Faglitteratur Eksempelklausuler

Faglitteratur. Her presenter jeg noen av de mest sentrale fagkildene som jeg har anvendt i oppgaven. NAEMT. (2011). Advanced Medical Life Support. (L. M. Xxxxxxxxxx, & V. N. Mosesso, Red.) USA: Jones & Bartlett Learning. NAEMT. (2011). Pre Hospital Trauma Life Support. (J. P. Xxxxxxxx, & P. T. Pons, Red.) USA: Elsevier Health Sciences. Flere ambulansetjenester i både Norge og utlandet legger opp sin utdanning og kursing etter prinsippene i Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) (Stiftelsen Norsk Luftambulanse, 2015). Kursene avholdes også for sykepleiere på legevakt, i forsvaret og i akuttmottak flere steder i Norge. I forhold til min problemstilling er det derfor viktig å vurdere det som står beskrevet i disse retningslinjene for å kunne analysere og potensielt komme med forslag til hvordan man kan forbedre den nåværende standarden for sykepleieres traumebehandling i Norge. AMLS og PHTLS gir og et godt inntrykk av hvordan pasienter behandles i en rekke land verden over, og kursene danner en internasjonal guide for å gi alle pasienter en lik og rettferdig behandling. Forsvarets Sanitet. (2009). Lærebok i Sanitetsfagtjeneste. Zoom grafisk AS. En sentral aktør innen redningsarbeid og akuttmedisin i Norge er Forsvaret. Forsvaret ansetter blant annet sykepleiere som redningsmenn i redningshelikoptre langs hele kysten, og en sentral del av utdanningen til helsepersonell i Forsvaret er deres Lærebok i sanitetsfagstjeneste (Forsvarets Sanitet, 2009). Jeg har derfor også benyttet denne læreboken i min litteraturanalyse for å analysere ulike sykepleietiltak i forbindelse med hypotermi og potensielt hvilke tiltak som kan brukes prehospitalt i det sivile helsevesenet. Xxxxxx, X. X. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. Bergen: Gyldendal akademisk. I akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus (Haugen, 2014) gir forfatteren en grundig innføring i prehospital akuttmedisin for sykepleiere når det kommer til utstyr, prosedyrer og til tankesettet om å jobbe i små team utenfor sykehuset. Dette er alle elementer som er svært relevant for min problemstilling.

Related to Faglitteratur

  • Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Utbetaling etter søkerens dødsfall Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger⁄arvinger kommer ikke i betraktning.

  • Foreldelse Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.

  • Avropsberättigade Med Avropsberättigade avses myndigheter under regeringen, stiftelser och andra organisationer med anknytning till staten samt organisationer inom övrig offentlig förvaltning som har rätt att avropa från Ramavtalet jämlikt 5 kap 2§ LOU. Även Avropsberättigade är i den meningen parter i Ramavtalet.