oppstår forhold som medfører eller vil kunne medføre at entreprenørens planlagte fremdrift ikke kan overholdes. Varslingsplikten gjelder uavhengig av om årsaken skyldes byggherrens eller entreprenørens forhold.
36.3 Entreprenørens samordningsplikt
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 21.4:
Plikten etter kapittel C1 (NS 8407) punkt 21.4 første avsnitt omfatter også nødvendig samordning med andre offentlige myndigheter der dette er påkrevd eller hensiktsmessig for gjennomføring av kontraktsarbeidet.
37 Forsinkelse
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 40.1 jf. 40.2:
Kontraktens dagmulktbelagte frister:
• Dagmulktbelagte delfrister bestemt i utviklingsfasen, jf. kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
• Ferdigstillelsesfrist (sluttfrist) for alle arbeider. Fristen er fastsatt i kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen (sluttfristen) vil det bli krevd en dagmulkt kr. 150.000, - pr. hverdag.
Ved overskridelse av delfrister (dagmulktbelagte delfrister bestemt i utviklingsfasen) vil det bli krevd en dagmulkt på kr. 75.000, - pr. hverdag.
Akseptert forlengelse av én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen forlengelse av andre frister uten at dette uttrykkelig framgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.
DEL 7 VEDERLAG, FAKTURERING OG BETALING
38 Vederlag
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 26.1:
38.1 Vederlag for kontraktsgjenstanden
Vederlaget for samhandlingsfasene er regulert i punkt 39. Vederlaget for utviklingsfasen er regulert i punkt 40. Vederlaget for gjennomføringsfasen er regulert i punkt 41.
38.2 Vederlagsformater
Alle priser er i norske kroner eksklusiv merverdiavgift. Vederlaget gjøres opp etter følgende hovedkategorier:
1) Målpris
2) Fastpris
3) Mengderegulerbare poster med enhetspris
4) Regningsarbeid
Prisene i kontrakten skal ikke reguleres på annen måte enn ved indeksregulering etter punkt 47.
Følgende gjelder for priser i gjennomføringsfasen:
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av kontraktsarbeidet, herunder blant annet kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l., løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon. Prisene skal videre inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen post eller prosess i kontrakten, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger og kurs
• koordinering med øvrige aktører, tredjeparter mv. herunder byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av eventuelle sideleverandører
39 Vederlaget i samhandlingsfasene
Vederlag for samhandlingsfasene gjøres opp etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag basert på timepriser og påslagsprosent jf. kapittel E2 (Svardokumenter - leverandørens tilbud). Omforent timeforbruk til møteforberedelse honoreres etter de samme timesatser.
Kostnader til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren i henhold til statens satser. Tidsbruken for reiser dekkes ikke.
Kostnader til samhandlingsmøter faktureres på egen faktura.
Arbeid i samhandlingsfasen honoreres ikke utover de oppgitte postene i denne bestemmelsen.
Kostnadspådrag som skyldes uaktsomhet eller fortsett hos entreprenøren, entreprenørens kontraktsmedhjelpere, underleverandører eller andre entreprenøren hefter for gir ikke grunnlag for vederlag etter denne bestemmelsen.
40 Vederlaget i utviklingsfasen
Vederlag for utviklingsfasen gjøres opp som regningsarbeid, jf. punkt 44.
Entreprenøren honoreres ikke for arbeid utover kostnadsestimatet for utviklingsfasen, med mindre byggherren uttrykkelig har gitt forhåndsgodkjenning for dette.
Er partene enige om at det skal foretas ekstra undersøkelser, herunder, men ikke begrenset til grunnundersøkelser, skal byggherren dekke kostnadene for disse. Entreprenøren skal ikke beregne fortjeneste og indirekte kostnader for dette arbeidet, med mindre entreprenøren selv utfører de fysiske undersøkelsene.
Kostnadspådrag som skyldes uaktsomhet eller fortsett hos entreprenøren, entreprenørens kontraktsmedhjelpere, underleverandører eller andre entreprenøren hefter for, gir ikke grunnlag for vederlag etter denne bestemmelsen.
41 Vederlaget i gjennomføringsfasen
Vederlaget for gjennomføringsfasen gjøres opp i tråd med kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen).
42 Vederlag ved fastpris
Vederlag for elementer som gjøres opp etter fastpris reguleres ikke ved mengdevariasjoner. Enheten for fastpris er rundsum (RS).
Entreprenørens fortjeneste, kostnader og indirekte kostnader samt risikopåslag skal være inkludert i fastprisen.
43 Mengderegulerbare poster med enhetspris
Vederlag for elementer som gjøres opp etter mengderegulerbare poster med enhetspris beregnes etter utførte mengder, basert på måleregelen i den enkelte post eller prosess.
Entreprenørens fortjeneste, kostnader og indirekte kostnader samt risikopåslag skal være inkludert i enhetsprisen.
Utførte mengder vil avvike fra prosjekterte mengder. Avvik, uansett størrelse, fra angitte mengder utgjør ikke en endring, og gir ikke grunnlag for justering av enhetsprisen for den mengderegulerbare posten.
44 Regningsarbeid
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 30:
44.1 Generelt
Vederlag for ytelser som gjøres opp etter regningsarbeid beregnes etter faktisk utførte mengder basert på avtalte priser, jf. kapittel E3 (Svardokumenter - leverandørens tilbud), eller faktisk påløpte kostnader, med tillegg for avtalt påslag.
Alt regningsarbeid skal drives rasjonelt og forsvarlig.
Entreprenøren skal før oppstart av regningsarbeider oversende byggherren en aktivitetsplan med tilhørende ressursplan med beskrivelse av planlagt ressursbruk for de arbeidene som gjøres opp etter regningsarbeid. Ressursplanen skal vise en totaloversikt over de aktuelle arbeidene, herunder oversikt over planlagt bruk av mannskap, maskiner, materialer og tjenester. Det skal framgå hvilke ressurser som er entreprenørens egne, og hvilke ressurser som tilhører hvilke kontraktsmedhjelpere.
Planene skal være grunnlag for rapportering i månedsrapporten, jf. punkt 27.4.2.
44.2 Mannskap og maskiner
Timeprisene for kostnadsgruppen mannskap og maskiner dekker entreprenørens kostnader, og skal ikke inkludere fortjeneste, risikopåslag og indirekte kostnader.
Påløpte kostnader beregnes etter faktisk medgått tid, basert på avtalte timepriser for mannskap og maskiner som angitt i kapittel E2 (Svardokumenter - leverandørens tilbud).
Timeprisene for mannskap og maskiner omfatter alle ytelser som er nødvendige for å gjennomføre de kontraktsarbeidene posten gjelder.
Timeprisene for mannskap inkluderer reisetid og alt av nødvendig verneutstyr, verktøy og annet bærbart utstyr for å utføre kontraktsarbeidene.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timeprisene for maskiner inkluderer fører, med mindre annet er angitt særskilt i kapittel E2 (Svardokumenter - leverandørens tilbud).
Timeprisene gjelder uavhengig av om arbeidene utføres av entreprenøren selv, rådgivere eller underleverandører.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time.
Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. For ventetid som skyldes byggherren betales det i tråd med de oppgitte timepriser for mannskap og maskiner.
Timeprisene som er oppgitt for mannskap og maskiner i kapittel E2 (Svardokumenter leverandørens tilbud) gjelder selv om de faktiske mengdene avviker fra det som er angitt av byggherren i kapittel E2 (Svardokumenter - leverandørens tilbud). Avvik, uansett
størrelse, fra angitte mengder utgjør ikke en endring, og gir ikke grunnlag for justering av timeprisen.
44.3 Materialer og tjenester
For materialer og tjenester har entreprenøren krav på dekning av faktiske kostnader ved innkjøp.
Tjenester omfatter rådgivere, underleverandører og liknende som ikke har timepriser i kapittel E2 (Svardokumenter - leverandørens tilbud).
