Common use of Garanti Clause in Contracts

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. ▇▇▇▇ dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten ▇▇▇▇ frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Oppgave 62 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇ i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. ▇▇▇▇▇ ▇▇ fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. ▇▇▇▇ syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo ▇▇▇▇ at ▇▇▇▇▇ skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos ▇▇▇▇▇. Dette skulle ikke koste ▇▇▇▇▇ noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok ▇▇▇▇▇, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte ▇▇▇▇▇ til ▇▇▇▇ og lurte på hvor det ble av solsengen. ▇▇▇▇ sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte ▇▇▇▇. ▇▇▇▇ fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da ▇▇▇▇ fortalte dette til ▇▇▇▇▇, ble de enige om at ▇▇▇▇ skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos ▇▇▇▇▇ i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte ▇▇▇▇▇ kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte ▇▇▇▇▇. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. ▇▇▇▇ sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos ▇▇▇▇ til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. ▇▇▇▇▇ ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. ▇▇▇▇▇ krevde derfor å få heve. ▇▇▇▇ hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om ▇▇▇▇▇ ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. ▇▇▇▇▇ bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde ▇▇▇▇▇ at ▇▇▇▇ skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans. 1) ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇ var enige om at duringen utgjorde en kjøpsrettslig mangel dersom feilen hadde oppstått før levering. De var imidlertid ikke enige om når levering var skjedd. Skjedde levering i Stavanger eller i Haugesund? 2) Under forutsetning av at ▇▇▇▇▇ kan gjøre feilene ved solsengen gjeldende som mangler, har han da, selv om det ikke er noe å bebreide ▇▇▇▇ eller noen hun svarer for, rett til å a) heve kjøpet, b) kreve erstatning for transportutgiftene, og c) kreve erstatning for det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariethans? 3) Under forutsetning av at det kan bevises at feilen på solsengen skyldes uaktsomhet fra ▇▇▇▇' side, kan ▇▇▇▇▇ i så fall kreve erstatning av ▇▇▇▇ for a) transportutgiftene og b) det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariet hans?

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. ▇▇▇▇ dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten ▇▇▇▇ frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Oppgave 62 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇ i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. ▇▇▇▇▇ ▇▇ fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. ▇▇▇▇ syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo ▇▇▇▇ at ▇▇▇▇▇ skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos ▇▇▇▇▇. Dette skulle ikke koste ▇▇▇▇▇ noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok ▇▇▇▇▇, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte ▇▇▇▇▇ til ▇▇▇▇ og lurte på hvor det ble av solsengen. ▇▇▇▇ sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte ▇▇▇▇. ▇▇▇▇ fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da ▇▇▇▇ fortalte dette til ▇▇▇▇▇, ble de enige om at ▇▇▇▇ skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos ▇▇▇▇▇ i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte ▇▇▇▇▇ kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte ▇▇▇▇▇. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. ▇▇▇▇ sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos ▇▇▇▇ til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. ▇▇▇▇▇ ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. ▇▇▇▇▇ krevde derfor å få heve. ▇▇▇▇ hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om ▇▇▇▇▇ ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. ▇▇▇▇▇ bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde ▇▇▇▇▇ at ▇▇▇▇ skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans. 1) ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇ var enige om at duringen utgjorde en kjøpsrettslig mangel dersom feilen hadde oppstått før levering. De var imidlertid ikke enige om når levering var skjedd. Skjedde levering i Stavanger eller i Haugesund? 2) Under forutsetning av at ▇▇▇▇▇ kan gjøre feilene ved solsengen gjeldende som mangler, har han da, selv om det ikke er noe å bebreide ▇▇▇▇ eller noen hun svarer for, rett til å a) heve kjøpet, b) kreve erstatning for transportutgiftene, og c) kreve erstatning for det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariethans? 3) Under forutsetning av at det kan bevises at feilen på solsengen skyldes uaktsomhet fra ▇▇▇▇' side, kan ▇▇▇▇▇ i så fall kreve erstatning av ▇▇▇▇ for a) transportutgiftene og b) det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariet hans?kontrakten

