Veien videre. Departementet vil i samme periode samarbeide med relevante parter om å komme fram til en plan for kommunal medfinansiering, samt en modell for hvordan staten bør finansiere sin innsats til fordel for de kulturhistorisk viktige kirkebyggene, jf. Prop. 144 L (2020-2021) kap.
Veien videre. Om jeg skulle arbeidet videre med dette prosjektet ville jeg først og fremst gjort kvantitative undersøkelser for å kartlegge synet på barn og barnehage. Jeg ville gjort undersøkelser på hvor barnehagen står nå, og hva den er på veg mot. Vil barnehagen bli sett på som en like viktig utdanningsinstitusjon som skolen i fremtiden? Jeg håper og tror at barnehagen er på veg til å få status som en viktig del av utdanningsløpet til menneskets liv. Jeg tror det er viktig at barnehagelærere kan forklare hvorfor barnehagen er viktig for barn, og hvorfor det er viktig med utdannelse for å få kunnskap om alt i fra barns lek til å lede utviklingsprosjekter. Jeg tror barnehagen er på veg mot å bli sett på som en viktig utdanninginstitusjon fordi forskning på barn er satt på dagsorden og hvorfor barnehagen er en viktig brikke i vårt kunnskapssamfunn. Denne prosessen har vært lang og læringsrik. Jeg har blitt interessert i et emne som er viktig for barnehageansatte å ha kunnskap om. Jeg har fått en høyere forståelse om hvordan barnehageyrkets status kan økes, og har blitt svært interessert i barnehagesektoren og utdanningspolitikk gjennom oppgaveprosessen. For meg er det viktig å få kompetente folk ut i barnehagene. Regjeringen og departementet må satse på å beholde de dyktige barnehagelærerne ved å føre en bemannings- og lønnspolitikk som tiltrekker de dyktige barnehagelærerne. En høyere pedagogtetthet vil føre til at de dyktige tiltrekkes og fagmiljøene styrkes. Dette kan være vegen å gå for å få den statusen barnehagen fortjener.
Veien videre. Min forskning har bygget seg på å følge en gruppe elever og deres lærer i 8.klasse over en kort periode på 2 uker. På disse to ukene fikk jeg observert og intervjuet informantene ut i fra mitt forskningsperspektiv. Skulle jeg gjort undersøkelsen på nytt ville jeg fulgt klassen over en lengre periode for å fått et klarere bilde av hvordan de to undervisningsmetodene påvirket informantenes forventninger og holdninger. Jeg ville sett på læreren og elevenes relasjon til hverandre og lagt større vekt på hvordan variasjonen i undervisningen påvirker den didaktiske kontrakten. Jeg ville også forsøkt å fått tilgang til flere informanter og skoler. Gjerne klasser som opererte med de samme undervisningsmetodene, tradisjonell undervisning og modellering, for å se om jeg kunne fått samme resultater i forskningen. Videre hadde det også vært interessant å utvidet undervisningsmetodene for å se på hvilken betydning variasjon hadde på den didaktiske kontrakt. En annen interessant tanke som kunne blitt gjort i forhold til mitt forskningsarbeid, hadde vært å fulgt en 10.klasse fremfor en 8.klasse. Dette fordi informanter i 10.klasse hadde hatt bedre tid for å skape relasjoner til hverandre og dermed kanskje hatt en sterkere forbindelse med hverandre. Det kunne vært spennende å sett om informanter fra 10.klasse hadde hatt sterkere holdninger og forventninger til hverandre og om den didaktiske kontrakten sto sterkere fordi de hadde vært lengre sammen. For å se om dette hadde betydning for den didaktiske kontrakten gjennom forventinger, holdninger, relasjoner og funksjonen av variasjon. Til slutt er det verdt å nevne at jeg ville brukt videoopptak for å hjelpe analysearbeidet i etterkant. Ved videoopptak gis mulighet for å se reaksjoner og til å høre informantenes stemmebruk. Dette gir en fordel for å kunne bedre analysere hvordan informantene ordlegger seg og reagerer på spørsmål som blir stilt i intervjuet.
Veien videre. I kapittel 2 vil jeg gjøre rede for hovedreglene i det lovfestede utgangspunkt for reguleringen av tekniske nyvinninger. I kapittel 3 vil jeg gjøre rede for kontraktens regulering av rettighetene til tekniske nyvinninger. I oppgavens kapittel 4 vil jeg sammenligne reglene i kapittel 2 og 3 for å belyse kontraktens svakheter, uheldige konsekvenser og potensielle løsninger på problemene som oppstår.