Eiendeler som regnskapsmessig anses som anleggsmidler, det vil si eiendeler ment til bruk utover ett år, kan ikke kreves dekket som materialkostnad. Dette gjelder også verktøy og maskiner som kjøpes inn særskilt til bruk for gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
Priser for materialer og tjenester skal være fratrukket alle rabatter, bonuser og liknende, blant annet årsrabatter, volumrabatter, prosjektrabatter og andre rabatter på konsernnivå og selskapsnivå.
44.4 Fortjeneste og indirekte kostnader
Påslaget for fortjeneste og indirekte kostnader skal gi entreprenøren dekning for all fortjeneste og indirekte kostnader, inkludert blant annet ikke-prosjektspesifikk administrasjon og andre overheadkostnader, konsernbidrag, forsikringer, utgifter til sikkerhetsstillelse og reisekostnader inkludert opphold. Påslaget skal ikke inkludere risiko.
Prosentsatsen for fortjeneste og indirekte kostnader følger av kapittel E (Svardokumenter - leverandørens tilbud).
45 Dokumentasjon og kontroll av faktisk utførte mengder og påløpte kostnader
Regningsarbeid, herunder mannskap og maskiner, forbruk av materialer og tjenester skal dokumenteres med timelister og kopi av inngående faktura med spesifisert underlag.
Utførte mengder etter mengderegulerbare poster, skal dokumenteres med relevant dokumentasjon for den enkelte post.
Entreprenøren skal fortløpende sikre nødvendig dokumentasjon for faktisk utførte mengder og påløpte kostnader. Med mindre byggherren fastsetter noe annet, skal entreprenøren sende byggherren dokumentasjonen hver uke.
Byggherren skal kontrollere den mottatte dokumentasjonen innen 14 dager. Byggherren kan innen 14 dager kreve ytterligere dokumentasjon og nærmere spesifikasjon av faktisk utførte mengder og påløpte kostnader.
Entreprenøren skal gis rimelig frist til å fremskaffe ytterligere dokumentasjon og nærmere spesifikasjon når byggherren krever det. Fristen skal ikke være kortere enn 14 dager.
Dersom byggherren ikke krever ytterligere dokumentasjon eller spesifikasjon innen fristen på 14 dager, legges entreprenørens oversendte dokumentasjon til grunn for oppgjøret.
Byggherren er likevel ikke avskåret fra å senere påberope at dokumentasjonen er uriktig
som følge av forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren. Tilsvarende gjelder der totalkostnadene er blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenøren.
Dersom entreprenøren ikke overholder pliktene i denne bestemmelsen, har entreprenøren kun rett til slikt vederlag byggherren måtte forstå at arbeidene ville medføre.
46 Vederlag ved målpris
46.1 Kost pluss
Entreprenøren har krav på dekning av påløpte kostnader med påslag for dekning av fortjeneste og indirekte kostnader jf. punkt 44.4. Overskridelse og besparelser skal deles etter reguleringen i punkt 46.5.
46.2 Kostnadsdel
Kostnadsdelen består av følgende kostnadsgrupper med tilhørende undergrupper:
1 Mannskap og maskiner, jf. punkt 44.2
2 Materialer og tjenester, jf. punkt 44.3
Listen over kostnadsgruppene ovenfor er uttømmende.
46.3 Åpen bok
Byggherren skal gis full innsynsrett i og tilgang til entreprenørens prosjektregnskap og prosjektarkiv.
Byggherren skal til enhver tid ha full innsynsrett og tilgang til kalkulasjonen og underlag som danner grunnlaget for målprisen.
Byggherren har rett til å gjennomføre revisjon/verifikasjon av entreprenørens prosjektregnskap ved hjelp av en tredjepart.
46.4 Justering av målpris
Dersom det foreligger en endring i tråd med kontraktens bestemmelser som medfører vederlagsjustering jf. kapittel C1 (NS 8407) punkt 34.1, justeres målprisen tilsvarende vederlagsjusteringen for endringen. Slik justering skal foretas månedlig, og skal fremgå av entreprenørens månedsrapport, jf. punkt 27.4.2.
Målprisen skal i tillegg justeres ved indeksregulering, jf. punkt 47.3.
46.5 Beregning av vederlag
Den endelige målprisen er grunnlaget for å fordele besparelser eller overskridelser av entreprisekostnaden mellom partene. Fastsettelse av vederlaget ved målpris skjer på følgende måte:
a) Entreprisekostnaden
Entreprisekostnaden er summen av alle faktiske kostnader som er nødvendige for å utføre kontraktsarbeidet i gjennomføringsfasen, jf. punkt 46.2, og fortjeneste og indirekte kostnader, jf. punkt 46.1.
Kostnader som skyldes uaktsomhet eller fortsett hos entreprenøren, entreprenørens kontraktsmedhjelpere, underleverandører eller andre entreprenøren hefter for, inkluderes ikke i entreprisekostnaden, og kan ikke faktureres byggherren.
b) Besparelse
Dersom entreprisekostnaden blir lavere enn endelig målpris deles besparelsen mellom byggherren og entreprenøren med 50 % på hver.
c) Overskridelse
Dersom entreprisekostnaden blir høyere enn endelig målpris skal byggherren og entreprenøren hver dekke 50 % hver av overskridelsen.
47 Indeksregulering
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 26.2 utgår og erstattes med:
47.1 Indeksregulering før fastsettelse av vederlaget for gjennomføringsfasen
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg eller fradrag fra kontraktens timepriser og enhetspriser.
Priser angitt i entreprenørens tilbud er faste i samhandlingsfasene og utviklingsfasen, og skal indeksreguleres ved fastsettelse av pris for gjennomføringsfasen.
Indeksreguleringen skal beregnes etter følgende formel:
e = A x (T / T0 - 1)
A = Den enkelte timepris eller enhetspris.
T0 = Indekstallet for det kvartalet avtalen for innlevering av tilbud.
T = Indekstallet for det kvartalet prisen for gjennomføringsfasen fastsettes.
Statistikk for veg i dagen: Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i alt”.
Dersom den avtalte indeksen skulle opphøre å eksistere, skal byggherren og entreprenøren i fellesskap avgjøre hvilken indeks som skal erstatte indeksen som er falt bort.
47.2 Indeksregulering i gjennomføringsfasen
Endringer i prisnivå etter signering av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen), gir rett til tillegg eller fradrag fra kontraktens priser.
Indeksregulering skal foretas kvartalsvis.
Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etterskuddsvis etter følgende formel:
e = A x (T / T0 - 1)
A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (eksklusive merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån eller forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotater for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag.
T0 = Indekstallet for det kvartalet kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) ble signert. T = Indekstallet for avregningskvartalet.
Statistikk for veg i dagen: Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i alt”.
Dersom overtakelse skjer tidligere enn 3 måneder etter siste regulering, beregnes T i formelen ovenfor med gjennomsnittet for de kvartal som inngår i denne perioden.
Dersom den avtalte indeksen skulle opphøre å eksistere, skal byggherren og entreprenøren i fellesskap avgjøre hvilken indeks som skal erstatte indeksen som er falt bort.
47.3 Indeksregulering av målprisen
Målprisen skal justeres basert på indeksendring av kostnadsdelen.
Beregning og oppjustering av målprisen gjøres kvartalsvis, og beregnes etter formelen: e = A x (T / T0 - 1)
A = Summen av fakturerte kostnader for arbeider som inngår i målprisen for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (eksklusive merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån eller forskudd og innestående beløp.
T0 = Indekstallet for det kvartalet kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) ble signert. T = Indekstallet for avregningskvartalet.
Statistikk for veg i dagen: Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i alt”.
Påslag for fortjeneste og indirekte kostnader beregnes for indeksregulering på samme måte som endringer, ved differansen mellom opprinnelig og endelig målpris ved sluttfaktura.
48 Fakturering
48.1 Forskuddsbetaling
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 27.1:
Entreprenøren kan kreve å få utbetalt forskudd i gjennomføringsfasen med 10 % av kontraktssummen for hver målpris for gjennomføringsfasen eksklusive mva. mot en av
byggherren godkjent selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon.