Garanti. Pakke Kraft garanterer Med forbehold om at anlegget så langt KUNDEN alltid overholder sine forpliktelser i disse GENERELLE VILKÅR OG BETINGELSER, og med unntak av omstendigheter angitt i artikkel 6, [8] og 13.1: (i) Garantien gitt av gjeldende lov på KJØRETØYET og/eller garantien til maskinvareprodusenten (hvis aktuelt) inkluderer ENHETEN som er installert på fabrikken i KJØRETØYET. Hvis KUNDEN er en FORBRUKER, skal TJENESTER dekkes av garanti som foreskrevet i loven, som starter, der det er aktuelt, med PRØVEPERIODEN, inkludert garantien om at LEVERANDØREN skal være ansvarlig for enhver mangel på samsvar med TJENESTER som oppstår eller blir tydelig innen SERVICEPERIODEN under disse GENERELLE VILKÅR OG BETINGELSER. I tilfelle mangel på samsvar, har KUNDEN fordelen av rettsmidler gitt av gjeldende lov som regulerer salg av varer med digitalt innhold og digitale tjenester, (ii) LEVERANDØREN bruker rimelig innsats for å sikre tilgjengeligheten til TJENESTENE. KUNDEN bør imidlertid merke seg følgende begrensninger: LEVERANDØREN garanterer ikke at TJENESTER vil bli levert uten avbrudd eller vil fungere feilfritt Hvis KUNDEN ikke har fullført oppdateringen levert av Pakke Kraft LEVERANDØREN og som er nødvendig for å holde TJENESTENE i samsvar, ved tilgjengelighet, skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er LEVERANDØREN ikke holdes ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil manglende samsvar med TJENESTER som følger av feilaktig bruk oppstår eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. ▇▇▇▇ dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten ▇▇▇▇ frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Oppgave 62 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇ i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. ▇▇▇▇▇ ▇▇ fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. ▇▇▇▇ syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo ▇▇▇▇ at ▇▇▇▇▇ skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av viser seg i Haugesund, elektriker ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos ▇▇▇▇▇. Dette skulle ikke koste ▇▇▇▇▇ noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok ▇▇▇▇▇, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte ▇▇▇▇▇ til ▇▇▇▇ og lurte på hvor det ble av solsengen. ▇▇▇▇ sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte ▇▇▇▇. ▇▇▇▇ fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da ▇▇▇▇ fortalte dette til ▇▇▇▇▇, ble de enige om at ▇▇▇▇ skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos ▇▇▇▇▇ i løpet av den siste uken tidsperioden som TJENESTEN skal leveres under disse GENERELLE VILKÅR OG BETINGELSER. Til tross for garantiene ovenfor, med unntak av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutningTJENESTER som kreves av gjeldende lov, men det ble kan ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte ▇▇▇▇▇ kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte ▇▇▇▇▇. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. ▇▇▇▇ sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos ▇▇▇▇ til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. ▇▇▇▇▇ ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. ▇▇▇▇▇ krevde derfor å få heve. ▇▇▇▇ hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om ▇▇▇▇▇ ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. ▇▇▇▇▇ bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde ▇▇▇▇▇ at ▇▇▇▇ skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes tilgjengeligheten av ham, samt tap TJENESTENE garanteres permanent på grunn av driftsavbrudd potensiell fremtidig teknisk utvikling (inkludert, men ikke begrenset til: smarttelefoner, operativsystemer, nettverkstilgjengelighet, foreldelse av teknisk miljø, ...). Følgelig vil TJENESTENE fungere så lenge teknologiene som brukes til å tilby TJENESTER, ikke blir foreldet sammenlignet med teknologien som vanligvis brukes i solariet hansmarkedet. 1) ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇ var enige om at duringen utgjorde en kjøpsrettslig mangel dersom feilen hadde oppstått før levering. De var imidlertid ikke enige om når levering var skjedd. Skjedde levering i Stavanger eller i Haugesund? 2) Under forutsetning av at ▇▇▇▇▇ kan gjøre feilene ved solsengen gjeldende som mangler, har han da, selv om det ikke er noe å bebreide ▇▇▇▇ eller noen hun svarer for, rett til å a) heve kjøpet, b) kreve erstatning for transportutgiftene, og c) kreve erstatning for det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariethans? 3) Under forutsetning av at det kan bevises at feilen på solsengen skyldes uaktsomhet fra ▇▇▇▇' side, kan ▇▇▇▇▇ i så fall kreve erstatning av ▇▇▇▇ for a) transportutgiftene og b) det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariet hans?