Veien videre. Fokuset fremover ligger først og fremst på videre foredling av porteføljen. Vi har fremdeles en del utfordringer med den eldre bygningsmassen, hvor vi fortsetter å søke etter gode og langsiktige løsninger. Det vurderes samtidig kontinuerlig salg av en eller fiere av disse eiendommene for å fokusere mer på nye prosjekter og den nyere delen av porteføljen som vi anser som svært god. Samtidig har vi etter Norfa-salget en unik mulighet til å sikre en forbedret finansieringsplattform som vil gi oss anledning til å ta nye steg. Vi ønsker blant annet å arbeide videre med de to industriområdene hvor vi nylig fullførte de to prosjektene for Oribalt og Delamode, og generelt å kapitalisere ytterligere på den brede kompetansen vi har innen dagligvare og Big Box-segmentet. I sum tror vi dette vil skape god avkastning for aksjonærene i årene fremover. Baltic Sea Properties AS Q3 2020 Baltic Sea Properties AS Q3 2020 Fordeling av budsjettert leieinntekt per 30. september 2020 Markedskommentaren er levert av våre samarbeidspartnere Newsec Baltics og Luminor THE LITHUANIAN ECONOMIC OUTLOOK
Veien videre. I kapittel 2 behandles kontraktene og løyvet som grunnlag for fergeselskapets rettigheter og plikter. Den overordnede problemstillingen er hvor i det rettslige landskapet kontraktene skal plasseres – som forvaltningsrettslige arrangementer, som alminnelige kontrakter eller som mel- lomformer av de to. Dels for å kunne drøfte denne problemstillingen, og dels for den videre fremstillingens skyld, gir jeg en overordnet presentasjon av kontraktene, parter, regulatorisk rammeverk og noen utviklingslinjer. I kapittel 3 drøfter jeg Vegvesenets endringsrett i kontrakten. Formålet med dette kapittelet er dels å vise hvilken fleksibilitet som ligger i kontrakten, og dels legge opp veien videre for ka- pittel 4. Jeg vil gå noe i dybden om begrunnelses- og endringsbehovet i fergekontraktene for å løfte frem et offentligrettslig perspektiv på endringsretten som supplerer de mer klassiske be- grunnelseslinjene for endringsrett i entreprise- og tilvirkningslitteratur. Videre vil jeg gjøre re- lativt grundig rede for de materielle vilkårene og grensene for endringskompetansen, og de prosessuelle reglene som styrer fergeselskapets krav på tilleggsvederlag. Kapittel 4 vil redegjøre for omgjøringsadgangen etter yrkestransportlova og forholdet til kon- trakten. Etter lovens ordlyd er omgjøringskompetansen meget vid, og spørsmålet er først om denne må tolkes innskrenkende i visse tilfeller. For fergekontraktene er hovedspørsmålet er om og i hvilken grad omgjøringskompetansen er bundet til kontraktens endringssystem. Drøftelsen vil vise at omgjøringsregelen må tolkes innskrenkende, og at fergekontraktenes endringsregler substituerer omgjøringsregelen. Jeg vil kort omtale forholdet til avbestillingsregelen i kontrak- ten. I kapittel 5 vil jeg behandle kontraktens håndtering av myndighetskrav og myndighetsutøvelse. Kontraktene regulerer hvem av partene som skal bære risikoen for endringer i myndighetskrav og annen myndighetsutøvelse. I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for vilkårene for at fergesel- skapet kan kreve tilleggsvederlag som følge av endrede myndighetskrav og annen myndighets- utøvelse. Kontraktens begrep om «myndighetsutøvelse» gir opphav til noen særlige spørsmål om forholdet til myndighetenes fleksibilitetsbehov og prioriteringsfrihet. I denne oppgaven er det bare plass til å drøfte enkelte av dem. Helt til slutt oppsummeres oppgaven i kapittel 6
Veien videre. Vi har i denne oppgaven i hovedsak sett på utfordringer knyttet opp mot arbeidet til OSC. Hva skjer etterpå? Hva skjer med de evakuerte etter at de er tatt opp fra sjøen? Har Longyearbyen kapasitet og infrastruktur til å ta imot like mange skipbrudne som de har innbyggere? Skal det tilføres store ressurser der, eller skal mottakssenter etableres på fastlandet der det er større ressurser. Helse-Nord og Forsvarets Sanitet gjennomførte i 2014 en øvelse sammen med sysselmannen på Svalbard for å teste strategisk luftevakuering og masseevakuering fra Svalbard. Med omtrent 80 pasienter brukte systemet over et døgn fra skaden hadde skjedd til de var evakuert vekk fra Svalbard. Sysselmannen og Longyearbyen Sykehus var da avhengig av å få tilført personell og utstyr fra Forsvarets Sanitet for å behandle og klargjøre disse pasientene for evakuering. Videre ser vi det som viktig å intensivere arbeidet med utvikling og anskaffelse av nye systemer for opphenting fra sjøen. Det finnes per dags dato flere systemer som fungerer, og SARex øvelsene bygger på muligheten til å få testet redningsutstyr og deres utviklingspotensialer. Både Viking-Life og Nor-Safe har vært med på SARex. Norge står i tillegg foran en prosess for å fase ut P3C Orion og erstatte de med P8A Poseidon isteden. I en slik hendelse kan denne kapasiteten være velkommen med høyere hastighet, mer moderne teknologi og med en større plattform mer egnet som kommandoplattform for ATC. Ulempen er at med sine 4 timer flytid er rekkevidden og patruljeringstiden betraktelig mindre enn P3C sine 14 timer. Statsminister Xxxxxxx har presisert at det er viktig å få etablert et kommunikasjonsapparat, et satellittapparat, som gjør at man faktisk kan kommunisere fra områder i Arktis. EU sitt GNSS- program Galileo utarbeider et nettverk med MEO-satellitter som skal bygge på det allerede eksisterende satellittnettverket. Med dette vil satellittdekningen i nord bedres med tanke på navigasjon i tillegg til at de er en del av MEOSAR-systemet, som er en måte å sende ut nødsignal på. På grunn av mangel på helikoptre er Kystvaktens kapasitet svekket, og det har den vært helt siden Lynx-helikoptrene ble utfaset. De kommer til å være svekket helt frem til vi får en helikopterkapasitet på våre fire helikopterbærende kystvaktskip. I 2022 kommer første av tre skip i Jan-Mayen klasse kystvakt som skal overta for Nordkappklassen som snart har vært i tjeneste i 40 år. Da vil vi få en kapasitet som er bedre rustet teknologisk og tilpasset d...