Forskudd tilbakebetales med 10 % av utført arbeid på avdragsnota. Selvskyldnerkausjonen tillates redusert i takt med tilbakebetaling av forskuddet.
Det svares ikke renter av forskudd som er i samsvar med forutsetningene i konkurransegrunnlaget.
48.2 Faktureringsplan
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 27.2.1:
Faktureringsplanen skal utarbeides i utviklingsfasen og skal baseres på produksjonsplanen. Den skal være tilstrekkelig detaljert til å vise sammenhengen mellom planlagt produksjon og den anslåtte størrelsen på de månedlige fakturaene.
Det skal leveres en egen faktureringsplan for poster som skal avregnes etter enhetspriser (regulerbare poster) i kontrakten.
Materialer, deler, mv. som er tilført byggeplassen, jf. kapittel C1 (NS 8407) punkt 27.2.1 bokstav c), gir bare rett til fakturering før de er innbygget der denne muligheten er angitt særskilt i kapittel D1 (Beskrivelse av kontraktens omfang). Det betales ikke for slike leveranser før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon godkjent av byggherren. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant eller varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som aktuelle materialer blir innbygd i konstruksjonen(e).
48.3 Dokumentasjon av fakturakravet
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 27.4:
Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren.
Fakturering skal skje elektronisk. For elektronisk fakturering vises det til rutiner hos Trøndelag fylkeskommune.
For å kunne behandle en faktura fra en entreprenør må den være merket med følgende informasjon:
• fakturaadresse
• navn på byggherrens representant eller byggeleder
• ansvarskode
• disposisjonsnummer
• kontraktsnummer (saksnummer i arkivsystemet; fås fra byggeleder.)
• tidligere fakturerte beløp på kontraktspunktet (gjelder ved bruk av avdragsfaktura)
• stedskode(r) for det aktuelle arbeidet
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”.
Det skal leveres separate avdragsnota for fakturering av arbeider som skal avregnes etter enhetspriser.
For de regulerbare postene skal det leveres avdragsnota på elektronisk format.
Fakturaene skal tilfredsstille krav til innhold i salgsdokumenter etter gjeldende bokføringsbestemmelser.
49 Generelle betalingsbestemmelser
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 28.1 første avsnitt utgår og erstattes med: Byggherren plikter å betale innen 30 dager etter at han har mottatt faktura. Kapittel C1 (NS 8407) punkt 28.1 andre avsnitt gjelder med følgende tillegg:
Dersom byggherren har innsigelser til deler av en faktura, skal entreprenøren utstede en kreditnota på hele beløpet, og deretter utstede to nye fakturaer på henholdsvis akseptert og omtvistet del.
Dersom vederlagsformatet for kontraktsarbeidene er målpris i tråd med punkt 46 plikter ikke byggherren å betale ut mer enn 50 % av fakturabeløpet dersom entreprisekostnaden overskrider sist justerte målpris.
DEL 8 ENDRINGER, FRISTFORLENGELSE OG VEDERLAGSJUSTERING
50 Endringer
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 31.1 fjerde avsnitt gjelder ikke for denne kontrakten.
51 Entreprenørens angivelse av endringens virkning eller konsekvenser
Ved endringer skal entreprenøren utarbeide en oppstilling som viser konsekvenser av endringen, jf. punkt 17. Oppstillingen skal angis som et bindende tilbud, og skal minimum inneholde:
• en beskrivelse av endringsarbeidet
• en plan for utførelse, herunder ressursbruk og tidsbruk
• konsekvenser for vederlaget, beregnet etter kontraktens priser i den grad disse er anvendelige
• konsekvenser for fremdrift og eventuelle andre kontraktsarbeider, og hvordan dette er beregnet etter kapittel C1 (NS 8407) punkt 33.5 første avsnitt og kapittel C2 (Spesielle kontraktsbestemmelser) punkt 52.2
• eventuelle konsekvenser for klimagassutslipp, jf. punkt 66.6.1 Byggherren skal ta stilling til entreprenørens tilbud innen rimelig tid.
Partene skal så langt som mulig avtale endringens konsekvenser med utgangspunkt i
52 Fristforlengelse og forsering
52.1 Fristforlengelse
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 33 gjelder, med de tillegg som er angitt i punkt 52.2 og 52.3 nedenfor.
52.2 Fremdriftsvirkninger forårsaket av byggherrens forhold
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 33.5 gjelder med følgende tillegg:
Dersom byggherrens forhold medfører at entreprenøren får økt tilgjengelig tid, skal denne positive effekten komme til fratrekk ved beregningen av fristforlengelse som følge av forhold som byggherren har risikoen for (byggherreskapt slakk).
52.3 Forsering
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 33.8 andre avsnitt utgår og erstattes med:
Før forsering etter kapittel C1 (NS 8407) punkt 33.8 første avsnitt iverksettes, skal byggherren varsles med angivelse av hvilke forseringstiltak som planlegges og hva forseringen antas å ville koste.
Entreprenøren har ikke krav på vederlagsjustering knyttet til forsering ved unnlatt eller for sen varsling.
DEL 9 OVERTAKELSE OG SLUTTOPPGJØR
53 Forberedelse til overtakelse
53.1 Testing og innregulering av tekniske anlegg
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 36.1 utgår og erstattes med:
Entreprenøren skal utarbeide en plan for felles kontroll av kontraktsgjenstanden og overlevering av dokumentasjon knyttet til kontraktsgjenstanden som viser at kontraktens krav er oppfylt. Planen skal godkjennes av byggherren og skal foreligge senest 12 uker før felles kontroll.
Planen skal minimum omfatte følgende:
1) Kontraktsgjenstandens geometri
2) Funksjonell standard av alle trafikktekniske installasjoner
3) Vegdekkets friksjon
4) Vegområdet og dreneringssystemer
5) Beredskapsplan og beredskapsøvelser
6) Tidspunkt for gjennomføring av felles kontroller
7) Frist for overlevering av dokumentasjon som viser at kontraktens krav er oppfylt
Partene skal gjennomføre felles kontroller i tråd med avtalt plan. Entreprenøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre kontroller.
Det skal føres protokoll ved hver kontroll. Protokollen skal dateres og signeres av partenes representanter. Protokollen skal minst angi:
1) Deltakere
2) Hva som en kontrollert
3) Tilstanden på relevante objekter
4) Eventuelle avvik fra kontraktens krav, og hvordan disse skal rettes eller utbedres
5) Eventuelle gjenstående arbeider og manglende dokumentasjon
6) Tidsplan med frister for utbedring av avvik og for utførelse av gjenstående arbeider
7) Eventuelle uenigheter
Partene er for øvrig forpliktet til å stille med relevant nøkkel- og fagpersonell. Byggherren kan innkalle myndighets- og eksternt fagpersonell etter behov.
53.2 Levering av FDV-dokumentasjon
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 36.2:
Dokumentasjonen skal tilpasses byggherrens systemer, jf. punkt 9.2.
FDV-dokumentasjonen skal leveres fortløpende. Byggherren skal senest 3 uker før påbegynnelse av overtakelsesforretningen ha mottatt kontraktsmessig dokumentasjon.
Eventuelle avvik fra kontraktskravene skal komme tydelig frem av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
FDV-dokumentasjon inkluderer også som bygget-dokumentasjon, herunder:
• Geometridokumentasjon (veglinjedata, vegprofildata, frihøyde, kabler og ledninger)
• Registrering av geotekniske og ingeniørgeologiske forhold
• NVDB-data
• Dokumentasjonskrav fra eksterne etater, Trondheim kommune, Tensio, Bane Nor, mm.
54 Overtakelse
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 37.1:
Ved overtakelsen skal følgende vilkår være oppfylt:
• Kontraktsgjenstanden skal være i henhold til kontraktens krav
• Prosedyrene for forberedelse til overtakelse skal være overholdt, jf. punkt 53
• All dokumentasjon i henhold til kontrakten skal være oversendt byggherren Entreprenøren kan ikke kreve overtakelse før avtalt sluttfrist.
55 Sluttoppgjør
55.1 Sluttoppstilling med sluttfaktura
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 39.1:
Sluttoppstillingen skal inneholde en oversikt over alle utbetalinger fra byggherren.
55.2 Betaling av sluttfaktura
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 39.2 gjelder:
Der byggherren har gjort gjeldene innsigelser eller krav i forbindelse med sluttoppgjøret skal partene så snart som mulig avholde styringsgruppemøte.
56 Sanksjoner
56.1 Generelt for alle sanksjoner
Sanksjoner i dette punktet begrenser ikke byggherrens håndtering av mangler i henhold til kapittel C1 (NS 8407).
56.2 Sanksjoner ved overskridelse av mulktbelagte frister
Overskridelse av frister medfører dagmulkt som angitt i punkt 37.
56.3 Sanksjoner ved mangelfull rapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren et trekk på kr 5 000 pr. hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges et trekk på kr 10 000 dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om, eller burde ha visst om, avviket.
56.4 Sanksjoner ved kvalitetsavvik på asfalt
Ved avvik på de enkelte parametere korngradering, hulrom og bindemiddelinnhold innenfor det som er angitt som øvre grense i trekktabellene jf. punkt 27.6.3, beregnes trekk på grunnlag av formelen nedenfor.
Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, kan det for samme beregning bare trekkes på maksimum to av de tre parameterne som kan gi trekk.
Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygges opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.
Trekk regnes ut etter følgende formel:
TRB = (TP/100) x TFBL
hvor
TRB = trekkbeløp (kr)
TP = trekkprosent, se tabeller for hver parameter
TFBL = Beregningsmessig kostnad (kr) for arealet som det gis trekk for, som kostnad for antall tonn beregnet ved bruk av følgende inngangsparametere: kr 1000 pr. tonn, romvekt 2,4 og den prosjektert tykkelsen av laget som det gis trekk for.
56.5 Sanksjoner knyttet til bestemmelser om arbeidstakere
56.6 Sanksjoner knyttet til HMS
Byggherren kan iverksette sanksjoner for brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS som angitt i punkt 67.4.
57 Bonuser
57.1 Kompensasjon for bruk av lærlinger
Ved bruk av lærlinger gis følgende kompensasjon, hvor timeverk for underleverandører inkluderes i regnskapet:
• 50 kroner pr. time innenfor et antall timeverk for lærlinger på inntil 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten.
• 100 kroner pr. time innenfor et antall timeverk for lærlinger på over 5 %, men inntil 7
%, av totalt antall timeverk på kontrakten.
Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.
For hver lærling skal det dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 4-1, eller tilsvarende for utenlandske lærlinger.
Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura.
DEL 10 FØRTIDIG OPPHØR AV KONTRAKTEN
58 Terminering av kontrakt
Byggherren har rett til å avslutte kontraktsforholdet dersom samspillet mellom byggherren og entreprenøren ikke leder frem til kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) som etter byggherrens oppfatning er innenfor byggherrens rammer.
En terminering av kontrakten regnes ikke som avbestilling.
Ved terminering av kontrakten skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager levere alt prosjekteringsmateriale og alle dokumenter som er utarbeidet i utviklingsfasen til byggherren, herunder digitale filer for prosjekteringsmaterialet.
Byggherren eier alt materiale som er utarbeidet av entreprenøren eller dens kontraktsmedhjelpere i dette prosjektet, jf. punkt 60. Byggherren har rett til å benytte dette materialet i den videre prosjektutviklingen, herunder i et eventuelt nytt konkurransegrunnlag for prosjektet. Entreprenøren og dens kontraktsmedhjelpere har ikke rett til å tilbakeholde prosjekteringsmaterialet selv om det er en økonomisk uenighet mellom partene. Entreprenøren plikter å ta med dette punktet i avtalene med
arkitekt, rådgivere, underleverandører og andre kontraktsmedhjelpere.
Ved byggherrens beslutning om å avslutte kontraktsforholdet får entreprenøren godtgjort for det arbeid som er utført frem til tidspunktet for termineringen. Entreprenøren kan ikke kreve erstatning av noen art som følge av termineringen.
59 Avbestilling
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 44:
Når entreprenøren har mottatt byggherrens erklæring om avbestilling, skal entreprenøren snarest mulig avslutte alt pågående arbeid som omfattes av avbestillingen, bortsett fra nødvendig sikringsarbeid som skal utføres med mindre byggherren gir beskjed om at heller ikke dette skal utføres.
Entreprenøren skal dessuten straks innkalle til overtakelsesforretning for de deler av den avbestilte del av kontraktsgjenstanden som er utført. I protokollen fra overtakelsesforretning skal det angis hvilket arbeid som er utført, hva som befinner seg på anleggsområdet og som byggherren skal overta, og eventuell uenighet om dette. Ved avslutningen av overtakelsesforretningen skal den avbestilte delen av kontraktsgjenstanden anses overtatt av byggherren, med unntak av de deler som ikke er omfattet av avbestillingen.
For øvrig gjelder kontraktens bestemmelser om overtakelse, herunder bestemmelsene om overtakelsesprosedyrer så langt de passer.
Ved avbestilling har entreprenøren krav på vederlag for verdien av kontraktsarbeidene som er utført frem til avbestillingstidspunktet og som overtas av byggherren.
Betaling skal finne sted senest 30 dager etter at byggherren har mottatt spesifisert krav om betaling fra entreprenøren, og tilstrekkelig dokumentasjon for kravets størrelse.
DEL 11 ØVRIGE BESTEMMELSER
60 Rettigheter til prosjekteringsmaterialet og dokumenter
Erstatter kapittel C1 (NS 8407) punkt 47.2:
Byggherren har full opphavsrett og eiendomsrett til all informasjon og alt materiale som byggherren har stilt til rådighet for entreprenøren. Dette omfatter blant annet all kommersiell og teknisk informasjon, herunder tegninger, dokumenter, datafiler og dataprogrammer uansett lagringsmåte og formater, og kopier av dette. Entreprenøren har bruksrett til slik informasjon og materiale som byggherren har stilt til
hans rådighet i den grad det er nødvendig for gjennomføring av kontrakten. Informasjonen og materialet skal returneres til byggherren ved overtakelse, med mindre annet avtales.
Byggherren har full eiendoms- og bruksrett til all informasjon og alt materiale som entreprenøren utarbeider i forbindelse med gjennomføringen av kontrakten. Dette gjelder likevel bare i den grad dette har relevans for gjennomføringen av kontrakten eller senere drift, vedlikehold, ombygging eller andre endringer.
Byggherren skal inneha eiendomsretten, herunder alle immaterielle og materielle rettigheter til ethvert resultat som framkommer i forbindelse med prosjektet. Dette gjelder eksempelvis, alle digitale data, inkludert data som ligger i eller er tilknyttet bygningsinformasjonsmodellen for prosjektet (modell), herunder beregninger, simuleringer, databaser, objektbiblioteker og FDV-dokumentasjon og alle andre leveranser tilknyttet prosjektet som er utviklet og/eller fremskaffet av de prosjekterende, entreprenørene og/eller andre entreprenører i prosjektet, herunder deres underleverandører (samlet betegnet som entreprenørene). Rettighetene omfatter også rett til endring og
videreoverdragelse, jf. lov av 15. juni 2018 nr. 40 om opphav til åndsverk mv. (åndsverkloven) § 68.
Byggherren har rett til å benytte dette prosjekteringsmaterialet i den videre prosjektutviklingen, herunder i et eventuelt nytt konkurransegrunnlag for prosjektet.
Prosjekteringsmaterialet skal utleveres til byggherren på de formater de er utarbeidet, i tillegg til filutvekslingsformater som pdf og ifc.
