Hovedkommunikasjonsrom - HKR Eksempelklausuler

Hovedkommunikasjonsrom - HKR. Oppgaven til et hovedkommunikasjonsrom er å terminere bygningsfordeler og tilhørende bygnings/områdestamkabel, samt nettverkskjerne for lokalt datanett (LAN). Det legges opp til at HKR og Grensesnittrom (GR) er samme rom. Rommet vil også benyttes for plassering av ulike servere i den grad det er ønskelig å etablere lokal redundans, eks.: bygningstekniske systemer. Skisse viser kjøling basert på tradisjonelle dataromskjølere med distribusjon via datagulv. › HKR dimensjoneres med 90 kvadratmeter hvorav 20 benyttes til grensesnittrom(GR). › GR skilles fysisk fra HKR med eksempelvis nettingvegg. AAK for adgang til HKR og GR, forskjellig adgangsnivå på nevnte rom. (HEMIT har korrigert til at det ikke er krav til nettingvegg) › Utstyr fra tjenesteleverandører (eksempelvis Telenor, Get eller lignende) plasseres i GR. › Plassering av servere for tekniske anlegg tas opp med HEMIT for vurdering av hvor kan plasseres › Datagulv/installasjonsgulv monteres. Netto høyde 600mm. Datagulv nedsenkes i forhold til dekket i plan 01. › Dørbredde 11M (1 meter lysåpning) › Redundant kjøling. › Tilstrekkelig redundant kjøling(N+1) til at rommet holder 18-27 grader ved full last. Foretrukket temperatur er 24 grader. › Krav om 10-80% luftfuktighet. Anbefalt luftfuktighet 40-60% i rommet › Unngå bruk av vann i rommet, kun ok i forbindelse med kjøling › Det må etableres sensorer for brann, røyk, vann/fuktighet og temperatur som gir varsel til HMR driftssentral › UPS kapasitet må være lik rommets totale kapasitet › Det må sikres tilstrekkelig god tilkomst med heis eller rampe. Rommet vil også kunne benyttes for plassering av ulike servere, eks.: bygningstekniske systemer. Skisse Figur 12 - Eks. Innredning HKR viser kjøling basert på tradisjonelle dataromskjølere med distribusjon via datagulv. Det legges opp til etablering av to stk. HKR. Hvert HKR antas å ha behov for 90m2, hvorav Grensesnittrommet er en del av dette. FIGUR 12 - EKS. INNREDNING HKR De to hovedkommunikasjonsrom for SNR opprettes i separate deler av bygningsmassen for å ivareta krav til redundans. Hovedkommunikasjonsrom 1 og 2 antas å inneholde følgende funksjoner: › Bygnings-/områdefordeler som terminerer kabler fra henholdsvis kommunikasjonsrom, grensesnittsrom, samt intern dataromskabling. › Nettverkselektronikk for sykehusets distribusjons- og kjernenett, samt aksessvitsjer for tilkopling av servere og lagringsutstyr i Helse Midt-Norges sine serverrom. › Servere og lagringsutstyr for applikasjoner som talekommunikas...

Related to Hovedkommunikasjonsrom - HKR

  • Elektronisk kommunikasjon Ved å bruke denne nettsiden eller kommunisere med oss på elektronisk måte, godtar og erkjenner du at vi kan kommunisere med deg elektronisk på nettstedet vårt eller ved å sende en e-post til deg, og du godtar at alle avtaler, merknader, avsløringer og annen kommunikasjon som vi gi deg elektronisk tilfredsstille ethvert juridisk krav, inkludert, men ikke begrenset til, kravet om at slik kommunikasjon skal være skriftlig.

  • Kommunikasjon Ved inngåelse av avtale samtykker Kunde til å motta markedsføring, informasjon vedrørende kraftavtale og kundeforhold i avtaleperioden.

  • ÅLESUND KOMMUNE Innhold: Sakstittel: DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Hovedregel Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet. Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på: