Konklusjon. Tematikken vi har belyst i denne oppgaven er mening og hva som oppleves meningsfullt. Med bakgrunn i dette har vi gjennomført åpne intervjuer med unge spesialister for å besvare problemstillingen: Vi undersøkte problemstillingen ved å redegjøre for relevant meningsteori. Gjennom intervjuer og teori identifiserte vi fire temaer vi mente var viktige for å besvare problemstillingen. Disse var vekstbehov, kompetanse, relasjoner og relevans. Etter å ha dykket litt dypere i disse temaene studerte vi funnene våre. Her undersøkte vi ikke bare hva spesialistene opplevde meningsfullt, men også hvorfor de opplevde det meningsfullt. Dette har i sum gitt oss en bedre oversikt over hva spesialistene opplever meningsfullt, meningsløst og hvilke utfordringer Luftforsvaret står ovenfor om de ønsker å holde på spesialistene sine i lenger enn tre år. Vi identifiserte tidlig at det var en klar sammenheng mellom flere av temaene og kodegruppene. Det kom blant annet fram at det opplevdes meningsfullt å sitte på en kompetanse som de kunne bidra med i avdelingen. Det kan tyde på at det er en sammenheng mellom kompetanseutvikling og noen av undertemaene til vekstbehov som selvtillit og mestring. Det betyr ikke nødvendigvis at du må oppnå noe for å effektuere noe annet, men heller at tilstedeværelsen av noe bidrar til å øke utbytte av noe annet. Det å se en større hensikt og at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er godt, opplever vi at er svært viktige faktorer som må være på plass for at spesialistene skal ønske å jobbe i Luftforsvaret over lengre tid. For oss som snart skal ut som offiserer er det å være bevisst hva som oppleves meningsfullt et verdifullt verktøy. Det å beholde kompetanse er viktig, men også utfordrende. Luftforsvaret er ikke en stor enhet og er avhengig av at det personellet som jobber der har tilstrekkelig med både kompetanse og at arbeidet skal oppleves meningsfullt. Dette stiller store krav til seleksjon og utdanning av ledere i Luftforsvaret. Lederne bør ha god kompetanse på mellommenneskelig nivå og ha evnen til å se sine kollegaer og deres behov. Dette vil være avgjørende mot å oppnå en meningsfull spesialisttilværelse.
Konklusjon. Generalsekretær Xxxxxxx Xxxx og xxxxxxxxxxxx Xxxxx handlet erstatningsbetingende uaktsomt ved samarbeid om å nekte sportssjef Xxxx Xxxxx Xxxxxxx ny kontrakt som sportssjef, slik hoppkomiteen gyldig hadde instruert generalsekretæren om å akseptere på vegne av NSF. Også øvrige to grunnvilkår for erstatning er oppfylt: NSF ble påført økonomisk tap og det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom tapet og de uaktsomme handlinger. Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx og Xxxx Xxxxx er etter dette erstatningsansvarlig for økonomisk skade som NSF ble påført gjennom Hopp-saken. Sammen ledet generalsekretæren og skipresidenten NSF hensynsløst inn i en konflikt med et voldsomt tap av omdømme og sponsorinntekter i mangemillionersklassen som konsekvens. Vi vurderer deres ledelse som sterkt kritikkverdig og lite profesjonell, og de fikk etter hvert store deler av organisasjonen mot seg. I så fremskutte samfunnsroller må det forventes langt bedre dømmekraft og lederegenskaper. Erstatningsansvaret omtalt ovenfor kan forfølges i rettslig mot de det gjelder.
Konklusjon. Det foreslås av dette at nettorenten settes til 0,8 % med virkning fra beregningsdato lik 01.10.2012. Pensjonsinnretningene gis om lag en måned fra styrets vedtak er fattet til å implementere endringen.
