Hvilke overdragelser/ avtaler skal omfattes av konsesjonsplikten? Eksempelklausuler

Hvilke overdragelser/ avtaler skal omfattes av konsesjonsplikten?. Det følger av forarbeidene at konsesjonsreglene om langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser uttrykkelig skal omfatte avtaler om overdragelse av medeiendomsretten fra en fylkeskommune/ regionale kraftverk til tredjemann. Som jeg har påpekt, var jo disse rettighetene og disponeringen av dem utløsende årsak til lovendringen. Som tidligere nevnt er det på bakgrunn av medeierskapets utforming ikke nødvendig med ervervskonsesjon for fylkeskommunene etter industrikonsesjonsloven når det gjelder medeiendomsretten. Dette på bakgrunn av medeierskapets utforming. Imidlertid ble det ikke i Stortingsproposisjonen32 sagt noe om hvorvidt rettighetene skulle kunne overdras. Det er imidlertid opplagt at fylkeskommunen kan selge kraften de får tilgang til, videre. Poenget med å inngå disse avtalene var jo å gi, nettopp til den fylkeskommunen anleggene befant seg i, visse fordeler og sikre gevinst gjennom utnyttelse av den delen av kraftproduksjon de var tildelt. Når det angår videre overdragelse av disse rettighetene er det ikke opplagt at videresalg eller avtaleinngåelser tilsvarende Nordland fylkeskommunes avtaler med Eastern Group og Lunds Energi skulle kunne gjennomføres uten at staten som eier av anleggene og stifter av rettighetene samtykket. Nordland fylkeskommune på sin side, så det slik at innholdet i medeiendomsretten var av en slik karakter at dette falt utenfor loven uavhengig av hvem som var erverver. Synspunktet hadde sitt utspring i en uttalelse i St. prp. nr. 157 (1981-82) om medeiendomsretten angående unntaket fra ervervskonsesjon: ”Fylkeskommunens deltakelse vil etter dette bli av passiv karakter og derved falle utenfor det område som reguleres av ervervsloven i henhold til lovens ordlyd og forarbeider”. Dette skulle ifølge Nordland fylkeskommune tilsi at ”en langsiktig rett til uttak av kraft som har en enda mer passiv karakter enn medeiendomsretten også faller utenfor anvendelsesområde for loven33”. Departementet var ikke enig i dette, og fant at 32 St. prp. nr. 157 (1981-82).
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Hvilke overdragelser/ avtaler skal omfattes av konsesjonsplikten?

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Overdragelse av avtalen Avtalen kan ikke overføres til annen juridisk enhet uten den annen parts skriftlige forhåndssamtykke. Overdragelse av avtalen kan kun nektes i de tilfeller hvor det foreligger saklig grunn. Kunde samtykker likevel til at avtalen kan overdras til et selskap i samme konsern som Leverandøren uten skriftlig forhåndssamtykke.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.