Formuesbeskatning. Jeg skal i dette punktet ta for med hvorvidt utleier blir ansvarlig for eventuell formuesbeskatning av tiltaket. For en nærmere gjennomgang av reglene om formueskatt, se punkt 3.4. 78 Lignings- ABC (2013) Driftsmiddel- allment om fradrag for inngangsverdi, 6.6 Utgangspunktet er at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen, selv om det er leietaker som har påkostet denne, jfr. punkt 7.2. Jeg legger videre til grunn at utleier skal anses som eier allerede fra tidspunktet for tiltakets ferdigstillelse, jfr. punkt 7.3.1.2. Kravet til «skattyters eiendel» i sktl. § 4-1 må derfor sies å være oppfylt. Videre må det avgjøres om kravet til økonomisk verdi er tilfredsstilt og hvordan verdivurderingen rent faktisk skal gjennomføres. Verdivurderingen av næringseiendom kan skje på bakgrunn av utleieverdien. Det er en «beregnet utleieverdi»79 som skal legges til grunn, dette trenger ikke nødvendigvis å sammenfalle med den faktisk mottatte leieverdien. Verdien skal beregnes på bakgrunn av de foregående års leieinntekter. Dermed vil leietakertilpasninger utført i leieperioden ikke kunne tas med i denne beregningen. Konklusjonen må derfor være at utleier skal formuesbeskattes for verdien av leietakertilpasningen, men kun fra det tidspunktet denne gir seg et konkret uttrykk i økte leieinntekter.
Formuesbeskatning. Siden leietaker skal anses som eier av tilpasningen vil den også inngå i vurderingen av dennes formue jfr. sktl. § 4-1. Se nærmere om vurderingen av leietaker som eier i punkt 5.2, og nærmere om formuesbeskatning generelt i punkt 3.4. 51 Driftsmiddel- Allment om fradrag for inngangsverdi, punkt 6.6 Kravet til eierskap er klart oppfylt. Når det gjelder kravet til økonomisk verdi vil dette måtte vurderes konkret i forhold til det tiltaket det er snakk om. Det kan likevel vanskelig tenkes at leietaker har valgt å investere i en påkostning uten noen økonomisk verdi overhode. Dette kravet må nok derfor også anses oppfylt i de fleste tilfeller. I forhold til verdsettelsen, er hovedregelen at en beregnet omsetningsverdi skal legges til grunn. Leietaker skal i disse tilfellene ikke formuesbeskattes for hele verdien av næringseiendommen, men kun for leietakertilpasningen. De nærmere reglene om verdivurdering for næringseiendom basert på utleieinntekter kommer derfor ikke til anvendelse, se punkt 3.4. Hovedregelen om verdsettelse etter omsetningsverdi vil etter dette måtte legges til grunn som et utgangspunkt for verdivurderingen. Hvor vanskelig det vil være å finne denne omsetningsverdien vil avhenge av leietakertilpasningens karakter. I tilfellene der tilpasningen er lite integrert og av allmenn karakter, vil en omsetningsverdi lettere kunne finnes enn i tilfellene der leietakertilpasningen er mer bransjespesifikk og integrert i utleieobjektet. Den nærmere vurderingen må gjøres i det konkrete forholdet. Leietaker vil altså bli ansvarlig for formuesskatt av omsetningsverdien på leietakertilpasningen. I tilfellene der det er avtalt at leietaker skal ta med seg eller på annen måte fjerne leietakertilpasningen ved utløpet av leieperioden, vil altså leietaker bli ansett som eier av tiltaket og også bli skattemessig ansvarlig for formuesskatt og en eventuell økt inntektsskatt med bakgrunn i tilpasningen. Leietaker vil også ha en tilsvarende rett til saldoavskrivninger.
Formuesbeskatning. Leietaker anses ikke som eier av leietakertilpasningen og kravet til eierskap i hovedbestemmelsen om formuesskatt, sktl. § 4-1, vil derfor ikke være oppfylt. Dermed vil verdien av tilpasningen ikke inngå i beregningen av leietakers formue. Siden utleier påkoster og selv blir eier av tiltaket, oppstår det normalt ingen særskilte skattemessige problemstillinger. Aktivering og avskrivning av tilpasningen blir som for alle andre påkostninger av bygget, og den økte leien beskattes som alle andre leiejusteringer.
Formuesbeskatning. Siden utleier ikke skal anses som eier av leietakertilpasningen, jfr. punkt 5.2, vil det når det gjelder en eventuell formuesbeskatning, være kravet til eierskap jfr. «skattyterens eiendeler» i sktl. § 4-1,som ikke vil være oppfylt. Se nærmere om formuesbeskatning generelt i punkt 3.4. Som eier av leieobjektet blir utleier ansvarlig for eventuell formuesskatt for dette. Et problem ville kunne tenkes å oppstå i de tilfellene der påkostningen har blitt en så integrert del av utleieobjektet, at den i en verdivurdering ville vært vanskelig å skille fra utleiers eiendom. Dette får likevel ikke betydning, da utgangspunktet for verdivurderingen skal tas i utleieinntekter fra næringsbygget. Siden leieverdien ikke endrer seg, vil heller ikke formuesverdien for bygget endre seg. Se nærmere om verdivurderingen i punkt 3.4. Utleier blir altså ikke formuesbeskattet for verdien av leietakers påkostning på utleieobjektet i de tilfellene der det er avtalt fjerning ved leieperiodens opphør.
Formuesbeskatning. Fra og med tidspunktet for oppgjør vil tilpasningen inngå i beregningen av utleiers formue jfr. kravet til skattyters eiendel i sktl. § 4-1. Før denne eiendomsovertagelsen vil utleier ikke være ansvarlig for eventuell formuesskatt av leietakertilpasningen. Vurderingsreglene for fastsetting av formuesbeskatning av næringseiendom gjør likevel at skattleggingen ikke alltid blir umiddelbar reell. Dette fordi verdien fastsettes etter den gjennomsnittlige leieinntekten de siste tre årene. For den nærmere verdsettelsen, se § 4-10 (4) jfr. fsfin. og også punkt 3.4. Dermed vil leietakertilpasningen kun bli tatt med i verdivurderingen for formuesbeskatning dersom den har ført til en økning i utleiers leieinntekter, og uansett fullt ut først etter en treårs-periode. Gitt min forutsetning om at utleier ikke blir ansett som eier før etter leieperiodens utløp, vil utleier altså kun bli ansvarlig for eventuell formuesskatt fra og med dette tidspunkt. Hvorvidt beskatningen vil bli reell vil avhenge av den fremtidige innvirkningen på leieinntektene.
Formuesbeskatning. Igjen vil utgangspunktet være at leietaker har betalt for tilpasningen, men at utleier anses som eier av tiltaket allerede fra og med ferdigstillelsen av påkostningen, jfr. punkt 7.2 og punkt 7.3.1.2. Reglene om formuesbeskatning generelt er nærmere redegjort for i punkt 3.4. Siden leietaker ikke skal anses som eier, kan kravet til skattyters «eiendel» i sktl. § 4-1 ikke sies å være oppfylt. Leietaker blir derfor ikke ansvarlig for formuesbeskatning av leietakertilpasningen.