Hvem skal anses som eier Eksempelklausuler

Hvem skal anses som eier. Når det gjelder den juridiske råderetten vil det være utleier som både har betalt for tilpasningen og som eier bygget. Det vil derfor være han som vil kunne råde juridisk over tiltaket i form av salg, pantsettelse eller liknende. Siden utleier har betalt for påkostningen og eier selve bygget, vil det sannsynligvis også være denne som står oppført som avtalepart i inngåtte kontrakter i forbindelse med tiltaket. Der utleier står oppført som eier av bygget i eventuelle offentlige registre, vil det i mange tilfeller også anses nærliggende at en tilpasning utført på dette bygget er utleiers. Med tanke på den faktiske råderetten vil det være leietaker som i stor grad kommer til å bruke tilpasningen gjennom leieperioden. Dette vil kunne være et argument som taler for at denne skal regnes som eier. Leietakertilpasningen inngår derimot bare som en del av utleieobjektet, og særlig der tilpasningen i høy grad er integrert i resten av lokalet, vil nok leietaker sjelden se på eierforholdet som et annet når det gjelder tilpasningen enn resten av næringseiendommen. Annerledes kunne det tenkt seg å være dersom tilpasningen er mindre integrert i selve bygget, og i høy grad kan identifiseres med leietaker. Et eksempel kan være dersom leietaker i tilknytning til inngangspartiet vil ha en skulptur som viser firmaets logo. Xxxx endringer på inngangspartiet som å bytte fra vanlig dør til svingdør, vil neppe føre til endringer i hvem besøkende ser på som eier. Dersom inngangspartiet i tillegg til å ha fått ny dør også omkranses av to nye firmalogo-skulpturer, vil det kanskje være nærliggende å tolke dette som noe leietaker er eier av. I de aller fleste tilfeller vil det nok likevel være utleier som både ser på seg selv som eier, og som andre ser på som eier. Når det gjelder hvem som vil ha den økonomiske interessen for tilpasningen etter leieperiodens utløp, vil det, dersom ikke annet er avtalt, være utleier som beholder påkostningen. Det vil derfor også være utleier som har den økonomiske interessen ved leieperiodens utløp. I det videre forutsettes det at utleier anses som eier av tilpasningen både under leieperioden og etter dennes utløp.
Hvem skal anses som eier. For å fastlegge hvem som har den juridiske råderetten over leietakertilpasningen i løpet av leieperioden, vil jeg bruke retten til å selge påkostningen som eksempel. Siden leietaker har betalt for tiltaket og det er foretatt i lokalet denne har tilhold i, vil utleier vanskelig kunne sies å ha mulighet til å selge tilpasningen. I så måte kan utleier altså ikke sies å ha den juridiske rådigheten over tiltaket. Spørsmålet blir videre om leietaker kan selge påkostningen. Dette vil nok måtte bero på en vurdering av hva slags avtale som er inngått mellom utleier og leietaker, og videre hva slags påkostning det er snakk om. Der avtalen må tolkes dithen at utleier rent faktisk har krav på å overta tilpasningen, kan nok et salg neppe gjennomføres uten utleiers samtykke. I tilfellene der avtalen derimot kun fremstår som en avtale der utleier frasier seg retten til å 58 Lignings-ABC. Driftsmiddel- allment om fradrag for inngangsverdi. 6.6

Related to Hvem skal anses som eier

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.