Kort om formuesskatt Eksempelklausuler

Kort om formuesskatt. Hovedregelen om formuesbeskatning er sktl. § 4-1. Det er omsetningsverdien av skattyters eiendeler etter fratrekk for eventuell gjeld som skal beskattes. I «skattyterens eiendeler» fremgår kravet om at det kun er eieren av en gjenstand som kan formuesbeskattes for gjenstandens verdi. Etter § 4-10 (4) kan formuesverdien av en næringseiendom fastsettes «på grunnlag av en beregnet utleieverdi». Dette følges opp i skatteforskriften fra FIN.48 Etter forskriftens § 4- 10-3 (1) skal næringseiendom som er utleid verdsettes etter de videre bestemmelsene i §§ 4-10-4 til 4-10-9, såfremt den utleiede delen av eiendommen overstiger 50 % av eiendommens totale areal. Jeg forutsetter i det videre at over 50 % av eiendommens totale areal er leid ut. Etter § 4-10-4 (1) er det en «beregnet utleieverdi» som skal legges til grunn. 50 % av den beregnede leieverdien dividert med en kalkulasjonsfaktor skal så anses som verdien av næringseiendommen jfr. (4) og (5). Etter § 4-10-4 (2) skal den beregnede utleieverdien utgjøre «gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader». Eierkostnadene skal fastsettes til «ti prosent av 48 Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene». Dersom næringseiendommen har vært leid ut i mindre enn tre år, får regelen om verdsettelse av ikke-utleid næringseiendom i § 4-10-4 (3) anvendelse jfr. § 4-10-6. Utgangspunktet for fastlegging av formuesskatt på næringseiendom vil altså være den beregnede utleieverdien for de siste tre inntektsårene.