Aetat Eksempelklausuler

Aetat. Aetat forvalter økonomiske ytelser knyttet til dagpenger og atføring. Rettigheter for å oppnå dagpenger er i stor grad regelstyrt, mens vurderinger av avstengning ved for lav egenaktivitet blant de arbeidsledige er mer skjønnsbasert. Aetat har i dag også ansvar for å oppdatere og drifte en database over ledige jobber og stillinger, og til å veilede arbeidsledige og bedrifter. Til en viss grad utfører Xxxxx også aktiv arbeidsformidling. I Oslo og Akershus er totalt 35 av 540 ansatte engasjert i aktiv arbeidsformidling. Aetat har videre ansvar for (og utfører i stor grad selv) klarering av yrkeshemmende og utarbeidelse av tiltaksplaner og generell oppfølging av prioriterte grupper. Prioriterte grupper omfatter i denne sammenheng av langtidsledige, ungdom, innvandrere og yrkeshemmede. Endelig har Aetat et stort ansvar i å kontraktere inn tiltak for prioriterte grupper av arbeidsledige, samt å allokere de ledige på tiltak. Tiltak er i første rekke knyttet til ulike former for kvalifisering, som AMO-kurs og jobbklubber. Endelig er det viktig at de ansatte i etaten har kompetanse til å sortere brukerne og til å avklare hjelpebehov. Et springende punkt blir her hvor detaljert sorteringen og avdekkingen av hjelpebehov skal være. Etter vår oppfatning er det ikke åpenbart at Aetat skal detaljstyre kontrahering av for eksempel kvalifiseringstiltak. Per i dag er altså kjernekompetansen til Aetat både knyttet til forvaltning av trygderettigheter, til veiledning om arbeidsmarkedet, til utvelgelse av arbeidsledige til forskjellige kurs, og til å organisere og kontrahere inn kurs. Som det vil fremgå nedenfor er vi av den oppfatning at dette favner noe for vidt, og at kjernekompetansen bør innsnevres noe.

Aetat. I dagens system er Aetats tilbud til ordinære arbeidsledige avhengig av hvor lenge personen har vært arbeidsledig. Vi kan skille mellom to faser, registreringsfasen og oppfølgingsfasen. For en person som ikke er yrkeshemmet går prosessen som følger: Registreringsfasen begynner med at den arbeidsledige henvender seg til sitt lokale arbeidsmarkedskontor (Aetat lokal). Aetat lokal utreder hvorvidt personen har opparbeidet rettigheter til dagpenger. I tillegg utarbeides det en profil for den arbeidsledige, og denne profilen kjøres så mot Aetats register over ledige jobber. I den første fasen er søkeaktiviteten i stor utstrekning overlatt til den arbeidsledige selv. De arbeidsledige får gjennom jobbsenteret hos Aetat lokal tilgang på pc, slik at de selv kan få tilgang til og søke i registret over ledige stillinger. I tillegg skjer det en viss formidlingsaktivitet fra Aetats side. Formidlingsaktiviteten består i at bedrifter henvender seg direkte til Aetat med forespørsel om aktuelle kandidater til ledige stillinger. Utvelgelsen foretas av bedriften, ofte på grunnlag av en ”short-list” utarbeidet av Aetat lokal. I Oslo er denne tjenesten sentralisert, og skjer derfor ikke i regi av det enkelte arbeidskontor. Totalt er 35 av de 540 ansatte i Oslo og Akershus knyttet til denne typen arbeidsformidling (drøye 6 prosent). Etter rundt 4 måneders ledighet (i Oslo) vil den arbeidsledige bli innkalt til oppfølging av Aetat. Oppfølging innebærer dels en kontroll med at personen er reell arbeidssøker, noe som er en forutsetning for å motta ledighetstrygd. I tillegg er hensikten å motivere den arbeidsledige til ytterligere søkeaktivitet og til å bistå i søkeprosessen. Etter 6 mnd ledighet blir personen definert som langtidsledig, og en høy andel av disse blir sendt på arbeidsmarkedstiltak. Dette er ofte et AMO-kurs eller en jobbklubb. For de fleste er det i første omgang kun aktuelt med ett kurs. For personer med store kvalifiseringsbehov kan det være aktuelt å kjede flere kurs.