Konklusjon Eksempelklausuler

Konklusjon. Denne oppgaven har besvart problemstillingen: Overlevelse eller lederutvikling- hvilken merverdi gir bruk av veiledere på vinterøvelse for økt læringsutbytte hos kadettene? Dette gjennom tre forskningsspørsmål knyttet til læring, mestring og øvelsens kontekst. Det første forskningsspørsmålet ser på hvordan veiledning påvirker kadettenes læringsutbytte. Spørsmålet resulterte i to sentrale funn. Det første funnet viser at veileder er en ressurs for å rette kadettenes fokus mot læring gjennom øvelsen. Dette gjøres gjennom å fasilitere for refleksjon og tilbakemeldinger innad i laget og alene, som gir kadettene mulighet til å identifisere egenutvikling. Det andre funnet trekker frem veileder som et hjelpemiddel for å skape bevisstgjøring rundt kadettenes atferd og læring. Dette gjøres gjennom å komme med innspill, som gir kadettene en større forståelse av sammenheng og mening. Funnet forsterker tanken bak Luftkrigsskolens pedagogiske modell, hvor læring skjer gjennom integrering av teori, praksis og refleksjon. I forlengelse av begge funnene kan man argumentere for å gi kadetter økt innsikt i prosesser om læring og utvikling, men også LUB. Det vil kunne fremme et større læringsutbytte, også uten veileders involvering. Det andre forskningsspørsmålet ser på hvilken innvirkning veiledning har på kadettenes mestringstro. De to funnene som dette forskningsspørsmålet resulterte i bekrefter at veileder er med på å forsterke kadettenes mestringsfølelse. Det første funnet viser at gjennom anerkjennelse og bekreftelse fra veileder øker opplevd mestring blant kadettene. Gjennom en forventing om at de blir fulgt opp øker motivasjonen til å prestere bedre, og selve oppfølging gir de en bekreftelse på hva de gjør bra eller ikke. Det andre funnet viser at veileder er med på å skape et helhetlig bilde over situasjoner, som resulterer i at kadettene får flere perspektiver. Dette løftes frem som positivt fordi situasjonene får mer verdi, da forståelsen for kunne bruke erfaringen videre øker. Det siste forskningsspørsmålet ser på vinterøvelsens kontekst, og hvordan den påvirker kadettens opplevde utbytte av veiledning. Funnene viser at konteksten har en tydelig påvirkning på hvor mottakelig kadettene er for både refleksjon og veiledning generelt. Faktorer som distraksjoner, kulde og deres fysiske tilstand virker å være årsaken til dette. Det vil derfor være av høy betydning at veileder evner å tilpasse seg etter kadettenes behov, og tar hensyn til disse faktorene. Et annet funn ...

Konklusjon. Tillatelsene er ikke ugyldige fordi sjødeponiet er unødvendig. 5 Er utslippstillatelsens totale massebegrensning på 170 mt og manglende tidsbegrensning ulovlig? Til sist har Miljøorganisasjonene anført at Utslippstillatelsen pkt 9.4.2 slik den lyder etter Avfallshåndteringsvedtaket er ugyldig, fordi det reduserer total tillatt avgangsmengde i 297 Flere store samferdselsprosjekter på østlandsområdet de senere år har illustrert samfunnsnytten i at billigste anbyder også har økonomisk ryggrad til å gjennomføre prosjektet i henhold til anbud og vilkår mv. - 88 - 22-165021TVI-TOSL/04 sjødeponiet fra 250 til 170 mt uten særskilt tidsbegrensning298. Rettslig anføres at man med dagens kunnskapsgrunnlag ikke kan konkludere med at det ikke vil finnes "andre midler som miljømessig er vesentlig bedre" når Nordics nåværende driftsplan løper ut i år 2062, og at fastsatt tillatt avgangsmasse derfor er i strid med Vannforskriften § 12 (2) bokstav c, subsidiært i strid med grensene for utslippstillatelsers omfang i forurensningsloven § 11. Atter subsidiært påstås begrunnelsen utilstrekkelig. Dette fører ikke frem for tingretten. Som saken viser, er Nordics gruvevirksomhet i Engebø gjenstand for en mangefasettert rettslig regulering etter en rekke ulike regelverk. Flere av regelverkene medfører at virksomheten bare kan drives med tillatelse, som kan gjøres betinget av vilkår. Den enkelte tillatelse med vilkår er ikke til hinder for at en annen tillatelse kan stille andre vilkår. Vilkår i andre tillatelser kan være likeartede eller ulikeartede med vilkårene i den første tillatelse. De kan også være knyttet til samme måleparameter. For å kunne drive sin virksomhet må Nordic overholde alle de vilkår som er stillet i alle aktuelle tillatelser virksomheten trenger, samt i lovverket ellers. Det enkelte vilkår – eksempelvis Utslippstillatelsens "(D)et kan deponeres maksimalt 170 millioner tonn avgangsmasser i deponiet" – er derfor ikke en rettighet til å deponere 170 mt, men en øvre begrensning for hvor mye masse gruveavgang som kan deponeres. Utslippstillatelsen inneholder også andre, ulikeartede øvre begrensninger til deponiet – eksempelvis at "(D)eponiet skal maksimalt nå opp til 220 meters vanndyp". Dersom deponiet skulle nå opp til 219 meters vanndyp eller mindre, må altså deponeringen opphøre, selv om Nordic skulle overholde den totale masse-begrensning på 170 mt med god margin. For helhetens skyld nevnes at hensynet til fremtidig utvikling blant annet ivaretas ved at Tillat...