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. ▇▇▇▇ dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten ▇▇▇▇ frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres.kontrakten Oppgave 62 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇ i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. ▇▇▇▇▇ ▇▇ fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. ▇▇▇▇ syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo ▇▇▇▇ at ▇▇▇▇▇ skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos ▇▇▇▇▇. Dette skulle ikke koste ▇▇▇▇▇ noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok ▇▇▇▇▇, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte ▇▇▇▇▇ til ▇▇▇▇ og lurte på hvor det ble av solsengen. ▇▇▇▇ sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte ▇▇▇▇. ▇▇▇▇ fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da ▇▇▇▇ fortalte dette til ▇▇▇▇▇, ble de enige om at ▇▇▇▇ skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos ▇▇▇▇▇ i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte ▇▇▇▇▇ kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte ▇▇▇▇▇. Årsaken til duringen var, i følge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. ▇▇▇▇ sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos ▇▇▇▇ til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. ▇▇▇▇▇ ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. ▇▇▇▇▇ krevde derfor å få heve. ▇▇▇▇ hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om ▇▇▇▇▇ ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. ▇▇▇▇▇ bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde ▇▇▇▇▇ at ▇▇▇▇ skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans. 1) ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇ var enige om at duringen utgjorde en kjøpsrettslig mangel dersom feilen hadde oppstått før levering. De var imidlertid ikke enige om når levering var skjedd. Skjedde levering i Stavanger eller i Haugesund? 2) Under forutsetning av at ▇▇▇▇▇ kan gjøre feilene ved solsengen gjeldende som mangler, har han da, selv om det ikke er noe å bebreide ▇▇▇▇ eller noen hun svarer for, rett til å a) heve kjøpet, b) kreve erstatning for transportutgiftene, og c) kreve erstatning for det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariethanssolariet hans? 3) Under forutsetning av at det kan bevises at feilen på solsengen skyldes uaktsomhet fra ▇▇▇▇' side, kan ▇▇▇▇▇ i så fall kreve erstatning av ▇▇▇▇ for a) transportutgiftene og b) det driftavbruddet feilen hadde forårsaket i solariet hans?