Entreprenøren og dens kontraktsmedhjelpere har ikke rett til å tilbakeholde prosjekteringsmaterialet selv om det er en økonomisk eller andre uenigheter mellom partene.
61 Ansvar for prosjekteringsfeil
Dersom byggherren avslutter kontraktsforholdet i utviklingsfasen, slik at gjennomføringsfasen ikke blir iverksatt med entreprenøren, har entreprenøren risikoen for løsninger og annen prosjektering i tråd med følgende:
A) Når det foreligger prosjekteringsfeil
Det foreligger prosjekteringsfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Byggherrens godkjennelse av forslag eller prosjekteringsmateriale fritar ikke entreprenøren og/eller dennes kontraktsmedhjelpere for ansvaret for prosjekteringsfeil.
B) Erstatningsansvar
Byggherren kan kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeil. Han skal søke å forebygge og begrense skadevirkningene av entreprenørens og/eller dennes kontraktsmedhjelperes feil. Kan deler av feilen henføres til byggherrens forhold, eller har han ved uaktsomhet medvirket til det økonomiske tapet, reduseres entreprenørens og/eller dennes kontraktsmedhjelperes ansvar forholdsmessig.
Entreprenøren skal i sine kontrakter med rådgivere og underleverandører sikre at byggherren har rett til å fremme krav som følge av rådgivningsfeil og/eller prosjekteringsfeil på vilkår som ikke er svakere for byggherren enn den som følger av NS 8401/8402, slik at byggherren kan overta entreprenørens kravsposisjon. For øvrig gjelder reguleringen i kapittel C1 (NS 8407) punkt 43.
DEL 12 PROBLEM- OG TVISTELØSNING
62 Minnelige løsninger
Tillegg til kapittel C1 (NS 8407) punkt 50:
Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggherremøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til
styringsgruppen hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes prosjektledelse.
Hvis styringsgruppemøte heller ikke fører til en løsning av saken, skal partene bringe inn en ekspert med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet.
Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon eller forklaring.
63 Tvisteløsning
63.1 Generelt
Kapittel C1 (NS 8407) punkt 50.4 utgår.
Dersom partene ikke kommer til enighet gjennom minnelige løsninger, skal tvisten bringes inn for de ordinære domstoler.
Dersom fristen oversittes, taper entreprenøren kravet mot byggherren.
Anleggsstedets verneting skal være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten.
63.2 Part ved søksmål
For tvister som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er Trøndelag fylkeskommune rett part. Det samme gjelder søksmål som byggherren måtte ha mot entreprenøren.
DEL 13 HMS OG SAMFUNNSANSVAR
64 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal ha HMS-personell til stede på kontraktsområde ved utførelse av arbeidene.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften).
Byggherrens forpliktelser følger av forskrift av 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).
Alle avtaler med underleverandører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker SHA-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. SHA- koordinator er «koordinator» etter byggherreforskriften.
65 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
65.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, risikovurdering og SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Denne skal til enhver tid være oppdatert, tilgjengelig og kjent for entreprenøren. Planen skal lagres i valgte elektroniske dokumentbehandlingssystem. I tillegg kan den finnes i utskrevet format.
Risikovurdering i SHA-plan skal bygge på restrisikorapport fra tidligere fase.
Entreprenøren skal sørge for at SHA-planen er kjent hos alle arbeidsgivere og enmannsbedrifter. Arbeidsgivere skal informere sine arbeidstakere, herunder innleide, om planen.
Entreprenøren skal utføre risikovurdering med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering i SHA-plan. Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal meldes byggherren så snart som mulig.
Entreprenøren skal levere informasjon fra sitt internkontrollsystem, som er relevant for byggherren, som risikovurderinger, sikker jobbanalyser og annen aktuell informasjon.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører særlig fare for liv og helse. Instrukser som finnes i håndbøker fra Statens vegvesen, skal følges med mindre entreprenørens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesen sine.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstrukser for risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal
oppbevares hos entreprenør. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte.
65.2 HMS-kort
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i forskrift av 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser med senere endringer. Byggherren har krav på innsyn og kopi av HMS-kort.
Personer uten gyldig HMS-kort skal bortvises.
Ved unntak skal personens identitet bringes på det rene, sammen med annen dokumentasjon som gir grunnlag for unntak. Med unntak menes:
• Nyansatte og ansatte som bytter arbeidsgiver og kan fremvise en ordrebekreftelse fra utgiver av HMS-kortet
• Personer på tiltak fra NAV som kan fremvise en bekreftelse fra NAV
• Elever som har praksis som kan fremvise en bekreftelse fra skole
• Flyktninger med introduksjonsprogram som kan fremvise en bekreftelse fra kommune
• Utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag, dersom det kan fremvises kopi av RF 1198 eller utskrift fra Xxxxxx.xx hvor lengde av oppdrag framgår
• Ferievikarer som kan fremvise dokumentasjon på arbeidsforholdets lengde
65.3 Føring av oversiktsliste
SHA-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom HMS-REG daglig føre oversiktsliste.
Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor anleggsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet omfattes ikke av disse bestemmelsene.
65.4 Adgangskontroll
Entreprenøren skal gjennomføre adgangskontroll for alle personer som skal inn på anleggsområdet. Adgangskontrollen skal utføres slik at entreprenøren til enhver tid har oppdatert oversikt over hvem som befinner seg på anleggsområdet.
I tillegg skal det gjennomføres en egen adgangskontroll på de områder utenfor anleggsområdet hvor det utføres risikofylte arbeidsoperasjoner.
65.5 Besøkende til anleggsområdet
Den som mottar besøk, er ansvarlig for å varsle byggherre og hovedbedrift før de får adgang til bygge- og anleggsområdet. Vedkommende er ansvarlig for at besøkende er gjort kjent med sikkerhetsregler samt bruk av verneutstyr etc. Den som mottar besøk plikter i forkant av besøket å orientere byggherren om formålet med besøket.
Alle besøkende til bygge- og anleggsområdet skal følge kravene til personlig verneutstyr, jf. punkt 65.11.
65.6 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og internkontrollforskriften.
Den personen som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i utviklingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen.
Entreprenør har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen, også for tredjeparter som for eksempel sideentreprenører og kabeleiere. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en sjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
65.7 Pliktig medlemskap i leverandørregister
Entreprenøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK. Entreprenøren plikter å sørge for at registeret til enhver tid inneholder oppdatert leverandørinformasjon. Entreprenøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente utvidet skatte- og avgiftsinformasjon (SKAV-info) i hele kontraktsperioden. Alle avtaler entreprenøren inngår for utføring av arbeid under denne kontakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Byggherren kan kreve at entreprenøren bytter ut underleverandører som ikke har levert fullmakt til å innhente SKAV-info i hele kontraktsperioden.
65.8 Opplæring og kompetanse
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder for alle som utfører arbeid på kontrakten:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til Statens vegvesens håndbok N301 Arbeid på og ved veg:
• Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
• Kurs for ansvarshavende
• Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
1. Praktisk førstehjelpskurs med praktisk øvelse hjerte- og lungeredning
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på fem år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid ev. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
65.9 Arbeidstid
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger og vaktplaner som benyttes. Alle arbeidstakere som skal utføre arbeid som inngår i disse planene, skal underlegges samme krav til arbeidstid. Dette gjelder også arbeid som utføres av enmannsbedrifter, arbeidstakere i ledende stillinger og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling som utfører kontraktsarbeid.
Arbeidstidsordninger godkjent av Arbeidstilsynet eller fagforening med innstillingsrett, skal umiddelbart sendes byggherren sammen med forsvarlighetsvurdering.
Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning før ordningen er formelt godkjent.
65.10 Arbeidsvarsling
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg.
Entreprenøren skal sørge for at arbeidsvarslingsplan utarbeides og sendes til skiltmyndighet i god tid for godkjenning.
Entreprenøren skal utpeke en ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
65.11 Personlig verneutstyr og vernetøy
Entreprenør skal utarbeide instruks for personlig verneutstyr og vernetøy, og gi opplæring i bruk.
