Ulemper. Dybdeintervju har noen ulemper, både som metode og i den praktiske gjennomføringen. Som nevnt vil fagområdet man forsker innenfor bety noe for hvor godt egnet dybdeintervjuet er. Det vil for eksempel være mindre gunstig å bruke dybdeintervju dersom man jobber innenfor økonomi eller matematikk hvor resultat ofte fremstilles i tall. Å gjennomføre dybdeintervju legger også begrensning for hvor stort utvalget kan være. Det vil for eksempel være både omfattende og uhensiktsmessig å bruke intervju for å kartlegge kvinneandel i Forsvaret. Det kan også være for omfattende å gjennomføre intervju dersom en ønsker å finne ut hvordan hundre respondenter opplever det å være kvinne i Forsvaret. Det kan videre ha en innvirkning på bruksområde og gyldigheten fordi dataene som regel er hentet fra få kilder og passer færre fagområder. Dataen fra dybdeintervju er subjektive. Hvor tett på hendelsen man gjennomfører intervjuet, sinnsstemning, omgivelser, tillitsforhold og andre forhold kan påvirke svarene. Intervjuobjektene kan også velge å holde tilbake relevant informasjon, eller justere sannheten for selv å bli fremstilt i et bedre lys. Anonymisering av respondentene kan i noen tilfeller begrense denne faktoren. Tilliten mellom intervjuer og intervjuobjekt kan på samme måte være med å påvirke hva intervjuobjektet velger å dele. Det vil aldri være mulig å gjengi presis hva intervjuobjektet forteller gjennom en analyse. Da måtte man transkriberer og inkluderer hele intervjuet i analysen. Informasjonen forskeren henter vil gjennom en analyse formes av forskerens synspunkt og tolkning. I tillegg vil også publikasjonsform kunne påvirke hvordan funnene blir presentert. Hyppig bruk av sitat og teori kan være to hjelpemiddel i analyseprosessen for å minimere avvik mellom rådata og produkt. I et dybdeintervju er man ofte ute etter å la intervjuobjektet snakke mest mulig fritt. En ulempe ved dette er at intervjuet kan ta en annen retning enn det forsker hadde planlagt Dersom dette skjer kan det være vanskelig å vurdere om, og eventuelt hvordan man skal bruke rådata som ikke treffer problemstillingen. Her må man kunne ta stilling til hvor mye man kan vinkle besvarelsene om dette i det hele tatt lar seg gjøre. En god intervjuguide er et verktøy i intervjuprosessen, for å sikre at man får de dataene man er ute etter. Dybdeintervju kan være en vanskelig metode dersom forsker ikke har gjennomført intervju før, eller har unnlatt viktige forberedelser. Til sist er dybdeintervju også svært t...
Ulemper. Vi finner Informasjon og data om det aller meste via internettet. Bare på mobilen kan man få tilgang til alt fra små diskusjonsfora til hele bibliotek. Tilgangen på informasjon er et godt hjelpemiddel, men det kan også være vanskelig å orientere seg. Det er lett å gjøre for store søk eller miste retningen. Presis og tydelig problemstilling og gode forskningsspørsmål kan være greit å ha for hånden når man skal navigere i litteraturen. Videre er god kildekritikk grunnleggende i litteraturstudie. Kildekritikk krever nøyaktighet. Dette er med å sikre gyldigheten i nye forskningsprosjekt. Kilder kan deles inn i primær- og sekundærkilder. En primærkilder er en kilde hvor forsker eller forfatter selv har innhentet dataene som brukes. I en sekundærkilde finner vi data som er tolket og analysert av andre og brukt i en ny publikasjon. I noen publikasjoner kopieres dataene fra primærkilden. Disse kildene regnes likevel som sekundærkilder, fordi informasjonen kan ha blitt tatt ut av sammenheng for å passe inn, eller fordi forfatter ønsker å belyse andre poeng. Det er derfor en god regel å alltid oppsøke primærkilder. Jeg har gjennomført fire dybdeintervju med militært og sivilt personell som alle har stått i en personkonflikt i internasjonale operasjoner. Tre av intervjuene ble gjennomført via Teams. Det siste, ble gjennomført over telefon, da video ikke var mulig. Jeg begynte intervjuene med en kort gjennomgang av formalia. Deretter lot jeg intervjuobjektene stille oppklarende spørsmål. Intervjuobjektene ble bedt om å innlede med en fri forklaring hvor de selv kunne velge hvordan de ønsket å formulere opplevelsen. Deretter startet jeg båndopptakeren og ga de følgende problemstilling: Etter intervjuobjektenes frie forklaring stilte jeg spørsmål knyttet til deres beskrivelse. Jeg hadde ikke formulert spørsmål på forhånd av intervjuene. På bakgrunn av teoridelen av oppgaven og avsnittet om forventninger til funn, hadde jeg notert tema jeg ville innom i løpet av intervjuet. På denne måten kunne jeg formulere spørsmålene underveis hvor jeg, med temaene som utgangspunkt, forsøkte å identifisere hvilke faktorer som veide tyngst hos den enkelte. Gjennom hele intervjuet forsøkte jeg å stille så åpne spørsmål som mulig.
Ulemper. I følge Undervisningsbygg (2007) er en av de største ulempene ved totalentrepriser at byggherren har liten mulighet til å påvirke gjennomføringen av prosjektet etter kontrakten er underskrevet. Xxxxx (2009b) påpeker at dette krever et godt utarbeidet anbudsgrunnlag. Totalentreprenøren kan selv velge løsninger og materialer så lenge de tilfredsstiller de kravene som står spesifisert i funksjonsbeskrivelsen. Ved manglende eller utilstrekkelig anbudsgrunnlag fra byggherren kan totalentreprenøren bli fristet til å velge billigst mulige løsninger, da han tjener på dette (Cappelen, 2001). Det vil være kritisk dersom totalentreprenøren ikke klarer å oppfylle sine plikter i forhold til kontrakten, og en eventuell konkurs hos totalentreprenøren vil kunne få katastrofale følger for byggherren. For å unngå denne risikoen kan byggherren skaffe seg rett til å tre inn i kontraktene totalentreprenøren har med de prosjekterende og underentreprenørene, dersom en konkurs skulle oppstå (Undervisningsbygg, 2007).