Felles ansvar for kommunen og helseforetaket Eksempelklausuler

Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Kommunen og helseforetaket skal videreutvikle tjenestene med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer og regionale fagplan med særlig vekt på følgende områder: a) bevare og videreutvikle dagens tjenestetilbud som å utarbeide felles prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling b) bidra til trygghet gjennom god og faglig forankret informasjon/kunnskapsdeling til gravide og fødende c) identifisere og systematisere oppfølging av risikoutsatte gravide med problemstillinger innenfor psykisk helse, rus og/eller sosialmedisin, og sørge for gode rutiner og kompetanse knyttet til meldeplikt til barneverntjenesten d) legge til rette for felles kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospitering og arrangere årlige fellesmøter e) arbeide for gode løsninger for å ivareta elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak og kommunen
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Partene skal forberede og utvikle sine fagsystemer for å ta i bruk alle godkjente elektroniske meldinger. I tillegg skal helseforetaket ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til disse meldingene. Forvalte/utarbeide rutiner/prosedyrer for: • responstid på meldinger og feilretting • rutiner for felles meldingslogistikk/meldingsflyt • felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon • kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samarbeid • avvikshåndtering av uønskede hendelser • endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres • felles plattform og rutiner for interaktivt samarbeid • tilstrebe døgnkontinuerlig overvåking av meldingstrafikk med definerte oppfølgingsansvar • medvirkning til harmonisering med regionale IKT-løsninger • evaluering av felles rutiner for digitalt samarbeid 31 xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-000 32 xxxxx://xxxxxx.xx/xxxxxx/xxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxx-x-xxxxx-xx- omsorgssektoren
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Dette gjelder blant annet: a) holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienten så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå b) avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp-funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet omkring hvilket tilbud som gis hvor c) etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner, herunder i planlegging, mottak og bruk av nødnett d) avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samarbeid i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer) i henhold til gjeldende lovverk, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse) og luftambulanse e) delta i og følge opp nasjonale og regionale satsinger innenfor prehospital akuttmedisin f) tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller g) ta initiativ til å delta i felles trening og øvelser
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Kommunen og helseforetaket skal begge: a) Sikre brukermedvirkning på system, tjeneste og individnivå. b) Samarbeide om forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. 32 Prop.91 L. (2010-2011): Proposisjon til stortinget. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. c) Tilby lærings- og mestringstilbud. Kommunen skal primært arbeide med diagnoseuavhengige tilbud og helseforetaket med diagnosespesifikke tilbud. d) Samarbeide om helsepedagogisk kompetansehevende tilbud til ansatte og brukerrepresentanter. e) Samarbeide om tiltak for tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge. f) Ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til voksne og barn som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke og/eller skadde pasienter. Bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken. g) Sikre at informasjon om barn og voksne som pårørende dokumenteres og videreformidles. h) Ha felles møteplasser for godt samarbeid innenfor smittevernet mellom kommune og helseforetaket.
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Partene plikter å samordne og dele egne planer for sosial og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser katastrofer. Dette gjelder blant annet: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROS-analyser). b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser. c) Xxxxxxxx og dele planer for forsyning og forsyningssikkerhet for materiell og medisinsk utstyr. d) Beskrive varslings- og krisekommunikasjon. e) Samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering. f) Innkallingsrutiner for personell. g) Samarbeide med andre nødetater, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering, herunder samarbeide, utarbeide og dele planer for utvikling av akuttmedisinsk beredskap. 36 Jf.Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §5-2, Lov om spesialisthelsetjenester §2.1b og Akuttmedisinforskriften
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Kommunen og helseforetaket skal begge: a) Sikre brukermedvirkning på system, tjeneste og individnivå. b) Samarbeide om forebygging av ikke-smittsomme sykdommer.
Felles ansvar for kommunen og helseforetaket. Partene plikter å samordne og dele egne planer for sosial og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser katastrofer. Dette gjelder blant annet: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROS-analyser). b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser. c) Xxxxxxxx og dele planer for forsyning og forsyningssikkerhet for materiell og medisinsk utstyr. d) Beskrive varslings- og krisekommunikasjon. e) Samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering. f) Innkallingsrutiner for personell. g) Samarbeide med andre nødetater, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner. Dette skal sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering, herunder samarbeide, utarbeide og dele planer for utvikling av akuttmedisinsk beredskap.

Related to Felles ansvar for kommunen og helseforetaket

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • ÅLESUND KOMMUNE Innhold: Sakstittel: DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.