Hvem skal anses som eier. Når det gjelder den juridiske råderetten vil det være utleier som både har betalt for tilpasningen og som eier bygget. Det vil derfor være han som vil kunne råde juridisk over tiltaket i form av salg, pantsettelse eller liknende. Siden utleier har betalt for påkostningen og eier selve bygget, vil det sannsynligvis også være denne som står oppført som avtalepart i inngåtte kontrakter i forbindelse med tiltaket. Der utleier står oppført som eier av bygget i eventuelle offentlige registre, vil det i mange tilfeller også anses nærliggende at en tilpasning utført på dette bygget er utleiers. Med tanke på den faktiske råderetten vil det være leietaker som i stor grad kommer til å bruke tilpasningen gjennom leieperioden. Dette vil kunne være et argument som taler for at denne skal regnes som eier. Leietakertilpasningen inngår derimot bare som en del av utleieobjektet, og særlig der tilpasningen i høy grad er integrert i resten av lokalet, vil nok leietaker sjelden se på eierforholdet som et annet når det gjelder tilpasningen enn resten av næringseiendommen. Annerledes kunne det tenkt seg å være dersom tilpasningen er mindre integrert i selve bygget, og i høy grad kan identifiseres med leietaker. Et eksempel kan være dersom leietaker i tilknytning til inngangspartiet vil ha en skulptur som viser firmaets logo. Xxxx endringer på inngangspartiet som å bytte fra vanlig dør til svingdør, vil neppe føre til endringer i hvem besøkende ser på som eier. Dersom inngangspartiet i tillegg til å ha fått ny dør også omkranses av to nye firmalogo-skulpturer, vil det kanskje være nærliggende å tolke dette som noe leietaker er eier av. I de aller fleste tilfeller vil det nok likevel være utleier som både ser på seg selv som eier, og som andre ser på som eier. Når det gjelder hvem som vil ha den økonomiske interessen for tilpasningen etter leieperiodens utløp, vil det, dersom ikke annet er avtalt, være utleier som beholder påkostningen. Det vil derfor også være utleier som har den økonomiske interessen ved leieperiodens utløp. I det videre forutsettes det at utleier anses som eier av tilpasningen både under leieperioden og etter dennes utløp.
Hvem skal anses som eier. For å fastlegge hvem som har den juridiske råderetten over leietakertilpasningen i løpet av leieperioden, vil jeg bruke retten til å selge påkostningen som eksempel. Siden leietaker har betalt for tiltaket og det er foretatt i lokalet denne har tilhold i, vil utleier vanskelig kunne sies å ha mulighet til å selge tilpasningen. I så måte kan utleier altså ikke sies å ha den juridiske rådigheten over tiltaket. Spørsmålet blir videre om leietaker kan selge påkostningen. Dette vil nok måtte bero på en vurdering av hva slags avtale som er inngått mellom utleier og leietaker, og videre hva slags påkostning det er snakk om. Der avtalen må tolkes dithen at utleier rent faktisk har krav på å overta tilpasningen, kan nok et salg neppe gjennomføres uten utleiers samtykke. I tilfellene der avtalen derimot kun fremstår som en avtale der utleier frasier seg retten til å 58 Lignings-ABC. Driftsmiddel- allment om fradrag for inngangsverdi. 6.6