Konklusjon. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. • Klima- og miljødepartementet, T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». • Miljødirektoratet, M-128/2014 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2016. • Norsk Standard, NS 8175:2012, Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. • Statens Vegvesen, notat «Revidert praktisering av støyretningslinje T-1442», datert 21.6.2018. A-veid lydtrykknivå dBA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Veiekurve A er en standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. A-kurven framhever frekvensområdet 2000 - 4000 Hz. Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dBA-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid, ekvivalent støynivå for dag- kveld-natt Lden A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Ekvivalent støynivå Lp,Aeq,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. ½ time, 8 timer, 24 timer.

Konklusjon. Generalsekretær Xxxxxxx Xxxx og xxxxxxxxxxxx Xxxxx handlet erstatningsbetingende uaktsomt ved samarbeid om å nekte sportssjef Xxxx Xxxxx Xxxxxxx ny kontrakt som sportssjef, slik hoppkomiteen gyldig hadde instruert generalsekretæren om å akseptere på vegne av NSF. Også øvrige to grunnvilkår for erstatning er oppfylt: NSF ble påført økonomisk tap og det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom tapet og de uaktsomme handlinger. Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx og Xxxx Xxxxx er etter dette erstatningsansvarlig for økonomisk skade som NSF ble påført gjennom Hopp-saken. Sammen ledet generalsekretæren og skipresidenten NSF hensynsløst inn i en konflikt med et voldsomt tap av omdømme og sponsorinntekter i mangemillionersklassen som konsekvens. Vi vurderer deres ledelse som sterkt kritikkverdig og lite profesjonell, og de fikk etter hvert store deler av organisasjonen mot seg. I så fremskutte samfunnsroller må det forventes langt bedre dømmekraft og lederegenskaper. Erstatningsansvaret omtalt ovenfor kan forfølges i rettslig mot de det gjelder.

Konklusjon. Det foreslås av dette at nettorenten settes til 0,8 % med virkning fra beregningsdato lik 01.10.2012. Pensjonsinnretningene gis om lag en måned fra styrets vedtak er fattet til å implementere endringen.

Konklusjon. De fire største aktørene i Norden har en samlet markedsandel på 53 prosent av årlig kraftproduksjon. Statkraft har etter ervervet av TEV en andel av årlig kraftproduksjon på ca. 13 prosent. Statkrafts andel av magasinkapasiteten er betydelig større. Statkraftalliansen48 har sammen med Sydkraft og E-CO en samlet andel av installert effekt i Norden på 24 prosent. Omfanget av krysseie i andre produsentselskaper reduserer de store aktørenes incentiver til å konkurrere aggressivt i Norden. Det nordiske kraftmarkedet har flere egenskaper som taler for at aktørene kan lykkes i å opprettholde et stilltiende samarbeid og derved høyere priser. Statkraft har videre et informasjonsfortrinn i markedet som gjør at selskapet vil ha en ledende rolle i forhold til mindre vannkraftprodusenter i Norge. Det er Konkurransetilsynets oppfatning at konkurransesituasjonen i Norden er svekket som følge av de mange oppkjøp i uavhengige selskaper med regulerbar produksjon. Statkrafts erverv av TEV reduserer antall konkurrenter som gjennom sin regulerbare vannkraftproduksjon kan motvirke eventuelle forsøk fra Statkraft på å heve prisene ved å holde tilbake produksjonen.

