Kjøp av kvalifiseringskurs Eksempelklausuler

Kjøp av kvalifiseringskurs. Aetat organiserer og bestiller i dag en rekke kurs for arbeidsledige. I 2002 bestilte Aetat AMO-kurs for over 800 millioner kroner. Dette er tilsvarer budsjettet til Handelshøyskolen BI, som har 22000 studenter hvorav 10500 studerer heltid. Også i trygdeetaten og sosialtjenesten kontraheres det inn kurs for betydelige beløp. I stor utstrekning er det Aetat lokal som utformer anbudskriterier og utfører innkontrahering av forskjellige former for kurs. Dette krever trolig høy kompetanse innenfor både utdanningsmarkedet og arbeidsmarkedet. En kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt Aetat lokal har den nødvendige kompetanse for å designe og kontrahere arbeidsmarkedskurs i et så stort omfang som det her er snakk om. Et argument som ofte fremstilles er at Aetat lokal har god kunnskap om de lokale arbeidsgivernes behov. For eksempel ble det fra sentralt hold i Arbeidsdirektoratet påpekt at når det nye sykehuset i Akershus har behov for et stort antall arbeidstakere, så står Aetat lokal klar med arbeidsledige som har fått opplæring som er direkte relevant for sykehuset. Det kan jo på mange måter virke rasjonelt å skreddersy opplæringen til enkeltbedrifters behov på en slik måte. Vi savner imidlertid en mer helhetlig og overordnet vurdering av hvorvidt Aetat da i realiteten finansierer oppbygging av bedriftspesifikk humankapital som bedriften ellers hadde foretatt selv. Vi savner også en diskusjon av om Aetat i tillegg vil påvirke bedriftens valg av ansatte, og at Aetat dermed gis en rolle som etaten i utgangspunktet ikke var tiltenkt. Fra Aetat er det hevdet at nettopp fordi bestilling av AMO-kurs er så vidt kompetansekrevende, er det nødvendig at Aetat også driver intensiv arbeidsformidling. Også her savner vi en mer overordnet diskusjon. Selv om bestillerrollen i forbindelse med AMO-kurs er kunnskapsintensiv, vil ikke nødvendigvis spisskompetansen hos den enkelte innkjøper påvirkes vesentlig av om saksbehandlerne i organisasjonen utfører et bredere sett av oppgaver knyttet til arbeidsmarkedet. En mulig modell er at også kursdesign kontrakteres ut (for eksempel ved at utfører står relativt fritt til å designe programmene) eller utføres av en sentral enhet i Aetat med skreddersydd spesialkompetanse.

Related to Kjøp av kvalifiseringskurs

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.