Klasseromsundervisning. Lederskapsundervisningen består ifølge Xxxxxx og Xxxx (2007) blant annet av lederskapsteorier, pedagogikk, psykologi og etikk. Undervisningen oppleves særlig relevant for stillingen som troppssjef, og spesielt trekkes undervisning om samtaletrening og debrief frem som viktige emner. Man kan argumentere for at det eksisterer en klar kobling mellom denne undervisningen og utviklingen av sosial kompetanse, og som Hellemsvik (2007) poengterer, er god teori en forutsetning for god praksis. Samtaletreningen som gjennomføres utvikler sannsynligvis evne til empati og er direkte overførbar til situasjoner de nyutdannede offiserene møter i jobb, herunder hvordan man bør opptre i samtaler med personell som har det utfordrende i hverdagen. Siden de nyutdannede offiserene opplever at de innehar god kompetanse om ivaretakelse av personell, kan det tenkes at undervisningen om både hverdagslig ivaretakelse og ivaretakelse etter stressende situasjoner tilfører de nyutdannede offiserene en svært nyttig kompetanse. Dette samsvarer godt med erfarne offiserer sine opplevelser av de nyutdannede offiserenes kompetanse, spesielt sosial kompetanse. Luftmaktsundervisningen oppleves mer relevant av erfarne offiserer enn av de nyutdannede offiserene. Førstnevnte personellkategori beskriver skriftlig formidlingsevne og gode analytiske ferdigheter som et resultat av denne typen undervisning. De nyutdannede offiserene derimot, virker ikke å koble at undervisningen i luftmakt kan relateres til dette. Det kan se ut som denne undervisningen fra de nyutdannedes perspektiv i større grad kobles til historiske luftkampanjer og en overordnet forståelse for bruk av luftmakt. Dette kan være et resultat av at historiske og sikkerhetspolitiske perspektiver er viktige referanserammer for undervisningen, som Firing og Lien (2007) beskriver. Basert på opplevelsene til de erfarne offiserene kan det virke som andre deler av luftmaktsundervisningen, for eksempel innføring i plan- og beslutningsprosess, er noe av det mest verdifulle de nyutdannede offiserene tar med seg ut i avdeling. Det er rimelig å anta at de nyutdannede offiserenes analytiske evner er godt utviklet siden de blir involvert i tyngre, teoretiske prosesser som blant annet utforming av planverk og deltakelse i plangrupper. Disse evnene kan være utviklet blant annet gjennom arbeid med plan- og beslutningsprosesser i løpet av utdanningen. Man kan derfor argumentere for at deler av luftmaktsundervisningen tilfører de nyutdannede offiserene en...