Veien videre. I etterkant av vår undersøkelse ser vi at økt kunnskap om bruken av begrepene profesjonell, personlig og privat kan være nødvendig. Vi tror det hersker mye tvil rundt denne begrepsbruken. Både funn og erfaring tilsier at det finnes mye vennskap blant personalet i barnehagen, og det hadde vært interessant og forsket videre på kollegialt vennskap. Det hadde også vært interessant for oss å finne ut i hvilken grad de voksnes interesser spiller inn på barnas framtidige interesser og hobbyer. Fra å være studenter til snart å være ferdig utdannet pedagogiske ledere ser vi denne oppgaven som en mulighet til å bli mer fokusert på det mellommenneskelige aspektet i personalgruppen. Vi ønsker å bli relasjonsorienterte pedagogiske ledere, fordi vi tror det kan øke kvaliteten og jobbtilfredsheten i barnehagen.
Veien videre. Ut i fra våre funn, kunne det vært spennende å gjennomføre en observasjonsstudie som tar for seg hvordan retningslinjene i de ulike landene blir gjennomført i praksis. I vår oppgave tar vi for oss de teoretiske forskjellene, og som tidligere nevnt er det vanskelig å vite hvordan retningslinjene gjennomføres i praksis. Siden vi valgte å ikke ta med frafallsdebatten i tidlig spesialisering, kan det gjennomføres studier der man ser på hvordan den islandske og norske barnemodellen virker inn på frafallet i fotballen. Dette kan også gi et nyansert syn på prestasjonsrettet utvikling i barnefotball. Xxxxx, X. (2003). Early Specialization in Youth Sport: a requirement for adult expertise? High Ability Studies, Vol. 14, No. 1. Xxxxx, X., Xxxxxx, X. & Xxxxxx-Xxxxxx, X. (2009). What do we know about early sport specialization? Not much! High Ability Studies, 20:1, 77-89. Xxxx, X., Xxxxx., & Xxxxxxxxx, B. (2007). Practice and play in the Development of Sport Expertise. In X. Xxxxxxx & X. Xxxxxxxxx (Eds.), Handbook of Sport Phychology, (pp. 184- 202; 3rd edtition). Hoboken, NJ: Wiley Côté J., Xxxxx, X. & Xxxxxxxx, D. (2009). ISSP position stand: To sample or to specialize? Seven postulates about youth sport activities that lead to continued participation and elite performance, International Journal of Sport and Exercise Psychology, 7:1, 7-17. Xxxxxxxx , X. A, Xxxx Xx. Xxxxxx, & Xxxxxxx Xxxxx-Xxxxx (1993). The Role of Deliberate Practice in the Acquisition of Expert Performance. American Psychological Association Inc. Xxxxxxxx, X. X. & Xxxxxxxx, N. (1994). Expert performance: Its structure and acquisition. American Psychologist 49:752-47. Florida State Xxxxxxxxx, X. (2008). Å Forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS Xxxxxx, F, X., Xxxxxxx, L, J. & Xxxxxx, J, Xxxxxx. (1998). Team sports and the Theory of Deliberate Practice. Journal Of Sport & Exercise Psychology 20, 12-34. Human Kinetics Publishers, Inc. Xxxx, X., M., Xxxxxx, X., X. (1988). The Clearing House, Vol. 62, No. 1. Education in the year 2000, pp. 40-41. Xxxx, M.J.A., Xxxxxxxx, J.W. & Xxxxxxx, J.A. (1998). Innate talents: Reality or myth? Behavioral and Brain Science, 21, 399-442. Xxxxx, X., & Xxxxxxxxx, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Xxxxxx, B,X., & Xxxxxxxx ,M,S. (2014). Hvordan lese kvalitativ forsking? Oslo: Cappelen Damm AS Xxxxxxxxx, X. (2011). Spesialisere tidlig og plukke talenter - er det så lurt? I X....