Konklusjon. Denne studien har besvart problemstillingen: Hvordan kan stressorer i operasjonsmiljøet for det norske bakkebaserte luftvernet, påvirke beslutningstaking? Bakkebasert Luftvern har noen kjennetegn som gjør at enkelte stressorer er mer relevant enn andre. Enkelte stressorer slik som usikkerhet kan personellet oppleve ofte, men har derfor heller ikke like stor påvirkning på personellet og derav heller ikke på operasjonene. Stressorer som ofte finner sted, skaper en seg erfaring med. En er derfor bevisst på dem og har lært seg noen tiltak for å minske effekten. Tidspress er på den andre siden en stressor som ikke er reelt til stede like ofte, men den kan derimot ha desto større påvirkning på personellet fordi erfaringen med tidspress er mindre. Studien har avdekket at de stressorene bakkebasert luftvern kan være utsatt for, typisk har effekter på beslutningstaker som dårligere kvalitet på oppgaveløsning, mangel på helhetlig forståelse og svekket effektivitet. Studien har også avdekket at stressorene som er diskutert, ofte ikke kan isoleres fordi de har innvirkning på hverandre. Situasjoner hvor stress finner sted er typisk preget av flere stressorer i varierende grad. Dette fordi tilstedeværelsen av en stressor kan fremprovosere andre stressorer, og de kan forsterke hverandre. Samtidig kan sammensetningen av stressorer være en stressfaktor i seg selv. Derfor er det et sentralt element når en diskuterer stressorenes effekter eller tiltak, at en er bevisst på innvirkningen de har på hverandre. Til tross for at stress og stressorer ofte kan forbindes med negativitet, er det viktig å være innforstått med at det ikke nødvendigvis alltid er tilfellet. Stress er en naturlig reaksjon på ulike situasjoner. Hvordan og hvorvidt stressorene påvirker mennesker avhenger i stor grad av evnen til å håndtere det opplevde stresset og hvor godt forberedt en er. Stress kan også være høyst nødvendig for egen overlevelse i enkelte situasjoner. Derfor er det viktigste at en ikke svartmaler begrepet, men heller lærer seg å håndtere fenomenet. Stressorer vil kunne dukke opp i alle militære operasjoner, spesielt i krise og krig. I tillegg er det trolig ikke mulig, og heller ikke ønskelig, å fjerne elementet stress fra militære operasjoner. En må heller søke å håndtere det opplevde stresset der det er til hinder for operasjonene, og gjøre gode forberedelser. Dette kan gjøres gjennom psykisk og fysisk trening, erfaringsdeling eller tiltak som informasjonsdeling, trening og øving på avdel...
Konklusjon. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. • Klima- og miljødepartementet, T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». • Miljødirektoratet, M-128/2014 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2016. • Norsk Standard, NS 8175:2012, Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. • Statens Vegvesen, notat «Revidert praktisering av støyretningslinje T-1442», datert 21.6.2018. A-veid lydtrykknivå dBA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Veiekurve A er en standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. A-kurven framhever frekvensområdet 2000 - 4000 Hz. Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dBA-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid, ekvivalent støynivå for dag- kveld-natt Lden A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Ekvivalent støynivå Lp,Aeq,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. ½ time, 8 timer, 24 timer.
Konklusjon. De fire største aktørene i Norden har en samlet markedsandel på nær 57 prosent. Statkraft har etter ervervet av Agder Energi en andel av årlig kraftproduksjon på ca. 15 prosent. Statkrafts andel av magasinkapasiteten er betydelig større, og den øker ved ervervet av Agder Energi. Statkraftalliansen har sammen med Sydkraft og E-CO en samlet andel av installert effekt i Norden på over 24 prosent. Omfanget av krysseie i andre produsentselskaper reduserer de store aktørenes incentivene til å konkurrere aggressivt i Norden. Det nordiske kraftmarkedet har flere egenskaper som taler for at aktørene kan lykkes i å opprettholde et stilltiende samarbeid og derved høyere priser. Statkraft har videre et informasjonsfortrinn i markedet som gjør at selskapet vil ha en ledende rolle i forhold til mindre vannkraftprodusenter i Norge. Det er Konkurransetilsynets oppfatning at konkurransesituasjonen i Norden er svekket som følge av Statkrafts oppkjøp av uavhengige selskaper med regulerbar produksjon i Sør-Norge. Statkrafts erverv av Agder Energi reduserer antall konkurrenter som gjennom sin regulerbare vannkraftproduksjon kan motvirke eventuelle forsøk fra Statkraft på å heve prisene ved å holde tilbake produksjonen.
