Formuesbeskatning Eksempelklausuler

Formuesbeskatning. Siden leietaker skal anses som eier av tilpasningen vil den også inngå i vurderingen av dennes formue jfr. sktl. § 4-1. Se nærmere om vurderingen av leietaker som eier i punkt 5.2, og nærmere om formuesbeskatning generelt i punkt 3.4. 51 Driftsmiddel- Allment om fradrag for inngangsverdi, punkt 6.6 Kravet til eierskap er klart oppfylt. Når det gjelder kravet til økonomisk verdi vil dette måtte vurderes konkret i forhold til det tiltaket det er snakk om. Det kan likevel vanskelig tenkes at leietaker har valgt å investere i en påkostning uten noen økonomisk verdi overhode. Dette kravet må nok derfor også anses oppfylt i de fleste tilfeller. I forhold til verdsettelsen, er hovedregelen at en beregnet omsetningsverdi skal legges til grunn. Leietaker skal i disse tilfellene ikke formuesbeskattes for hele verdien av næringseiendommen, men kun for leietakertilpasningen. De nærmere reglene om verdivurdering for næringseiendom basert på utleieinntekter kommer derfor ikke til anvendelse, se punkt 3.4. Hovedregelen om verdsettelse etter omsetningsverdi vil etter dette måtte legges til grunn som et utgangspunkt for verdivurderingen. Hvor vanskelig det vil være å finne denne omsetningsverdien vil avhenge av leietakertilpasningens karakter. I tilfellene der tilpasningen er lite integrert og av allmenn karakter, vil en omsetningsverdi lettere kunne finnes enn i tilfellene der leietakertilpasningen er mer bransjespesifikk og integrert i utleieobjektet. Den nærmere vurderingen må gjøres i det konkrete forholdet. Leietaker vil altså bli ansvarlig for formuesskatt av omsetningsverdien på leietakertilpasningen.
Formuesbeskatning. Verdien av aksjer inngår som en del av grunnlaget for beregningen av netto formuesskatt pålagt Norske Personlige Aksjonærer. Den marginale netto formueskattesatsen er for tiden 0,85 % av verdien som er vurdert. Verdien for beregning av aksjer notert på Euronext Growth Oslo tilsvarer 65 % av andelen av selskapets totale skattemessige verdi per 1. januar året før året for fastsettelse av skatt som kan tilskrives hver aksje, med grunnlag pålydende verdi av en slik andel. Verdien av gjeld allokert til aksjene for norsk formuesskatt reduseres tilsvarende (dvs. til 65 %). Norske Juridiske Aksjonærer er ikke underlagt netto formuesskatt. Aksjonærer som ikke er skattemessig bosatt i Norge er ikke underlagt norsk formuesskatt. Ikke-Norske Personlige Aksjonærer kan imidlertid være skattepliktige hvis beholdningen av aksjer i realiteten er knyttet til utøvelsen av handel eller virksomhet i Norge.
Formuesbeskatning. Leietaker anses ikke som eier av leietakertilpasningen og kravet til eierskap i hovedbestemmelsen om formuesskatt, sktl. § 4-1, vil derfor ikke være oppfylt. Dermed vil verdien av tilpasningen ikke inngå i beregningen av leietakers formue.
Formuesbeskatning. Siden utleier ikke skal anses som eier av leietakertilpasningen, jfr. punkt 5.2, vil det når det gjelder en eventuell formuesbeskatning, være kravet til eierskap jfr. «skattyterens eiendeler» i sktl. § 4-1,som ikke vil være oppfylt. Se nærmere om formuesbeskatning generelt i punkt 3.4. Som eier av leieobjektet blir utleier ansvarlig for eventuell formuesskatt for dette. Et problem ville kunne tenkes å oppstå i de tilfellene der påkostningen har blitt en så integrert del av utleieobjektet, at den i en verdivurdering ville vært vanskelig å skille fra utleiers eiendom. Dette får likevel ikke betydning, da utgangspunktet for verdivurderingen skal tas i utleieinntekter fra næringsbygget. Siden leieverdien ikke endrer seg, vil heller ikke formuesverdien for bygget endre seg. Se nærmere om verdivurderingen i punkt 3.4. Utleier blir altså ikke formuesbeskattet for verdien av leietakers påkostning på utleieobjektet i de tilfellene der det er avtalt fjerning ved leieperiodens opphør.
Formuesbeskatning. Fra og med tidspunktet for oppgjør vil tilpasningen inngå i beregningen av utleiers formue jfr. kravet til skattyters eiendel i sktl. § 4-1. Før denne eiendomsovertagelsen vil utleier ikke være ansvarlig for eventuell formuesskatt av leietakertilpasningen. Vurderingsreglene for fastsetting av formuesbeskatning av næringseiendom gjør likevel at skattleggingen ikke alltid blir umiddelbar reell. Dette fordi verdien fastsettes etter den gjennomsnittlige leieinntekten de siste tre årene. For den nærmere verdsettelsen, se § 4-10 (4) jfr. fsfin. og også punkt 3.4. Dermed vil leietakertilpasningen kun bli tatt med i verdivurderingen for formuesbeskatning dersom den har ført til en økning i utleiers leieinntekter, og uansett fullt ut først etter en treårs-periode. Gitt min forutsetning om at utleier ikke blir ansett som eier før etter leieperiodens utløp, vil utleier altså kun bli ansvarlig for eventuell formuesskatt fra og med dette tidspunkt. Hvorvidt beskatningen vil bli reell vil avhenge av den fremtidige innvirkningen på leieinntektene.
Formuesbeskatning. Leietaker anses som eier av tiltaket under leieperioden og det inngår således i vurderingen av dennes formue, jfr. hovedregelen om formue i sktl. § 4-1. Se nærmere om dette, herunder også verdsettelsen, i punkt 5.4.2. Ved utleiers overtakelse ved etteroppgjøret, vil tiltaket ikke lenger være leietakers, og det vil derfor heller ikke kunne rammes av bestemmelsene om formuesskatt. Plikten til eventuelt å betale dette, vil da ha gått over på utleier. En annen sak er at leietaker vil kunne bli formuesskattepliktig for vederlaget for leietakertilpasningen. Den eventuelle gevinsten ved salget vil naturligvis legges til resten av leietakers formue. Leietaker vil altså være ansvarlig for formuesskatt gjennom leieperioden, mens det ved tidspunktet for etteroppgjør vil skje et skift i den formuesskatterettslige verdivurderingen, slik at utleier vil være ansvarlig for formuesskatt fra dette tidspunkt. Leietaker vil være ansvarlig for eventuell formuesskatt på gevinst fra etteroppgjøret.
Formuesbeskatning. Igjen vil utgangspunktet være at leietaker har betalt for tilpasningen, men at utleier anses som eier av tiltaket allerede fra og med ferdigstillelsen av påkostningen, jfr. punkt 7.2 og punkt 7.3.1.2. Reglene om formuesbeskatning generelt er nærmere redegjort for i punkt 3.4. Siden leietaker ikke skal anses som eier, kan kravet til skattyters «eiendel» i sktl. § 4-1 ikke sies å være oppfylt. Leietaker blir derfor ikke ansvarlig for formuesbeskatning av leietakertilpasningen.

Related to Formuesbeskatning

  • Omfattning De Tjänster som omfattas av Ramavtalet är konferens- och mötestjänster Följande tjänster omfattas av Ramavtalet: • Små Konferenser och möten Helpension Bas (upp till och med 150 deltagare)

  • Omfangsbestemmelse Denne Landsoverenskomst gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (eventuelt gjennomsnittlig arbeidstid) per uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer. Landsoverenskomsten omfatter virksomheter som går inn under Spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 og andre virksomheter som er avtalt lagt inn.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsopplysninger. Konkurransegrunnlaget består av dette dokumentet og følgende vedlegg: Dokument Navn Vedlegg 1 a Mal Søknadsbrev Vedlegg 1b Mal tilbudsbrev Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner Vedlegg 3 Mal forpliktelseserklæring Vedlegg 4 Offentlig innsyn i tilbudene Vedlegg 5 Veiledning for tilbydere ved sladding av tilbud Vedlegg 6 Avtale om innovasjonspartnerskap m/bilag angitt nedenfor: Vedlegg 6 - Bilag 1-11 Bilag til avtale om innovasjonspartnerskap Vedlegg 6 - Bilag 1a Oppdragsgivers behovsbeskrivelse og krav Vedlegg 6 - Bilag 1b Psykisk status presens Vedlegg 6 - Bilag 1c ISBAR Vedlegg 6 - Bilag 2 Partnerens løsningsbeskrivelse Vedlegg 6 - Bilag 3a Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 6 - Bilag 4 Fremdriftsplan Vedlegg 6 - Bilag 5 Test og godkjenning Vedlegg 6 - Bilag 6 Administrative bestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 8 Endringer til avtalen før avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 9 Endringer i avtalen etter avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 10 Lisensvilkår for standardvare og fri programvare Vedlegg 6 - Bilag 11 Avtalevilkår kjøp - opsjon I en konkurranse om innovasjonspartnerskap gjennomføres det først en prekvalifisering av interesserte leverandører (fase 1) før de kvalifiserte leverandører blir invitert til å levere tilbud (fase 2). Datoer vil kunne bli oppdatert i invitasjon til å levere inn tilbud. Oppdragsgiver har lagt opp til følgende aktiviteter og tidsrammer for prosessen: Aktivitet Ansvar Tentative tidspunkt Prekvalifiseringsfasen (fase 1) Oppdragsgiver Kunngjøring av konkurranse sendt til Doffin/Xxx Xxxxxxxxxxxxx Uke 49/50 Frist til å stille spørsmål til kvalifiseringsfasen Leverandør 6.1.2021. kl.12:00 Frist for forespørsel om å bli kvalifisert Leverandør 13.1.2021. kl. 12:00 Vurdering av søknader, evt avvisning. Oppdragsgiver Uke 3 - 2021 Tilbudsfasen (fase 2) Invitasjon til å inngi tilbud sendes ut Oppdragsgiver Uke 4/5 - 2021 (tentativ) Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget Leverandør Uke 8 - 2021 (tentativ) Frist for å levere tilbud Leverandør Uke 9 - 2021 (tentativ) Evaluering/forhandling/ tilbudspresentasjon Leverandør/ Oppdragsgiver Uke 9-17 2021 (tentativ) Frist for å levere endelig tilbud Leverandør Uke 19 2021 (tentativ) Endelig evaluering og innstilling Oppdragsgiver Uke 19-20 2021 (tentativ)