Minstekrav til vernetøy:
• Lang vernebukse og verne-vest eller -jakke. Alternativt kan kjeledress benyttes. Ved asfaltarbeider skal heldekkende vernetøy alltid benyttes. Synbarhetstøy i klasse 3 etter NS-EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy – Prøvetakingsmetoder og krav.
• Krav til vernetøy - synbarhetstøy kan ikke fravikes.
Minstekrav til verneutstyr:
• Hjelm (NS-EN 397)
• Vernesko
• Vernehansker
• Vernebriller eller øyevern
• Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 dB Alt verneutstyr skal være CE-merket.
Minstekrav til verneutstyr skal ikke fravikes utenom helt spesielle forhold.
Dersom bruk av en gitt type verneutstyr medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering.
Dersom det er åpenbart unødvendig med verneutstyr, kan kravet også fravikes i enkelte, spesifiserte situasjoner. Fravik skal dokumenteres i en risikovurdering og være samstemt med entreprenørens instruks.
65.12 Kjemiske produkter
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer substitusjonsplikten og korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført, og tilgjengelig for byggherren gjennom at det legges en lenke til systemet som benyttes i egen mappe i dokumentbehandlingssystemet.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
65.13 Sikring av arbeidsstedet
65.14 Orden og renhold
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse eller skade for omgivelsene.
65.15 Vernerunder
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang hver 14. dag i kontraktsperioden. Byggherren skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. Byggherren skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
65.16 Merking og kontrollrutiner
65.17 Kompetansekrav for ledebilssjåfører og trafikkdirigenter
Ledebilsjåfører og trafikkdirigenter skal ha:
• Arbeidsvarslingskurs type 1
• Arbeidsvarslingskurs type 3
• Dokumentert praktisk førstehjelpskurs, minimum 3 timer
• Dokumentert grunnopplæring brannvern, minimum 4 timer Førstehjelpskurs og grunnkurs brannvern sammen skal inneholde:
• Grunnleggende brannteori
• Brannårsaker og forebyggende tiltak
• Varsling
• Redde liv og verdier
• Slokkemidler og slokkeutstyr
• Brannskader
• Slokkeøvelse med skumapparat og brannteppe
• Kjeden som redder liv
• Varsling, medisinsk nødtelefon
• Opptreden på skadested
• Pasientundersøkelse
• HLR – praktisk hjerte-/lunge-redning
• Fremmedlegemer
• Transport av syke og skadde inkludert båresurring
• Akutte sykdommer, astma, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og epilepsi
• Skader og ulykker, brudd, blødning, fallskader, el-skader og indre skader
65.18 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved prosjekteringsarbeider, mv.
Entreprenøren skal under utførelsen av prosjekteringsarbeidene ivareta forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger, jf. byggherreforskriften §§ 5, 6 og 17.
De forhold som kan ha betydning for fremtidige arbeider skal dokumenteres, jf. byggherreforskriften § 12. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. byggherreforskriften § 8 første ledd bokstav c, skal dette beskrives og meddeles byggherren.
SHA-koordinator skal ha innkalling og anledning til å delta på relevante møter, i forbindelse med planlegging og prosjektering.
65.19 Spesielle krav knyttet til udetonert sprengstoff
Maskiner som arbeider i område der det er fare for gjenstående udetonert sprengstoff, skal være utstyrt med gitter og splintsikkerhetsglass foran frontvinduet i henhold til EN- standarder EN-1063 og EN-13123. Fareområde vil spesielt være der det foregår bergrensk, pigging, utlasting i skjæring, i grøft og ved stuff.
Angivelse gitt over er ikke uttømmende. Kravet gjelder også maskiner som benyttes der operatør i maskinen utsettes for fare i form av glass-eksponeringsflater mot fareområde for udetonert sprengstoff.
66 Ytre miljø (YM)
66.1 Oppfølging av ytre miljø i kvalitetsplanen
Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan redegjøre for prosedyrer som dekker:
• Oppfølging av gjeldende regelverk for sin virksomhet
• Hindre utilsiktede utslipp
• Håndtering av masser med svartskifer og alunskifer, inkludert forurensede masser for ulike tiltaksklasser
• Håndtering av masser som kan inneholde fremmede arter
• Hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen
• Minimere ulempene for nærmiljøet under riveprosesser, herunder håndtering av støv
• Hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader
• Minimere ulemper som følge av anleggsstøv
• Minimere ulemper som følge av anleggsstøy
• Oppfølging av regelverk som følge av anleggsstøy
66.2 Hensyn til omgivelsene
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Klima- og Miljødepartementet T-1442/2021 punkt 6.1 som setter støygrenser for større og mindre arbeider og T-1442/2021 punkt 6.3 som gir føringer for håndtering av støy. Entreprenøren skal om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal følge forskrift om begrensning av støy (T-1442).
Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker plager og helserisiko. Dersom området er utsatt for støynivåer over grenser, som er satt i tabeller i støy-retningslinje T-1442/2021, bør det tas særskilt hensyn til dette i planleggingen.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede skadelige organismer og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Vannhåndtering og utslipp til resipient skal skje iht. gjeldende regelverk og være innenfor rammer fastsatt i tillatelser og reguleringsbestemmelser.
Det er entreprenørens ansvar at forurensningen fjernes tilstrekkelig og at ytterlige tiltak for å fjerne forurensing utføres ved behov.
66.3 Tømmer og treprodukter
66.4 Avfallshåndtering
• Alt avfall*) skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i
kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning – KFA.
• Avfallsplan*) og sluttrapport*) skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
• Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt, forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden.
• Ved innlevering av farlig avfall*) der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal entreprenøren elektronisk deklarere avfallet med sitt organisasjonsnummer i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Byggherrens organisasjonsnummer skal inn i merknadsfeltet. Byggherre skal ha kopi av deklarasjonsskjemaet.
• For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering*) før deponering finner sted.
• Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i HMS-REG og rapporter fra mottaksstedet.
66.5 Utarbeidelse av ytterligere planer
Entreprenøren skal utarbeide øvrige planer, blant annet trafikkavviklingsplan, vannhåndteringsplan, massehåndteringsplan og plan for ombruk. Planene skal utarbeides i utviklingsfasen og oversendes byggherren senest 3 uker før gjennomføringsfasen starter, med mindre annet er spesifisert.
Entreprenøren skal foreta tilstandsregistreringer og fastsette rystelseskrav til nærliggende bebyggelse.
66.6 Kontraktsarbeidenes klimapåvirkning
VegLCA brukes som underlag for klimagassrapportering. Entreprenøren skal som en del av kapittel C4 (Avtale for gjennomføringsfasen) levere et klimagassbudsjett i senfasemodulen av VegLCA. Entreprenøren skal også føre klimagassregnskap under fanen
«totale mengder» i VegLCA.
Klimagassregnskapet i VegLCA skal være basert på prosjektspesifikke utslipps- og beregningsfaktorer. Det stilles krav om dokumentasjon med prosjektspesifikke EPD-er for materialer. Dersom det ikke finnes slike faktorer, skal standardfaktorene i VegLCA benyttes. Ved overleveringer til byggherre skal formatet være i MS Excel.
Analyseperioden skal være 60 år. For VegLCA skal entreprenøren benytte nyeste tilgjengelige versjon ved kontraktsinngåelse, og deretter benytte denne
versjonen i hele kontraktsperioden, om ikke annet er avtalt med byggherre.
Entreprenør skal levere oppdatert klimagassbudsjett med justerte mengder halvårlig i gjennomføringsfasen frem til ferdigstillelse av kontraktsarbeidene.
Entreprenør skal levere oppdatert klimagassregnskap med faktisk forbrukte mengder og prosjektspesifikke utslippsfaktorer halvårlig i gjennomføringsfasen frem til ferdigstillelse av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal levere et endelig klimaregnskap ved ferdigstillelsen av kontraktsarbeidene.
