Heving ved forsinkelse Eksempelklausuler

Heving ved forsinkelse. Så lenge dagboten løper, kan Oppdragsgiveren ikke heve Kontrakten. Dette gjelder ikke dersom Leverandøren eller noen han svarer for har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Dette gjelder heller ikke dersom Tjenesteytelsens verdi reduseres vesentlig som følge av forsinkelsen. Oppdragsgiveren kan heve Kontrakten med umiddelbar virkning ved forsinkelse, dersom forsinkelsen varer utover dagbotperioden, jf. pkt. 11.9. Dersom Leverandøren er innvilget tilleggsfrist etter pkt. 11.3 kan Oppdragsgiveren likevel ikke heve Kontrakten før etter utløpet av denne fristen. Dette gjelder ikke der Leverandøren har varslet at han ikke vil levere innen denne fristen.
Heving ved forsinkelse. Oppdragsgiver kan heve Kontrakten med umiddelbar virkning ved forsinkelse, dersom forsinkelsen varer utover dagbotperioden, jf. pkt. 7.8, eller der forsinkelsen medfører at Kontraktsobjektets verdi reduseres vesentlig for Oppdragsgiver. Dersom Leverandør er innvilget tilleggsfrist etter pkt. 7.3 kan Oppdragsgiver likevel ikke heve Kontrakten før etter utløpet av denne fristen. Dette gjelder ikke der Leverandør har varslet at han ikke vil levere innen denne fristen.
Heving ved forsinkelse. Oppdragsgiveren kan heve kontrakten dersom forsinkelse utgjør vesentlig kontraktsbrudd, eller dersom forsinkelse varer ut over den avtalte dagbotperioden.
Heving ved forsinkelse. Ved betalingsmislighold kan Leverandør heve hele eller deler av avtalen dersom Oppdragsgiver ikke har gjort opp forfalt vederlag innen 60 kalenderdager etter at Oppdragsgiver har mottatt Leverandørs skriftlige varsel. Leverandør kan for øvrig ikke heve avtalen før utløpet av ev. innvilget tilleggsfrist. Dette gjelder likevel ikke der Oppdragsgiver har varslet at han ikke kommer til å oppfylle innen utløpet av slik frist. Ved forsinkelse av leveranse kan Oppdragsgiver heve hele eller deler av avtalen med umiddelbar virkning, dersom forsinkelsen varer utover dagbotperioden, eller der forsinkelsen medfører at ytelsens verdi reduseres vesentlig for Oppdragsgiver. Oppdragsgiver kan for øvrig ikke heve avtalen før utløpet av ev. innvilget tilleggsfrist. Dette gjelder likevel ikke der Leverandør har varslet at han ikke kommer til å oppfylle innen utløpet av slik frist.
Heving ved forsinkelse. Det følger av husll. § 2-1 første ledd at utleieren skal stille ”husrommet med tilbehør” til leietakerens disposisjon på det tidspunktet partene har avtalt. Bestemmelsen omfatter både total og delvis forsinkelse.78 Dersom partene ikke har avtalt noe spesifikt overtagelsestidspunkt, kan leietakeren imidlertid kreve å overta leieobjektet ved tredje månedsskifte etter at avtalen ble bindende, jf. tredje ledd. Forsinkelse vil dessuten foreligge dersom leieobjektet på overtakelsestidspunktet er i ”vesentlig dårligere stand” enn det leietakeren kan kreve etter avtalen eller bestemmelsene i husll. kap. 2, og leietakeren benytter seg av retten etter § 2-1 annet ledd annet punktum til å nekte å overta leieobjektet. Med vesentlig dårligere stand menes at det foreligger en mangel som er tilstrekkelig til å gi leietakeren hevingsrett.79 Tanken bak denne bestemmelsen må trolig være at når leietaker kan heve, må han også kunne gjøre mindre inngripende beføyelser. Leietakeren slipper da å flytte inn i det mangelfulle leieobjektet, og utleier vil kunne få en bedre mulighet til å gjøre nødvendige utbedringer. Et særlig spørsmål er om § 2-1 annet