Foretak på arbeidstakersiden Eksempelklausuler

Foretak på arbeidstakersiden. Slik som på arbeidsgiversiden vil det også på arbeidstakersiden være snakk om en «sammenslutninger av foretak» dersom arbeidstakere enkeltstående er å anse som foretak. Slik det er nevnt i punkt 2.2 er arbeidstakere i utgangspunktet underlagt arbeidsgivers styring og tar ikke en del av den økonomiske virksomheten. Det følger derfor etter tidligere drøftelser i punkt 3 at arbeidstakere som generelt utgangspunkt ikke er å anse som foretak. Foretakskriteriet begrenses derimot ikke ut fra rettslig status slik diskutert i overnevnte punkt og punkt 3.2.1. Dette fører til at status som arbeidstaker ikke kan føre til at automatisk avskjæring fra foretaksbegrepet. Under EU-domstolens avgjørelse i Pavlov ble det som utgangspunkt slått fast at selvstendige næringsdrivende faller utenfor arbeidstakerbegrepet og de måtte derfor være å anses som foretak.47 Dette har blant annet den konsekvens at tariffavtaler ikke vil kunne skapes da de ikke vil være en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere da begge parter vil anses som foretak. Dette utgangspunktet reflekterer skillet i arbeidstvistloven diskutert i punkt 2.2. Under EU-domstolens avgjørelse i Suiker Unie ble det slått fast at de som er underlagt en prinsipal må anses å være integrert i prinsipalens foretak, se sitat under. Altså vil arbeidstakere som regel være en del av det økonomiske foretaket. “(…)an agent works for his principal he can in principle be regarded as an auxiliary organ forming an integral part of the latter’s undertaking bound to carry out the principal’s instructions and thus like a commercial employee, forms an economic unit with this undertaking.”48 I FNV Kunsten49 ble det videre spesifisert at status som foretak kan falle bort dersom vedkommende er helt avhengig av prinsipalen, ikke tar del i den økonomiske risikoen og er 47 C-184/98 Pavlov 48 Forente saker 40-48, 50, 54-56, 11, 113 og 114/73, Suiker Unie, premiss nr. 480 49 C-413/13 FNV Kunsten premiss nr. 33 integrert i denne virksomheten. Resultatet her ble derfor at selvstendige i den grad de var underlagt virksomheten på linje med andre arbeidstakere, ikke var å anse som foretak i kollektive forhandlinger. På den andre siden kom EU-domstolen i Confederación Española de Empresarios de Estaciones de Servicio50 til at uttalelsen i Suiker Unie primært angår tilfeller hvor den økonomiske enheten er på vare og tjenestemarkedet i samhandling med tredjeparter. Angående det interne forholdet som en kollektiv avtale representerer uttalte domstole...