Konklusjon. Studien har tatt for seg hvordan OPS2201 delemne 2, militær teknologi og innovasjon er bygget opp i løpet av delemnets varighet og hvilke temaer kadettene blir undervist i. På den måten er det gitt et grundig innblikk i MILTEK. Det er også blitt redegjort for hvilke kunnskaps- og ferdighetsmål som forventes å være nådd av kadettene etter endt emne. Gjennom litteraturstudie har studien redegjort for første bruken av droner, og utviklingen av droneteknologien helt frem til dagens moderne kampdroner. Russlands bruk og utvikling av kampdroner er blitt belyst, og det er lagt frem hvilke droner Russland har under aktiv utvikling. Det er også gitt innblikk i hvordan fremtidens kampdroneutvikling kan ha to forskjellige tilnærminger, enten med en sverm av enkle kampdroner, eller en sofistikert og høyteknologisk kampdrone som blant annet kan fungere som støtte for kampflypiloter. Studiens drøfting har tatt utgangspunkt i tre deler. Første del er hvorvidt Russland faktisk utgjør en kampdronetrussel i dag og i fremtiden, mens andre del er rettet mot utviklingen av kampdroner på verdensbasis. Tredje og siste del omhandler en endring i MILTEK knyttet opp mot implementering av undervisning om kampdroner. Studien av hvorvidt utdanningen i MILTEK forbereder fremtidens offiserer på Russlands høyteknologiske kampdronetrussel har ikke gitt et entydig svar. På den ene siden utgjør ikke Russland per i dag en høyteknologisk kampdronetrussel. Da vil det heller ikke være relevant å utdanne kadettene i dette. På den andre siden har vi vist at Russland aktivt utvikler kampdroner og det kan derfor tenkes at utdanning innenfor dette vil være aktuelt i fremtiden. XXXXXX vil ikke forberede fremtidens offiserer på dette uten en endring i emnet, og vi kan derfor si at MILTEK per nå ikke forbereder fremtidens offiserer på Russlands høyteknologiske kampdronetrussel. Vi mener at det bør inkluderes leksjoner om kampdroner i MILTEK, både fordi det er en teknologi som er under utvikling i Russland, men også fordi det har vært en stor ressurs historisk sett ellers i verden, og som stadig er under utvikling. Problemstillingen er besvart under de faktorene vi har gitt. Vi har kommet frem til at Russland ikke utgjør noen høyteknologisk kampdronetrussel i dag. I lys av dette er problemstillingen mindre relevant. Vi ser likevel at utviklingen som foregår i Russland vil gjøre problemstillingen aktuell i nær fremtid og at det derfor er et viktig spørsmål å stille. Dette er også i tråd med problemstilli...
Konklusjon. Utan bistandsanmodning frå politet kan ikkje Forsvaret fremje styrkar inn i operasjonsområdet, ei heller kan leiaren for helikopterformasjonen aksjonere og nytte militær makt mot sivile, med heimel i politilova § 27 a. I tilfelle der politiet openbart bør be om bistand, men likevel ikkje gjer det, kan det argumenterast for at Forsvaret likevel kan førebu og fremje styrkar. Grensa for kva som inngår i å førebu og fremje styrkar er ikkje definert, og forblir såleis vag, men det kan argumenterast for at grensa går ved definert operasjonsområde. Å fortsetje, forbi venteområdet, inn i operasjonsområdet for å aksjonere, er ordrebrot. Det er i utgongspunktet ei straffbar handling, men kan verte lovleg når det har til hensikt å redde liv og skaderisikoen ved å følge ordre er «langt større» enn å begå ordrebrot, jf. straffelova § 17 om naudrett. For at aksjonen skal ha effekt er det naudsynt å nytta militær makt mot sivile terroristar. Utan bistandsanmoding og medfølgjande heimel i politilova § 27 a, vil det og i utgongspunktet vera ei ulovleg handling. Jf. straffelova § 18 om naudverge kan det likevel verte lovleg under visse vilkår. Aksjonen må avverga eit ulovleg angrep frå ein skyldig part, mot sentrale interesser, samstundes som den held seg innanfor prinsippa om naudsyn og proporsjonalitet. Bistandsinstruksen § 7 tredje ledd tydeleggjer at militært personell har rett til å anvende naudsynt og forhaldsmessig makt på vegne av seg sjølv og andre i naudverge- og naudrettssituasjonar. I tillegg understrekjer Røksund-utvalet militært personell si handlingsplikt i farlege og vanskelege situasjonar. Samstundes er det stor risiko involvert, både i høve til eigne styrkar og gisla. Det må understrekast at det som hovudregel skal vera anmoda om bistand før Forsvaret førebur og fremjar styrkar, og eventuelle aksjonar vera underlagt politimeisteren sitt overordna ansvar.