Byggherren forbeholder seg retten til å utføre en revisjon av klimagassregnskapet. Revisor skal kunne teste underliggende rapporter, logger, innkjøpssystemer og lignende for å påse at det ikke har vært brukt mengde eller materiale utover det som er oppgitt i klimagassregnskapet. Dersom det skulle foreligge en usikkerhet knyttet til fullstendighet og nøyaktighet av visse utslippskilder, skal entreprenøren fremskaffe ytterlige dokumentasjon for å tydeliggjøre dette i klimagassregnskapet. All dokumentasjon
som er relevant skal kunne fremlegges innenfor en rimelig tidsperiode ved revisjon av klimagassregnskapet.
66.6.1 Oppdatering av klimagassbudsjett som følge av endringer
Klimagassbudsjettet skal justeres som følge av godkjente endringer. For endringer som medfører en økning eller reduksjon i utslipp av klimagass skal entreprenøren opplyse om dette i endringsmeldingen, og det skal gjøres en tilsvarende endring i klimagassbudsjettet.
Entreprenøren er ansvarlig for å fortløpende justere klimagassbudsjettet i VegLCA som følge av godkjente endringer.
66.6.2 Avvik fra klimagassbudsjettet under gjennomføringen
66.6.3 Sluttrapport ved overskridelse av klimagassbudsjettet
Dersom klimagassregnskapet er høyere enn 5 % av entreprenørens klimagassbudsjett, korrigert for eventuelle endringer, skal entreprenøren utarbeide en skriftlig sluttrapport med beskrivelse av årsaker til dette, samt en analyse av effekten av iverksatte tiltak.
Redegjørelsen skal fremlegges for byggherren senest som en del av sluttoppgjøret.
66.6.4 Utslippsrapport
Entreprenør skal rapportere drivstoff og energiforbruk til byggherre hver måned, samt eventuelle avvik av betydning fra entreprenørens klimagassbudsjett i VegLCA samt redegjørelse for forslag til tiltak.
Utslippsrapporten skal inneholde oversikt over energiforbruket i måneden, diesel skal rapporteres i avgiftsfri og diesel med veibruksavgift, mengden rapporteres som liter forbrukt. Prosjekter som bruker rent biodrivstoff, skal rapportere på dette.
Utslippsrapporten skal føres på skjema utarbeidet av byggherren.
66.7 Klimagassutslipp fra materialer
66.7.1 Materialkrav
For betong (plasstøpt og prefabrikerte elementer) stilles det minstekrav bruk av «lavkarbon B» i samsvar med den til enhver tid gjeldende utgaven av Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 (NB 37).
66.7.2 Miljødeklarasjoner
Entreprenøren skal levere prosjektspesifikke EPD-er (Environmental Product Declaration) for materialer og produkter hvor det finnes EPD. Alle EPD-er skal så langt som mulig være prosjektspesifikke og gjøres tilgjengelig for byggherren i dokumenthåndteringssystem før produktet tas i bruk.
66.8 Krav til kjøretøy og anleggsmaskiner
66.8.1 Utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøyer
Minimum 75 % av arbeidstimene (i løpet av anleggsperioden) utført med anleggsmaskiner skal utføres med utslippsfri maskin. Arbeidstimer skal dokumenteres. Kravet gjelder for alle arbeider utført av entreprenør og/eller underentreprenør. Dersom kravet ikke oppfylles, vil det bli utført et trekk på kr 400,- pr. arbeidstime for manglende tid.
Minimum 30 % av massetransport (pr. m3) skal skje med utslippsfrie kjøretøyer. Mengder skal dokumenteres. Med massetransport forstås:
• Flytting og/eller bortkjøring av jord, stein, grus, asfalt- og rivingsmaterialer.
• Leveranser av alle tilførte masser, byggematerialer og produkter.
Kravet gjelder for alle arbeider utført av entreprenør og/eller underentreprenør. Dersom kravet ikke oppfylles, vil det bli utført et trekk på kr 100,- pr. m3. for manglende mengde.
Med utslippsfritt («nullutslipp») forstås kjøretøy/maskiner med elektrisk energiforsyning fra kabel, batteri eller brenselceller (hydrogen).
Byggherre leverer punkter (transformatorer) med tilknytting til høyspentnettet for at entreprenøren skal få strømforsyning og lademulighet for elektriske anleggsmaskiner og kjøretøyer i anleggsområdet.
Elektrisk drevne anleggsmaskiner skal ikke lades fra aggregat som går på biodrivstoff eller fossile drivstoff.
66.8.2 Andre krav til anleggsmaskiner og kjøretøyer
Kjøretøy og maskiner på anleggsplass skal ha start-stopp-system for å minimere tomgangskjøring.
Alle maskiner skal være utstyrt med egnet absorpsjonsmiddel, slik at søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
Biodrivstoff skal være avansert iht. forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 3 vedlegg V, eller ikke være laget av råstoffer som har høy risiko for indirekte arealbruksendringer (ILUC) i tråd med kravene i EU-forordningen (EU) 2019/807.
Alle dieseldrevende kjøretøy og anleggsmaskiner som benyttes i kontrakten, skal minimum ha henholdsvis EURO 6 og STEG 4 godkjennelse.
Alle maskiner og utstyr som skal brukes i kontrakten skal være utstyrt med registreringsmerke med QR-kode og være registrert i maskinregisteret xxxx://xxx.xxxxxx.xx. Byggherren skal gis elektronisk innsyn i registeret for å kunne utøve sanntidskontroll og få oversikt over entreprenørens og underleverandørens registrerte maskiner og utstyr.
67 Fellesbestemmelser for SHA og YM
67.1 Beredskapsplan og øvelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Entreprenøren skal utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann, forurensning, uhellsutslipp og andre uønskede miljøhendelser inklusive hyppighet av fysiske øvelser på entreprenørens egeninnsats frem til tidspunkt hvor nødetatene ankommer
• Eventuelle andre eksisterende beredskapsplaner
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, og føringer i eksisterende beredskapsplan. Transportevakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggherremøte tidlig i kontraktsperioden. Det skal i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden, det vil si i løpet av de fire første månedene av gjennomføringsfasen. Etter dette skal øvelse gjennomføres minst en gang pr. år.
67.2 Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres skjema
«Melding om uønsket hendelse eller farlig forhold innen HMS». Rapporten registreres i HMSreg365. Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i månedsrapport for HMS.
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom eller yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten
3) Rapportering ved bruk av HMS-REG
Begrepsforklaring:
• DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Nestenulykke: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier
• Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap
• Konsekvensklasse: Klassifisering av skader
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 10 mill |
K4 | > NOK 5 mill |
K3 | > NOK 1 mill |
K2 | > NOK 250.000 |
K1 | > NOK 50.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Permanente miljøskader. Stort ukontrollert utslipp. Regionale og lokale konsekvenser med restaureringstid > 10 år. |
K4 | Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Stort utslipp med behov for tiltak. Lokale konsekvenser med restaureringstid 3–10 år. |
K3 | Langvarige og alvorlige miljøskader. Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1–3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. |
K2 | Mindre uønsket utslipp. Registrerbar skade i resipient. Restaureringstid < 1 år. |
K1 | Mindre utslipp som ikke er registrerbar i resipient. |
67.3 Undersøkelse av dødsulykker og hendelser med stort risikopotensiale
Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale. Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredjepart, kan byggherren iverksette undersøkelser. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme (alvorlig mén og død) gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktarbeidet.
67.4 Byggherrens sanksjonsrett
Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.
Dersom entreprenøren eller hans kontraktsmedhjelpere unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren xxxxxxxxxx følgende tiltak: Xxxxxx arbeidet som er berørt av kontraktsbruddet inntil forholdet er brakt i orden. Dersom forholdet gjelder YM fastsettes en kort frist for iverksetting av tiltak. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Ved gjentatte brudd på ivaretakelse av SHA, kan byggherren, i tillegg til å stanse arbeidet ilegge en økonomisk sanksjon på kr. 15.000 pr. forhold.
Dersom forholdet gjelder YM og ikke er rettet innen fastsatt frist, kan byggherren selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Trøndelag fylkeskommune. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.
68 Sprengningsarbeider
68.1 Transport av sprengstoff
Alle kjøretøy for transport av sprengstoff til og på anleggsområdet, uansett mengde, skal være ADR-godkjent.
68.2 Sprengningsplaner
Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan.
Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider.
68.3 Salveplaner
Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes ved pelenr. eller tilsvarende og angis på salveplan.
Salveplan, med angivelse av boremønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve.
Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan.
68.4 Bergsprengningsleder
68.5 Bergsprenger
Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som tydelig viser hvem som er bergsprenger.
68.6 Sprengstoff fra tidligere entreprise
Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type
tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være til stede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid.
68.7 Oppstartsmøter ved sprengningsarbeid
I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne oppstartsmøter hvor alle underleverandører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk for disse møtene.
Byggherren innkaller etter entreprenørens angivelse av tidspunkt for å holde møtet, og byggherren fører referat. Formålet med møtet er å gjennomgå rutiner og prosedyrer for gjennomføring av sprengningsoppdraget, herunder også risikovurderinger, entreprenørens fremdriftsplan og tiltenkte ressurser for sprengningsoppdraget, dokumentasjon og avviksbehandling.
69 Andre bestemmelser
69.1 Riggplass
69.1.1 Tilgjengelige områder for riggplass for entreprenøren
Entreprenøren er ansvarlig for etablering av riggområder.
69.1.2 Bruk av riggplass
Entreprenøren skal sørge for avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer. Alle overflødige materialer og materiell skal fjernes så snart dette er mulig.
Eksplosiver, (dynamitt, tennere) skal oppbevares i tråd med forskrift av 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften) og eksplosiver tillates kun oppbevart på riggplass til daglig bruk. Lagring av brennbare stoffer (olje, gass, drivstoff, syrer osv.) skal vises tydelig i riggplanen, og skal lagres i godkjente løsninger.
Eksplosiv-vare som ikke har gått av som planlagt eller forsaging skal uskadeliggjøres snarest, eller området skal avsperres og vakter settes ut.
Entreprenøren skal sørge for at arbeidsstedet til enhver tid er sikret mot uvedkommende, i og utenfor ordinær arbeidstid. Ved fraværsperioder (helger og ferier) plikter entreprenøren å ha en person i nærheten (innen 1 time med bil) som daglig kontrollerer at sikkerhetstiltakene er i orden. Byggherren skal til enhver tid ha ajourført navn og telefonnummer på den som ivaretar sikkerhetstiltakene i slike perioder.
Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse eller skade for omgivelsene.
69.2 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm
69.2.1 Tilkoblingsmulighet elkraftforsyning
Byggherre leverer tilknytting til høyspentnettet i anleggsområdet for elkraft og lademulighet for elektriske anleggsmaskiner og kjøretøyer.
Entreprenør er ansvarlig for å fremskaffe øvrige tilkoblingsmuligheter for elkraft og tele.
69.2.2 Tilkoblingsmulighet vannforsyning og avløp
Entreprenøren er ansvarlig for å fremskaffe tilkoblingsmuligheter for vann og avløp
70 Sanksjonsloven med tilhørende forskrifter
70.1 Leverandørens plikt til å etterleve sanksjonslovgivningen med tilhørende forskrifter
Partene har plikt til å opptre i overensstemmelse med sanksjonsloven av 16. april 2021 nr.18 med tilhørende forskrifter.
Leverandøren har ansvar og skal sørge for at selskaper i leverandørens konsern eller selskaper som leverandøren har kontrollerende eierskap eller myndighet i, kontraktsmedhjelpere og enhver annen i leverandørkjeden, samt daglig leder, styreleder og andre ledende ansatte hos leverandøren og i de nevnte selskaper opptrer i overensstemmelse med ovennevnte regelverk.
70.2 Vesentlig mislighold
Brudd på kontraktens bestemmelser i punkt 70.1 ovenfor skal alltid anses som et vesentlig kontraktbrudd.
70.3 Erstatning
70.4 Heving
Med mindre leverandøren retter kontraktbruddet innen kontraktens frister, kan byggherren heve hele eller deler av kontrakten i henhold til bestemmelsene i NS 8407 punkt 46.
70.5 Utskiftning av kontraktsmedhjelpere
70.6 Informasjonsplikt
70.7 Dokumentasjon
Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren, og innen 14 dager etter at forespørselen er sendt, fremlegge dokumentasjon på etterlevelse av kontraktene bestemmelser i punkt
70.1. Dette gjelder blant annet dokumentasjon om
(i) juridiske personer
(ii) fysiske personer
(iii) opprinnelse på varer, materialer og andre innsatsfaktorer som benyttes i gjennomføringen av kontraktarbeidene
70.8 Sanksjon for manglende dokumentasjon
Dersom leverandørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og leverandøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges leverandøren et trekk på kr. 5.000, - per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
C3 Avtaledokument
Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud.
Mellom Trøndelag fylkeskommune | som byggherre | foretaksnr. 817 920 632 |
og Xxxxxx | som entreprenør | foretaksnr. Xxxxxx |
er inngått følgende avtale: |
1 Entreprenøren påtar seg å levere Xxxxxx.
2 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
3 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): Xxxxxx.
4 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren Xxxxxx.
5 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8407, pkt. 7 med suppleringer i kap. C2, pkt. 15.
6 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontrakts-arbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8407, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt 16.
7 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument ifølge vedleggsliste datert åååå-mm-dd.
8 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
9 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx | åååå-mm-dd | Xxxxxx | åååå-mm-dd |
Byggherre | Entreprenør |
C4 Avtale for gjennomføringsfasen (mal)
1 Innledning
Avtale for gjennomføringsfasen inngås mellom Trøndelag fylkeskommune (organisasjonsnummer 817 920 632) som byggherre og Entreprenør X (organisasjonsnummer X) som entreprenør.
2 Valg av løsninger foretatt i utviklingsfasen
På bakgrunn av arbeidet i utviklingsfasen har partene blitt enige om løsninger i prosjektet. Løsningene, herunder blant annet funksjonsbeskrivelse og modeller, er tatt inn som vedlegg til dette avtaledokumentet.
Løsningene som er valgt er utarbeidet modellbasert og modellen er inntatt som vedlegg til denne avtalen. [Sett inn beskrivelse av modellens format, detaljeringsnivå og hvordan den er vedlagt (elektronisk, sky-basert eller lignende).]
3 Frister og fremdrift
Partene er blitt enige om følgende frister og dagmulktsbelagte delfrister gjelder for prosjektet:
Delfrist 1:
Delfrist 2:
Delfrist 3:
4 Pris
Partene er enige om følgende priser for gjennomføringsfasen:
Fastpris:
Regningsarbeid:
Målpris:
Prisen er basert på løsningene partene har blitt enige om i utviklingsfasen, jf. kapittel C2 punkt 6 og 7.
Se prosessbeskrivelse med enheter og enhetspriser.
5 Vedlegg
Følgende dokumenter er inntatt som vedlegg til denne avtalen:
1. Funksjonsbeskrivelse, kravspesifikasjon og kvalitetsangivelse inklusive modeller, tegninger og tekniske notater som ligger til grunn for dette
2. Fremdriftsplan for gjennomføringsfasen
3. Kapittel C5 (Informasjonsdokumentet)
4. Organisasjonsplan
5. Risikoregister
6. Faktureringsplan
7. SHA-plan
8. Plan for ytre miljø (YM-plan)
9. Klimagassbudsjett
10. BIM-gjennomføringsplan
11. Modell som viser valg av løsninger, jf. kapittel C2 punkt 6.9
12. Kopi av forsikringsbevis, jf. kapittel C2 punkt 19
6 Signatur
Avtaledokumentet signeres elektronisk av partene