Det relevante produktmarked Eksempelklausuler

Det relevante produktmarked. Det relevante produktmarked inkluderer de varer og/eller tjenester kjøperen anser som substituerbare med hensyn til dekning av bestemte behov. Med substituerbarhet menes hvilke produktvarianter etterspørrerne kan velge mellom for å tilfredsstille det samme, underliggende behov. Substituerbarheten kan måles ved krysspriselastisiteter som angir i hvilken grad en konsument, for sin behovstilfredstillelse, vil gå over til å etterspørre andre produkter dersom prisen på et produkt øker. Dette vil særlig avhenge av produktets egenskaper, bruksområde og pris. De ulike merkene innenfor barneklær kan variere en del i pris og kvalitet. Konsumentene kan i utgangspunktet velge mellom et stort antall barneklærmerker, stoff og design. Det er mange aktører på markedet som selger barneklær. Reflex AS er i konkurranse med store kjeder som har barneklær som en del av sortimentet (eks. H&M, Lindex, Cubus etc.), i tillegg til mindre kjeder og selvstendige forretninger. Reflex AS tilbyr et variert utvalg av barneklær, både i forhold til merke, stoff, design, pris og kvalitet. Selv om pris og sortiment varerer noe i de ulike omsetningskanalene vil alle typer barneklær inngå i det samme relevante produktmarked. Tilsynet finner det derfor hensiktsmessig å avgrense det relevante produktmarkedet til barneklær. Reflex AS har medlemsbutikker over hele landet. Det relevante geografiske marked vil være avhengig av hvor langt forbrukeren er villig til å reise for å kjøpe barneklær. Dette avhenger av hvilke produkter forbrukeren skal ha, hvor mange alternativer forbrukeren ønsker å vurdere før avgjørelsen tas og preferansen for bruk av tid. Normalt er transportkostnadene den faktoren som har størst betydning for avgrensningen av det relevante markedet. Høye transportkostnader tilsier et avgrenset relevant geografisk marked, mens lave transportkostnader tilsier at det relevante geografiske markedet er større. Dette skulle tilsi at Norge kunne deles inn i en rekke lokale markeder, med en eller flere forretninger lokalt i det enkelte marked. Transport- og tidskostnader gjør det i de fleste tilfeller lite effektivt for kunden å kjøpe barneklær andre steder enn i det lokale området kunden befinner seg. Dette skulle tilsi at det finnes en rekke lokale markeder for barneklær i Norge. Imidlertid er noen av Reflex sine største konkurrenter H&M, Lindex og Cubus. Disse er landsdekkende kjeder som opererer med felles markedsføringskampanjer. Siden Reflex AS konkurrerer med landsdekkende kjeder avgren...
Det relevante produktmarked. Det relevante produktmarked inkluderer de varer kjøperen anser som substituerbare med hensyn til dekning av et bestemt behov. Med substituerbarhet menes hvilke produktvarianter etterspørrerne kan velge mellom for å tilfredsstille det samme, underliggende behov. Substituerbarheten kan måles ved krysspriselastisiteter som angir i hvilken grad en konsument, for sin behovstilfredsstillelse, vil gå over til å etterspørre andre produkter dersom prisen på et produkt øker. Dette vil særlig avhenge av produktets egenskaper, bruksområde og priser. Produsentene som eier NG produserer og selger kjøkken-, baderoms- og garderobe-innredninger. Kjøkken-, garderobe-, og baderomsinnredning må betraktes som separate produktmarkeder fordi disse dekker ulike behov hos kjøperen. Tilsynet legger videre til grunn at en kjøper av kjøkken-, baderoms- eller garderobeinnredning av både praktiske og estetiske årsaker hovedsakelig benytter ett og samme varemerke i et rom. Av denne grunn vil det være hensiktsmessig å se på alle de komponenter som inngår i en kjøkken-, baderoms- eller garderobeinnredning under ett. De relevante produktmarkeder defineres derfor i denne sak til å være markedene for kjøkken-, baderoms- og garderobeinnredninger.
Det relevante produktmarked. En elektroinstallasjon omfatter både levering av elektrisk utstyr og materiell, i det følgende betegnet som elektroprodukter, og installasjon av disse elektroproduktene.
Det relevante produktmarked. Ervervet omfatter virksomhet innen tre produktgrupper; kjemiske tilsetningsstoffer til betong, silika og stålfiber. Partene har oppgitt at SIKA forut for ervervet ikke har produksjon av silika og stålfiber. Silika er et biprodukt (støv) fra rensing av avgassene ved produksjon av ferrosilisium eller silisium metall. Silika benyttes mye som tilsetning til betong i Norge. I Norge produseres dette av selskapene Elkem, Fesil og Finnfjord Smelteverk. SC kjøper silika fra Elkem. Stålfiber benyttes til armering av betong industrigulv, sprøytebetong og betongprodukter. I tillegg til SC er selskapene Fundia Armering AS, Bekaert Norge A/S, MBT/Degussa og Rescon Mapei AS aktive innen salg av stålfiber i Norge. Fundia Armering AS er den eneste produsenten av dette i Norge. De andre aktørene importerer produktet.
Det relevante produktmarked. Det relevante produktmarked er definert som den minste gruppe av produkter der et hypotetisk kartell bestående av samtlige tilbydere har mulighet til å utøve markedsmakt. Produktmarkedet avgrenses med utgangspunkt i etterspørrernes substitusjonsmuligheter, som bestemmes av i hvilken grad etterspørrerne kan substituere seg over til andre produkter. Protector og Euroskilt har før overdragelsen begge drevet med produksjon og salg av trafikkskilt, sperremateriell, oppsettingsmateriell og trafikkteknisk utstyr. Det er således for produkter som gjelder vegtrafikk partene har konkurrert. Disse produktene skiller seg klart fra de øvrige produktene som Protector etter ervervet fremdeles skal produsere og levere Partene avgrenser dessuten sitt marked til å være "avdeling trafikk". Euroskilt Bergens kundegrupper er Statens vegvesen, kommunale tekniske etater, entreprenører, eiendomsforvaltere og politi. Protector's kundegrupper er industri, transportselskaper, oljeselskaper on- og offshore, eiendomsforvaltere, arkitekter, konsulenter og reklamebyråer. Etter Konkurransetilsynets oppfatning vil det være riktig å avgrense det relevante produktmarked til trafikkskilt, sperremateriell, oppsettingsmateriell og trafikkteknisk utstyr.
Det relevante produktmarked. Det relevante produktmarked inkluderer de varer og/eller tjenester kjøperen anser som substituerbare med hensyn til dekning av bestemte behov. Med substituerbarhet menes hvilke produktvarianter etterspørrerne kan velge mellom for å tilfredsstille det samme, underliggende behov. Substituerbarheten kan måles ved krysspriselastisiteter som angir i hvilken grad en konsument, for sin behovstilfredstillelse, vil gå over til å etterspørre andre produkter dersom prisen på et produkt øker. Dette vil særlig avhenge av produktets egenskaper, bruksområde og pris. Det Viking søker dispensasjon for er å sette felles maksimalpriser for assistanse til bilberging til sine abonnenter og samarbeidspartnere (forsikringsselskap, bilorganisasjoner osv.). Dette prissamarbeidet vil i hovedsak være egnet til å påvirke konkurransen mellom servicestasjonene, ettersom det er der konkurransereguleringen gjøres gjeldene. Det markedet det er aktuelt å avgrense er følgelig det markedet servicestasjonene opptrer i. For mange forbrukere vil det ikke være noen nære substitutter til de tjenestene servicestasjonene leverer. For enkelte vil det imidlertid være et alternativ å få hentet og reparert bilen selv. Det er også en mulighet at flere vil velge dette alternativet ved en stor prisøkning på bilbergingstjenester. På bakgrunn av det ovennevnte finner Konkurransetilsynet det i denne saken hensiktsmessig å avgrense det relevante produktmarkedet til bilbergingstjenester utført av servicestasjoner eller andre. Avgrensning av det relevante produktmarked er ikke nærmere analysert, fordi det er uten betydning for sakens utfall.
Det relevante produktmarked. Produktmarkedet avgrenses med utgangspunkt i etterspørrernes substitusjonsmuligheter, som igjen bestemmes av i hvilken grad etterspørrerne kan substituere seg over til andre produkter. Substituerbarheten mellom de ulike produktene vil særlig avhenge av produktets egenskaper, bruksområde og pris. Innenfor Princess' varespekter finnes en rekke produkter - blant annet gardiner, duker og sengetøy. Disse produktene har forskjellige funksjoner og vil ikke være nære substitutter for forbrukeren. De kan derfor sies å tilhøre tre ulike produktgrupper. Disse produktgruppene inngår i sortimentet til de fleste butikker som selger boligtekstiler. Tilsynet finner det derfor hensiktsmessig å vurdere dispensasjonssøknaden for disse produktgruppene samlet. Det relevante produktmarked avgrenses derfor til å omfatte boligtekstiler. Markedet for salg av boligtekstiler består i stor grad av forretninger organisert i kjedesamarbeid. Fra de andre kjedene møter Princessbutikkene konkurranse fra forretninger med tilsvarende sortiment. Det vil allikevel være ulik profilering når det gjelder kvalitet, servicegrad, tilgjengelighet og pris. De ulike kjedenes markedsprofiler og kundegrupper er imidlertid så sammenfallende at tilsynet legger til grunn at de kan antas å være konkurrenter i det relevante produktmarkedet.

Related to Det relevante produktmarked

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Tariffavtaler med Sliterbilag LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret. Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis. I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen. Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Sykdom Ved frafall pga. sykdom hos vikaren, plikter Leverandøren uten ugrunnet opphold å varsle Kunden og kostnadsfritt fremskaffe ny vikar.