HVA ER EN GOD KONTRAKT? Eksempelklausuler

HVA ER EN GOD KONTRAKT?. Ved spørsmål angående hva man anser som en god eller optimal kontrakt, svarte flere av intervjuobjektene at kontrakten må være tydelig, fordele ansvar og lukke alle grensesnitt. Et av intervjuobjektene påpekte viktigheten av å ha en entydig kontrakt, da det ofte er slik at det er en tredjeperson ute i produksjon som skal forvalte kontrakten. Kontrakten bør derfor være klar og tydelig, slik at innholdet er umulig å misforstå. I intervjuene ble det påpekt at det er viktig for HENT å sikre at det de har forpliktet seg overfor byggherren inkluderes i kontraktene med underentreprenørene, slik at man unngår store og kostbare tillegg og endringer. Flere av intervjuobjektene forklarte at de jobbet mot å oppnå fullstendig «back-to-back». Det ble poengtert at HENT har et ønske om å videreføre risikoen i kontrakten med byggherren til sine underentreprenører, men at dette ikke alltid er like lett, da ikke alle er villige til å påta seg risiko. Flere nevnte at underentreprenørenes kjennskap til og erfaringer med HENT er en avgjørende faktor for hvor mye usikkerhet de er villige til å påta seg. Det ble påpekt av flere at HENT bruker standardkontrakter ved kontraktsinngåelse, men med noen presiseringer. En av presiseringene som er gjort er blant annet at man har endret på dokumentrekkefølgen, slik at byggherrens funksjonsbeskrivelse (tilbudsgrunnlag) plasseres over entreprenørens tilbud og gjelder dermed foran tilbudet. Dette strider mot standarden, men tanken er at dette skal fungere som en sikkerhet for HENT. Et par av intervjuobjektene hevdet at dette grepet er nok til å sikre fullstendig «back-to-back». Andre uttrykte at det er viktig å inkludere byggherrens eventuelle særbestemmelser videre i kontraktene med underentreprenørene, for å kunne oppnå fullstendig «back-to-back». Tabell 5-1 på neste side viser dokumentrekkefølgen ifølge standarden sammenliknet med dokumentrekkefølgen i HENT sine kontrakter.

Related to HVA ER EN GOD KONTRAKT?

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Lavere pensjonsalder enn 67 år Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsalder utbetales kr. 20 000,-, for det nest siste året kr. 35 000,- osv. inntil 50–årsgrensen er nådd. Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

  • Overdragelse av avtalen Avtalen kan ikke overføres til annen juridisk enhet uten den annen parts skriftlige forhåndssamtykke. Overdragelse av avtalen kan kun nektes i de tilfeller hvor det foreligger saklig grunn. Kunde samtykker likevel til at avtalen kan overdras til et selskap i samme konsern som Leverandøren uten skriftlig forhåndssamtykke.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.