Drøfting av metode. Da vi startet denne prosessen ønsket vi å få fram et helhetlig bilde, og en så nyansert forståelse som mulig på hvordan personalsamspillene utspiller seg, og om dette i noen grad påvirket barnas læring og utvikling. Vi tok i bruk det kvalitative designet, dette gjorde at vi fikk mulighet til å gå i dybden på vår problemstilling (Xxxxxxxx, 2010), samtidig som vi trodde det relasjonelle som utspiller seg mellom personalet i barnehagen ikke lot seg måle ved kvantitativt design. Vi ble derfor tvunget til å undersøke få enheter. Som vi har nevnt tidligere får vi da problemer med den eksterne gyldigheten. Det betyr at vi ikke kan slå fast at det vi har presentert kan gjelde for andre enn de vi har undersøkt (Xxxxxxxx, 2010). Vi anser likevel kravet om et fåtall av enheter som en sterk side ved den kvalitative metoden. Det muliggjorde en nærhet mellom oss og informantene. På denne måten kunne vi komme «under huden på» dem vi undersøkte, og med det få fram informantenes individuelle forståelse, holdninger og kunnskaper, samt det spesifikke ved personene og deres kontekst. Dette gir ofte data med høy intern gyldighet (Xxxxxxxx, 2010). Som vi har nevnt i metodekapittelet er gyldighet i konklusjonen et grunnleggende krav til undersøkelsen. I og med at vi undersøker den sosiale virkeligheten, vil ikke denne oppgaven presenteres som noen sannhet. I kvalitative undersøkelser benytter man i stedet begrepet intersubjektivitet, noe som vil si når flere mennesker uavhengig av hverandre er enige i beskrivelsen (Xxxxxxxx, 2010). Våre informanter hadde den samme forståelsen av det vi undersøkte, dermed kan vi skape gyldighet i våre data og empiri. Når det gjelder undersøkelsens relabilitet har vi sett på om det er trekk ved selve undersøkelsen som har skapt de resultatene vi har kommet fram til. Vi velger å mene at intervjuguiden (vedlegg 2) vår ikke ledet informantene til bestemte svar. Spørsmålene i denne var relativt åpne, noe som gjorde at vi måtte analysere og tolke de svarene vi fikk. På en annen side kan dette slå negativt ut. Vi har for eksempel ikke spurt informantene direkte om det private kan være en kvalitetsfaktor i yrkessammenheng. Dette har vi på bakgrunn av deres svar, tolket (Xxxxxxxx, 2010). Vi har likevel bygget tiltro til vår egen forklaring ved å begrunne den i lys av den kunnskapen som allerede finnes på området, noe Dalland (2012) mener styrker undersøkelsens relabilitet. Vi har altså drøftet våre funn opp mot det teoretiske perspektivet. En mulig feilki...