Konklusjon. Bakgrunnen for valget av temaet og problemstillingen var en oppfatning av at kvalitet i barnehagen var avhengig av profesjonalitet hos de ansatte. Med profesjonalitet mente vi ansatte med evne til å legge privatlivet sitt til side da de ankom barnehagen, for kun å arbeide med å realisere barnehagens mål. Etter å ha skissert og drøftet funnene våre viser det seg at kvalitet er lik profesjonalitet. Men undersøkelsen viser også at påvirkningen av personalets daglige samspill er avhengig av trivsel hos de ansatte. Dette er fordi ringvirkningene av at personalet trives godt sammen vil være store og positive for ungene. Slik blir trivsel kvalitetsøkende for barnehagen som organisasjon. Ved at personalet ser hverandre som mennesker, er bevisst på likeverdet i relasjonene og har en god stemning seg i mellom blir de gode rollemodeller, samt emosjonelt tilgjengelig i samspillet med barna. Dette vil igjen gjøre barnehagen til en god læringsarena for barn. Funnene våre har også gitt oss et nytt syn på den personligprofesjonelle yrkesutøveren. Vi visste at det personlige i stor grad var nødvendig i yrkesrollen, men vi var ikke like fullt bevisst på det. Funnene våre tilsa også at en liten grad av det private kunne anses som positivt i yrket, fordi det kunne øke jobbtilfredsheten. Det er triveligere å komme på jobb hvis kollegaene dine er interessert i deg som person. Samtidig kan private interesser øke kvaliteten på innholdet i virksomheten. Vi har sett at det er vanskelig å skille mellom det profesjonelle, personlige og det private, fordi det ikke finnes noen klare grenser på hva som er hva. Dette fører også til uklar begrepsbruk blant mange. Men på bakgrunn av funn og det teoretiske perspektiv presenterte vi vår oppfatning. Det vil uansett være nødvendig å finne en balanse mellom det profesjonelle, personlige og det private. Det handler om å finne de delene av personligheten og privatlivet sitt som kan være positivt for det yrkesrollen og i barnehagen generelt.

Konklusjon. Denne oppgaven har drøftet det amerikanske resiliensprogrammet Comprehensive Soldier & Family Fitness (CSF2) sin evne til å utvikle resiliens hos soldater. Det er viktig for både en leder og en soldat å håndtere situasjoner preget av stress og påkjenninger, og raskt kunne gjenoppta egen funksjon etter vanskelige og ubehagelige situasjoner. Bonanno (2021), Herberg og Torgersen (2021) og Xxxxxx og Davidson (2003) beskriver flere ulike faktorer som påvirker resiliens og disse sammenfaller bare delvis med faktorene som brukes i GAT. Av påvirkbare faktorer som har betydning for resiliens er det noen kjernefaktorer det er generell enighet om i litteraturen, samtidig som at det er en del variasjon i totalen av faktorer presentert i ulik forskning. I tillegg argumenterer Xxxxxxx for at vi per 2021 har identifisert mindre enn halvparten av faktorene som påvirker resiliens. Dette viser at det ikke er en enighet om hvilke faktorer som skal måles for å avgjøre noens resiliens, i tillegg til at graden av resiliens varierer over tid og er situasjonsavhengig. Dette problematiserer muligheten for måling og en presis kartlegging av resiliens, og dermed også spesialtilpassede utviklingsprogram som CSF2 som baserer seg på en presis måling av resiliens. Det er samtidig bred enighet om at resiliens kan utvikles. Ved å fokusere på enkelte faktorer som det er generell enighet om at vil påvirke resiliens, som for eksempel sosial støtte, vil man sannsynligvis kunne utvikle soldaters resiliens uten å ha full oversikt over alle faktorer som påvirker resiliens. Det amerikanske resiliensprogrammet CSF2 fokuserer på en sum av emosjonell, sosial, familiær og spirituell fitness for å beskrive en persons resiliens, som kartlegges gjennom Global Assessment Tool (GAT). Utviklerne av GAT har publisert rapporter som de selv hevder beviser at GAT evner å måle endringer i resiliens, og dermed har god validitet. Generelt i litteraturen er det derimot uenighet rundt hvor presist resiliens kan måles. Xxxxxxx poengterer blant annet at hvor mye de kjente faktorene påvirker resiliens er overraskende svak. Med bakgrunn i annen tilgjengelig litteratur på resiliens kan det derfor likevel settes spørsmålstegn ved hvor godt GAT kan måle personers reelle resiliens. CSF2 har gode overføringsverdier til å utvikle resiliens, men også en del utfordringer. For det første er det en fornuftig tilnærming med å følge opp kartlegging av resiliens med individ- tilpasset trening for å forbedre resiliensen. Det er vikt...

