Fravikelse av alminnelige tariffrettslige normer Eksempelklausuler

Fravikelse av alminnelige tariffrettslige normer. Med tariffrettslige normer sikter jeg til alminnelige tariffrettslige prinsipper. Tolkningsresultater som står i strid med hva som følger av slik kollektivarbeidsrettslig ”bakgrunnsrett” vil ofte bli møtt med et strengt klarhetskrav. De følgende avgjørelsene vil vise betydningen av og innholdet av slike normer. Den første av ”ordlydsdommene” fra 2010, ARD-2010-5, viser dette. Dommerfraksjonene hadde som nevnt en ulik tilnærming til ordlydstolkningen, og begge fant støtte for sitt resultat i ordlyden. Saken gjaldt spørsmålet om ansatte i andre fagforeninger var omfattet av en ytelsesordning i en konkurrerende tariffavtale. Flertalte uttalte følgende: «At avtalene omfatter de uorganiserte følger av enighet mellom partene og vil også kunne følge av eventuelle ufravikelighetsvirkninger. Det må derimot kreves klare holdepunkter for at en tariffavtale er ment å omfatte medlemmer av andre fagorganisasjoner innen samme arbeidsområde som ikke er part i avtalen og har sin egen tariffavtale. En slik vidtrekkende avtale må også av hensyn til organisasjonsretten ha et klart grunnlag.»246 243 ARD-2011-12 i punkt 5.3.2 nedenfor. 244 Avsnitt 41. 245 Avsnitt 88. 246 Avsnitt 69. Min kursivering. Mindretallet var uenig i dette synspunktet. Fordi reguleringen ikke grep inn i rettighetene og pliktene til de andre organisasjonenes medlemmer, var det ingen tariffrettslig norm som tilsa en innskrenkende tolkning.247 I denne sammenheng vil jeg fremheve to forhold. Selv om mindretallet kom til et annet resultat, bygget deres resonnement på en forutsetning om at det må klare holdepunkter til for at en tariffrettslig norm anses fraveket. For det annet gir mindretallet mulig et indirekte uttrykk for at klarhetskravet kan anvendes ved klar ordlyd. Mindretallet anså ordlyden som «entydig»,248 men synes likevel åpen for at et klarhetskrav kunne oppstilles. Betydningen av alminnelige tariffrettslige normer kommer også tydelig til uttrykk i ARD-2004-197. Saksøker krevde i realiteten at arbeidstakere som ikke var omfattet av en streik (uorganiserte og organiserte i andre organisasjoner), måtte avstå fra arbeid under streiken. Retten krevde et klart grunnlag på bakgrunn av hva som ellers gjaldt i arbeidslivet og den forutsetning tariffavtalens regler bygget på. Problemstillingen var ikke uttrykkelig tatt stilling til. Retten anså bestemmelsens ordlyd for å ikke gi vesentlig støtte, selv om et ledd i en bestemmelse isolert sett kunne forstås slik saksøker anførte.249 Tvisten hadde sin bakgrun...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Fravikelse av alminnelige tariffrettslige normer

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.