Kommentarer – verdikjeder knyttet til Draugen Eksempelklausuler

Kommentarer – verdikjeder knyttet til Draugen. Her er det viktig å bemerke at de økonomiske beregningene som er gjort i denne rapporten beskriver en verdikjede som i sin helhet ikke er identisk med verdikjeden Shell og Statoil job- ber med. Denne rapporten tar ikke hansyn til de økonomiske effektene av Heidrun som ”kun- de” for CO2 etter EOR-fasen på Draugen. Tilsvarende effekter av elektrifisering av Draugen og evt andre installasjoner er heller ikke tatt med. Grunnen til dette er at Shell og Statoils ini- tiativ først ble gjort kjent for prosjektet etter at scope for denne rapporten var definert, og ar- beidet var igangsatt. Det ble dermed gjort en vurdering av av det ikke ville være mulig å ink- ludere tilleggselementene Shell og Statoil ser på, innenfor de krav til prosess og kvalitet som ligger til grunn for arbeidet som er beskrevet i denne rapporten. Det kan imidlertid også vurderes dithen at dette gjør det lettere å sammenligne de ulike alter- native verdikjedene på generisk grunnlag, da vurderinger knyttet til etterfølgende ”kunder” for CO2 og elektrifisering av installasjoner kan være like aktuelt for andre verdikjedealternati- ver og felt. Prosjektets vurdering er at Draugen vil trenge mer CO2 enn det som vil bli tilgjengelig på Tjeldbergodden. Tre alternative verdikjeder med tilleggsforsyning er derfor inkludert i denne studien. Den første verdikjeden som er vurdert tar med CO2 fra gasskraftverket på Kårstø. Vurderingen som er lagt til grunn her er at det vil være mer nyttig å supplere verdikjeden med mer CO2 enn å etablere en ren lagringsløsning for CO2 fra Kårstø. Et annet alternativ som har potesial til å gi omtrent like mye tilleggsvolumer av CO2 er å supplere med CO2 fanget fra et gasskraftverk på Skogn. Infrastruktur for transport av gass inn til Skogn og CO2 ut tilbake til Tjeldbergodden må i slikt tilfelle etableres. Et tredje alternativ for å forsyne Xxxxxxx er å fange CO2 på Mongstad, på Kårstø og i Gren- land i tillegg til kraftverket på Tjeldbergodden. Et slikt alternativ vil kreve 3 fangstanlegg og krevende logistikk. Dette er det alternativet som gir mest CO2 og som tilfredsstiller det CO2- behovet feltet har i henhold til den foreløpige vurdering. CO2 fanges i dette tilfellet fra eksis- terende kilder i Norge i tillegg til fra Tjeldbergodden. Shell og Statoil har uttalt at de begge er innstilt på å investere i alle deler av verdikjeden. Samtidig understrekes det at en realisering av verdikjeden fordrer statlig involvering samt del- tagelse fra andre berørte industrielle aktør...

Related to Kommentarer – verdikjeder knyttet til Draugen

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.