Konklusjon. Xxxxx Xxxx Xxxxx spurte regjeringen: ''Er vi i nærheten av å kunne kalle det trygt? Er Norge rustet til å ivareta sitt ansvar for søk og redning i Nord-Norge, i Arktis – med økende cruisetrafikk og næringstrafikk ut og inn av Arktis?'' (Trøen, 2019). Dette var det Arbeiderpartiets leder spurte Statsminister Xxxx Xxxxxxx om i Stortingets spørretime 27. Mars i år, i kjølvannet av Viking Sky-ulykken utenfor Hustadvika. Var problemstillingen vi ønsket å svare på. For å gjøre dette har vi gått nærmere inn på de faktorer og utfordringer forbundet med en slik hendelse. Vi har sett på Kystvaktens kapasiteter, sammen med sivile redningshelikoptre og Sysselmannens egne ressurser på Svalbard. For så å se disse opp mot utfordringer som kommer av avstander, vær, utstyr, lovverk og medisinske forhold. I analysen kom vi frem til at det er teoretisk mulig å redde alle personene om bord på Xxxx Xxxx ved en ulykke. Men det er avhengig av at alt går etter planen, og best case scenario. Det som er viktig å påpeke er at de funnene vi fant i analysen bare sier noe om det best mulige utfallet. Den tar ikke med forsinkelser, værutfordringer, problemer med kommunikasjon, heising, maskineri eller noe lignende. Når vi og sier at det er teoretisk mulig å gjennomføre redningsaksjonen uten å miste menneskeliv, er det sett opp mot Polarkoden, som sier at de skal kunne overleve i fem døgn før det kommer hjelp utenifra. Ifølge funnene i SARex er ikke dette å forvente. Unge friske mennesker måtte avbryte etter under et døgn, da hadde de tegn på mild hypotermi. Ved riktig bruk av helikoptre, kystvaktfartøy, MPA og de tilgjengelige ressursene så vil vi kunne anta at vi vil bruke betydelig mindre enn de fem døgnene som er kravet, selv om vi ikke har mulighet til å anslå nøyaktig hvor lang tid det vil ta. Kun ved bruk av helikopterevakuering uten fartøy, anslår vi at det ville tatt omtrent tre døgn å evakuere til Longyearbyen. Dette er med kontinuerlig drift, uten forsinkelser av noe slag. Hypotesen om at beredskapen ikke er god nok sett opp mot kravene som stilles, kan derfor avkreftes. Vi ser derimot at kravene i seg selv ikke er gode nok for å sikre god overlevelse i en slik hendelse. Vi ser også at Polarkoden for øyeblikket fungerer mer som en sikkerhet for kyststaten enn for cruiseskipspassasjerene. Dette kan vi si på bakgrunn av at de fleste fartøy som opererer i Arktis per dags dato er bygget før 01.01.2017. Polarkoden regulerer konstruksjonen til de fartøy som bygges etter denne datoen...
Konklusjon. Vi har i denne studien undersøkt om det kan ha en betydning å introdusere Crew Resource Management for aspirantene ved Luftforsvarets Flygeskole. Det har blitt drøftet i hvilken grad CRM-momenter er ivaretatt under seleksjonsflygningen, og om det vil være hensiktsmessig å inkludere det i større grad. Vi har også tatt Luftforsvaret som helhet i betraktning gjennom deler av drøftingen for å belyse hvilke effekter det kan ha å introdusere CRM i det tidligste stadiet av utdanningen. Studien viser at det i noen grad finnes elementer ved LFS der CRM er tilstedeværende, men begrepet brukes i liten grad. Dermed ser det ut til at CRM-utbyttet hos aspirantene kunne vært høyere med en ytterligere opplæring og bevisstgjøring rundt konseptet. Når det gjelder Luftforsvaret som organisasjon, ser vi at CRM-trening er til stede i varierende grad på ulike skvadroner, uten at det finnes noen standardiserte retningslinjer for treningen. For å konkludere kan vi si at det finnes argumenter for å introdusere CRM så tidlig som mulig i utdanningsløpet til flygere og navigatører. Aspirantene kan i denne fasen være mottakelige for påvirkning av instruktører, og LFS kan dermed være en god arena for å implementere de holdninger man ønsker hos respektivt luftoperativt personell. Det ser ut til at aspirantene selekteres på de rette ferdighetene CRM krever, men at bygging av holdninger og kultur er mindre prioritert. At aspirantene allerede fra start lærer å oppdage og kommunisere egne feil kan bidra til å legge et fundament for god CRM, Just Culture og helhetlig debrief. På den andre siden må det tas i betraktning at LFS er en seleksjonsprosess, og at dette styrer innholdet i perioden. Seleksjon kan på enkelte områder være til hinder for CRM-praksis ettersom en stor del av instruktørens rolle er å vurdere aspiranten uten selv å ha noen påvirkning på vedkommendes prestasjon. Med dette kan det oppstå et paradoks mellom trening på CRM og seleksjonens grunnprinsipp. Det er viktig å påpeke at våre undersøkelser ikke kan bevise at introduksjon av CRM ved LFS har en direkte betydning for senere karriere og kultur ved skvadron. I tillegg må det nevnes at vår problemstilling fokuserer på LFS som enkeltavdeling. Et økt CRM-fokus på LFS vil ikke alene være løsningen på å implementere en levedyktig kultur for dette ved Luftforsvarets skvadroner. Likevel belyser oppgaven at CRM kan være et verdifullt verktøy i prosessen. Avslutningsvis er det viktig å nevne at oppgaven ikke fanger opp alle nyanser. ...