Garanti. Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold. Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget. Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder. Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid. Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft. Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. ▇▇▇▇ dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer. Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner ▇▇▇▇▇▇ hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten ▇▇▇▇ frem til og presiser alle rettsspørsmål som må avgjøres for å ta stilling til partenes krav og skriv en betenkning der så vel prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres. Oppgave 62 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇ i Stavanger drev et solarium. Hun ønsket å selge en solseng hun ikke lenger hadde bruk for, og averterte den til salgs. ▇▇▇▇▇ ▇▇ fra Haugesund tilbød kr 30.000 for solsengen. ▇▇▇▇ syntes imidlertid det var litt lite. Etter en del forhandlinger frem og tilbake foreslo ▇▇▇▇ at ▇▇▇▇▇ skulle betale kr 40.000, mot at hun fikk en venn av seg i Haugesund, elektriker ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, til å besørge de nødvendige snekker- og elektrikerarbeider hos ▇▇▇▇▇. Dette skulle ikke koste ▇▇▇▇▇ noe ekstra. Levering skulle skje i midten av juni, med kontant betaling når sengen var montert. Dette forslaget godtok ▇▇▇▇▇, og det var enighet om at avtale var sluttet på disse vilkårene. Solsengen veide 50 kg ferdig pakket. Det ble ikke uttrykkelig sagt noe om hvem som skulle bære kostnadene ved transporten av solsengen. Begge parter pleide imidlertid å bruke Transport AS (en varetaxi som gikk i fast rute mellom Stavanger og Haugesund), og forutsatte at transporten skulle skje med den. Den 20. juni ringte ▇▇▇▇▇ til ▇▇▇▇ og lurte på hvor det ble av solsengen. ▇▇▇▇ sa at han ikke hadde hørt noe, men at han skulle kontakte ▇▇▇▇. ▇▇▇▇ fortalte ham at solsengen nå var demontert og transportklar. Da ▇▇▇▇ fortalte dette til ▇▇▇▇▇, ble de enige om at ▇▇▇▇ skulle be Transport AS om å hente solsengen i Stavanger, slik at han kunne montere den hos ▇▇▇▇▇ i løpet av den siste uken av juni. Transport AS påtok seg oppdraget. Firmaet skulle sende regning ved transportens avslutning, men det ble ikke nærmere avtalt hvem den skulle sendes til. Da solsengen var ferdig montert, betalte ▇▇▇▇▇ kjøpesummen til Kari. Kort tid etter viste det seg at sengen durte når den ble slått på. Duringen var ikke så høy, men den kunne virke irriterende når man lå på sengen. En dag hadde hele seks kunder klaget, fortalte ▇▇▇▇▇. Årsaken til duringen var, i følge ifølge en ekspertuttalelse alle involverte var enige om å legge til grunn, at solsengen på et eller annet tidspunkt hadde fått et kraftig slag. ▇▇▇▇ sa at hun aldri hadde hørt noen during da hun hadde solsengen, men kunne ikke dokumentere dette på noen måte. Solsengen hadde ikke vært skrudd på fra den ble brukt siste gang hos ▇▇▇▇ til den ble slått på etter at Lars var ferdig med monteringen. ▇▇▇▇▇ ønsket først å få solsengen reparert. Dette ville imidlertid koste så mye at det ikke ville være økonomisk forsvarlig. ▇▇▇▇▇ krevde derfor å få heve. ▇▇▇▇ hevdet på sin side at han måtte nøye seg med erstatning. Hun mente at om ▇▇▇▇▇ ga 20 % avslag til kundene som brukte denne sengen, ville de bli fornøyde. Så lenge erstatningsbeløpet dekket slike avslag, ville erstatning være fullt tilstrekkelig som alternativ til heving, sa Kari. ▇▇▇▇▇ bestred at han måtte finne seg i en slik ordning, selv om han var enig i at kundene trolig ville være fornøyde hvis de fikk det angitte avslaget. I tillegg til hevingskravet krevde ▇▇▇▇▇ at ▇▇▇▇ skulle dekke transportutgiftene, for så vidt de etter kjøpsavtalen skulle dekkes av ham, samt tap på grunn av driftsavbrudd i solariet hans. 1) ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇ var enige om at duringen utgjorde en kjøpsrettslig mangel dersom feilen hadde oppstått før levering. De var imidlertid ikke enige om når levering var skjedd. Skjedde levering i Stavanger eller i Haugesund? 2) Under forutsetning av at ▇▇▇▇▇ kan gjøre feilene ved solsengen gjeldende som mangler, har han da, selv om det ikke er noe å bebreide ▇▇▇▇ eller noen hun svarer for, rett til å a) heve kjøpet, b) kreve erstatning for transportutgiftene, og c) kreve erstatning for det driftavbruddet driftsavbruddet feilen hadde forårsaket i solariethanssolariet hans? 3) Under forutsetning av at det kan bevises at feilen på solsengen skyldes uaktsomhet fra ▇▇▇▇' side, kan ▇▇▇▇▇ i så fall kreve erstatning av ▇▇▇▇ for a) transportutgiftene og b) det driftavbruddet driftsavbruddet feilen hadde forårsaket i solariet hans?