HEVING OG ERSTATNING Eksempelklausuler

HEVING OG ERSTATNING. Hver av partene har rett til å heve samtlige Kraftkontrakter dersom:
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
HEVING OG ERSTATNING. Ved vesentlig mislighold av avtalen gjelder en frist på 30 dager for retting. Avtalen kan deretter heves med øyeblikkelig virkning. Heving skal erklæres skriftlig med angivelse av hevingsgrunnlaget. Heves avtalen overfor Folkehøgskolerådet, er Folkehøgskolerådet pliktig til umiddelbart å varsle sine medlemmer om hevingen og om at all kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale som ikke er tillatt i medhold av lov eller særskilt avtale med rettighetshavere, må opphøre fra hevingstidspunktet.
Sample 1
HEVING OG ERSTATNING. Dersom en Part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Kontrakten er dette å anse som mislighold, og følgende regler gjelder: 16.1Operatørens mislighold Ved operatørens mislighold kan oppdragsgiver, som angitt i vedlegg 1 oppdragsbeskrivelsen punkt 2.8, med 14 dagers betalingsfrist kreve at operatøren innbetaler de gebyr som er avtalt per registrert misligholdstilfelle. Dersom oppdragsgiver velger å benytte seg av denne retten, kan oppdragsgiver ikke kreve erstatning i tillegg til gebyr med mindre annet er avtalt i kontrakten. 16.2Oppdragsgivers rett til å kreve gebyr Oppdragsgiver kan i stedet for å kreve gebyr etter vedlegg 1 oppdragsbeskrivelsen punkt 2.7, kreve dekket det dokumenterte økonomiske tapet misligholdet har påført oppdragsgiver, og/eller kreve prisavslag iht. gjeldende rett. Operatør plikter å innbetale erstatningskravet til oppdragsgiver innen 14 dager regnet fra den dato oppdragsgiver har fremsatt kravet skriftlig til operatør. 16.3Oppdragsgivers rett til erstatning som følge av krav fra kunden Krav om erstatning eller kompensasjon som oppdragsgiver mottar direkte fra kunder i forbindelse med operatørens oppfyllelse av kontrakten. Oppdragsgiver har fremsatt kravet skriftlig vedlagt dokumentasjon.
Sample 1
HEVING OG ERSTATNING. Når dagboten har nådd sitt tak kan Xxxxxx velge å heve hele eller deler av avtalen og kreve erstatning for de faktiske kostnader som forsinkelsen har påført Kunden, utover ilagt dagbot.
Sample 1
HEVING OG ERSTATNING. Dersom en Part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Kontrakten er dette å anse som mislighold, og følgende regler gjelder: 17.1Operatørens mislighold Ved operatørens mislighold kan oppdragsgiver, som angitt i vedlegg 1 oppdragsbeskrivelsen punkt 2.9, med 14 dagers betalingsfrist kreve at operatøren innbetaler de gebyr som er avtalt per registrert misligholdstilfelle. Dersom oppdragsgiver velger å benytte seg av denne retten, kan oppdragsgiver ikke kreve erstatning i tillegg til gebyr med mindre annet er avtalt i kontrakten.
Sample 1
HEVING OG ERSTATNING. Når dagbotperioden har utløpt, har Xxxxxx anledning til å heve Kontrakten i henhold til punkt 6.4.2, og da med øyeblikkelig virkning. Kunden kan videre kreve erstatning for sannsynliggjort tap som Xxxxxx er blitt påført som følge av forsinkelsen utover dagbotperioden, i henhold til punkt 6.4.1.
Sample 1
HEVING OG ERSTATNING. Dersom Feil eller mangler er vesentlige, kan Kunden heve Kontrakten, ref. punkt 6.4.2, og kreve erstatning for sitt sannsynliggjorte tap, ref. punkt 6.4.1. Ved vurderingen av om Feilen eller mangelen er vesentlig, skal det tillegges vekt om den hindrer Kunden i å benytte Leveransen.
Sample 1

Related to HEVING OG ERSTATNING

  • Erstatning Ved feil eller mislighold kan partene kreve erstattet det direkte tap som parten lider som følge av at avtalen ikke gjennomføres som avtalt. Indirekte tap erstattes ikke. Fjordkrafts erstatningsansvar er likevel oppad begrenset til Fjordkrafts påslag på den delen av kravet som er feil og/eller misligholdt, for den angjeldende kontraktsperioden, såfremt ingen andre begrensinger følger av lov eller forskrift. Fjordkraft svarer ikke erstatning for feilfakturert nettleie, når feilen ikke skyldes forhold på Fjordkraft sin side. Partene plikter å begrense sitt tap.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Overgangsordning I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger. De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987. I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987. Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %. Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Behandling av personopplysninger Leverandøren er dataansvarlig/behandlingsansvarlig for de personopplysninger som behandles i forbindelse med Avtalen, og har ansvaret for at det er iverksatt tiltak som sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet ved behandling av helse- og personopplysninger. Tiltakene skal dokumenteres og Kunden kan på ethvert tidspunkt kreve å få utlevert dokumentasjon som viser at tilstrekkelige og relevante tiltak er iverksatt. Ved tvil om Leverandøren har et tilfredsstillende informasjonssikkerhetsnivå kan Kunden kreve stans i behandlingen av personopplysninger og kreve at personopplysninger som er tidligere behandlet slettet dersom forholdet ikke korrigeres. Manglende tiltak vil anses som vesentlig mislighold av Avtalen. Leverandøren plikter på egen regning å sørge for å rette opp i manglende tiltak slik at behandlingen av helse- og personopplysninger kan gjenopptas.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav