Dybdeintervju Eksempelklausuler

Dybdeintervju. Kvalitative dybdeintervju er i noen fagmiljø en omdiskutert forskningsmetode på grunn av dens manglende objektive og standardiserte fremstilling av resultat. Dette er fag der det er hensiktsmessig å fremstille data i form av tall eller grafer, slik at de enkelt kan etterprøves. Først når man har et antall funn med nesten identiske resultater kan man anvende forskningen. I undersøkelser hvor man er ute etter refleksjoner, opplevelser og nyanser er dybdeintervju en mer egnet metode. I en oppgave hvor man bruker kvalitative dybdeintervju, vil man få subjektive data som i stor grad avhenger av intervjuobjektet, og i varierende grad også forskeren. Det betyr at man kan gjennomføre samme intervju med flere noenlunde like utvalg og likevel få ulike resultat. Disse undersøkelsene vil også kunne etterprøves og være gyldig til tross for at resultatene ikke er like. Spørsmålet en da kan stille er hvor mye er denne type forskning egentlig verdt? Etter min oppfatning er vi avhengig av denne type forskning for å forstå hvordan man påvirkes av mellommenneskelige forhold. Ved å gjennomføre intervju fremfor for eksempel spørreundersøkelser, får vi frem flere nyanser og en mer korrekte beskrivelser. Intervju som metode har utviklet seg til å bli en mer fri prosess. Mens et intervju tidligere lignet et muntlig spørreskjema, har man i nyere tid vektlagt en mer åpen og kreativ prosess (Brinkmann og Xxxxx, 2017, s.27). Datainnsamling med intervju som metode har derfor stor verdi i forskning på mellommenneskelige forhold. I følge Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxx Xxxxxxxxx regnes intervju som den mest utbredte metoden innenfor kvalitativ forskning (Xxxxxxxxx og Xxxxx, 2017, s.17). For å kunne innhente verdifulle skildringer og beskrivelser av en opplevelse er intervjuet godt egnet. Det gir oss muligheten til å gripe om hele bildet uten å begrense intervjuobjektet i form av forhåndssatte rammer som for eksempel tall-skalaer eller avkrysningsskjema. Videre er forskeren avhengig av å kunne sette seg inn i, og forstå intervjuobjektets beskrivelser for å, med mest mulig nøyaktighet, omgjøre besvarelsen til et produkt. På denne måten vil det være få ulikheter mellom rådataene og ferdig produkt. Dybdeintervjuet åpner også opp for at forsker kan stille oppklaringsspørsmål eller be om en mer detaljert beskrivelse.