Gjeldende rett. Denne Avtalen er underlagt og skal fortolkes i samsvar med norsk rett.
Gjeldende rett. Med forbehold for bestemmelsene i dette avsnittet får bestemmelsene i avsnitt 2 om erstatning for reisegods anvendelse på kjø- retøyer.
Gjeldende rett. Adgangen til å foreta en skattefri fusjon følger av bestemmelsene i skattelovens kapittel 11. En skattefri fusjon mellom Borettslaget og Xxxxx AS vil imidlertid ikke være mulig med hjemmel i disse reglene ettersom det oppstilles som vilkår at selskapene er «likeartede». Videre følger det av Lignings-ABC 2015/16 side 651, ifølge innsender, at det i praksis er åpnet for å gjennomføre skattefri fusjon etter ulovfestet rett mellom selskaper som i det vesentligste har sammenfall i ligningsmåte og materielle skatteregler på selskaps- og eiernivå. Samme sted vises det til en konkret bindende forhåndsuttalelse (BFU 38/2008) hvor det på grunnlag av ulovfestet rett ble godtatt en skattefri fusjon mellom et borettslag og et heleid aksjeselskap. En forutsetning var at borettslaget ble lignet som eget skattesubjekt i fusjonsåret slik at ligningsmåten for fusjonspartene var sammenfallende. De fleste borettslag oppfyller, slik innsender ser det, vilkårene for ligning etter reglene i skatteloven § 7-3, hvilket innebærer at borettslaget ikke lignes som eget skattesubjekt, men at inntekt og formue fastsettes og beskattes på andelshavernes hender. Det vil dermed ikke være sammenfall i ligningsmåte mellom fusjonspartene ettersom et aksjeselskap lignes som et eget skattesubjekt. En skattefri fusjon mellom et borettslag og et heleid aksjeselskap, må således, ifølge innsender, gjennomføres senest året før borettslaget blir lignet etter reglene som følger av skatteloven § 7-3.
Gjeldende rett. Sluttvederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig som arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 5-10 bokstav d, jf. § 5-1. Sluttvederlag kan imidlertid utbetales skattefritt dersom utbetalingen skjer ved oppsigelse og etter bestemte vilkår og rammer fastsatt i de til enhver tid gjeldende overenskomster mellom hovedorganisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere. Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 oppstiller to vilkår, som begge må være oppfylt, for at sluttvederlag skal kunne utbetales skattefritt. Sluttvederlaget må for det første følge av en overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere. For det andre må sluttvederlaget utbetales arbeidstaker ved ufrivillig oppsigelse. Skattefritaksbestemmelsen stiller ikke krav til beløpsgrenser, ansiennitet eller aldersgrense hos arbeidstakeren som mottar sluttvederlaget. Det vil således være overenskomstene mellom hovedorganisasjonene slik de til enhver tid lyder, som avgjør disse spørsmålene, og dermed omfanget av skattefritaket. I praksis er det åpnet for at sluttvederlag etter avtaler mellom andre organisasjoner enn hovedorganisasjoner også kan anses som ikke skattepliktig inntekt, så lenge partenes rettigheter og plikter ligger innenfor rammene av LO/NHO-avtalen om sluttvederlag. LO/NHO-avtalen stiller krav til at arbeidstakeren har vært ansatt i bedriften i minst ti år, eller ha sammenlagt 20 år i bedriften hvorav de tre siste årene er i sammenheng. Alternativt må arbeidstakeren ha hatt 15 års sammenhengende medlemskap i ordningen umiddelbart før sluttdatoen, eller ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år, herav de siste 5 år i sammenheng. Arbeidstakeren må videre ha oppnådd en minimumsalder på 50 år, men ikke ha rett til avtalefestet pensjon. Størrelsen på sluttvederlaget er avhengig av arbeidstakerens alder ved sluttdato. Overstiger utbetalingen den relevante beløpsgrensen, vil hele sluttvederlaget være skattepliktig. I vilkåret «ved oppsigelse» i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 ligger det et krav om at arbeidstaker må ha vært ufrivillig oppsagt for at sluttvederlaget skal være skattefritt. Arbeidsgivers lovlige oppsigelse av ansatte vil normalt oppfylle ufrivillighetskravet. Motsatt vil ansattes egen oppsigelse ikke være tilstrekkelig, da denne normalt vil være frivillig og dermed ikke kvalifisere til skattefritt slut...
Gjeldende rett. Den sentrale endringen med hensyn til skyldkravet fra strl. (1902) § 48a til strl. (2005) § 27 er ordlyden av første ledd, annet punktum som tidligere lød: «Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen» 000 Xx. 0000 x. 0000 (s. 1318). 230 Se dommens avsnitt 21.
Gjeldende rett. Laboratorie- og røntgentjenester benyttes ved diagnostikk, behandlingskontroll og behandling. Etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester. De regionale helseforetakene kan yte slike tjenester ved sine egne helseforetak, eller de kan kjøpe tjenestene fra private tjenesteytere. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-5 gir bestemmelser om pasienters rett til stønad fra trygden til dekning av utgifter til prøver, undersøkelser eller behandling som foretas ved private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter. Etter bestemmelsen i første ledd gjelder rettigheten ubetinget dersom prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenvirksomheter skjer i virksomhet som er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Etter bestemmelsen i annet ledd kan departementet bestemme at trygden skal dekke utgifter også til prøver, undersøkelse eller behandling ved virksomheter godkjent etter 1. juni 1987. Etter 2002 har departementet stilt som vilkår ved vedtak om rett til trygderefusjon etter annet ledd at de private laboratorie- og røntgenvirksomhetene har kjøpsavtale med et regionalt helseforetak. Det har imidlertid ikke vært stilt vilkår om at virksomheten må ha avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion og retten til trygderefusjon har ikke vært begrenset til å gjelde innen det volum eller for de typer prøver, undersøkelse eller behandling som er omfattet av avtalen. Det følger av § 5-5 tredje ledd at det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at prøvene og/eller undersøkelsene er rekvirert av lege eller tannlege. For at det skal foreligge rett til stønad for undersøkelse og behandling ved private røntgeninstitutter må det, etter bestemmelsen, foreligge rekvisisjon (henvisning) fra lege, tannlege eller kiropraktor. Det følger videre av forskrift av 6. juli 2001 nr. 804 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi § 8 at det foreligger rett til stønad for undersøkelse og behandling ved private røntgeninstitutter også dersom det foreligger rekvisisjon (henvisning) fra manuellterapeut som deltar i forsøksordningen. For...
Gjeldende rett. Leveringsplikten og tilknytningsplikten innebærer at alle nettselskap med henholdsvis område- eller anleggskonsesjon har en plikt til å tilby alle som ønsker det tilgang til strømnettet, jf. energiloven §§ 3-3 og 3-4, og om nødvendig investere i nytt nett. Plikten gjelder også når allerede tilknyttet forbruk ønsker å gjennomføre en forbruksøkning. NEM §§ 3-1 og 3-2 har utdypende bestemmelser. Det enkelte nettselskap må vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning eller tillate forbruksøkning i eksisterende nett, eller om det er nødvendig å investere i nettet. Ved behov for nettinvesteringer og dersom uttakskunden godtar å betale anleggsbidrag, plikter nettselskapet å gjøre investeringer for å knytte til uttakskunden eller tillate forbruksøkningen. Etter dagens regelverk må nettet dimensjoneres for å håndtere uttaket til kunden i alle tilfeller. Det gjelder også dersom behovet for nettinvesteringen kun oppstår i et begrenset antall timer eller i spesifikke situasjoner. Nettselskapet og uttakskunden kan i dag ikke inngå avtaler om tilknytning med vilkår om utkobling eller redusert forsyning som et permanent alternativ til nettinvesteringer. Det er i dag kun mulig å inngå avtaler om tilknytning på vilkår i en begrenset periode frem til nødvendige nettinvesteringer er gjennomført og tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. Fra 1. november 2019 ble det åpnet for at nettselskap og produsent som alternativ til å investere i nett dimensjonert for full produksjon til enhver tid, kan inngå tilknytningsavtale med vilkår om produksjonsbegrensning. Dette er presisert i NEM § 3-3 tredje ledd. Forutsetningen for å inngå slike avtaler er at begge parter er enige. Nettselskapet må vurdere behovet for og nytten av slike avtaler fra sak til sak, men må kunne dokumentere likebehandling mellom ellers like tilfeller. I dag er det ikke anledning til å inngå tilsvarende avtaler ved tilknytning av uttakskunder.
Gjeldende rett. I tillegg til avtalebestemmelsene gjelder uteluk- kende norsk lov som gjelder for rettsforhold mel- lom innenlandske parter. FN-konvensjonen om avtaler om internasjonale løsørekjøp (CISG) kommer ikke til anvendelse.
Gjeldende rett. Avtalen er underlagt norsk rett. Leverandøren er til enhver tid forpliktet til å følge norske lover, forskrifter og skattebestemmelser ved utøvelse av sin virksomhet i Norge.
Gjeldende rett