Hva er ”langsiktige” avtaler? Eksempelklausuler

Hva er ”langsiktige” avtaler?. Ordlyden i industrikonsesjonsloven § 1 er klar. Det er avtaler om erverv av ”langsiktig” disposisjonsrett til vannkraftressurser som krever konsesjon. Langsiktigheten er sågar et viktig moment ved vurderingen av om konsesjonsplikten inntrer. Det følger av Ot. prp. nr. 19 at ”avtaler som i utgangspunktet er inngått for kort tid, men som har klausuler som gir rett til fornyelse samt suksessive avtaler vil også kunne sies å være langsiktige”. Dette er lite klargjørende. Forarbeidene inneholder lite informasjon som hjelper til med å oppklare dette spørsmålet. Er det her snakk om 5 år, 10 år, 30 år? Svaret på dette kommer i et skriv fra statsråd ved Olje- og energidepartementet Xxxxx Xxxxxxx til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget som svar på brev fra komiteen og en betenkning angående lovendringen fra advokatfirma Xxxxxxxxxx Krefting Xxxxx Xxxx AS31. Der uttaler statsråden at hun ”har forståelse for en nærmere klargjøring under lovsaken av hva som skal anses som langsiktig”. Det fremkommer deretter at avtaler med varighet inntil 20 år ikke vil regnes som langsiktige. Man har etter denne uttalelsen et begrep om hvor langsiktig en avtale om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser må være for å falle inn under konsesjonsbehandling. Spørsmålet blir imidlertid om en slik uttalelse skal tas bokstavlig slik at avtaler som strekker seg mot en varighet på 20 år, men ikke fullt, unngår krav om konsesjon. Hva med avtaler som knapt går over denne tidsbegrensningen? Svaret på dette kommer vel nokså klart frem av de nevnte uttalelser i proposisjonen der det heter at avtalene gjøres til gjenstand for en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Langsiktigheten er et viktig moment i denne avveiningen. Imidlertid kan det tenkes at denne tidsmessige avgrensningen fører til at det oppstår usikkerhet med tanke på den nevnte meldeplikten. Vil avtaleparter, dersom

Related to Hva er ”langsiktige” avtaler?

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.