Boligmarkedet i Norge Eksempelklausuler

Boligmarkedet i Norge. Det er per 6. Juni 2017 registrert 2 515 589 boliger i Norge. Av disse er 598 020 i boligblokker. Veksten fra året før i antall blokkleiligheter var over dobbelt så stor som veksten i antall eneboliger (Statistisk Sentralbyrå, 20181). Dette sier noe om den store etterspørselen etter leiligheter. Det er ifølge Huseiernes Landsforbund (2017) store regionale forskjeller i boligbalansen, det vil si veksten i etterspørselen etter bolig fratrukket antall nye boliger som forventes å bli bygget. I 2017 ble det spådd en økning i behovet for nye boliger på 33 500, mens det ble bygget 31 500 nye boliger. Dette etterlater etterspørselssiden umettet, med et underskudd på 2000 boliger. Den negative balansen på landsbasis forklares i stor grad av det store boligunderskuddet i hovedstaden. Boligprisene i Norge har hatt en jevn økning i lang tid, men det siste året har det vært en liten nedgang i prisene. Det siste året er det Oslo som har hatt størst nedgang i boligprisene. I tillegg er blokkleiligheter den boligtypen som på landsbasis har sunket mest i pris, med en nedgang på 4,6 % (Statistisk Sentralbyrå, 20182). Totalt sett ser vi derimot en relativt jevn økning av boligprisene det siste tiåret. Under følger en illustrasjon av utviklingen i kjøpesum per omsetning i Norge fra 2008 til første kvartal 2018 (Statistisk Sentralbyrå, 20183): Av alle husholdninger var det i 2016 på landsbasis 77,2% som eide egen bolig. De som eier har enten bolig i borettslag og er andelseier, eller har en selveierbolig. Omtrent 14,1% av husholdninger er andelseiere og 63,1% er selveiere (Statistisk Sentralbyrå, 20171). Xxxxxxxxx og Xxxxxxx (2009) forklarer godt hvordan borettslag karakteriseres i Norge. Formelt sett er andelseierne i realiteten leietakere, da det er borettslaget som står som eier av selve eiendommen. Andelseierne innehar kun en bruksrett på boligen. Prisen for boliger i borettslag består av to komponenter. Den inneholder både et innskudd, som representerer prisen for den andel av borettslaget boligen representerer, og en andel av fellesgjelden til borettslaget som er tilknyttet boligen. Innskuddet er en egenandel som kjøperen må skaffe midler til på egenhånd. Fellesgjelden betales ned løpende av den som har borett gjennom månedlige avdrag og renter. I Norge er renten på borettslagenes fellesgjeld lavere enn renten på private lån, som gjør at det kan være mer prisgunstig å eie i borettslag enn å ha selveierbolig. Finansieringsmodellen for borettslag kan gjøre det mulig for hu...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Boligmarkedet i Norge

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.