Internasjonalisering. Forskningssamarbeid mellom land er en grunnleggende forutsetning for å løse både nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Internasjonale samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjoner muliggjør nye erfaringer og ny kunnskapsutvikling- og utveksling, og bidrar til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte, som videre bidrar til økt studentmobilitet. Myndighetene må ha ambisjoner om at Norge skal være verdensledende innenfor definerte satsningsområder. Forskning kan anses som én del av større strategiske samarbeid med enkeltland. Det er viktig at strategiske forskningssamarbeid etableres utfra et mål om å øke utdannings- og forskningskvalitet i begge land. Myndighetene og aktuelle aktører må arbeide for å finansiere prosjekter, og støtte og utvikle infrastruktur som tilrettelegger for økt internasjonalt forskningssamarbeid. Dette inkluderer støtteordninger som motiverer forskningsinstitusjoner og næringsliv til å satse på europeiske forskningssamarbeid, blant annet gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Utover Europa, så bør myndighetene tilrettelegge for forskningssamarbeid med internasjonalt sterke forskningsland, samt land som mottar utdanningsbistand. Det er essensielt at man drøfter etiske og moralske problemstillinger før man inngår i forskningssamarbeid med forskningsinstitusjoner i andre land. Det er også viktig at man løpende som enkeltperson, enhet eller institusjon vurderer sine forskningssamarbeid, også på et etisk og moralsk grunnlag.
Internasjonalisering. Kunnskapsdepartementet definerer internasjonalisering for hele utdanningssystemet til å være utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har enkeltlandet som ståsted og perspektiv. Innenfor utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling (Kunnskapsdepartementet, 2009, s. 6).
Internasjonalisering. Kunnskapsproduksjon er i økende grad internasjonal i sin karakter, og mobilitet over lande- grensene må gjøres så enkelt som mulig for ansatte og studenter. Alle kunnskapsarbeidere må sikres mulighet for tilfredsstillende finansiering av utenlandsopphold. Tilsvarende må innrei- sende forskere og studenter møtes med god informasjon og smidige ordninger for opphold. Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren rekrutterer stadig flere fra utlandet. Økt mangfold er berikende for kunnskapsutviklingen og fagmiljøene, men stiller også særlige krav til ledelsen og kollegiet. Xxxxxx utdannings- og forskningspolitikk er i stor grad gjenstand for internasjonal påvirkning. Bologna-prosessen, EUs mål for European Education Area, etableringen av European Universi- ties og store satsinger på forsknings- og innovasjonsfeltet griper inn i institusjonenes virksom- het og kunnskapsarbeidernes hverdag. Forskerforbundet samarbeider derfor her aktivt med våre nordiske søsterorganisasjoner og i Education International (EI)/ The European Trade Union Committee for Education (ETUCE). Videre deltar forbundet i Scholars at Risk for å bidra i arbeidet med å sikre akademisk frihet og beskytte forfulgte forskere fra hele verden. • Alle kunnskapsarbeidere har rammevilkår som gjør dem i stand til å delta aktivt i interna- sjonalt samarbeid og være interessante samarbeidspartnere. • Forfulgte forskere og studenter fra andre land gis en midlertidig akademisk frihavn i Norge. • Forsknings- og utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere styrkes gjen- nom tiltak som fremmer akademisk mobilitet (utveksling, studieopphold, samarbeid, språk- opplæring og hjemkomst). • Vitenskapelig ansatte opprettholder sine rettigheter (trygd og ytelser m.m.) ved internasjo- nal mobilitet, og at regelverket forenkles. • Det etableres ordninger som gjør det mulig for kunnskapsarbeidere i alle sektorer å få støtte til utenlandsopphold. • Det opprettes et nasjonalt NAV-kontor for forskermobilitet med ekspertise på tilrettelegging for utenlandsopphold. • Institusjonene har kompetanse og ressurser til ivaretakelse av en mer internasjonal stab og studentgruppe. • Utenlandsk ansatte får kunnskap om den norske modellen og ser viktigheten av å være fag- organisert.
Internasjonalisering. Senteret har en tydelig profil på og klare mål med sitt internasjonale samarbeid. - Senterets hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel som aktør i EUs rammeprogram. - Senteret har aktivt samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og har også på andre måter bidradd til internasjonalisering av norsk forskning og næringsliv. - Senteret tiltrekker seg fremragende utenlandske forskere, både stipendiater og seniorpersonell som gjesteforskere. Forskere og stipendiater ved senteret har hatt opphold ved utenlandske forskningsinstitusjoner.
Internasjonalisering. USN og Porsgrunn vgs samarbeider om internasjonalisering. Studenter og ansatte fra utenlandske samarbeidspartnere gis muligheter for praksisplasser og hospitering på Porsgrunn vgs. Internasjonale studenter kan være en ressurs for Porsgrunn vgs. viii. Veilederutdanning USN tilbyr veilederutdanning som lærere ved Porsgrunn vgs. også kan søke til.