Under leieperioden. Et første spørsmål blir om det er utleier eller leietaker som skal anses som eier av leietakertilpasningen under leieperioden. I noen tilfeller kan leieperioden strekke seg over flere år, og tilpasningen kan i stor grad være integrert i resten av leieobjektet. I andre tilfeller er kanskje leieperioden kortere og tilpasningen mer mobil. Under spørsmålene om den juridiske råderetten vil en første problemstilling være hvem som eventuelt er berettiget til å selge leietakertilpasningen. Siden det er leietaker som har betalt, og det også er denne som skal ta med seg påkostningen ved leieperiodens utløp, vil det være leietaker som må ta avgjørelsen om salg. Det vil også som oftest være leietaker som har tatt seg av det praktiske ved oppføringen av leietakertilpasningen. Dermed vil det sannsynligvis være leietaker som står oppført som kjøper eller oppdragsgiver i eventuelle kontrakter som er inngått i forbindelse med påkostningen. Disse argumentene taler for at leietaker skal bli ansett som eier under leieperioden. Når det gjelder den faktiske råderetten, vil bruken av leietakertilpasningen i løpet av leieperioden være leietakers. Noe som i større grad kan diskuteres er hvem som ser på seg selv som eier og hvem andre eventuelt ser på som eier. Siden det i situasjonene som behandles her er avtalt at leietaker skal fjerne tilpasningen ved utløpet av leieperioden, vil det være lite trolig at utleier ser på seg selv som eier av tilpasningen. Når det gjelder om andre kan ha trodd at utleier var eier, så vil dette selvfølgelig kunne ha vært tilfelle, særlig ved lange leieforhold og der tilpasningen i stor grad er integrert i utleieobjektet. Det er likevel lite sannsynlig at den type leietakertilpasning som omhandles i dette avsnittet av oppgaven, vil være inkorporert i lokalet på en slik måte at det kan skape tvil om grensedragningen mellom tilpasning og utleieobjekt. En avtale om fjerning ville i så fall neppe blitt inngått. Når det gjelder spørsmålet om hvem som vil ha den økonomiske interessen ved leieperiodens utløp, vil svaret være leietaker. Den inngåtte avtalen kan selvfølgelig også gå ut på at leietaker skal sette lokalet i stand slik det var ved leieperiodens begynnelse, altså kun fjerne leietakertilpasningen, uavhengig av om denne kan gjenbrukes et annet sted eller ikke. Dersom leietaker heller ikke får nytte av tilpasningen etter leieperiodens utløp, vil dette kunne være et argument som styrker utleiers muligheter til å bli ansett som eier under selve leieper...
Under leieperioden. I forhold til hvem som skal anses som eier under leieperioden vil mange av de samme momentene som jeg har redegjort for i punkt 5.2.1, gjøre seg gjeldende. Dette gjelder både den juridiske råderetten og den faktiske råderetten. Jeg vil derfor ikke gjenta disse betraktningene, men viser til den tidligere fremstillingen. Xxxxxxx sett vil både den juridiske og den faktiske råderetten tale for at leietaker skal anses som eier av tiltaket under leieperioden. Vurderingen av den økonomiske interessen ved leieperiodens opphør, blir derimot en litt annen. Siden det er utleier som skal overta tilpasningen vil det være klart at den økonomiske interessen i tiltaket på et tidspunkt vil gå over fra leietaker til utleier, spørsmålet er om den økonomiske interessen har gått over allerede på opphørstidspunktet. Det vederlaget leietaker kan kreve etter husll. § 10-5, vil være en kompensasjon for den fordel utleier oppnår. Det vil altså være utleiers berikelse ved tilbakelevering, som vil være avgjørende for vederlagets størrelse.54 Siden leietaker ønsker et størst mulig vederlag, vil det være leietakeren som har den økonomiske interessen i tiltaket på tidspunktet for leieperiodens opphør. Dermed vil leietakers økonomiske interesse i tiltaket ved utløpet av leieperioden, også tale for at leietaker skal anses som eier. I Lignings-ABC fremstår spørsmålet om hvem som skal anses som eier, som litt uklart. Under «Eierbegrepet» punkt 9.13 gis det uttrykk for at rettstilstanden ved etteroppgjør skal være den samme som ved fjerning. Følgende uttales: «Påkostes et leid formuesobjekt av en leietaker, blir leietakeren normalt ikke eier av påkostningen. Skal det etter leietidens utløp