Konklusjon. Det foreslås av dette at nettorenten settes til 0,8 % med virkning fra beregningsdato lik 01.10.2012. Pensjonsinnretningene gis om lag en måned fra styrets vedtak er fattet til å implementere endringen. Når alle regler knyttet til ny tjenestepensjon er kjent, bør hele beregningsmodellen og dens parametere revideres. Det bør også innføres en regelmessig revurdering av nettorenten, ikke sjeldnere enn hvert 3. år.
Konklusjon. De fire største aktørene i Norden har en samlet markedsandel på nær 57 prosent. Statkraft har etter ervervet av Agder Energi en andel av årlig kraftproduksjon på ca. 15 prosent. Statkrafts andel av magasinkapasiteten er betydelig større, og den øker ved ervervet av Agder Energi. Statkraftalliansen har sammen med Sydkraft og E-CO en samlet andel av installert effekt i Norden på over 24 prosent. Omfanget av krysseie i andre produsentselskaper reduserer de store aktørenes incentivene til å konkurrere aggressivt i Norden. Det nordiske kraftmarkedet har flere egenskaper som taler for at aktørene kan lykkes i å opprettholde et stilltiende samarbeid og derved høyere priser. Statkraft har videre et informasjonsfortrinn i markedet som gjør at selskapet vil ha en ledende rolle i forhold til mindre vannkraftprodusenter i Norge. Det er Konkurransetilsynets oppfatning at konkurransesituasjonen i Norden er svekket som følge av Statkrafts oppkjøp av uavhengige selskaper med regulerbar produksjon i Sør-Norge. Statkrafts erverv av Agder Energi reduserer antall konkurrenter som gjennom sin regulerbare vannkraftproduksjon kan motvirke eventuelle forsøk fra Statkraft på å heve prisene ved å holde tilbake produksjonen.
Konklusjon. Direktivet artikkel 15 nr. 3 opnar for at nasjonal lovgjevar kan utvide solidaransvaret i artikkel 15 nr. 2.102 Det vil seie at gjeldande rett med omsyn til bruk av kredittkort kan vidareførast. Utvalet har òg konkludert med at dagens reglar i høve til kredittkjøpslova § 8 fyrste ledd kan vidareførast.103 Det kan hevdast at utviding av forbrukarvernet tek omsyn til den kritikken som har blitt retta mot overgangen frå fullharmoniseringsdirektiv til minimumsdirektiv, då nasjonal lovgjevar i større grad får fridom til å fastsetje forbrukarvernet. 100 NOU 2009: 11 s. 94 101 Micklitz (2009) s. 208 102 Rott (2006) s. 67 103 NOU 2009:11 s. 94 Problemstillinga er om det er føremålstenleg å vidareføre dagens reglar, slik direktivet opnar for, jf. drøftinga i kapittel 4.1. Bør forbrukaren ha same vern ved bruk av kredittkort som ved finansiering av eit klassisk kredittkjøp? Avgjerande for vurderinga er kor stor vekt det skal leggast på tilknytinga mellom kortutstadar og seljar.104 Det kan hevdast at kredittkjøpslova § 8 er ein velfungerande og viktig regel når forbrukaren finansierar kjøpet med kredittkort.105 Dersom regelen ikkje blir vidareførd, vil det kunne føre til ei monaleg svekking av forbrukarvernet. Til dømes då flyselskapet Sterling gjekk konkurs, fekk dei fleste som hadde kjøpt flybillett tilbakebetalt kjøpesummen av kredittutstadaren, forutsett at forbrukaren hadde betalt flybilletten med kredittkort.106 Mest truleg hadde forbrukarane ikkje fått dekt kjøpesummen av Sterlings konkursbu, då uprioritera krav normalt ikkje blir dekt.107 Sidan forbrukarvernet generelt står sterkt i norsk rett, bør det føreligge gode argument for å endre dagens rettstilstand. Bruk av kredittkort er særleg praktisk ved inngåing av kjøp over internett og ved forskotsbetaling.108 For forbrukaren kan det i visse tilfelle vere vanskeleg å vurdere kor seriøs seljaren er, fordi det eksisterar mange useriøse aktørar mellom anna på internett. Dersom forbrukaren har inngått avtale med ein useriøs aktør, kan det vere vanskeleg å stille seljaren til ansvar for kontraktsmisleghaldet. Det vitnar om at gjeldande regel både er praktisk og god for forbrukaren, slik at den bør vidareførast.
