Hva vi ikke erstatter Eksempelklausuler

Hva vi ikke erstatter. Forsikringen omfatter ikke utgifter ved rettstvist som: • har sammenheng med ditt yrke/erverv, herunder tvist som har sitt utspring i yrkesskade/yrkessykdom • gjelder din faste eiendom eller kjøp/salg av eiendom eller leierett (timeshare) • har sammenheng med separasjon, skilsmisse, barneforde­ ling, samværsrett, farskap, arv, krav om omstøtelse av gave, underholdningsbidrag, bodeling, oppløsning av økonomiske felleskap etablert av samboere, oppløsning av husstands­ fellesskap og skiftesaker • alene hører inn under namsmyndighetene, bortsett fra tvist i husleieforhold • gjelder vekselsak, inkassosak hvor fordringen er ubestridt, gjeldsforhandlingssak og sak som gjelder konkurs­ eller akkordforhandling dersom du er konkurs­ eller akkordskyldner • gjelder motorkjøretøy og arbeidsmaskin med eget frem­ driftsmaskineri. Allikevel omfattes tvist som eier, fører eller bruker av arbeidsmaskin med eget fremdriftsmaskineri som ikke kan kjøre fortere enn 10 km/t, med totalvekt inntil 750 kg og som kun brukes på/i tilknytning til egen eiendom • gjelder seilbåt og annet motordrevet fartøy. Seilbrett anses ikke som seilbåt i denne sammenheng • gjelder luftfartøy. Hangglider/paraglider uten motor anses ikke som luftfartøy i denne sammenheng • gjelder registrert trav­ og galopphest eller når du er part i egenskap av eier, fører eller bruker av slik • er straffesak, ærekrenkelsessak og erstatningskrav i slike saker, og sak om erstatningsplikt etter det enkelt lands lovgiving • er ekspropriasjonssak eller skjønnssak hvor du søker å erverve rettighet over annen eiendom • gjelder offentlig for valtningsvedtak. Likevel dekkes utgifter ved søksmål når den administrative klagerett er fullt utnyttet. I tilknytning til søksmål er enhver utgift pådratt under fovaltningsbehandlingen unntatt fra forsikringen • gjelder advokatsalær/utgifter til sakkyndige • gjelder utgifter i personskadesaker etter bil ansvar før motor vognens trafikkforsikringsselskap har sendt skriftlig avslag om å dekke sikredes utgifter til juridisk bistand før saksanlegg • gjelder utgifter som er påløpt før tvist er oppstått • gjelder erstatningsoppgjør under denne eller andre forsikringsavtaler du er omfattet av i vårt selskap
Sample 1Sample 2See All (4)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Hva vi ikke erstatter. Vi erstatter ikke utgifter som er oppstått på grunn av: • boksing, bryting, judo, karate og annen kamp­/selvforsvars­ sport eller trening til dette • utførelse av/medvirkning til kriminell handling • basehopping • opphold og behandling ved private klinikker i Norden • at undersøkelse, behandling og/eller operasjon forårsaker komplikasjoner/forverring • fortsatt opphold og behandling i utlandet når hjemtran­ sport er medisinsk forsvarlig • graviditetskomplikasjoner og fødsel fra og med uke 36 • svært alvorlig sykdom i sluttstadiet • feilbehandling/feilmedisinering • sports­/fritidsdykking under 40 meter, uorganisert luft­ sport, motorsport som utøves i konkurranser og trening til dette
Sample 1Sample 2
Hva vi ikke erstatter. Vi erstatter ikke utgifter som er oppstått på grunn av:
Sample 1Sample 2
Hva vi ikke erstatter. Vi erstatter ikke: • skade som skyldes gjenstandens vanlige bruk • skadeverk forårsaket av noen i din nærmeste familie, det vil si ektefelle/xxxxxxx, barn, foreldre og søsken • skade på innsjekket koffert, bag, ryggsekk og annen embal­ lasje • skade på gjenstander under transport som skyldes at væske har rent ut, at gjenstander er knust, bedervelige varer eller at gjenstander på grunn av sin tilstand/form har forårsaket skade • utgifter/økonomisk tap som følge av tapt/skadet reisegods • skade/tap som skyldes underslag/bedrageri , jf. straffe­ lovens §§ 371, 372, 390 og 391
Sample 1
Hva vi ikke erstatter. Vi erstatter ikke: • skade som skyldes gjenstandens vanlige bruk • skadeverk forårsaket av noen i din nærmeste familie, det vil si ektefelle/xxxxxxx, barn, foreldre og søsken • skade på innsjekket koffert, bag, ryggsekk og annen embal­
Sample 1
Hva vi ikke erstatter. Vi erstatter ikke utgifter som er oppstått på grunn av: • boksing, bryting, judo, karate og annen kamp­/selvforsvars­ sport eller trening til dette • utførelse av/medvirkning til kriminell handling • basehopping • opphold og behandling ved private klinikker i Norden • at undersøkelse, behandling og/eller operasjon forårsaker komplikasjoner/forverring • fortsatt opphold og behandling i utlandet når hjemtran­ sport er medisinsk forsvarlig • graviditetskomplikasjoner og fødsel etter 36. svangerskaps­ uke, jf. punkt F.1.2 • svært alvorlig sykdom i sluttstadiet • feilbehandling/feilmedisinering • sports­/fritidsdykking dypere enn 40 meter, uorganisert luft­ sport, motorsport som utøves i konkurranser og tre­ ning til dette
Sample 1

Related to Hva vi ikke erstatter

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.