ledd annet punktum også omfatter retts- og rådighetsmangler. Ordet ”stand” i bestemmelsens ordlyd indikerer at det kun er tale om fysiske forhold. På den annen side følger det av ordlyden i §§ 2-16 og 2-17 at kapittelets bestemmelser ”om mangler gjelder tilsvarende” ved rettslige hindringer. Selv om § 2-1 primært er en forsinkelsesbestemmelse, er grunnlaget for at leietakeren kan nekte å overta leieobjektet at det lider av mangel. Lovteksten er derfor uklar. Ifølge lovforarbeidene gjelder § 2-1 annet ledd annet punktum ”vesentlige mangler” hvor ”mangelen er så kvalifisert at den gir hevingsrett”.80 Forarbeidene gir derfor heller ikke noe klart svar på om retts- og rådighetsmangler omfattes. Spørsmålet må derfor løses på bakgrunn av reelle 78 Wyller (2009) s. 267 79 Ot.prp. nr. 82 (1997-98) s. 153 80 Ot.prp. nr. 82 (1997-98) s. 153 hensyn. Det må her særlig være av betydning at leietakeren i tilfeller av vesentlige retts- og rådighetsmangler risikerer å måtte flytte ut uansett. Jeg viser i den anledning til punkt 3.2.4 og 3.2.5. Konklusjonen må derfor bli at § 2-1 annet ledd annet punktum må tolkes slik at retts- og rådighetsmangler omfattes av bestemmelsen. Forutsetningen er imidlertid som tidligere nevnt at mangelen medfører hevingsrett. Dette innebærer for eksempel at dersom det er tvist mellom utleier og tredjemann om tredjemann...
Heving ved forsinkelse. Det følger av § 5-1 første ledd at utleieren skal ”stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen” så lenge leieforholdet varer. Passusen ”til leierens disposisjon” finnes også i § 2-1 første ledd, og kan muligens forstås å omfatte mislighold ved forsinkelse. Ettersom leieobjektet allerede er overlevert, er imidlertid forsinkelse upraktisk. Husleielovutvalget gir direkte uttrykk for at kapittel 5 kun er gjenstand for mangelstilfeller, ikke forsinkelser.99 Paragraf 5-1 første ledd må imidlertid trolig tolkes videre enn dette. Forsinkelse kan oppstå også i leietiden. Riktignok er total forsinkelse etter den opprinnelige avtalen utelukket når leieobjektet er overtatt. Derimot vil total forsinkelse kunne forekomme som følge av tilleggsavtale. Et eksempel på dette er at partene blir enige om at leietakeren flytter ut av boligen midlertidig fordi utleieren må utføre større vedlikeholdsarbeider, og utleieren deretter ikke blir ferdig med arbeidene til avtalt tid. Det vil være naturlig å anse tilleggsavtalen som en del av leieavtalen. Utleier har da ikke stilt leieobjektet ”til leierens disposisjon i samsvar med avtalen” etter § 5-1 første ledd.
Heving ved forsinkelse. Ved betalingsmislighold kan leverandør heve hele eller deler av avtalen dersom oppdragsgiver ikke har gjort opp forfalt vederlag innen 60 kalenderdager etter at oppdragsgiver har mottatt leverandørs skriftlige varsel. Leverandør kan for øvrig ikke heve avtalen før utløpet av ev. innvilget tilleggsfrist. Dette gjelder likevel ikke der oppdragsgiver har varslet at han ikke kommer til å oppfylle innen utløpet av slik frist. Ved forsinkelse av leveranse kan oppdragsgiver heve hele eller deler av avtalen med umiddelbar virkning, dersom forsinkelsen medfører at ytrelsens verdi reduseres vesentlig for oppdragsgiver. Oppdragsgiver kan for øvrig ikke heve avtalen før utløpet av ev. innvilget tilleggsfrist. Dette gjelder likevel ikke der leverandør har varslet at han ikke kommer til å oppfylle innen utløpet av slik frist.

Related to Heving ved forsinkelse

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.