Konklusjon. Som det vil fremgå av punkt 5.3 nedenfor, gir ikke den planlagte Transaksjonen opphav til konkurransemessige bekymringer. Det er derfor ikke nødvendig for Konkurransetilsynet å fatte en endelig konklusjon vedrørende markedsavgrensningen. Gitt at Norge er en halvt nedsenkbar borerigg, gis informasjon for et marked som kun omfatter halvt nedsenkbare borerigger.
Konklusjon. Det anbefales at styrets slutter seg til forslaget til erklæring om lederlønn, og at denne innarbeides i note til årsregnskapet for 2011 som egen sak. Forslag til innstilling til foretaksmøte tas opp i styresak 33-2012 Godkjenning av årsregnskap og styrets beretning 2011 – herunder disponering av resultat. Styret vedtar erklæring om lederlønn som innarbeides i note til årsregnskapet for 2011 som egen sak. Bodø, den 16. mars 2012 Xxxx Xxxxxxx Adm. direktør Vedlegg: 1. Utkast til erklæring om lederlønn
Konklusjon. Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessig grunnlag for å konkludere slik:
Konklusjon. Rådmannen anbefaler at utbyggingsavtale for Trolldalen, gnr. 13, bnr.23 m.fl. godkjennes i medhold av plan- og bygningsloven § 17-4.
Konklusjon. Vi anser samtalene med kandidatene for å få klarhet i deltakelsen under plan- og gjennomføringsprosessen til kveldsseilaset før 26.02.18 for med høy sannsynlighet å være gyldige. Dette fordi vi selv har nær kjennskap til hvordan dette gjennomføres samt faglige krav satt av skolen. Vi anser derfor resultatene i O1 for å være gode nok til å kunne si noe om kandidatenes handlemønster og senere holdninger rundt omgang med disker mellom forskjellige datasystemer. Alle utenom én kandidat har i O1 gjennomgått en plan- og gjennomføringsprosess av en navigasjonsøvelse. Dette vil si at 21 kandidater har planlagt på en planleggingsstasjon. Kun én av disse er registrert tilkoblet AV-maskinen før 26.02.18. Ut fra dette vil vi kunne påstå at det ikke er normalt handlemønster for en kandidat å scanne disken før seilas. Når det gjelder ekstern gyldighet mener vi at funnene i stor grad kan generaliseres til kommende og eksisterende utvalg ved OM-linjen. Vi mener også at det er mulig å generalisere funnene til hele Sjøkrigsskolen med bakgrunn i de svært entydige funnene i eksperimentet. Disse slutningene tar utgangspunkt i dagens utdanningsmodell. I denne del ønsker vi å drøfte og problematisere rundt funnene i O2. Først må følgende antakelser gjentas: • Vi antar at ved enhver tilkobling til AV-maskin utføres en scanning av disken. Disken er per definisjon da vasket og "ren". • Vi antar at utreise uten "ren" disk kan kompromittere fartøyet med skadevare. Resultatet viser at det kun er to kandidater som har brukt prosedyren riktig i henhold til kravene satt av oss. Hvordan kan det ha seg at resterende ni kandidater i eksperimentgruppen tilsynelatende har unnlatt å scanne diskene sine til tross for en stående prosedyre?