Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt Eksempelklausuler

Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt. Primærnettet er Mo Fjernvarmes eiendom, uansett om det helt eller delvis bekostes av grunneier eller kunden. Mo Fjernvarme har drifts- og vedlikeholdsansvar for primærnett og målerarrangement. Sekundærnettet og sentralvarmeanlegget eies av kunden hvis ikke annen avtale er inngått med Mo Fjernvarme. Drift og vedlikehold av kundesentral, sekundærnettet og sentralvarmeanlegget er kundens ans- var. Vedlikehold som kan få betydning for Mo Fjernvarmes anlegg skal forhåndsvarsles til Mo Fjernvarme på et så tidlig tidspunkt som mulig. Mo Fjernvarme kan kreve utført arbeider som er nødvendig for å ivare- ta sikkerhet og drift ved kundens anlegg, og kan sette en rimelig frist for arbeidenes utførelse. Dersom eieren/kunden ikke retter det påtalte forholdet innen den fastsatte fristen, kan Xx Xxxxxxxxxx selv bringe det påtalte forholdet i orden for eierens regning.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt. Varmesentralen og Primærnettet er JFVs eiendom, uansett om det helt eller delvis er bekostet av grunneier eller kunden. JFV har drifts- og vedlikeholdsansvar for Varmesentralen og Primærnettet. Sekundærnettet og Sentralvarmeanlegget eies av kunden hvis ikke annen avtale er inngått med JFV. Drift og vedlikehold av Sekundærnettet og Sentralvarmeanlegget forestås og bekostes av kunden. Vedlikehold som kan få betydning for JFVs anlegg skal forhåndsvarsles til JFV på et så tidlig tidspunkt som mulig. JFV kan kreve utført arbeider som er nødvendig for å ivareta sikkerhet og drift ved kundens anlegg, og kan sette en rimelig frist for arbeidenes utførelse. Dersom eieren/kunden ikke retter det påtalte forholdet innen den fastsatte fristen, kan JFV selv bringe det forholdet i orden for eierens regning.
Sample 1
Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt. Kjølesentralen, primærnettet og kundesentralen er FFAS sin eiendom, uansett om det helt eller delvis er bekostet av grunneier eller kunden. FFAS har drifts- og vedlikeholdsansvar for Varmesentralen, Primærnettet og Kundesentralen. Det samme gjelder for de deler av Sekundærnettet hvor det er inngått særskilt avtale om drift og vedlikehold med kunden. Sekundærnettet og Sentralkjøleanlegget eies av kunden hvis ikke annen avtale er inngått med FFAS. Drift og vedlikehold av Sekundærnettet og Sentralkjøleanlegget forestås og bekostes av kunden. Vedlikeholdsarbeid som kan få betydning for Fjernkjølesystemet, FFAS’s anlegg eller leveranse skal forhåndsvarsles til FFAS på et så tidlig tidspunkt som mulig. FFAS kan kreve utført arbeider som er nødvendig for å ivareta sikkerhet og drift ved kundens anlegg, og kan sette en rimelig frist for arbeidenes utførelse. Dersom eieren/kunden ikke retter det påtalte forholdet innen den fastsatte fristen, kan FFAS selv bringe det påtalte forholdet i orden for eierens regning.
Sample 1
Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt. Fjernvarmenettet fram til grunnmur er SVAS eiendom, uansett om det helt eller delvis bekostes av grunneier eller kunden. SVAS har drifts- og vedlikeholdsansvar for utomhus fjernvarmenett og kundens energimåler. Sentralvarmeanlegget eies av kunden. Drift og vedlikehold av xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxx, kundesentral og sentralvarmeanlegg er kundens ansvar hvis ikke annet er avtalt. Vedlikehold som kan få betydning for SVAS anlegg skal forhåndsvarsles til SVAS på et så tidlig tidspunkt som mulig. SVAS kan kreve utført arbeider som er nødvendig for å ivareta sikkerhet og drift ved kundens anlegg, og kan sette en rimelig frist for arbeidenes utførelse. Dersom eieren/kunden ikke retter det påtalte forholdet innen den fastsatte fristen, kan SVAS selv bringe det påtalte forholdet i orden for eierens regning.
Sample 1

Related to Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt

  • Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Varslingsplikt Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.4 skal avvikles, jf arbeidsmiljøloven § 12-7.

  • Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.