Konklusjon. Bakgrunnen for valget av temaet og problemstillingen var en oppfatning av at kvalitet i barnehagen var avhengig av profesjonalitet hos de ansatte. Med profesjonalitet mente vi ansatte med evne til å legge privatlivet sitt til side da de ankom barnehagen, for kun å arbeide med å realisere barnehagens mål. Etter å ha skissert og drøftet funnene våre viser det seg at kvalitet er lik profesjonalitet. Men undersøkelsen viser også at påvirkningen av personalets daglige samspill er avhengig av trivsel hos de ansatte. Dette er fordi ringvirkningene av at personalet trives godt sammen vil være store og positive for ungene. Slik blir trivsel kvalitetsøkende for barnehagen som organisasjon. Ved at personalet ser hverandre som mennesker, er bevisst på likeverdet i relasjonene og har en god stemning seg i mellom blir de gode rollemodeller, samt emosjonelt tilgjengelig i samspillet med barna. Dette vil igjen gjøre barnehagen til en god læringsarena for barn. Funnene våre har også gitt oss et nytt syn på den personligprofesjonelle yrkesutøveren. Vi visste at det personlige i stor grad var nødvendig i yrkesrollen, men vi var ikke like fullt bevisst på det. Funnene våre tilsa også at en liten grad av det private kunne anses som positivt i yrket, fordi det kunne øke jobbtilfredsheten. Det er triveligere å komme på jobb hvis kollegaene dine er interessert i deg som person. Samtidig kan private interesser øke kvaliteten på innholdet i virksomheten. Vi har sett at det er vanskelig å skille mellom det profesjonelle, personlige og det private, fordi det ikke finnes noen klare grenser på hva som er hva. Dette fører også til uklar begrepsbruk blant mange. Men på bakgrunn av funn og det teoretiske perspektiv presenterte vi vår oppfatning. Det vil uansett være nødvendig å finne en balanse mellom det profesjonelle, personlige og det private. Det handler om å finne de delene av personligheten og privatlivet sitt som kan være positivt for det yrkesrollen og i barnehagen generelt.
Konklusjon. Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at både naturgass og fornybar fjernvarme har en plass i fremtidens energisystem. Vi finner at i mange kommuner kan begge løsningene levere varme til en lavere kostnad enn de etablerte energisystemene. Det er særlig i tett befolkede deler av landet at fjernvarme og gass representerer et alternativ. De to energibærerne utfyller hverandre klart. Fjernvarme har et kostnadsmessig konkurransefortrinn i sentrumssoner, mens naturgass har et fortrinn for leveranser til tettbebygde boligområder og til næringsliv i tettsted. Utløsing av komplementaritet mellom fjernvarme og gass vil i praksis forutsette samordnet planlegging. Uten en eksplisitt koordinering er det sannsynlig at det er mange andre faktorer i tillegg til kostnadsnivå og struktur som vil påvirke hvilken løsning som blir realisert. I et helt uregulert marked vil tilbydere av både gass og varme stå overfor betydelige etableringshindringer, og mange steder er det en klar konkurranseflate mellom gass og varme. Dersom det etableres regionalt orienterte energiselskaper som tar mål av seg til å kunne levere både elektrisitet, varme og gass, vil sannsynligheten for at strategiske spill gir suboptimale løsninger i et samfunnsøkonomisk perspektiv bli redusert da slike aktører kan internalisere koordineringsgevinstene. Det er få, om noen, aktører som har implementert en slik strategi, med unntak av Lyse Energi. Snarere er markedet karakterisert ved at aktørene promoterer én spesiell energibærer. Leveranser av både naturgass og fornybar varme er kjennetegnet ved en høy andel faste kostnader. For begge alternativene forutsetter vellykket etablering at man klarer å realisere en minimums markedspenetrasjon (kritisk masse). Kritisk masse representerer i seg selv en vesentlig etableringshindring. I områder hvor både naturgass og fornybar varme er konkurransedyktig i forhold til etablerte systemer, vil det alternativet som etableres først oppnå en konkurransefordel. Dette kalles en ”first mover advantage”. Et annet viktig funn i denne analysen er at den klare forskjellen i andelen faste kostnader mellom naturgass og fjernvarme leder til en asymmetri i kritisk masse for de to infrastrukturløsningene. Dette innebærer at naturgass vil kunne etableres lønnsomt med en lavere markedspenetrasjon enn fjernvarme. Denne egenskapen gir en strategisk fordel i den forstand at en tilbyder av naturgass kan oppfatte at han står overfor en lavere risiko enn en tilbyder av fjernvarme. Mange steder i ...