Konklusjon. Xxxxx Xxxx Xxxxx spurte regjeringen: ''Er vi i nærheten av å kunne kalle det trygt? Er Norge rustet til å ivareta sitt ansvar for søk og redning i Nord-Norge, i Arktis – med økende cruisetrafikk og næringstrafikk ut og inn av Arktis?'' (Trøen, 2019). Dette var det Arbeiderpartiets leder spurte Statsminister Xxxx Xxxxxxx om i Stortingets spørretime 27. Mars i år, i kjølvannet av Viking Sky-ulykken utenfor Hustadvika. Var problemstillingen vi ønsket å svare på. For å gjøre dette har vi gått nærmere inn på de faktorer og utfordringer forbundet med en slik hendelse. Vi har sett på Kystvaktens kapasiteter, sammen med sivile redningshelikoptre og Sysselmannens egne ressurser på Svalbard. For så å se disse opp mot utfordringer som kommer av avstander, vær, utstyr, lovverk og medisinske forhold. I analysen kom vi frem til at det er teoretisk mulig å redde alle personene om bord på Xxxx Xxxx ved en ulykke. Men det er avhengig av at alt går etter planen, og best case scenario. Det som er viktig å påpeke er at de funnene vi fant i analysen bare sier noe om det best mulige utfallet. Den tar ikke med forsinkelser, værutfordringer, problemer med kommunikasjon, heising, maskineri eller noe lignende. Når vi og sier at det er teoretisk mulig å gjennomføre redningsaksjonen uten å miste menneskeliv, er det sett opp mot Polarkoden, som sier at de skal kunne overleve i fem døgn før det kommer hjelp utenifra. Ifølge funnene i SARex er ikke dette å forvente. Unge friske mennesker måtte avbryte etter under et døgn, da hadde de tegn på mild hypotermi. Ved riktig bruk av helikoptre, kystvaktfartøy, MPA og de tilgjengelige ressursene så vil vi kunne anta at vi vil bruke betydelig mindre enn de fem døgnene som er kravet, selv om vi ikke har mulighet til å anslå nøyaktig hvor lang tid det vil ta. Kun ved bruk av helikopterevakuering uten fartøy, anslår vi at det ville tatt omtrent tre døgn å evakuere til Longyearbyen. Dette er med kontinuerlig drift, uten forsinkelser av noe slag. Hypotesen om at beredskapen ikke er god nok sett opp mot kravene som stilles, kan derfor avkreftes. Vi ser derimot at kravene i seg selv ikke er gode nok for å sikre god overlevelse i en slik hendelse. Vi ser også at Polarkoden for øyeblikket fungerer mer som en sikkerhet for kyststaten enn for cruiseskipspassasjerene. Dette kan vi si på bakgrunn av at de fleste fartøy som opererer i Arktis per dags dato er bygget før 01.01.2017. Polarkoden regulerer konstruksjonen til de fartøy som bygges etter denne datoen...

Konklusjon. Hvilke egenskaper bør en ROC ha for å understøtte Sjøforsvarets behov for effektiv navigasjon? Med bakgrunn i at dette er et enkeltstående forsøk utført på en av verdens mange ROC-er, er det viktig at det fremkommer en skepsis til validiteten av resultatene. Dette er derfor ikke en konklusjon til hvordan en ROC skal se ut i Sjøforsvaret, men heller en konklusjon til hva forfatterne mener er viktig å fokusere på. Dette er basert på den informasjonen som er hentet inn i forsøket og funnet fra tidligere forskning. Etter et relativt kort, men opplysende forsøk ved MR, kan det fastslås at de tre fokusområdene fysisk utforming, ergonomi og transmisjon vil være sentrale under utvikling av ROC for Sjøforsvaret. Transmisjonen vil være den største utfordringen med å navigere fra en ROC. Dataoverføringskapasiteten i systemet er liten i forhold til det man som operatør måtte ønske for å ha tilstrekkelig SB. Derfor må det gjøres prioriteringer for hvilke data man ønsker. Det bør være en måte å justere dette på slik at man kan tilpasse seg forskjellige situasjoner der det kreves. Av oppgaven konkluderes det med at utformingen av en ROC i Sjøforsvaret, med hensyn til ergonomi og bildeframstilling, bør i stor grad baseres på en vanlig bro. En 360 graders skjermdekning, mulighet for å justere fargeegenskaper på skjermene og mulighet for å foreta raske peilinger er momenter som bør ligge til grunn for å bistå operatøren med best mulig SB. Når alle disse funksjonene skal gi operatøren informasjon er det kritisk at operatøren har inngående systemforståelse for ROC.